LØRN Case #C0462
Helsetjenester på en ny måte
Hvordan kan teknologi hjelpe pasienter med å leve et bedre liv? Og hvordan kan pasienten overta en del av helsetjenesten sin selv? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med daglig leder i Dignio, Lars Christian Dahle, om hvordan de jobber for å forbedrer hverdagen til pasienter med KOLS, Hjerteproblemer og Kreft – de mest alvorlig syke som bor hjemme og hvordan de omgjør søppel til råvarer som blir til nye produkter.

Lars Christian Dahle

Daglig leder

Dignio

"Dagens helsetjeneste skalerer ikke - et nasjonalt krafttak må til for å fornye oss til mer bærekraftige måter å gi god helsetjenest på. Her er det plass til flere som ønsker å bidra med unik teknologi-innsikt!"

Varighet: 21 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Ikke interessert i teknologi for sin egen del, bare når det kan bidra til å gjøre livene våre bedre. DET er jeg interessert i. F.eks. hvordan vi skal klare å gi god helsehjelp med en stadig voksende mangel på både sykepleiere og andre helsearbeidere?

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Forbedrer hverdagen til pasienter med KOLS, Hjerteproblemer og Kreft – de mest alvorlig syke som bor hjemme. Vi kaller det Medisinsk Avstandsoppfølging. Gi profesjonell helsehjelp til pasienter som bor hjemme ved hjelp av teknologi, slik at helsetjenesten ikke trenger å være fysisk tilstede hos pasienten.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Hvordan kan teknologi hjelpe disse pasientene til et bedre liv? Hvordan pasienten kan overta en del av helsetjenesten selv (?), og hvordan vi kan forbedre kommunikasjonen mellom pasient og helsevesen?

Hvorfor er det spennende?

Fordi det til syvende og sist handler om å forbedre folks liv, og det er utfordrende å utvikle systemer som understøtter en ny måte å levere helse på.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Selv om Helsedirektoratet har dokumentert gode effekter for både pasienter og helsetjenesten med Medisinsk Avstandsoppfølging, så tviholder helsevesenet på den gamle måten å levere tjenester på.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Vi har levert medisindispensere som hjelper eldre å få rett medisin til rett tid – gjennom over femti kommuner! Deriblant Oslo, Bergen og Trondheim. Vi bidrar til å fornye norsk primærhelsetjenste!

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Vi kjører spennende prosjekt sammen med University of Birmingham for pasienter som skal få persontilpasset medisin!

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kunnskap som går på tvers av fagområder. I vårt tilfelle er det dyp kunnskap om SW utvikling i kombinasjon med helse- og medisinsk kunnskap om hva som er relevant for pasienten.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norge er blant de beste i verden på primærhelsetjeneste. Det gir oss et helt unikt utgangspunkt som living lab for utvikling av velferdsteknologi!

Et favoritt fremtidssitat?

Aim for the moon – if you miss – at least you are among stars!

Viktigste poeng fra vår samtale?

Dagens helsetjeneste skalerer ikke – et nasjonalt krafttak må til for å fornye oss til mer bærekraftige måter å gi god helsetjeneste på. Her er det plass til flere som ønsker å bidra med unik teknologi-innsikt!

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Ikke interessert i teknologi for sin egen del, bare når det kan bidra til å gjøre livene våre bedre. DET er jeg interessert i. F.eks. hvordan vi skal klare å gi god helsehjelp med en stadig voksende mangel på både sykepleiere og andre helsearbeidere?

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Forbedrer hverdagen til pasienter med KOLS, Hjerteproblemer og Kreft – de mest alvorlig syke som bor hjemme. Vi kaller det Medisinsk Avstandsoppfølging. Gi profesjonell helsehjelp til pasienter som bor hjemme ved hjelp av teknologi, slik at helsetjenesten ikke trenger å være fysisk tilstede hos pasienten.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Hvordan kan teknologi hjelpe disse pasientene til et bedre liv? Hvordan pasienten kan overta en del av helsetjenesten selv (?), og hvordan vi kan forbedre kommunikasjonen mellom pasient og helsevesen?

