LØRN Case #C0464
Akvakultur teknologi
Hvorfor flytte oppdrett på land og ikke beholde den i vann? Og hvordan tilrettelegge for at fisken ikke bare skal overleve, men også ha en trivsel som gir god tilvekst? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med daglig leder i Fredrikstad Seafoods, Roger Fredriksen, om utvikling av ny teknologi som har fiskevelferd i fokus og gjennomfører det i praksis.

Roger Fredriksen

Daglig leder

NordicAquaFarms

"Teknologien er bortkastet om ikke fiskevelferd er i fokus i vår bransje."

Varighet: 21 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

56 år fra Senja i Troms. Drevet med akvakultur i 38 år. Interessen for videre utvikling av teknologien i næringen har alltid stått meg nært.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Produserer sunn mat gjennom god dyrevelferd og utvikling av ny teknologi.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Samspillet mellom teknologi og fiskevelferd/biologi. Teknologien er bortkastet om ikke fiskevelferd er i fokus i vår bransje.

Hvorfor er det spennende?

Vi jobber med levende individer som ikke bare skal overleve, men også ha en trivsel som gir god tilvekst. Oppdrett=tilvekst. Å utvikle ny teknologi som har fiskevelferd i fokus i praksis, er meget krevende.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

En bygg-ingeniør sine interesser versus en biolog sine interesser.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Ferdigstillelse og oppstart av Fredrikstad Seafoods AS sitt anlegg på Øra.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Alle ulike typer anlegg som er under planlegging og bygging rundt omkring i Norge og globalt.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

God biologisk innsikt i samspill med forståelse for vannkvalitet/kjemi, og se dette i sammenheng. Har man i tillegg teknisk innsikt, stiller man sterkt.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norge er i dag den ledende nasjon innen dette feltet. Årsaken til dette er at bransjen hele tiden har hatt evne til å fornye seg og se nye løsninger. Dog, alt er ikke perfekt.

Anbefalt lesing/seing om ditt felt?

Intrafish.no, Ilaks.no, div skribenter som f.eks Lekang.

Et favoritt fremtidssitat?

Oppdrett er tilvekst. Uten tilvekst ingen oppdrett.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Formidle kunnskap om vår bransje.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

56 år fra Senja i Troms. Drevet med akvakultur i 38 år. Interessen for videre utvikling av teknologien i næringen har alltid stått meg nært.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Produserer sunn mat gjennom god dyrevelferd og utvikling av ny teknologi.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Samspillet mellom teknologi og fiskevelferd/biologi. Teknologien er bortkastet om ikke fiskevelferd er i fokus i vår bransje.

Hvorfor er det spennende?

Vi jobber med levende individer som ikke bare skal overleve, men også ha en trivsel som gir god tilvekst. Oppdrett=tilvekst. Å utvikle ny teknologi som har fiskevelferd i fokus i praksis, er meget krevende.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

En bygg-ingeniør sine interesser versus en biolog sine interesser.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Ferdigstillelse og oppstart av Fredrikstad Seafoods AS sitt anlegg på Øra.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Alle ulike typer anlegg som er under planlegging og bygging rundt omkring i Norge og globalt.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

God biologisk innsikt i samspill med forståelse for vannkvalitet/kjemi, og se dette i sammenheng. Har man i tillegg teknisk innsikt, stiller man sterkt.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norge er i dag den ledende nasjon innen dette feltet. Årsaken til dette er at bransjen hele tiden har hatt evne til å fornye seg og se nye løsninger. Dog, alt er ikke perfekt.

Anbefalt lesing/seing om ditt felt?

Intrafish.no, Ilaks.no, div skribenter som f.eks Lekang.

Et favoritt fremtidssitat?

Oppdrett er tilvekst. Uten tilvekst ingen oppdrett.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Formidle kunnskap om vår bransje.

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: NordicAquaFarms
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 190916
Sted: VIKEN
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


ResirkuleringBærekraftJordbrukDyrevelferdRobotic

Mer læring:

http://Intrafish.no Intrafish.no</brhttp://iLaks.no iLaks.noDiv skribenter som f.eksLekang</br >

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0026
Innovasjon i ulike sektorer

Oskar Bengtsson

Forsker

Borregaard

#C0025
Innovasjon i ulike sektorer

Anja Røyne

Forsker

UiO, BioZEment 2.0

#C0024
Innovasjon i ulike sektorer

Morten Isaksen

CEO

Bio-me

Utskrift av samtalen: Akvakultur teknologi

 

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med kompetanse forum Østfold og vekst i Fredrikstad. Mitt  navn er Silvija Seres og temaet i dag er foodtech, og litt oceantech. Vi skal snakke om landbaserte fiskeoppdrett blant annet. Gjesten min er Roger Fredriksen fra Fredrikstad Seafood AS. Velkommen.

