Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN i samarbeid med kompetanseforum Østfold og vekst i Fredrikstad. Mitt navn er Silvija Seres og temaet i dag er, vi kaller det LØRN.SOC, altså samfunns aspekter ved teknologi. Og gjesten min er Phan Åge Haugård fra selskapet KoWi, velkommen. 

Phan Åge Haugård: Takk, takk 

Silvija: KoWi er ett konsulent selskap innenfor diverse sider av bygg og entreprenør bransjen.

Phan: Det er riktig, vi er ett ledende konsulent selskap som setter mange ulike tjenester innenfor samferdsel, infrastruktur og bygninger, og by utviklinger da. Så innenfor Norge så er vi kanskje en av de største ingeniør selskapene i Norge.

Silvija: Masse ingeniører, masse instruksjon og by bygning og klima. 

Phan: Det stemmer. 

Silvija: Der er du seksjons leder for vann og avløp og du har noen veldig spennende historier om hvordan vi håndterer på forhånd ting som har med over vann osv. vi kommer til det, men før det så håper jeg du kan fortelle oss litte gran om hvem du er.

Phan: Ja hvem jeg er. Jeg er 27 år, jeg har alltid hatt noe interesse for teknologi, fysikk og det kommer kanskje fra en dyktig lærer, fysikk og matte lærer jeg hadde på videregående skole som gjorde at jeg tok med meg videre på universitetet studia da. Også har jeg alltid vært litt bevist på flom problematikk og håndtering av overvann, gjorde at det naturlig ble studie innenfor vann også miljøteknikk på ÅS.

Silvija: Ja. Hva er overvann?

Phan: Overvann det kan man klassifisere som typ reinvann som detter ned på overflaten, altså tak, asfalt, veier og litt på terreng, rett og slett Vann du ser på overflaten.

Silvija: Hvordan jobber vi med det annerledes enn det vi gjorde før?

Phan: Før så, så vi på det som på en måte en byrde kan man si. Man ville frakte overvannet eller rein vannet vekk fra by områder slik at det ikke gjorde skade på infrastrukturer og bygninger. Frakte det vekk så fort som mulig og da bygger man rett og slett rørnettverk. det var det man gjorde før i tida. Å frakte vann i rør under bakken, men nå så ser vi at det kan være veldig problematisk fordi kapasiteten i rørnettverket det strekker ikke til i forholdt til den vannmengden vi har nå da. Så nå er det nye litt mer fremtidsrettet måter å tenke på for å håndtere overvann.

Silvija: Er det mere vann nå enn før? Oftere vi har mye regn og flom og sånt eller?

Phan: Det er noe mere vann, mere kraftig regnbyg kan man si, men det med at man bygger by, altså tette flater altså som asfalt og tak. Og slike ting gjør at regnvannet ikke lenger har muligheten til å sive ned i jorden, men da renne hurtig på overflaten da. Og det gjør at man ser mye mer av vannet.

Silvija: Og har vi blitt flinkere til å justere måten vi planlegger våre byer og bygninger for dette her? 

Phan: Ja veldig mange kommuner har hatt veldig strenge krav til oss konsulenter og det prinsippet er bygget på er at vi skal rett og slett gå tilbake til hvordan naturen håndterer overvannet. Bare rett og slett se tilbake på opprinnelsen før disse byene kom. Og da handler det mere om å få mere grønt, få mere grønne eller blå elementer inn i by bilde da. 

Silvija: Fordi de suger det opp på en måte som vi ikke kan gjøre med rør? 

Phan: Ja de kan holde tilbake ganske mye av regnet. Grønt anlegg, parker holder til ganske mye regn, i tillegg kan man også anlegge ulike overvanns tiltak som gjør at man først fordrøyer eller forsinker vannet da slik at det ikke alltid renner så hurtig av og så fort som mulig ut i fjordene da.

Silvija: Ja, dere hadde ett konkret prosjekt eller ja ett flomm tilfelle her i Fredrikstad som du hjalp med å håndtere, kan ikke du fortelle litte gran om det?

Phan: Ja altså det er ett veldig dagsaktuelt tema for Fredrikstad nå. Bare for to uker siden nå så hadde de en ganske heftig regn hendelse. En regn hendelse som vi kan anta inntreffer byen en gang hvert tusende år faktisk. Og det er antatt at rundt ca 2000 kjellere ble oversvømt. Og dette her fører jo til betydelige kostnader for samfunnet ikke minst.

Silvija: Altså forsikrings selskapene eller?

Phan: Ja forsikrings selskapene, men også privat personer. Både materielle og i inn materielle skader og alt dette her er jo knyttet til store kostnader. Og rett og slett fordi overvann kanskje ikke har vært så stort fokus på før nå eller i det siste tiden, som nå har fått veldig mye oppmerksomhet. 

Silvija: Dette er litt sånn spennende felleskaps utfordring, altså hvis ikke gjør noen håndtering av overvannsproblemene selv om de bare faller i ekstreme tilfeller så er det jo store kostnader. Det er forsikrings selskaper som ofte sitter igjen med regningene og det påfører oss litt sånn moral hazard, det er lettere å utsette. Også er det oftere sånn at du kan ikke gjøre noe på din egen tomt som du sa til meg. Det er naboen som må fikse det, og hvordan i all verden skal han ha insentiver til å fikse det som ikke påføres hans skader, men renner ned til deg. Hvordan kan man tenke helhetlig i by bildet rundt dette her?

Phan: Nei det er nettopp det du sier der at hvis vi to hadde vært naboer og jeg hadde bod litt høyere i terrenget enn det du hadde bod så hadde regnvannet som hadde dettet ned på min tomt hadde ført skade på din tomt og jeg har jo ikke noe økonomisk interesser for å anlegge noe overvanns tiltak for å bedre din situasjon. Så her har vi jo en veldig stor utfordring, men jeg tror på en måte at en mulighet hadde vært å ha overvanns gebyrer akkurat som vi har vann og avløps avgifter, dette burde være midler som kommer fra kommunene, eventuelt stat og jeg tror på en måte at for å få bevilget midler til det så må politikere få øynene litt opp for hvor lønnsomt det er å håndtere overvann. Studiet mitt som du nettopp henviste til viste deg at den investeringen og tiltak kan kost nyttig effekt på 1 til 25kr.

Silvija: 1 til 25kr per investert?

Phan: per kroner investert til overtiltak vil du kunne spare 25kr i sparekostnader. Og det er ganske mye.

Silvija: Ja det er ganske mye, men ikke sant det er de som bærer kostnader som antagelig kommer dit. Som kan pushe dette her frem og det er der dette her er veldig interessant å se hvordan forsikrings selskaper må forstå riktige økonomien i det de jobber med nå. Det er utrolig mye nytt som kommer til dem av diverse sånne kostnader på grunn av det nye klimaet. Regner det mere i Norge forresten? Du sa det er mere vann enn før, men kan ikke du opplyse litte grann du som vet om noe mere vann enn oss.

Phan: Ja altså det regner nokk noe mer enn før, men det som bidrar til de store overvanns mengder er at.

Silvija: Vannet har ikke noe sted å gå.

Phan: Vannet har ikke noe sted å gå rett og slett fordi vi har tettet alle overflater som er å tette med tak og veier, asfalt, men for å på en måte få klimatilpasset byene da for å bruke det ordet. Så kan man enten anlegge grønne tak, ha litt vegetasjon på takene eller så kan man ha i stedet for å tette veier så kan man ha brostein som gjør at vannet kan sive ned imellom brosteinene, eller så kan vi ha fordrøynings basseng og for å tenke litt helhetlig så kan man bruke som en multifunksjonelt anlegg.

Silvija: Hva betyr det?

Phan: Fordrøynings basseng kan ho for eksempel fylles opp med vann i perioder av masse regn, mens i tørre perioder kan det jo brukes som skatepark. 

Silvija: Akkurat. Hvordan skal vi lære oss om dette her? Hva kan vi gjøre for å bevege situasjonen fremover? 

Phan: Nei, jeg tror på en måte først og fremst så må politikerne få øynene opp for hvor lønnsomt det er å håndtere overvann kontra andre, for eksempel infrastruktur prosjekter. Man får mye mer igjen for de pengene man bruker vis vi tar tak i dette enn andre prosjekter, men samtidig må det jo også være en bevissthet og en følelse av ansvar for å håndtere overvannet. Så om alle kan holde tilbake noe overvann på sin tomt så tror jeg vi får redusert ganske mye av belastningen lenger ned i terrenget. 

Silvija: Kommunene jobber som du sier mer bevist rundt dette her. Hvorfor? Altså jeg bare tenker at vis noen land som har råd til å gjøre dette her både for de som i felleskapskultur og penger til infrastrukturen så må det være Norge, er du enig?

Phan: Ja

Silvija: Eller er det noen vi kunne lære mere av?

Phan: Absolutt ting vi kan lære av. Kommunene har jo fått opp øynene mer og mer av dette her når de ser at dette skaper såpass mye problemer i hverdagen til folk når det oppstår noen problemer. Så over tid så vil det på en måte bedre seg fordi de kravene som kommunen krever fra konsulentselskapene når de skal utarbeide løsninger og prosjektere løsninger. Gjøre opp for å få redusert den mengden med overvann da over en lenger periode. Så blant der framme i tid så vil nokk situasjonen være mye, mye bedre.

Silvija: Kan jeg spørre deg om de som bor i områder som er utsatt for flom. Og får lov til å flytte tilbake gang på gang på gang selv om vi vet at dette kommer til å gjenta seg. Hva kan man gjøre med det?

Phan: Ja dette har nokk allerede vært ett problem siden de flyttet dit i utgangspunktet, helt siden bygningene ble bygd eller husene som blir bygd. Det man forsikrer seg om nå er at og spesielt kommunene da eller staten er veldig flinke til å ta med overvanns håndtering i planlegnings faser når det da skal bygges nye bygg eller hus så gjør man flomm sone kartlegging slik at man sikrer seg at bygningene eller hus ikke er ikke er i en flom sone og ikke utsatt for flom, men de som allerede er bygd de vil jeg si i utgangspunktet sliter godt altså.

Silvija: Ja, har du et lite sitat som du har lyst til å legge igjen til våre lyttere som en.

Phan: Ja med en liten tanke på fremtiden så tenker jeg at fremtidens byer bær være mere grønt og blått, og kanskje ikke sort og grått. 

Silvija: Det var vakkert. En liten avskjedsgave. Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale hva vil du at det skal være? 

Phan: Det er nokk at alle føler ett viss ansvar for den mengden med overvann som tilføres lenger ned eller til naboen og dersom alle anlegger ett lite overvannstiltakk på sin tomt så utgjør det store forskjeller da.

Silvija: Vi kan fordele det på en måte som blir mye mer rettferdig. 

Phan: Ja, det vil jeg si. Så det er bedre om alle gjør litt enn at du får igjen mye da kan man si.

Silvija: Bedre om alle gjør litt en få som får gjør mye gjelder jo også læring.

Phan: Det gjør det.

Phan: Phan Åge Haugård fra KoWi tusen takk for at du var her med oss i LØRN og inspirerte oss om klimatilpasninger i fremtidig overvannshåndteringer.

Phan: Tusen takk

Silvija: Takk til dere som lyttet