Hvorfor er det spennende?

Fordi det til syvende og sist handler om å forbedre folks liv, og det er utfordrende å utvikle systemer som understøtter en ny måte å levere helse på.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Selv om Helsedirektoratet har dokumentert gode effekter for både pasienter og helsetjenesten med Medisinsk Avstandsoppfølging, så tviholder helsevesenet på den gamle måten å levere tjenester på.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Vi har levert medisindispensere som hjelper eldre å få rett medisin til rett tid – gjennom over femti kommuner! Deriblant Oslo, Bergen og Trondheim. Vi bidrar til å fornye norsk primærhelsetjenste!

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Vi kjører spennende prosjekt sammen med University of Birmingham for pasienter som skal få persontilpasset medisin!

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kunnskap som går på tvers av fagområder. I vårt tilfelle er det dyp kunnskap om SW utvikling i kombinasjon med helse- og medisinsk kunnskap om hva som er relevant for pasienten.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norge er blant de beste i verden på primærhelsetjeneste. Det gir oss et helt unikt utgangspunkt som living lab for utvikling av velferdsteknologi!

Et favoritt fremtidssitat?

Aim for the moon – if you miss – at least you are among stars!

Viktigste poeng fra vår samtale?

Dagens helsetjeneste skalerer ikke – et nasjonalt krafttak må til for å fornye oss til mer bærekraftige måter å gi god helsetjeneste på. Her er det plass til flere som ønsker å bidra med unik teknologi-innsikt!

Vis mer
Tema: Helse- og velferdsteknologi
Organisasjon: Dignio
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 190916
Sted: VIKEN
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Helseteknologi Effektivisering i hjemmetjenesten Velferd

Mer læring:

Eric Topol - The patient will see you now" - "The creative destruction of medicine"</br >

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0160
Helse- og velferdsteknologi

Jan Biti

CEO

Cofounder

#C0152
Helse- og velferdsteknologi

Berit Løkensgard Strand

Professor

NTNU

#C0221
Helse- og velferdsteknologi

Jonathan Romm

Prof

Arkitekthøyskolen Oslo

Utskrift av samtalen: Helsetjenester på en ny måte

Hei og velkommen til Lørn.tech, en læringsdugnad på teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til lørn i samarbeid med kompetanseforum Østfold og vekst i Fredrikstad. Tema vårt i dag er tech for good, litt sånn i grenseflaten mot det sosial aspekteret av teknologi og helstek. Og gjesten min er Lars Christian Dahle som er dagligleder i selskapet Dignio, velkommen. 

 

Lars Christian Dahle: Takk for det. 

 

Silvija: Lars Christian jeg må innrømme at jeg har allerede dekket Dignio i vår serie om helstek. Da snakket jeg sammen med broren din. Vi snakket veldig mye mer om da, avstandsoppfølging og medisin. Nå skal vi snakke litt mer om samfunnseffekter av å kunngjøre ting på ulike måter med digital teknologi. Utrolig spennende selskap dere har og vi kommer tilbake til det, men før vi gjør det håper jeg du kan si litt om hvem du er og hva som driver deg. 

 

Lars: Så jeg er jo født i Fredrikstad og oppvokst her. Jeg har hatt noen år både utenfor Norge og i andre byer, men kom tilbake hit tilslutt og hadde lyst til å gjøre noe mer enn bare å jobbe i store selskaper som jeg har gjort hele livet. Også er jeg personlig kristen og jeg har også lyst til å gjøre noe som kunne bety noe mere for folk i den konteksten. Så jeg følte det å starte Dignio, nærsagt som et lite kall fra gud. Jeg vet folk ville kalt det andre ting, men det er sånn det føltes for meg. Så jeg ble veldig sånn sterkt drevet til å gjøre noe som er til det beste for samfunnet og for andre, og fikk med meg en liten gjeng som da etter hvert ble grundere i Dignio til å tenke på samme vis. 

 

Silvija: Så for deg er det denne ideen rundt fellesskap veldig viktig. At vi er medlemmer i mange fellesskap på at vi skal være stolte og aktive der. 

 

Lars: Jeg tenker at det er forskjellige unike ting vi kan ta med oss igjennom livet, erfaringer, kunnskap som vi har lært oss og det å sette det til bruk på det beste stede da, er på en måte noe vi alle skylder samfunnet å gjøre. 

 

Silvija: Du jeg har personlig vokst opp i et kommunistland, hvor det ikke var noe særlig prat om religion og har alltid vært veldig fasinert av ingeniører og matematikere som er dypt personlig kristne, Einstein var en av dem. Er det noe konflikt i hodet ditt, i forhold til hvordan man har selv ansvar for å bygge noe, også er det bygget av en ekstern kraft eller hvordan? 

 

Lars: Nei for meg så er det i hvert fall ikke det. Jeg tenker vi har alle sammen ulike drivkrefter inni oss. For meg så er det å ha en tro en viktig drivkraft. Jeg tenker jo at jeg også får en hjelp i dagliglivet, så jeg har jo hatt mange tunge stunder opp gjennom årene og min tro har hjulpet meg gjennom en del av de tunge stundene. Det er en del ting du ikke kan dele med dine ansatte alltid, når du vet at du har under hundre tusen kroner igjen på kontoen og du skal betale lønn til åtte mennesker på tampen av måneden. Så det er klart at det er ikke det du formidler til de ansatte, da må du gå et annet sted og for meg har det vært en god hjelp i gründerfasen. 

 

Silvija: Jeg tror det er forskjellige, på en måte sperrer i livene våre som vi trenger virkelig forskjellige måter å håndtere på. Fortell litt om Dignio.

 

Lars: Ja. 

 

Silvija: Hva var tanken og hvordan har dere bygget det? 

 

Lars: Ja vi forsøkte å gjøre ting litt annerledes når vi skulle starte Dignio. Vi forsøkte å finne hvilke problemer vi skal løse får vi fant opp noe teknologi som skulle løse det. Så for oss var en lang periode faktisk å finne og sortere ut hvilket sted vi skulle, på en måte, rette vår oppmerksomhet og til slutt så fant vi, på en måte, en del interessant statistikk innenfor helse, hvor i de fleste industri land man bruker 70 – 75 prosent av helsebudsjettet til kronisk syke. Men hvis vi ser på en måte hva vi gjør med de kronisk syke så lar vi dem gå til en fastlege eller av og til så blir de lagt inn på sykehus, men de får på en måte ikke den oppfølgingen som de trenger for å kunne klare ting bedre selv. Så vi sa hvis vi klarer å finne en måte å behandle og passe på disse kronisk syke, som er mer effektiv enn i dag, så kan vi virkelig underminere en stor utfordring i samfunnet og det ble på en måte vår ledetråd da. Og da begynte vi å lete etter hvilken teknologi som vi kunne bruke for å passe på disse kronisk syke bedre. Og da lette vi over hele verden, vi fant ulike prosjekter som var interessante og et som var veldig interessant, var i England i hva skal jeg si, deres helsedepartement, hadde de da satt i gang et prosjekt som skulle gå i flere ulike deler av landet, hvor de skulle passe på pasienten hjemme istedenfor å la de komme inn på sykehus og legekontor. Veldig interessant å følge de, men det vi så var at teknologi, gammel teknologi som de brukte i det tilfellet, hold igjen på å gjøre dette på en god måte. Så etter en del undersøkelsestid så fant vi ut at vi må lage dette selv, vi konstruerte det sammen med helsepersonell sånn at dette ikke er noe vi finner på sånn interiørmessig på bakrommet. Men noe som vi utvikler i samarbeid med helsepersonell. Så begynte vi å lave på det også fant vi en samarbeidspartner i Oslokommune. Også har vi faktisk gjort det, vi har faktisk da utvikla den teknologien. Ikke ved å sitte å tegne på papir inn på kontor, men vi har utvikla noe også har vi testa det sammen med sykepleiere og sammen med pasienter. Også har vi fått tilbakemelding, si «det her funker», «nei det her kan du bare glemme, der er ikke sånn vi gjør jobber», okay også tilbake til tegnebordet også gjør vi ting litt annerledes også prøver vi på nytt. Og sånn så har vi brukt veldig lang tid på å utvikle ting da, men når vi først har gjort det, så ser vi nå at vi har en veldig høy brukerlojalitet hos brukere og det samme hos sykepleierne. 

 

Silvija: Men bare så jeg forstår hva det egentlig er. 

 

Lars: Ja. 

 

Silvija: Så vi går i en fremtid hvor det kommer til å være kjempe underskudd på sykepleiere, hjelpepleiere og dere tilrettelegger jobben deres i hjemmetjenesten sånn at den blir mer effektiv også bedre. Altså dere har medisineringsskap. Dere har kommunikasjonsverktøy. Dere har noe form for på en måte falle overvåkningsverktøy, eller hva er en sånn rygg som dere lager? 

 

Lars: Ja. Nei så det viktigste her det er jo at vi legger til rette for at pasienten kan gjøre mer av helsetjenesten selv og hva betyr det? Jo for en diabetiker, så betyr det at han skal følge med på blodsukkernivået sitt, men ikke bare det. Han skal også følge med på en del andre ting og det vi gjør med vår plattform det er for det første å legge til rette for disse medisinsk målingene. Så en klos pasient han vil gjøre helt andre ting. Han vil måle pusteevne, spirometri og kanskje oksygenmetning i blodet. Så vi må ha ulike medisinske måleutstyr til ulike pasientgrupper. Så det er det ene. Vi har integrert det i vår plattform. Og det andre det er. 

 

Silvija: Unnskyld, det betyr at de har det hjemme eller at hjelpepleieren kommer med det eller? 

 

Lars: Nei de har det hjemme som sitt eget utstyr. 

 

Silvija: Okay. 

 

Lars: Og vi lærer dem opp ved å bruke det. 

 

Silvija: Så det er et minisykehus. 

 

Lars: Ja. 

 

Silvija: Og det er etter hvert overkommelig pris på? 

 

Lars: Ja. 

 

Silvija: Eller det er veldig mye billigere kanskje enn å ha faktisk en ordentlig sykehusplass? 

 

Lars: Prisen på dette kommer jo ned, år for år. Så en pakke på 10 000 kroner, så vil du fort ha komplett uansett hvilken diagnose du har og da får de det utstyret hjem som de trenger for å gjøre disse målingene. Disse vitale målingene også får de en Ipad og på Ipaden så skal de observere symptomer også skal de rapportere tilbake på det. Som for eksempel en pasient med høyt blodtrykk vil jo ofte få da vondt i hodet, som en type bieffekt av det, og da er det at pasienten opplever vondt i hodet er faktisk mye viktigere enn å måle blodtrykket. Det er en subjektive opplevelsen av sykdommen som på en måte sykepleierne og legene lytter etter og det kan vi få til med vår plattform. Så de gjør sine målinger, svarer på sine spørsmål og dermed så kan leger og sykepleiere som sitter et helt annet sted følge med på hvilken helsetilstand de har. 

 

Silvija: Også er det noen pasientgrupper som du sa som det er ekstremt viktig for. Da de langsiktig, lang varende kritiske sykdommer som kols og hjerteproblemer og kreft. Trenger de en mye mer spesiell rigg eller er det mere det at den riggen bare fantes ikke til i dag, hjemme. 

