Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Kompetanseforum Østfold og Vekst i Fredrikstad. Jeg er Silvija Seres, temaet i dag er foodtech, altså matteknologi, og gjesten min er Mathias Holm, som er fra Brynhildgruppen. Sa jeg det riktig nå?

Mathias Holm: Det ble veldig fint, takk for det.

Silvija: Han er forsyningsdirektør i Brynhildgruppen, velkommen Mathias.

Mathias: Takk!

Silvija: Dere lager godteri?

Mathias: Vi lager sukkervarer og sjokoladeprodukter, og nøtter, snacks.

Silvija: Veldig bra!

Mathias: Og pakker det og har våre merkevarer på det. 

Silvija: Ja, og dette her går til norsk og internasjonal marked?

Mathias: Vi har Norden som vårt satsningsområde, selv om mest går til norsk dagligvarehandel, også har vi Sverige som vårt andre hjemmemarked da.

Silvija: Ja, og det er sånne ting som Dent og sånt dere lager? 

Mathias: Vi lager forskjellige merkevarer, det er Dent-pastiller. Nå hørte jeg at du sa at du hadde det i bilen din så det er fint.

Silvija: Alltid! 

Mathias: Alltid beredt, veldig bra! Vi lager Minde sjokolade, vi har produktet: Den Lille Nøttefabrikken og St. Michael som er nøtter, de siste er mer premium nøtter. Og vi har merkevaren selvfølgelig da Brynhild som er sukkervarer som er basert på eierskapet ved familien Brynhildsen, altså det er familieeid og har vært det siden 1895.

Silvija: 1895?

Mathias: Ja 

Silvija: Dette er altså en ganske stolt, gammel bedrift. En av disse her hjørnestensbedriftene i området rett og slett.

Mathias: Det er det, så den gang da de begynte så lagde de mineralvann, og de distribuerte det med hest og kjerre, så mineralvann har vi byttet ut med andre varer, og hest og kjerre har også blitt byttet ut, så det har skjedd på en måte ett og annet innen teknologi siden den gangen da.

Silvija: Og du, du skriver til meg at du har tidligere vært i papirindustrien rundt om i Vest-Europa.

Mathias: Ja, det er riktig.

Silvija: Hva var det?

Mathias: Jeg jobbet i noe som het Norske Skog, som har vært store på trykkpapir, og har vært på forskjellige fabrikker rundt om i Vest-Europa og hovedkontor som ligger på Lysaker i Oslo.

Silvija: Ja, du har gått altså fra papir til godteri.

Mathias: Ja, det er en gratis serv det. Det smaker jo mye bedre med godteri, så jeg har vært 11 år i Brynhildgruppen også var jeg omtrent like lenge i Norske Skog, så nå er jeg ganske sikker på at godteri smaker bedre enn papir da.

Silvija: Kanskje større vekstmarked også enn trykkpapir.

Mathias: Vel, ja i trykkpapir er det definitivt rom for å vokse også for Brynhildgruppen da. 

Silvija: Ja, ja, du, fortell oss litte grann om hvem du er egentlig. Altså nå starta vi litt på dagens og forrige jobb, men hva er det du har av utdanning og hva er det som driver deg så du valgte på en måte denne veien.

Mathias: Hvorfor jeg valgte godteri er ikke godt å si, men jeg vokste opp i Halden som jo ikke er så langt unna, vokste opp på en gård, bor i dag på Kråkerøy her i Fredrikstad, har vel alltid vært på en måte realfaglig interessert og da ble det tekniske studier innen kjemiteknikk og etter hvert som jeg jobbet med industri så ble jeg mer interessert i hva som driver industrien fremover, også har jeg mastergrad i teknologiledelse da.

Silvija: For våre lyttere som ikke er teknologer høres kjemiteknikk veldig mystisk ut rett og slett, hva lærer man på kjemiteknikk?

Mathias: Kjemiteknikk er vel egentlig kunnskapen om det å lage ting relatert til kjemi i større skala.

Silvija: Hvordan man blander sammen diverse cocktailer så det blir ting av dem? Hvordan forskjellige ting reagerer på hverandre? 

Mathias: Ja, det kan man godt si, også er det, i og med at det er ingeniørfag da, så må de alltid, de må regne på alt mulig rart. Så hvor store destillasjonskolonna skal være, eller reaktorer skal være så må de regne på det, noen må jo regne på det, så det gjør man typisk innenfor kjemiteknikk.

Silvija: Altså får du bruk for det i dag, altså vi snakker så mye om digitalisering, men jeg tror at for eksempel en av de områdene som vi kommer til å trenge veldig, veldig mye mer kunnskap om fremover, det er nettopp for eksempel der kjemien treffer det digitale. Hvordan skjer det i verden rundt deg?

Mathias: Ja, skal vi se, kjemiteknikk er vel kanskje å utvide det litte grann, men kanskje se hvordan prosesser foregår da, og der vi er i dag så er det jo forskjellige produksjonsprosesser, det er logistikk-prosesser. Det er på en måte de sammenhengende, på en måte hvordan gjøre de bedre og hvordan hele tiden bruke ny innsikt og teknologi da, til å få dette til å gå bedre som på en måte er kanskje kjernen i utviklingen da.

Silvija: Okay, fortell oss litte grann mer om hva er de mest spennende teknologiene som dere bruker i produksjon i dag?

Mathias: Altså, hvis man ikke har vært i en godterifabrikk før så er kanskje den mest spennende teknologien er gjerne det man ser, og det er den der vi lager selve sukkervarene, men for en teknolog så er det kanskje ikke så spennende fordi den teknologien er veldig moden, så den har eksister lenge også skjer det ikke så mye med den teknologien, hvordan man lager sånn sukkervarer utvikler seg ikke så fort, så det er kanskje det å bruke nye teknologier sammen med det vi har fra før som blir spennende, så det kommer litt an på hva man legger i ordet spennende. Så spennende hos oss er på en måte hvordan vi utvikler oss, det synes vi er spennende da, og hvordan vi kan kombinere nyere teknologier med på en måte historisk og kanskje modnet teknologier til å på en måte gjøre oss enda bedre.

Silvija: Gi oss noen eksempler på hvor kan dette være interessant.

Mathias: Ja, vi har i flere år, altså de aller første årene mine i Brynhildgruppen så har vi årlig hatt, vi kaller det gjerne beredskapsmøte, hvor vi på en måte diskuterer ting, avvik, litt større avvik på produktet vårt og hva gjør vi nå med det. Så det har ikke nådd forbrukeren enda, det er da fortsatt hos oss, men det har skjedd et eller annet større avvik, hva gjør vi nå? Og en klassiker der har vært at best før-datoen på produktene har vært feil, det skjer cirka en gang i året, så har vi et litt større parti med det, hva gjør vi med dette? Og da har det vel egentlig blitt sånn at i mange tilfeller så må vi da enten kaste varene, og det er jo dumt. 

Silvija: Bare fordi det er feil påtrykket best før-dato.

Mathias: Ja, det kan vi ikke selge. Så det er strenge krav sånn sett, eller vi må rett og slett i visse tilfeller klippe opp posene hvis det er nøtter oppi, for nøtter er litt dyrere i innkjøp enn å lage sukkervare. Så vi klipper opp posene og vi på en måte gjøre det da trygt og vi pakker det på nytt. Også går det kanskje 100 000 kroner hver gang vi gjør dette, også har nyere teknologi blitt så billig at jeg synes at det her er, sånn trenger vi jo ikke å gjøre det. Kan vi ikke ha et kamera som på en måte tar bilde av datoen hver eneste gang? Så er ikke det så vanlig hos andre som vi har besøkt å ha, men så er det den teknologien blitt såpass billig så er ikke det en stor sak for Brynhildgruppen, blir ikke mye rikere av å gjøre dette, men det er fornuftig. Teknologien er så rimelig slik at det er lønnsomt for oss å gjøre det, og da har vi sånn sett ansatt en veldig flink dataingeniør som på en måte har hjulpet oss med å på en måte få dette på plass.

Silvija: Kan jeg spørre deg? Dere har blitt veldig flinke til å styre produksjon og optimalisere produksjon, kan man bruke noe av den der fantastiske kjemikunnskapen deres til å endre, altså, godteri har også blitt sunnere. Selve innholdet, driver man med noe forskning på det?

Mathias: Vi har produktutvikling, så vi kommer med 15 til 25 nyheter i året, innenfor alle de forskjellige produktgruppene vi har, og vi følger jo da på en måte markedstrender, i forhold til hvordan vi utvikler produktene, både innenfor sukkerfri kategorier, men også innenfor sukkerholdige produkter.

Silvija: En ting er å følge trender, men kan dere påvirke trender? Altså jeg bare tenker at dette her med at dere satser stort på nøtter for eksempel, det er jo en veldig fin og sunn måte å få energi i kroppen på, med å være ekstra flink på å på en måte pakke det, selge det, altså dere kan påvirke markedet ganske bra når det gjelder hva vi spiser.

Mathias: Hva skal vi si? Altså de siste 15 årene så spiser nordmenn kanskje tre ganger så mye nøtter som før, også har vi vokst noe mer enn markedet den perioden, slik at vi er markedsledende på det i Norge, cirka en tredel av markedet. Så når du spør: har vi påvirket sunnheten i Norge, så ønsker man gjerne å si, ja, vi har gjort dette mye, men det er på en måte en kombinasjon av sunnhetstrender sammen med at vi har hatt mange flinke mennesker som har utviklet gode passende produkter, også er det kanskje litt vanskelig å si hva vi har gjort akkurat her sånn, men det vil jeg kanskje si er en kombinasjon der, så i den grad kan man godt si at vi har påvirket det da.

Silvija: Når det gjelder mattrygghet, der vi har vi også blitt veldig mye mer kresne, altså vi vil vite omtrent hvor alt kommer fra og hvor grønt var det og sånt. Hvordan jobber dere med det? Sånn type traceability og innholdsbeskrivelser, hva tenker dere der?

Mathias: Ja, det er jo strenge deklarasjonskrav, hva vi skriver bakpå produktene våre, og de blir stadig økende krav. Så vi har satt økende ressurser i forhold til før det. Når det er sagt så er vi også på en måte en innkjøpsorganisasjon da, hvor vi også setter krav til våre leverandører og i forhold til sertifikater og mattrygghet, så det dekker på en måte den biten da. 

Silvija: Fortell oss litte grann mer om automatisering i produksjon. Jeg tror at disse fabrikkene i dag ser veldig annerledes ut enn det folk forestiller seg, det er mer roboter enn før, hvordan funker det hos dere?

Mathias: Da jeg begynte der for 11 år siden så var det å sette en kartong, den kartongen du ser i butikken oppå en vanlig pall, en euro-pall. Det er det som man transporterer i lastebilene som kjører rundt på veiene i Norge og som går til dagligvarebutikkene, det blir gjort stort sett manuelt. Med andre ord fysisk belastende og repetitivt arbeid, det var også en god del produksjonslinje som også det å få posene automatisk oppi disse eskene, ble også gjort i stor grad manuelt. Nå var det kanskje ikke så vanlig hos en del konkurrenter i 2008, så vi var litt sene, så vi jobbet mye med det, med å automatisere det. Da måtte vi da først, det var nytt for oss, det var kanskje ikke nytt i bransjen så måtte vi da reise ut, ut å se hvordan andre gjør dette. Vi må forstå teknologiene, vi må bli gode nok til å kunne kjøpe teknologi. Vi kan ikke bare stole på leverandørene blindt, eller dem som setter sammen løsning for oss. Vi må vite hva vi kjøper, for vi må leve med det etterpå. I tillegg til det så må jo vi også ta et ansvar, slik at vi ønsker jo ikke å ha et repetitivt belastende arbeid på våre ansatte. Vi ønsker å ha på en måte bærekraftig arbeidsplasser. Det er hvert fall vært en visjon som vi har satt oss fore, at vi ønsker å ta bort alt av repetitivt belastende arbeid, både fordi at det er lønnsomt som regel, men også fordi at det er belastende, og man kan ikke gjøre den type belastende oppgaver i 30 år, 40 år. Vi har til og med hatt ansatte som har vært ansatte hos oss i 50 år i fabrikk da. 

Silvija: Men her er det også ny sikkerhetsproblematikk, altså vi har disse kollaborative roboter og sensorer da, roboter som samarbeider.

Mathias: I forbindelse med denne automatiseringa så har vi tatt en del, så har vi også noen fleraksede roboter, det har vært andre løsninger også. Tradisjonelt så er de fleraksede robotene, de gjerdes inn, så det man gjør, man på en måte erstatter en fysisk oppgave og lar en maskin, eller en robot, flerakset robot, gjøre det, også på en måte gjerder du den inn, ditt kan man ikke komme inn. Hvis du har tenkt deg inn dit så må du åpne en dør, en grind, når du åpner den døren, da stanser alt. Så det er på en måte en kobling der sånn, også har vi sett at det finnes på en måte nyere sensorteknologi som gjør at du kan begynne å dra bort grinder og sånt, og heller når du nærmer deg på en måte roboten så først går den saktere hvis du er litt nærme, hvis du er veldig nærme så stopper den opp, men der henger på en måte ikke, hva skal vi si?

Silvija: Reguleringen.

Mathias: Ja, reguleringene henger etter.

Silvija: Så dette må robotleverandørene sørge for selv, istedenfor at det er en sånt grunnleggende krav.

Mathias: Og som, som vi ser det da, så synes vi at det er et paradoks, at man nå snakker om selvkjørende biler, mens vi har flerakset robot i veldig, veldig kontrollerte omgivelser. Du har lys, du har fast temperatur, du har ikke noe regn og tåke, eller et eller annet, alt mulig rart, vind, så vi kan jo egentlig, har det mye, mye tryggere enn en selvkjørende bil ute i trafikken, så vi mener da at det må kunne gå an å få denne sensorikken på plass, men når vi da går ut og spør de som skal på en måte hjelpe oss med å installere robotteknologi, for vi gjør det jo ikke helt alene, så sier de fleste nei. Ja, og vi ønsker å utfordre det, så vi godtar ikke på en måte det og sier: nei, vi vil dette, så kan vi teste det da. Hvordan gjør vi dette? Okay, vi kan godt betale, la oss si at et prosjekt koster 2 millioner da, vi kan vurdere kanskje 100 tusen kroner eller litt mer ekstra for å få sånne sensorer på plass, fordi det har andre fordeler hos oss. Så vi ønsker å teste det hele tiden og vri og vrenge på en måte det som er mulig.

Silvija: Du nevnte også for meg at dere driver med noen prosjekter på sortering av sukkervarebiter blant annet, også 3D-tegning og 3D-printing, det hørtes veldig morsomt ut.

Mathias: Ja, nå nevnte du i og for seg flere ting. Skal vi ta sortering først da, så kan du si at, det var jo i og for seg, det å sjekke best før-dato, det å skulle sjekke produktene, og der har det kommet litt mer hyllevareteknologi, hvor man tar bilde av alle sukkervarer. Altså vi snakker om at vi lager flere tusen biter i minuttet, og det å skulle ta bilde av hver enkelt i full fart, og de som ikke tilfredsstiller den form og farge sånn som vi vil ha det, dem ønsker vi å skille ut, og da har vi også testet ut type det, også prøver vi å få det på plass. Når vi skal få det på plass, altså der vi vil ha det så er det veldig trangt, og da ser vi da at det er en fordel å ha da egne programvarer som gjør at vi kan tegne det tredimensjonalt, og for å tegne det tredimensjonalt så har vi også begynt med å skanne rommet. Det bruker vi å leie inn fordi skanner er litt dyrt, så da leier vi det inn også kommer det en målemann, det er den mannen da, som kommer og måler opp for oss, så får vi det inn i tegneprogrammet vårt, også tegner vi derfra. Da kan du måle avstander og tilpasse det du har lyst til å ha på det inne i rommet i dette 3D, så det har vi også gjort. 3D-printer, har jeg lest at det er noen som 3D-printer sjokolade. 

Silvija: Du kan få liksom en statue.

Mathias: Ja, det blir veldig morsomt, men det går ikke fort nok til å lage, hva skal man si?

Silvija: Det blir ganske dyrt godteri.

 
Mathias: Ja. Ikke sant, vi snakker om mange, mange millioner biter, ikke sant, som vi lager av sjokolade i året. Det blir for dyrt med 3D. Støping er det som gjelder der sånn. Men, men, når det er sagt så har vi en 3D-printer som fortsatt er på kontoret, som vi lager reservedeler til og spesialdeler, og det sparer vi enten tid på, eller penger, eller begge deler. Noen ganger, hvis det er en del som er veldig dyr som vi har lyst til å kjøpe også vet vi ikke helt om den vil passe inn hos oss, så kan vi printe ut en prototype på 3D-printeren vår, også kan vi teste det, og hvis det funker så kan vi bestille det.

Silvija: Det er noe annet å printe det i metall enn å printe det i sukker, ikke sant?

Mathias: Nei altså, vi bruker komposittmaterialer som blir veldig sterkt og det blir, vi bruker sånne festebraketter og sånt og det er sterkere enn vanlig metallforbindelser som vi bruker da.

Silvija: Kan du fortelle oss om det er noen produsenter, prosjekter internasjonalt, eller nasjonalt som du lar deg inspirere av?

Mathias: Ja, altså vi liker jo å følge med generelt da, på hva som skjer internasjonalt, og en ting er at ting kan ha sine egne interesser i hytt og vær, men med en gang jeg ser at det er noen som kan på en eller annen måte være litt relevant for oss så liker jeg å vite mer om det.

Silvija: Ja.

Mathias: Da vil jeg gjerne ha litt mer kunnskap, også er det på en måte å vri og vrenge. Hvordan kan jeg vri og vrenge på denne teknologien for å få det til å passe hos oss? Også som oftest så finner jeg da ut at: nei, dette blir for dyrt, vi er ikke en alt for stor produsent, ikke sant. Så det hadde vært morsomt, men kanskje om noen år, også ser jeg at noen ganger så kan det være greit å vite hva det er, så hvis vi skal ta kamerateknologier, så har jeg skjønt at det kunne vært hensiktsmessig tidligere, men det har vært for dyrt, så på en måte etter hvert som både kamera og IT-teknologi har blitt rimelig så plutselig er det rimelig nok til at vi kan begynne å bruke det, og det er hensiktsmessig for oss å gjøre det, derfor så kan det være greit å henge med på hva som skjer, sånn noenlunde da.

Silvija: Hvor går du for å lese for å finne ut om de casene som er relevante for deg? Er det konferanser, altså innenfor matvareproduksjon, eller generell supply chain, eller hvor utvikler dere dere kollektivt?

Mathias: Vi har i senere år samarbeidet en del med utdanningsinstitusjoner, så vi har hatt samarbeid med NTNU, også Ås har vi hatt prosjekter med. Vi har hatt prosjekter med Høyskolen i Østfold, og det i Halden og på Kråkerøy, også har vi også hatt et prosjekt med Ålborg. Vi har hatt en god del studentprosjekter til å belyse, kall det små temaer, jeg liker det. Det er ikke alltid det kommer noe ut av det, men det på en måte utfordrer oss mye, og en del ganger så kommer det noe veldig annet nytte ut av det som vi kan bruke, så det øker både vår kunnskap og vår mulighet til å forbedre.

Silvija: Også det var noe maskinlæring dere brukte med Høyskolen i Østfold og Ålborg, hva var det?

Mathias: Nei, jeg har sett sånn sett at, sånn som det er i dag i norsk dagligvarebransje så har alle leverandørene, de må gjette cirka hvor mye de skal lage til hvilken tid. Så på en måte graden av informasjonsdeling mellom dagligvarehandelen og leverandørene er veldig beskjeden kan vi si. Så vi får ikke samtidsdata for hva som faktisk skjer, så når du går og kjøper en dent for ha i bilen din så vet ikke vi det på en måte. Vi trenger ikke å vite at det var du som kjøpte det, men det hadde vært greit å vite hvor mye dent vi skal lage, ikke sant. Ble det lakris eller ble det eukalyptus? Ikke sant, så istedenfor så gjetter vi basert på litt aggregerte tall og gjerne med litt forsinkelser og sånt, men jeg har hatt lyst til å se på hva er potensiale i dette? Hva er mulighetsrommet her, slik at vi kan overbevise la oss si NorgesGruppen til at vi kan få dette på permanent basis, så derfor så har vi hatt et lite prosjekt på det. Vi fikk da på en måte to år da, fra en kjede, med slike data, og det blir fryktelig mye tall, det skulle man nesten ikke tro, og det er på en måte sånn, hvordan skal vi da bearbeide dette med mer moderne på en måte beregningsmetoder? Hvordan kan vi bedre våre, hva skal man si, muligheter til å forutsi hvor mye man trenger å lage? 

Silvija: Veldig bra!

Mathias: Samtidig da, så se på kampanjer da, sånn cirka 25% av volumet vårt på årsbasis innenfor våre, la oss si dent da. Det går på kampanjer, så selv om du kjøper en, så andre kjøper kanskje litt mer når det er en eller annen kampanje på det, og det hadde vært greit å vite effekten.

Silvija: Hva som funker?

Mathias: Ja, hva som funker og ikke funker. Så det er både verdiskapning, det er egentlig for alle. I tillegg til det, så hvis vi hadde klart å lage mer rett vare til rett tid så hadde vi sluppet å kaste så mye mat. Det er kanskje ikke så kritisk for tørrvarer som på en måte vi går inn under med litt mer holdbarhet, men det blir noe ekstra kast som følge av det.

Silvija: Det føles ikke bra å kaste det heller.

Mathias: Nei, det gjør jo ikke det, ikke sant, og da ønsker vi liksom å bevise hva potensialet er for så og egentlig få det til i praksis. Så vi bruker ikke så mye tid på det, så derfor så er det veldig fint da å kunne bruke høyskoler til å samarbeide med til å prøve å finne ut av det, og det vi må gjøre da, vi må tilrettelegge for høyskolene slik at dem kan finne ut av det, da må vi ha tall.

Silvija: Mer dent til folket, det kan studentene hjelpe med. Du, har du et lite sitat vi kan legge igjen som gave til lytterne våre? Jeg kan lese noen av de du skrev til meg. Jeg har lyst til å lese denne her: «man må anstrenge seg for å lære noe, mange vil gå kurs, men for få vil anstrenge seg etter utdanning.» Hva er forskjell på kurs og utdanning, eller læring? Dette her er litt viktig for meg skjønner du.

Mathias: Etter noen og tjue år på en måte i industri og yrkeslivet så er det gjerne på en måte mange som vil gå kurs, men når det er på en måte en del man må gjøre da, kanskje det er en eksamen man må bestå, det er litt ekstra pes, og det er jo en grunn til at det er det, for da setter man gjerne hele sin læringsvekst, da melder mange pass da.

Silvija: Vil gjerne lære noe, bare det ikke koster meg noen ting, verken tid eller penger.

Mathias: Ja, omtrent sånt.

Silvija: Ja. Nei, altså jeg tror at dette her med å forstå at læring er privilegium, ikke sant, jeg tror også når det gjelder konferanser, det å gå fra at det er liksom en god lunsj og litt underholdning til at det virkelig er noe som du føler du har vokst på er kjempeviktig steg vi må ta nå.

Mathias: Ja, det er det. På en annen side, så på konferanser, du kan få relasjoner som er viktige, men selve læringen, den må du anstrenge deg for å sitte igjen med.

Silvija: Ja, så sier du at det er forskjell, altså fra status-quo til kunnskap, til kompetanse, hva er forskjell på kunnskap og kompetanse? 

Mathias: Det er sånn jeg tenker at det er, at hvis du vet alt, men ikke får gjort noe så har du kunnskapen, men ikke kompetansen, så kompetansen er at du får faktisk brukt det til noe da.

Silvija: Hvis folk skal huske en ting fra denne samtalen vår, hva vil du at det skal være?

Mathias: Bruk mulighetene i det som er i ny teknologi, finn ut av hva som er relevant for deg og din situasjon, og du finner ikke alltid der du hele tiden oppholder deg, så du må på en måte hele tiden ha radaren oppe og utfordre, også gjerne opp mot andre som du kanskje ikke kjenner i dag.

Silvija: Og det brukes med god effekt også i bedrifter som er langt over hundre år gamle, som, som hos dere.

Mathias: Det kan vi slå fast.

Silvija: Veldig spennende! Mathias Holm, fra Brynhildgruppen, tusen takk for at du var med oss her i Lørn og inspirerte oss om hva skal jeg si, ikke spis mer godteri nødvendigvis, men å tenke effektiv produksjon i absolutt alle grupper av industrier.

Mathias: Ja, veldig. Takk, hyggelig å kunne komme hit!

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podkast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider, Lørn.Tech.