Roger Fredriksen: Takk.

Silvija: Veldig spennende selskap som da driver med fiskeoppdrett på land. Og etterhvert utvikler noen unike anlegg for dette som jeg tror kan kanskje være et sånt nytt eksport eventyr. For det er så mange andre land i verden som kan ha behov for den type fiskeoppdrett. Vi skal snakke om både selskapet og teknologien om et lite øyeblikk. Men først må du fortelle meg litt mer om hvem Roger Fredriksen er og hva gjør en nordlending i Fredrikstad?

Roger: Ja, når jeg går i gaten i Fredrikstad så høres det ikke ut som at jeg er den eneste nordlendingen i Fredrikstad. Men jeg er født og oppvokst på Senja i Troms. Ganske langt nord, omtrent midt i mellom Troms og Harstad for de som ikke er så sterk i geografi. Og der har jeg jobbet med oppdrett av laks i 38 år. Og grunnen til at jeg er i Fredrikstad er på grunn av at det oppdrettsanlegget som nå endelig er bygget og kommet inn i drift på Øra i Fredrikstad.

Silvija: Hvordan er det annerledes det dere gjør her fra et vanlig fiskeoppdrettsanlegg?

Roger: Det spesielle med dette anlegget er at vi produserer laks i fra det vi kaller for smolt. Altså sette fisk ca. 100 gram og helt opp til slakteklar størrelse. Altså 4-5 kilo.

Silvija: Men i vann?

Roger: I vann på land. Vi har bygget store bassenger på land.

Silvija: Hvordan er det annerledes å drive med fiskeoppdrett på land i fra disse merdene som vi er vant til å tenke på.

Roger: Det er jo kanskje spesielt to ting som er annerledes. I sjøen så får du tilført det friske vannet naturlig av naturen.

Silvija: Det strømmer igjennom rett og slett.

Roger: Ja. Her pumper vi vannet opp fra Glomma. En annen ting som er spesielt med dette anlegget er at vi bruker vannet på nytt. Vi resirkulerer. Så det er jo det første landbasert anlegget basert på resirkuleringsteknologi som er bygd i Norge i dag, og opp til slakteklar størrelse. Det finnes jo flere tilsvarende anlegg i Norge i dag langs kysten. Men det vi kaller smoltanlegg, da produserer vi fisken fra 0 gram til 100 gram før den blir satt ut i sjøen.

Silvija: Hvor stort er dette? Hvordan skal vi forestille oss anleggene deres?

Roger: Ja, det er to bygninger vi produserer fisk i. Og hver av de inneholder ca. 5000 kubikkmeter oppdrettsvolum

Silvija: Hvor stort er dette? Et vanlig 25 meters basseng? Større/mindre?

Roger: Ja, du får plass til mange 25 meters basseng. Men i oppdretts sammenheng sett i forhold til det som skjer i sjøen så er det relativt smått. Men i forhold til landbasert er det relativt stort.


Silvija: Er dette noe som er lett å eksportere til andre land også er man veldig avhengig av akkurat vårt klima eller er dette noe man kunne eksportert til mange andre land som ikke har samme tilgang på landbasert fisk om det vi har?

Roger: Ja, og det er nok det som kommer til å prege denne delen av oppdrettsnæringen. Norsk oppdrettsnæring er jo stor fra før av globalt sett. Denne typen teknologi vil nok bli preget på den måten ved at det vil bli bygd flere store anlegg globalt og ikke i Norge. Det foreligger jo mange planer om landbasert oppdrett i Norge og, men i det store og hele vil nok de fleste dukke opp nært de store markedet.

Silvija: Type Kina?

Roger: Ja, Kina, USA og så videre. Og det er jo allerede store prosjekter der morselskapet vårt Nordic Aquafarms er involvert og nå jobber med konkrete planer om å bygge store anlegg i USA.

Silvija: Nordic Aquafarms er amerikansk selvsagt?

Roger: Nei, Nordic Aquafarms er et helnorsk selskap. Som har hovedkontor her i Fredrikstad.

Silvija: Ja. Men da jobber med å eksportere denne teknologien?