 

Lars: Begge deler. Så har hvert fall, det er ingen som har tenkt at vi kunne gjøre det hjemme, men etter hvert så kommer det mye nytt apparatur som er så lite og så billig at vi også kan plassere det hjem hos pasienter. Så vi hadde blant annet et prosjekt med Kalnes sykehuset hvor kreftpasienter fikk en måler for nivå av hvite blodlegemer hjem og det har aldri skjedd i verden før. Første gang i verden hvor dette ble gjennomført, fordi den testapparaturen er ganske sånn stor sånn sykehusutstyr fra før av og nå fikk vi ned en sånn liten sånn rød sak. Og det gjorde jo at disse pasientene ikke trengte å komme inn på sykehuset hver gang de skulle måle hvite blodlegemenivåene sine. En stor forenkling for de og en stor trygghet for dem at de kunne ta den testen hjemme. 

 

Silvija: Hvordan samarbeider dere med helsevesenet for å lære opp helsepersonell da? 

 

Lars: Vi må jo kjøre kurs og opplæring og sånne ting, men samtidig så er det viktig og involvere de også i måten dette blir levert på, heletjenesten. Så det å få de med på en endringsreise er viktig for oss. Så vi kommer ikke med alle svarene, men vi kommer med en del prinsipper som vi underviser også prøver vi å få de engasjerte til å være med å tenke slev hvordan man kan gjøre ting på nye måter. 

 

Silvija: Blir ikke dette her litt ødeleggende for relasjonen mellom, altså jo mere vi gjør sånn med telemedisin og avstand, jo mindre er vi sammen eller er bare dette en veldig bra komplement. 

 

Lars: Det spørsmålet får vi fra veldig mange sykepleiere, fordi de har veldig mye omsorg i seg og det forstår jeg. Men det som skjer i dag er at vi har så veldig mange besøk av hjemsykepleierne. Altså de skal ha sånn ti/tolv besøk per dag og hvis du begynner å regne på det. 

 

Silvija: De rekker ikke annet enn å gå inn og gå ut igjen. 

 

Lars: Yes. De sitter i bil. De kjører mellom pasienter. Det er det de bruker tiden sin på. Så hvis vi kunne få ned antall besøk så ville de kunne bruke mye mere tid per pasient der ute og det er pasienter som virkelig trenger besøk av hjemmesykepleieren, men en del pasienter de sitter hjemme og de synes egentlig det bare er brysomt med alle de dere små besøkene og de ønsker egentlig å klare seg selv. 

 

Silvija: For altså man tenger egentlig ikke komme fire ganger om dagen hvis man klarer selv å ta medisinen sin på forsvarlig måte. Også kan man heller ha litt lenger tid til samtale den gangen man faktisk får besøk. 

 

Lars: Helt eksakt. Det er logikken og når sykepleiere begynner å oppdage det, da heier de også med på den her. Og da er det ikke snakk om det der at det er mindre varme hender. Da blir det mere varme hender for i dag er de ganske kalde og det er det ingen som setter pris på. 

 

Silvija: Du er trent sivilingeniør, altså dette er medisin. Hvor går du for å lære deg det du trenger å lære deg? 

 

Lars: Jeg går til kilden. Kona mi har vært leder i hjemmesykepleieren hele livet så.

 

Silvija: Du får ganske klare bestillinger og kundefeedback. 

 

Lars: Jeg innser jo det at primær helsetjenesten i Norge er egentlig ganske sånn enkel satt opp av teknologi. 

 

Silvija: Ja. 

 

Lars: De har pøssa veldig mye penger inn i sykehusene i Norge for veldig avansert teknologi der, men primær helsetjenesten er veldig sånn primitivt utrusta. 

 

Silvija: Ja. 

 

Lars: Så vi hadde veldig lyst til å gjøre noe med primær helsetjenesten. 

 

Silvija: Hva var den dårligste ideen du hadde, som hun måtte stoppe? 

 

Lars: Nei vi tenkte en stund at den dialogen med pasienter kunne automatiseres litt ved bruk av AI og sånt. Så hvis du sier sånn, så kan du svare litt sånn intelligent tilbake fra en sånn bot, chatbot, nei…

 

Silvija: Ikke det? 

 

Lars: Nei. Disse pasientene de finner ganske fort ut om det er et menneske i den andre enden eller om det e om det er en automatikk i det og de ønsker å kommunisere med mennesker. 

 

Silvija: Føler seg sviktet rett og slett. 

 

Lars: Ja. 

 

Silvija: Akkurat samtalen må være noe som føler med deg. 

 

Lars: Ja. De vil høre om det er hun Siri eller om det er hun Gudrun som svarer tilbake. 

 

Silvija: Men du sier allikevel at Norge er blant de beste i verden på primærhelsetjenester, hvordan det? 

 

Lars: Vi har satsa veldig på primærhelsetjeneste i Norge gjennom 40 år og på den måten så har vi klart det mange land misunner oss i da. Hvis vi sammenlikner oss for eksempel med Kina, så er det et helsevesen, hvor alle skal søke til sykehuset, alle skal på en måte treffe spesialisten og det er veldig få som er spesialist på generalisme på en måte. I Norge så har vi fastlegen, er en generalist og liksom kan veldig mye om mye og klarer å se helhet og det misunner vi oss. Så det er veldig mange land som misunner Norge denne sterke primærhelsetjenesten, hvor vi klarer å behandle ganske mye på et ganske lavt nivå i helsetjenesten og hvor de som er spesialister bare får de besøkene som de trenger, som trenger spesialisttilsyn. 

 

Silvija: Jeg har et sånt personlig eksempel på det for jeg har fire unger og vi reiser til Montenegro og Serbia av å til på ferier og hver gang det har vært noe med barna der og vi har gått til lege så får du med engang enten sånn ordentlig dose med antibiotika eller verre, ikke sant. De skal omtrent legge deg inn på sykehus bare for å være sikre. Og jeg har spurt en av disse legene hvorfor i all verden det, også sier ha at «men for dere er det lett i Norge for dere har veldig bra både primær, ikke sant, tjeneste som tar seg i møte der og går det ille så har dere veldig bra sekunder tjeneste. Vi har ikke det så vi må bare liksom prøve å stoppe det med så brutale midler som mulig før det blir ordentlig ille». Ikke sant? Da skyter man med ordentlig hagle på mygg. Verken kosteffektivt eller helsefornuftig. 

 

Lars: Nei. Og det vi ser mer og mer det er at det en del av det vi når bruker medisiner til kan fikses mer eller mindre uten bruk at medisiner. Hvis vi ser på diabetes så er det ganske lovende forskningsresultater på hvert fall diabetes type to, på en helt spesiell type diett, om ikke på en måte fikser helt, det kan reversere veldig mye av effekten. Så den dere ikke medimenkantelle behandlinga, den tror jeg vi har gode forutsetninger for å gjøre i Norge. 

 

Silvija: Ja. Du sier at vi ha også en slags living lab for velferdsteknologi. Hjelp meg å forstå litt grenseflaten mellom helse - og velferdsteknologi. 

 

Lars: Veldig mange fokuserer på diagnose i dag og skal gjøre ting rundt diagnose, men veldig lite av helsetjenesten er diagnose, særlig hvis du får kols eller diabetes, så får du fastsatt diagnosen en gang, men resten av tiden skal du prøve å leve på en gang måte med diabetes, så jeg vil si velferd det er jo da egentlig å kunne jobbe med befolkningen sin sånn at om du har en diagnose så skal du kunne leve best mulig med den diagnosen og hvis vi klarer å lykkes med det, ja da slipper de å oppsøke lege hele tiden. Da vil vi kunne få en redusert press på helsetjenesten. Og det er noe av det vi prøver å oppnå i vårt selskap. 

 

Silvija: Veldig bra. Jeg har spurt deg om du kan anbefale noe lesing eller seing om dette feltet og du anbefaler en bok som heter «The patient will see you now» av Eric Topol. Kan du si lite gran mer om det? 

 

Lars: Ja Eric Topol er jo da professor. Han er kardiolog. Han er genforsker. Han er en sånn supersmart type, sitter i San Diego, og var egentlig på en måte den egentlige inspiratoren i Digno. Han så tidlig den trenden med å behandle pasienter hjemme og hans på en måte visjon det var at vi skulle tømme sykehusene. Ensete grunnen til å være på sykehus, det var hvis du skulle ha MR eller CT og sånne helt avanserte ting, alt annet kan skje i hjemmet. Han så for seg tomme sykehus framover og litt det der sånne si folk som kan sitt fag da, men likevel våger å tenke sånn for fremtiden. Det er sånne jeg har lyst å lytte til. Og han har jo gjennom, selv om han er lege, så tar han veldig pasientens ståsted og derfor så har jeg lyst til å anbefale hans bøker da.

 

Silvija: Ja i selve tittelen, altså the patient will see you now, er det en viss reversering av maktforholdet, fordi vi gjør til en lege veldig med sånn lua i hånda og du har uendelig med tid å vente i venterommet fordi legen er så veldig busy, men etter hvert så fins det mekanismer hvor du kan hjelpe pasientene lite grann med å ….

 

Lars: Ja det fins jo veldig god litteratur ute om de fleste ting og hvis du først har fått en diagnose så går du hjem også, eller hvert fall en del gjør det, så plutselig så blir du en sånn ekspert på din egen diagnose og du kommer tilbake til legen og det er ikke sikkert legen har rukket å lese seg opp på den spesielle diagnosen og da møter du på en måte din likemann, mye mer enn du gjorde tidligere. 

 

Silvija: Ja. Har du et lite sitat som du vil legge igjen som avskjedsgave til våre lyttere. 

 

Lars: Altså hvis du starter en virksomhet innenfor helseteknologi i Norge så skjønner du fort at vår befolkning ikke vil kunne understøtte noe som blir virkelig stort, så vi har jo starta vårt selskap med en global ambisjon. Vi ser at det vi adresserer det er noe som er anvendelig nær satt til alle … 

 

Silvija: Land. 

 

Lars: Land og derfor så har vi på en måte, globale ambisjoner selv om vi ikke har gjort alt for mye med det og da sier vi aim for the moon, if you miss at least you are among the stars. Vi trenger ikke være det største selskapet i verden innenfor helseteknologi, men hvis vi liksom sikter mot å være det så tenker vi, vil blir hvert fall ganske gode. 

 

Silvija: Ha urimelig høye mål så kommer man morsomme steder. 

 

Lars: Yes. 

 

Silvija: Ikke sant? Okay vi har snakket om mye forskjellig, men hvis du skal velge et poeng som du vil at folk skal huske på fra vår samtale, hva vil det være? Hva vil du velge? 

 

Lars: Jeg har lyst til å få inn en sånn dugnad i Norge, en sånn felles på en måte innsats på at vi er nødt til å fornye oss i helsetjenesten. Nå går vi på måte i de samme stenga. Vi gjør det på samme vis også fins det en nå måte å levere helsetjeneste på som er mer effektiv, men vi er så dårlig til å rulle det ut og skalere det opp og ta i bruk, så jeg håper på å få en liksom større bevegelse rundt det. Sånn at vi kan ivareta disse pasientene på en bedre måte, så det er på en måte min læring. Den nye måten å levere helsetjeneste på, kan vi ikke alle sammen være enige om å liksom gå den veien og rulle det ut litt raskere. 

 

Silvija: Jeg synes det er veldig inspirerende. Lars Christian Dahle, dagligleder i Dignio, takk for at du kom til oss i lørn og inspirerte oss om fremtidens helsetjenester. 

 

Lars: Takk for meg. 

 

Silvija: Og takk til dere som lyttet. 

 

Quiz for Case #C0462

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: