Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN i samarbeid med kompetanseforum Østfold og smartinovation Norway. Navnet mitt er Silvija Seres og tema i dag er ENERGY TECH og gjesten min er Martin Vatne som er direktør for strategi og forretningsutvikling i Østfold energi, velkommen.

Martin Vatne: Takk

Silvija: Det var en lang introduksjon, jeg ble helt andpusten. Martin vi skal snakke om Martin og klima, og litt energi. Du har ganske sterk posisjon på dette med å, hva skal jeg si, ta aktive valg når det gjelder klima nå og i fremtiden, men før vi gjør det kan vi øre litte grann om hvem Martin er og hva som driver ham. 

Martin: Hvem Martin er og hva som driver han. Jo Martin er jo en sunnmøring på sin hals. Så etter å ha lekt i fjord og fjell, og vaker norsk natur så var det jo utdannelse og vinne seg en garskjerring. Så jeg har giftet meg til gars da som en god sunnmøring her i Østfold. Og når man er en sunnmøring og sivilingeniør så skal man jo ha den mest effektive veien opp og fram så da blir man jo en management consultant som det heter da. Så jeg var det i mange år før jeg da har blitt nå nettopp startet i Østfold energi og jobber med miljø. Det som driver meg Silvija er å løse problemer, å få til ting sammen med folk. Så jeg begynte tidlig med datamaskiner, jeg fikk, faren min satt fram sitt som da var en 086.

Silvija: Jeg aner ikke hvor mange av oss som er flinke i teknologi i dag sier det.

Martin: Ja, ikke sant! 

Silvija: Det er noe med å ha tatt de der fra hverandre i sånn passe tidlig alder.

Martin: Ja, å ha ødelagt den litt. Man lært litt om det, også ble det sivildata også etter hvert så ble jeg mer opptatt av å bygge systemer av mennesker og organisasjoner, så det ble mer business da. Og nå har det siste her blitt miljø, hvordan kan vi få dette til da? 

Silvija: Det er ikke så ulikt meg egentlig, men jeg må bare innrømme at jeg blir litt sånn halvforelska hver gang noen sier de er problemløser, for det synes jeg er en veldig fin kategorisering av seg selv.  Det viser hva man jobber.

Martin: Jo takk. Det er jeg enig i, det er gøy.

Silvija: Også har vi jo felles bekjent.

Martin: Ja vi er jo begge godt kjent med Kristin. Kristin er en flott taus. Vi gikk på gymnas sammen og studerte sammen og hun har jo gjort en kjempe karriere og gjort det stort i Visma så det er jo kjempe gøy. Vi eier seilbåt sammen.

Silvija: Ja. 

Martin: To sunnmøringer vet du. 

Silvija: Jeg har hørt om denne seilbåten og vindfulle sommerer, så det er veldig flott. Og nå er du altså i Østfold Energi og der er du ansvarlig for strategi. Hva betyr det? 

Martin: Det betyr at jeg er ansvarlig for energi og forretningsutvikling, så det er fire ting. Jeg skal passe på at vi har en gyldig retning om hvor vi vil i en stadig mere bolatil verden det er den første oppgaven. Den andre oppgaven er forretningsutvikling som vi skal prate litt om. Det er å skape ny omsetning som bidrar til det grønne skiftet. Det tredje er digitalisering. Jeg skal digitalisere eller lede arbeidet om digitalisering i Østfold Energi. Og det siste er rett og slett kontinuerlig forbedring, hvordan skal vi få til at folk gjør det litt bedre hver dag?

Silvija: Også kanskje lite grann liv og læring og sånt? 

Martin: Ja kanskje litt sånn du driver med. 

Silvija: Hjelper ikke å kontinuerlig utvikle bedriften utenat man på en måte skjønner at det er folka som utvikler bedriften tenker jeg. 

Martin: Nei, jeg er veldig enig med deg der. 

Silvija: Men jeg har lyst til å spørre deg noe om denne retningen. For i utgangspunktet så var energiselskaper ganske enkle dyr. De skulle selge kilowatt/timer eller forvalgte kilowatt/timer eller noe sånt noe. Men så har det plutselig blitt så mye mer som man er garantist for en digital infrastruktur for lokalsamfunnet i mange tilfeller fordi brevbåndselskaper er ofte ganske tettansierte. Man plutselig har ansvar for smarte hjem og sikkerhet og gudene vet hva mer. Også skal man være garantist for tilgang til fleksibel og rimelig priset strøm i strømnett som begynner å bli ekstremt uforutsigbare da, med mikro - produksjon og mikro - konstruksjon. Og hvordan finner man en retning oppi dette her? 

Martin: Det er et veldig godt spørsmål. Verden er veldig usikker. Så det vi har måtte gjort, vi er jo litt ulike mange andre kraftselskaper, vi har bare kraftproduksjon. Så vi har ikke nett og vi har ikke slutt kundene, og det gjør det litt enklere. Men vi ser at vannkraften er jo fortsatt litt gammeldags, men en veldig viktig brikke i spillet som skal skje framover. Det er miljøvennlige, store batterier som vil hjelpe framtiden veldig. Det andre vi ser er at verden trenger veldig mye fornybar energi. Mange tror jo at vi er selvforsynte og veldig grønne i Norge. Det er vi ikke. Norge har jo økt co2 utslipp med 4% eller noe sånt siden 1990. Sverige har halvert sine og dette er jo ting som jeg var litt sjokker over når jeg oppdaga det. Her skryter vi på som verdens grønneste, vi øker utslippene svenskene halverer det. 

Silvija: Hvorfor det? 

Martin: Nei det er jo primært grunna. 

Silvija: Tesla og alt mulig. 

Martin: Det er industri og olje. Hvis Norge skal bli helt grønt så må vi produsere 60% mere energi enn vi gjør i dag samtidig som vi må utnytte fleksibiliteten i nettet som de sier, på en helt annen måte. 

Silvija: Men kan vi gjøre olje – produksjonen mye renere? 

Martin: Det jobber jo oljeproduksjonen og oljeselskapene med, så ja det er noe av det. Men så klart på sikt i en fossil for verden vil jo olje være borte. 

Silvija: Kanskje ikke gass da? 

Martin: Gass er en bro. 

Silvija: For du sier dere produserte 2% av Norges fornybare energi i fjor? 

Martin: Ja. 

Silvija: Og egentlig tjente ganske bra penger på det også. 

Martin: Ja. Vi er jo et offentlig eierkraftselskap. Så i fjor så hadde vi en omsetting på 700 millioner og bidro til fellesskapet med 450 av dem og vi satt igjen med 133. 

Silvija: Ja. 

Martin: Så det er en lukrativ butikk å produsere strøm fortsatt, men vi er opptatt av å gi noe tilbake. 

Silvija: Men det jeg er litt nysgjerrig på er hvor involverte dere er, nå er vi i Halden, vakre Halden. Og jeg har hørt så mye nå, at jeg begynner å bli lei av å høre det om hvor flinke folk i Østfold og kanskje spesielt i Halden er i energi. Ife og altså alt fra disse reaktormiljøene til høyskolene som forsker på spennende sier av dette her. Hvorfor det?  Hva er det med energi i dette området her?

Martin: Nei det har en lang historikk i Halden - vastradiget og kraftverket med disse tingene. Også har man vært flinke, går rundt og skaper mer butikk på denne AI – tenkningen som har sitt opphav her i Smartinovation Norway og blitt til e- smart systems. 

Silvija: Ai – tenkning til Smartinovation Norway og e – smart, si bare to ord om det. 

Martin: Smartinovation Norway er jo et stort selskap som vi har investert penger i, for vi ser, de gjør masse forskjellige ting, men de arrangerer en klyster i Østfold som kobler kompetanse sammen. Det er jo smarte byer som hjelper kommunene å ta det grønne skiftet. De jobber med forskning, de tar det lendene forskningsinstituttet i Norge rundt store, tunge EU - Prosjekt på fremtidige energimiljøer og de gjør en god del rundt kommunikasjon av visualisering. 

Silvija: Akkurat. 

Martin: Så dette er jo et veldig sånn kraftsenter for oss. 

Silvija: Og det er AI anvendt på et område som Norge faktisk er veldig god på. Jeg synes det er veldig spennende, fordi vi snakker om AI som det er liksom one side be told på alle mulige måter, men det er data og måten å modellere, tolke og lære fra de dataene. Men det er gjerne innenfor noe vi kan mye om som virkelig kan være spennende. 

Martin: Det er det. AI er jo fortsatt litt sånn hype-et, når det kommer til stykke så er det ikke så mange som har tatt det ordentlig i bruk. E- smart system er et eksempel som jeg vet har fått det til da, Ife er et annet. Så vi har akkurat starta opp en ny AI – klynge i Smartinovation Norway som vi går inn i da. For oss Sylvja, så er dette en del av det vi kaller åpen forretningsutvikling. Vi har etablert nye verdier i selskapet vårt som en del av strategien. Og der sier jeg at vi skal være åpen å dele og åpne å lære. Og derfor åpner vi opp om hva vi gjorde med forretningsutvikling og går inn i sånne samarbeider som dette her da, som AI – klynge og Smartinovation. Derfor bruker vi tid på det. 

Silvija: Veldig kult. Du vi kommer tilbake til dette her med mye måter å på en måte skape business på, for veldig ofte er problemet det at man kan ikke investere før man vet hva forretningsmodellen er. Og veldig mange vil stase på klima, men også på helt nye type løsninger har ikke en kortsiktig profitabel forretningsmodell. Langsiktig er de nødvendige, for alternativet er ikke mulig å bære rett og slett økonomisk. Men det kortsiktige, det å komme seg igjennom må man kanskje være et såpass rikt selskap som dere er og det synes jeg er et litt spennende eksempel på samfunnsansvar. Hvis ikke dere tar de løftene så vet ikke jeg hvem. 

Martin: Ja. 

Silvija: Og det er litt spørsmålet jeg stiller til oljeselskaper da. 

Martin: Ja. Selv om vi tjener godt med penger, så er vi på en måte, vi er opptatt av å gi tilbake. Vi er til for å skape mer fornybar energi til en verden som trenger det, samt skape verdi for eierne våre og lokalsamfunnet vi er engasjert i. Vi bruker gnaske mye penger på lokalsamfunnet vi er engasjert i, å bygge Østfold som en region og ta den nødvendige investeringen for å få opp infrastrukturen og kompetansen som kreves for å drive det grønne skiftet framover da. 

Silvija: Jeg har et litt kontroversielt spørsmål å stille. 

Martin: Ja. 

Silvija: Også kommer vi til kontroversene senere i tillegg. Men tror du det har noe med at, altså, vi liker å kjefte på det offentlige i forhold til deres invasjonsevne, men egentlig så tenker jeg at noen av disse typer investeringer er mye enklere eller mye, hva skal jeg si, mere tillatt offentlig sektor enn privat sektor. Ikke sant dere er nødt til å tenke langsiktig og bedret når det gjelder samfunnet og det er utrolig flott da at dere utnytter den muligheten, er det en fordel kanskje å ha offentlig eier av og til? 

Martin: Det er en.. La meg snu på det. Det er ikke en ulempe å ha offentlige eiere. Det gjør at vi kan være et virkemiddel for våre eiere til å dra fram det grønne skiftet. Jeg kan gi noen eksempler. Vi jobber nå med en ide som heter Solkommunen. Østfold er et solrikt fylke og det er mange tak som er godt egnet for solceller, men flere av kommunene har problemer med å gjøre investeringer. Vi kan ta de store investeringene for dem og legge solceller og selge strømmen tilbake og sitte igjen med den original avkastningen som er stor nok for oss, men da får kommunen grønn strøm og vi har tatt et steg, et lite steg i riktig retning. Et eksempel på det du indikerer da. 

Silvija: For du snakker ganske mye også om altså deres fokus innenfor teknologi er å skape nye foretinger som fremmer det grønne skiftet. 

Martin: Ja. 

Silvija: Altså det å finne måter å tjene penger på og for grønne ting. Dere har ganske store ambisjoner blant annet om å skape 100 millioner kroner i ny omsetning i 2025. 

Martin: Ja. 

Silvija: Hva gjør man da? 

Martin: Hva gjør man da? Ja det er et godt spørsmål. Vi er et år ut i reisa. Så det vi har begynt med er jo å sette opp noen kriterier for hvor skal dette være? Det skal være relatert til fornybar energi. Det skal være i B to B verden. Vi har satt opp noen begrensinger på sandboksen også begynner vi å leke i dette. Vi ser en del megatrender som vi må ta tak i og det handler jo om behovet for mer fornybar energi, distribuert produksjon, det handler om behovet for smartere fleksibilitets handel, som vi tar utgangspunkt i da. Soltakene som jeg akkurat nevnte for deg var jo på en måte lokalproduksjon. Det å få lage grønn energi der du er. En annen ide vi har her er jo på en måte total energi. La oss se på en bodel da, også la oss se på okay, hvis vi nå investerer i grønn lokalproduksjon klarer vi å slå sentralstrøm? Og det klarer vi en god del av tilfellene. Det er store investeringer og det blir et veldig marginalt Misten skaus, men det er nok for oss til å ta det. 

Silvija: Veldig bra. Og det som jeg tror er veldig viktig her er å være litt konkret på eksempler og på relativt korte tidsperioder også. Altså det skal være gjennomførbart, altså 2025 høres, det er lenge til, men egentlig ikke så lenge til heller altså. 

Martin: Nei det er kort tid. 

Silvija: Ja ikke sant? 

Martin: Det er det, 2025 er ikke nært noe som 2015 var. 

Silvija: Ja. 

Martin: Og det er ikke lenge siden. 

Silvija: Det er ikke lenge siden altså. 

Martin: Nei. Men derfor er vi opptatt av hele tiden å få tak i de nye ideene, for åpenhet er viktig for oss. Når vi starta i fjor, så starta jo vi med null. Vi trodde at idetilfang var vanskelig og vi hadde egentlig planlagt en stor invasjonskupp og del sånne ting, men vet du hva? Når vi snakker med våre ansatte og de i økosystemet rundt oss, vi har nå 29 ideer vi, som er verdt gjennom deler av trakten vår i løpet av et år. Det er masse å ta av. 

Silvija: Nei det er veldig mange gode muligheter også er det vanskelig å komme med presise forretningsmodeller også er det mange kontroverser. 

Martin: Ja. 

Silvija: Og noen av kontroversene er som du sier vi er alle enige i klimabrølet, de fleste av oss i hvert fall. Men like fult vil vi ikke ha mer landbasert vindkraft i Norge. Så not in my backyard type. 

Martin: Not in my backyard. Det er 75% av CO2 – utslippene i verden kommer fra energiproduksjon. Fossil energiproduksjon. Enhver kilowatt/time vi klarer å skape av grøntproduksjon i Norge, tar det tallet ned. 

Silvija: Og da gjør det kanskje ikke så mye at det er en must. Altså bråker det mye forresten? Må de bråke mye med den nye teknologien? 

Martin: Nei de må ikke bråke mye, men alt dette her er jo følelser. Det er ikke rart at motstanden kommer. 

Silvija: Når noe er nytt? 

Martin: Når noe er nytt. Og det kommer i mitt område. Også er det mye frykt for det ukjente og det er mange andre konflikter som fueles av dette da. Vest/øs. Bygd/by. 

Silvija: Jeg har en liten ide som jeg har lyst til å utforske med deg. Hva om vi starta et kunstprosjekt om å lage på en måte den kuleste utsmykningen av en sånn vindmølle? Så du får faktisk en ganske kul statue i hagen din. 

Martin: Ja. 

Silvija: Også begynner vi å konkurrere om hvilken vi kan ha, hadde ikke det vær litt kult? 

Martin: Det hadde vært morsomt. Grunnen til at det hadde vært morsomt er at vi trenger dette her fort, fordi vi har ikke tid eller råd til å vente på denne her of showventen. Solcellene er et mye større inngrep, hvis vi skal dekke hele Norge med solceller da snakker vi inngrep da. Og vann har vi jo snart tatt det vi har av. 

Silvija: Også er det liksom sånn, vind er ganske fint i Norge. Altså eller er det bedre verre eller bedre enn sol for problemet? Men sol da det produserer kjempe masse energi når vi trenger det minst i dette landet. 

Martin: Ja og sol er jo det store svaret på energi for verden som helhet rundt ekvator hvor solen skinner. I Norge så skinner solen mest om sommeren og vet du hva, vi bruker nesten ikke strøm om sommeren. 

Silvija: Ja. 

Martin: Så mange av business – casene for sol forutser ordentlig trøkk i trynet når effekttariffene kommer. Det vil si av nettselskapene gjør om på tariffene sine for å ha en fast nettleie gjennom året til å ta betalt når det er kø eller når det er behov. Så nettleie er høy om vinteren og lav om sommeren. Halvparten av fortjenesten til solceller i Norge ligger der. 

Silvija: Ja. 

Martin: Så du må bruke sol riktig. Vi tror at sol er en viktig del av løsningen i Norge, men den må brukes riktig. Det er ikke svare på alt som mange skal ha til. 

Silvija: Så synes jeg også det er spennende denne kontroversen som du nevner. Norge kan godt produsere og eksportere fossil olje, men ikke fornybar elektrisitet. Hvorfor vil ikke eksportere elektrisitet, hva er greia? Og Statnett har prøv å snakke om dette her så lenge og så godt. 

Martin: Du, dette er en av tingene som jeg ikke har forstått helt enda. Hvorfor motstanden for disse kablene er så store. Det virke som en sammensurium. 

Silvija: Er folk redde for at det ser stygt ut på bunnen av havet nå eller? 

Martin: Nei jeg tror at det handler litt om at vi vil bruke kraften her i Norge til å gi industrien vår billig kraft. 

Silvija: Vårt konkurransefortrinn. 

Martin: Ja, men det konkurransefortrinnet det mister vi jo ganske fort likevel for sol koster jo mye mindre enn vannkraft nå. Det bygges store solkraftverk rundt ekvator som vi ikke kommer til å matche. Det er å lulle seg inn i et eller annet som ikke er holdbart. Og det er jo ikke sånn at vi er selvforsynt på energi, det er jo en villfarelse. Når det drar på som verst da er vi avhengig av kablene eller så blir det mørkt. 

Silvija: Du nevner to ting som jeg ikke forstår godt nok, kan du ikke forklare dem? Den ene kontroversen du nevner er at i Norge vil alle ha havvind nå, men ingen vil ha dyrere strøm. Hvorfor må man ha dyrere strøm hvis man får havvind? 

Martin: Nei det er et kostnadsspørsmål. Havvind det er fortsatt en umoden teknologi. Så hvis du skal bygge havvind istedenfor vind onsure, så må du ut med en sånn 50 millioner i subsidier per nå. Det er fem ganger det vi tar i bompenger i Norge i dag. Det må jo komme fra et sted, enten subsidier eller kraftpris. Kraftprisen er jo ramaskrik om når den går opp så energi kommer til å koste, i hvert fall hvis du skal bygge det der ingen ser det. Og det er her folkene 

Silvija: Så du kan ha det billig i bakgården din eller ha det usynlig ut på havet og det ødelegger ikke for havlive eller noen ting? 

Martin: Nei det vet jeg ikke enda. 

Silvija: Stort sett, men da må vi investere mye mer for å modne den teknologien. 

Martin: Ja og da vil energikostnaden vår gå drastisk opp. Vi snakker tre til fire ganger strømprisen. 

Silvija: Akkurat. 

Martin: For å få det til å gå opp uten subsidier i dag. Også hver gnag vi gjør det vil det bli litt billigere, men det vil ta 10 – 15 år og det er 10 – 15 år vi ikke har. 

Silvija: Men Martin hvorfor kan ikke vi gjøre som Kina, når de bestemte seg for å ta solmarkeder så subsidierte de som bare det også tok de det. Er det noen sånne EØS – greier som gjør at det er enkelt å subsidiere.  

Martin: Det er det også. Og off sure vind, hvert fall hvis du skal ut på virkelig off sure vind der det er dypt er det en veldig komplisert teknologi som vi ikke har kommet alt for langt med enda. 

Silvija: Men hvis ikke vi kan det, hvem andre i verden kan det? 

Martin: Nei vi har alle forutsetningene for å ta den og vi skal ta den på sikt, men det er ikke svaret nå. Vi har litt for dårlig tid. 

Silvija: Ja. 

Martin: Mener jeg. 

Silvija: Ja. Det andre som jeg har lyst til å spørre deg om, er at full - elektrisk vil ikke fungere uten fjernvarme. 

Martin: Når du prater om fjernvarme så er jo det et rørsystem av varmtvann hvor du har en sentral oppvarmningsenhet, enten en stor varmepumpe eller spill - varme for industrien. Også varmer du opp masse vann som varmer opp masse bygg rundt omkring i en kommune eller en by. Mange tror jo at det grønne skiftet/ elektrifiseringen skal fjerne dette, men du trenger fjernvarmen både for å gi nok fleksibilitet for fjernvarmen kan ta imot når det er overskudd og kan stoppe å produsere varme et øyeblikk eller to for å holde balansen i dette. Dette må vi ha ellers så fungerer ikke systemet, for det som skjer når vi får mer og mer fornybar er at du får voldsomme svingninger og hvis ikke du klarer å motvirke det, enten ved hjelp av aktiv bruk av vannkraft (som vi ikke har nok av) eller fleksibilitets handel (etterspørsel eller forbruk) kjøre av og på, så brytes systemet sammen. 

Silvija: Ja. Vi har fått snakket oss bort og jeg har ikke fått spurt deg om dine prosjekter, så det må vi gjennom rett og slett. Det er så mye spennende her. Kan ikke du si to setninger om Inspiria Charge Court, total energi, soltakene, datasenter og fram. 

Martin: Noen av disse har jeg allerede nevnt, men jeg kan begynne med inspiria. Inspiria er tanken at vi lar oss bruke lokalprodusert strøm, batterier, solceller, vind og bilbatteriene til å lage et konsept som vi kan sette opp mange ladestasjoner uten å kreve nettinvesteringer. Dette skal vi gjøre på en sånn måte at vi lager en felles lades stople på tvers av operatørene. Du vet når du skal sjekke inn på flyet, og i gamle dager så hadde du en rød en for Norwegian og en blå en for SAS, i dag har du en grå. Vi skal lage den grå ladestolpen her og vi skal lage den grå ladestolpen så vi kan sette opp mange av dem utenat vi må ha tjukkere kabler. Da klarer vi å ta ladebehovet. 

Silvija: En sånn en vil jeg ha hjemme forresten. Hva med total energi? 

Martin: Total energi er den vi prata kort om ista, som er la oss løse energibehovet ditt med lokalproduksjon. La oss finansiere det og drifte det for deg og du får grønn energi, lokalprodusert energi, til en lavere kost enn du har i dag. 

Silvija: Og soltakene? 

Martin: Soltakene er litt det samme. La oss finne ut hvor det er lurt å bruke solceller på dine eiendommer, la oss legge det for deg og levere grønn energi til deg uten at du må invertere en krone. 

Silvija: Ja. 

Martin: Litt lavere energikost enn det du har i dag. 

Silvija: Du hjelper folk å komme i gang rett og slett. 

Martin: Og dette er jo tilbake til spørsmålet ditt om det offentlige, her hjelper vi det offentlige. 

Silvija: Datasenter? 

Martin: Datasenter er jo på den andre siden. Datasenter er noe som vil komme og vi tror at.

Silvija: Spise mye energi? 

Martin: Det spiser mye energi. Og det er bedre at vi spiser grønn energi, så la oss løse behovet på en grønn måte. Det datasenteret lager mye av er varme og la oss bruke den varmen på en god måte. 

Silvija: Nei men så kult. 

Martin: Ja. 

Silvija: Store IT – selskaper trenger nettopp dette til å vaske sine karbonavtrykktallene er sånne datasentre. 

Martin: Ja det er et marked som kommer til å eksplodere. Og Norge er veldig god posisjonert til å ta den og det kan bety veldig mange arbeidsplasser i våre lokalsamfunn da hvis dette gjøres riktig. 

Silvija: Ja, fram? 

Martin: Fram er digitalisering reisen i Østfold Energi. Dette er hvordan du digitaliserer en kraftprodusent. Fram er jo navnet til skuta til Amundsen, den som reiste til Sydpolen i is motstand, men likevel kom seg fram. 

Silvija: Vakkert bilde.  Jeg har spurt deg om andre eksempler og du nevner vossenrut, Becour og HPS- system. Becour har vi snakket med i Fredrikstad, fantastikk selskap som hjelper folk å forstå at de kjøper ren energi da. 

Martin: Tinder for grønn energi. 

Silvija: Ja tinder fro grønn energi. Men si noe om de andre to. 

Martin: Du vossenrut er noe jeg snuble over gjennom norsk - tysk handelsforening. Dette er forstad til Frankfurt som har bestemt seg for å være en pluss kommune. Det er en jordbrukskommune med spredd bebyggelse som har sagt at vet du hva i sum så skal vi klare å lage mer energi, grønn energi, enn vi forbruker også skal vi eksportere det. Og de har ikke vannkraft eller vindkraft i utgangspunktet, men sammen så har de fått det til. 

Silvija: Ja jordbruk. 

Martin: Det er jordbruk. 

Silvija: Hva produserer de av det?

Martin: De har lagt seg på nærvarme frie null som du kaller det, sånn jordbruks varme, varme fra korn. 

Silvija: Ku - bæsj? 

Martin: Nei varme fra kornåkeren. En tynn slage på to meters dyp, som du varmevekslet mot den ene, sol på alle tak også setter du opp noen vindmøller. Også har de kjøpt nettselskap i kommunen sin, så de eier sitt eget nett. Også driver de å få dette gå i hop. 

Silvija: Okey så HPS? 

Martin: HPS jeg ser på det som kanskje noe som kommer. Det er et tysk selskap som har laget en kubikkmekanikk som du etter inn i hjemme ditt, som egentlig lager hydrogen, som henter fram energien gjennom en brenselscelle. Så der kan du lagre energien for eksempel og ta det fram igjen om vinteren. Så størrelsen er der, sikkerheten er der, men kostnaden er ikke der. 

Silvija: Nei. Men for entusiastene kan det være verdt å kjøpe gleden. 

Martin: Ja du er ivrig da. 

Silvija: Men du jeg må prøve å zoome framover, så jeg kommer egentlig bare til å kommentere litt på noen av dine posisjoner på det jeg vanligvis pleier å spørre om. Det ene er, jeg spurte om, hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? Og da sier du sturkurert problemløsning, entreprenørskap og evne til rask læring. Så det er veldig mange som fokuserer på koding og altså mye ny teknologi, men du sier det er mere evnen til å bruke teknologien til problemløsning, er det riktig forstått? 

Martin: Ja. Det er venen til å definere problemet riktig for hvis du klarer å forstå problemet ordentlig er løsningen som regel ganske enkel. Men det er problemforståelse som regel er utfordringen. De fleste ingeniører, meg inkludert, har lett for å hoppe til løsning. 

Silvija: Også løser vi ofte feil problem. Ja og jeg mener egentlig at Norge er ganske bra på det da. At vi er tenkende ingeniører og teknologer som da samarbeider ganske bra etter hvert med business og offentlig. 

Martin: Vi kommer oss. 

Silvija: Hva liker du å lese for å oppdatere deg. 

Martin: Du jeg abonnerer på en del masse forskjellige nyhetsbrev, alt fra bransje til teknologi. Jeg har gleden av å holde litt forelesning her på universitet, så jeg går alltid innom akademikere eller tilsvarende og plukker pensum i de fagene so jeg er opptatt av da, forretningsutvikling eller tilsvarende. Så det blir på en måte boklista da. 

Silvija: Veldig bra. Også leser du litt fra Statnett og Statkraft. 

Martin: Ja de store aktørene er jo velsignet med mange mennesker somtenker og ser så hvorfor skal man gjøre opp analysene når de har gjort det? 

Silvija: Og de har gode langsiktige analyser på både strømnett og produksjon av energi. 

Martin: Ja hvis du er opptatt av energimarkedet og energi så anbefaler jeg å lese både Statnett og Statkrafts sine lange markedsanalyser, strålende lesing. Gir en god oversikt. 

Silvija: Ja. Har du et lite sitat som du har lyst til å legge igjen som en liten gave til våre lyttere? 

Martin: Ja jeg har to ting som jeg tenker på som i forteningsrollen min. Ikke visste jeg at dagene som løp forbi, var dagene vi hadde på å fiske klima.

Silvija: Den var fin. 

Martin: Det er den første. Og det andre er, det som betyr noe og det som vil virke blir bedre av å dele med flere. Så vi tror på åpen innovasjon. Vi tror ikke at vi i Østfold Energi kommer til å lage det neste store, vi tror at det kanskje sammen med noen andre finner opp ting som gjør at vi beveger oss i riktig retning. 

Silvija: Jeg er alltid fasinert at det er når man deler med andre at man skjønner endelig bedre. 

Martin: Ja. 

Silvija: Ikke sant? Og jeg tror det er den der utveklingen som tar oss videre. Begge parter. 

Martin: Ja det er det som er trikset. Mange spurte om hvorfor jeg alltid brukte til på å være instruktør når jeg var konsulent. Men det er jo fordi at når du er instruktør, når du blir tvunget til å lære noe bort, så lærer du det mye bedre selv. 

Silvija: Du skjønner hvordan det egentlig funker. Du har måttet finne enda flere forklaringer. Martin vi snakket om så mye hva er det viktigste folk skal huske fra vår samtale? 

Martin: Det viktigste man skal huske fra vår samtale er at Norge er ikke så grønt som du tror. Vi har ekstremt dårlig tid på å løse klimakrisen. Løsningen er tverrfaglig. Vi må samarbeide, samarbeide på tvers av sektorer og kompetansemål for å få det til. 

Silvija: Ja men Martin Vatne direktør for strategi og forretningsutvikling i Østfold Energi, tusen takk for at du var her med oss i Lørn og lærte oss om, hva skal jeg si, fremtidens løsninger på en konstruktiv og problemløsende måte. 

Martin: Takk. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.