Roger: Nei, det blir kanskje feil å si at man jobber med å eksportere teknologien, men man jobber med å etablere seg med eget anlegg. Det er liksom filosofien til Nordic aquafarms. Først var det å bygge et anlegg i Fredrikstad som et prøveprosjekt. Et anlegg der vi skal lære nye ting, lære den nye teknologien. For det er en relativt komplisert teknologi. Også skal det i neste omgang bygges store eller mellomstore anlegg globalt nært markeder.

Silvija: Roger, to spørsmål. Det ene er - vi bygger nå flytende solcelle produksjonsformer og vindfarmer og alt mulig uti havet for å ikke bruke opp landbruksjord. Men her går jo vi motsatt vei. Vi putter fisk på land. Er det områder med nok land som ikke kan brukes til noe annet til at det er fornuftig å bruke dem til dette? Det er det ene. La oss ta det først.

Roger: Jo, det er et godt spørsmål. Hvis du leter litt i gater etter meningen hos en mann så vil nok de som ikke står med foten i næringen i dag kanskje bejuble en sånn tanke. For de som følger litt med i diskusjonen opp imot oppdrettsnæringen så er det jo ganske stor motstand mot å bruke sjøarealet til oppdretts formål. Det er en ganske heftig krig langs kysten. Der folk sloss om lokaliteter som oppdrettsnæringen i dag beslaglegger. Så det vil være både og. Så vil du finne kritikere mot landbasert oppdrettsanlegg som poengterer akkurat det du der inne på nå med at de legger beslag på landareal. Og det er en av grunnene til at jeg tror at det er veldig begrenset hvor mange anlegg det kommer til å bli bygger i Norge.

Silvija: Men man kan også si at det er veldig effektiv jordbruk. Effektiv bruk av arealet.

Roger: Jo, det kan du jo si. Også er det jo noen fordeler med landbasert i forhold til det som skjer i sjøen i dag. Og det er det jo mange som setter pris på. Dette med rømming, lakselus og slam under anleggene og sånne ting er jo ting som…

Silvija: Lettere håndteres.

Roger: Ja, som mer eller mindre blir eliminert med et landbasert anlegg.

Silvija: Ja, det andre jeg har lyst til å spørre deg om er at jeg har inntrykk av at vi har endelig skjønt at vi i offshore industrien vår har utrolig mange super smarte teknologiske løsninger med stor overføringsverdi. Til blant annet det som dere driver med. Kan dere hente inspirasjon derfra? Gjør dere det?

Roger: Fra offshore næringen? I landbasert teknologi er det ikke så veldig mye vi kan hente. Men spesielt de siste ti årene har vi helt klart offshore industrien tilført veldig mye til den sjøbaserte næringen. Den sjøbaserte næringen er jo nå og i ferd med å bli offshore.

Silvija: Ja, avansert teknologisk.

Roger: Ja, avansert teknologisk og langt ute til havs der man må skjule mot det oljeindustrien har gjort i forhold til fortøyning og i forhold til utstyr som skal tåle så røffe forhold også videre.


Silvija: Ja, men hva er det dere er gode på? Hva er det dere gjør unikt godt? Å få fisken til å være frisk, til at vannet skal være rent… Er det styringssystemene som dere er supergode på eller hvordan ville du forklart deres konkurransefortrinn?

Roger: Jeg skulle ønske vi var super god, men det er jo det vi ønsker å bli. Men vi er jo ikke blitt det. Vi er så vidt startet opp. Og vi ser jo uten at det kommer som noen stor overraskelse at vi har mye å lære. Men det er det som er hovedformålet med anlegget i Fredrikstad og, at vi skal lære mest mulig. Og sammenhengen mellom biologi og teknologi er den store utfordringen.

Silvija: Det må du hjelpe meg med å forstå. Det synes jeg er en utrolig spennende kommentar. Det eneste jeg har snakket med deg om er fiskevelferd i praksis og i fokus. Og det kommer vi tilbake til. Men du sa en bygg ingeniør sine interesser er av og til i konflikt med en biolog sine interesser. Hva betyr det?

Roger: Ja. Det betyr at en bygg ingeniør tenker veldig lite på hva som er det beste til enhver tid for fisken.

Silvija: Han vil ha effektivitet?

Roger: Ja, og gjerne bygge det fint og flott, ikke sant.

Silvija: Ja, og skal holde ut lenge.

Roger: Ja, og laksen som går oppi dette systemet gir blaffen i om bygget er fint eller flott. Han vil ha de optimale forholdene som er tilpasset han selv og han som individ. Og den konflikten ser vi jo hele veien. Og det er jo fordi man er ikke dyktig nok til å se helheten. Og det er der vi skal bli flink. Og er brukbar i dag, men skal bli enda flinkere til å være i stand til å se det både i fra bygningsingeniøren sin side og fra fisken sin side. Sånn at du utvikler en teknologi som fiskevelferdsvennlig for å si det sånn.

Silvija: Det må være en stor laks og en glad laks.

Roger: Ja, for hvis du ikke får laksen til å trives og ikke få optimale forhold, så får du heller ikke til vekst.

Silvija: Men hva skal til for at en laks i sånne oppdrettsanlegg skal trives? Jeg antar at de ikke må være alt for tett presset sammen. Men er det noe mer man kan gjøre med vannstrømning eller farger eller lys? Hvordan?

Roger: Det er det helt klart uten at det foreligger konkrete svar på alle de spørsmålene. Dette er jo spørsmål vi også stiller oss og ser etter daglig. Hva kan vi gjøre og hvordan kan vi justere ting for at fisken skal få det enda bedre. Det er det som er litt av utfordringen - for å si det litt flåsete, hvordan kan du gå i deg selv for hvordan du skal trives? Så er det egentlig det samme som laksen tenker. Men forskjellen mellom deg og laksen er at du forteller når du ikke trives.

Silvija: Og laken blir syk…

Roger: Enten blir han syk eller så har han ikke så god tilvekst som vi er avhengig av at han skal ha og sånt. Og det er ting vi ikke klarer å avdekke før lenge etter at det har skjedd. Så det er en kjempe utfordring. Og sånne anlegg som det her, som skal være kommersielt lønnsomt er avhengig av at de har en god tilvekst og at dødeligheten er minimal.

Silvija: Det er klart at Norge har en fantastisk historie i fiskeoppdrett. Hvor mye bygger dere på det? Hvor mye må dere finne på selv? Dette er ganske nytt dette med landbasert fiskeoppdrett.

Roger: Både ja og nei. Det er nytt med landbasert fiskeoppdrett helt klar til slakteklar størrelse. Men det er mange som har prøvd seg tidligere uten å lykkes. Men det er ikke nytt i den norske næringen. For den norske næringen begynner å bli noen år. Og landbasert produksjon av laks er gammel. Men opp til en viss størrelse. Men likevel så har jo vi en del erfaringer med oss fra tidligere. Også er det jo å hente frem de erfaringene som er gjort så langt også prøve å forstå dette når du skal skalere det opp i større volum. For det og er en utfordring. Det å gå fra et begrenset volum til et stort volum. Det kan liksom være to forskjellige verdener. Selv om du egentlig gjør det samme. Men i Norge er vi veldig flink på biologi. Vi er veldig flink til å de som har jobbet lenge i bransjen og som har bra kompetanse er veldig flinke til å avdekke veldig tidlig når ting ikke er sånn som de skal være.

Silvija: Vi sier ifra. Så vi fikser.

Roger: Ja.

Silvija: Men det er mye som skjer nå i Norge. Er det mange anlegg av den typen som bygges?

Roger: I Norge er det kun vi som har bygd. Men det er en del flere prosjekter på gang. Både på Vestlandet og hele kysten oppover til Nord Norge.

Silvija: Ja. Du snakket litt om den tverrfagligheten som biologer og bygningsingeniører, og jeg er veldig fascinert av det. Jeg tror alt det nye som har størst potensiale nå kommer til å skje i krysninger mellom forskjellige fagfelt. Men hva tenker du om utdanning? Hvordan skal vi skaffe flere som kan for eksempel jobbe med dere?

Roger: Et anlegg som vi har bygd på Øra er utrolig komplekst og har behov for et veldig bredt spekter av kompetanse. Og det har vi vært veldig bevisst på når vi har ansatt folk. Vi trenger jo folk som kan bygge og bygningsteknologi. Vi trenger folk som kan biologi, fiskeribiologi og skjønner fiskevelferd. Vi trenger og folk som har god kompetanse på kjemi. Vannkjemi for eksempel. Hos oss er jo vannkjemi et veldig sentralt punkt i og med at vi resirkulerer vannet. Vi bruker vannet på nytt igjen. Og når du bruker vannet på nytt igjen så oppstår det en del gasser i vannet som fisken og rovdyr ikke er glad i og som vi må klare å kvitte oss med. Og da skal du ha kontroll og oversikt over hvor mye du har av disse gassene og om du klarer å kvitte deg med de. Så vi trenger et stort spekter av folk. Vi trenger folk med teknisk kompetanse og vi trenger folk med kompetanse i matvaretrygghet. Vi skal jo slakte fisken selv på Øre. Og da trenger vi folk som har kompetanse på dette og på å produsere matvarer.

Silvija: Du har altså sagt at ikke nødvendigvis enkeltpersoner som kan veldig mange forskjellige fag, men at det er fagspesialister som klarer å snakke sammen på tvers av fagene sine.

Roger: Det er det som er filosofien vår. Vi har forsøkt å sette sammen et team av personer som har ulik spisskompetanse, men som har evnen til å slå dette sammen i en klynge for å si det sånn. Også lære til hverandre.

Silvija: Jeg skjønner at det er mye bioteknologi, kjemi teknologi og sikkert noe flotte styringssystemer. Er det noe særlig robotikk i det dere driver med? Du sier dere slakter selv - er det noe man kan gjøre?`

Roger: Ja, i Norge i dag er vi veldig dyktig på å slakte laks langs kysten. Der avviker jo vi litt i forhold til teknologien som vi utvikler i og med at vi i Norsk oppdretts målestokk er et relativt lite anlegg sett i produksjonsvolum. Vi skal slakte laksen vår selv og da må vi dimensjonere slakteriet våre ut i fra det som vi skal produsere. Så vi har jo designet og bygget et veldig lite slakteri som ikke har robotisert så mye. Så vi vil komme til å avvike litt i forhold til det. At vi bygger er slakteri som er relativt…

Silvija: Menneskelig.

Roger: Ja, som krever mer menneskelige ressurser.

Silvija: Du skrev til meg at Norge er i dag den ledende nasjonen innen aqua kultur, og årsaken til dette er at bransjen hele tiden har hatt evnen til å fornye seg og se nye løsninger. Hvis du skal ønske deg noe i forhold til offentlig støtte regulering og så videre, er det noe man trenger for å fortsette å utvikle seg eller ikke?

Roger: Støtte… Egentlig ikke. Næringen har jo i all tid klart seg selv. Og er i stand til å klare seg selv. Vi blir jo ganske tøft bevoktet av våre konkurrerende land i forhold til støtteordninger fra staten. Og dermed så er jo dette en av de næringene som ikke tar imot støtteordninger og som ikke har subsidier. Sånn at i den grad det skal være…

Silvija: Det har kanskje gjort dere nettopp flinkere.

Roger: Jada, det har det nok. Jeg representerer en næring som er vant til å klare seg selv og gjør det utmerket.

Silvija: Veldig kult. Har du noe lesing du vil anbefale til våre lyttere hvis de skal lære seg litt mer om det dere holder på med?

Roger: Ja det er jo en del nettbasert tidsskrift for å kalle det for det. Intrafish er jo en, men der må du kjøpe abonnement. Men ilaks.no er jo veldig grei sak å kunne lese. Kyst.no er og en veldig grei sak å kunne lese. Der står det en del god om nytt og det står en god del artikler og der kan du finne linker til en god del.. Veldig bra litteratur.

Silvija: Bra. Har du et lite sitat som du vil ligge igjen til våre lyttere som avskjedsgave?

Roger: Ja, jeg sa noe om at oppdrett er tilvekst og uten tilvekst så driver du ikke med oppdrett. Og det tror jeg er veldig greit å ha med seg.

Silvija: Oppdrett er tilvekst og uten tilvekst ingen oppdrett. Den liker vi. Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale hva vil du at det skal være?

Roger: Det vet jeg ikke om jeg har noe godt svar på.


Silvija: Uten tilvekst ingen oppdrett?

Roger: Jada, men jeg skjønner jo at dette er jo en helt ny bransje for regionen her og hvis dette kan bidra til at folk blir litt mer nysgjerrig på bransjen så er vi jo kommet et stykke videre. Også håper vi at folk i regionen setter pris på at vi får kortreist mat tilgjengelig på bordet rundt i Fredrikstad om et lite års tid.

 

Silvija: Veldig bra. Roger Fredriksen som er daglig leder i Fredrikstad Seafoods som er en del av Nordic Aquafarms. Tusen takk for at du var her hos oss i Lørn og inspirerte oss til å tenke mer rundt landbasert fiskeoppdrett.

Roger: Bare hyggelig.

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech

Quiz for Case #C0464

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: