Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med kompetanseforum Østfold og Smart Innovation Norway. Vi er i Halden. Vakre Halden. Og jeg snakker med Harald Holone som er dekan på avdeling for informasjonsteknologi i Høgskolen i Østfold. Velkommen.

Harald Holone: Takk skal du ha.

Silvija: Jeg tror at vi kommer til å snakke om ganske mange ting som har med utdanning å gjøre også videre. Men dette tror jeg vi sorterer under Lørn.Soc. Altså Social aspect of innovation er kategorien. Du er med på å bygge en fantastisk høyskole som er veldig tverrfaglig og som er veldig lokalt forankret og som prøver å bruke sin størrelse som et fortrinn i forhold til å kunne operere fort og agilt. Og jeg er kjempe nysgjerrig på hva dere har lært av den prosessen hittil. Før vi snakker om høgskolen din Harald, kan du si litt om hvem du er og hva som driver deg?

Harald: Det jeg prøver å si er at jeg er født og oppvokst på høgskolen i Østfold. Også prøver jeg å legge til at det nesten er sant. Så jeg er opprinnelig fra Rygge i Østfold, så østfolding er jeg i hvert fall. Det skal jeg ha. Også tok jeg min bachelorutdanning på høgskolen i Østfold og var ute i arbeidslivet i noen år. Kom tilbake og gjorde en mastergrad samtidig som jeg jobbet. Og jobbet litt til og kom tilbake og tok en doktorgrad etter hvert. Sånn at de har ikke blitt kvitt meg helt her nede i Halden. Også tror jeg en del av dem er glad for det.

Silvija: Ja. Vakre Halden. Er det livskvaliteten som fristet tilbake eller visste du at det måtte være Høgskolen i Østfold eller hva var greien?

Harald: Det var nok en kombinasjon av Høgskolen og kjærligheten.

Silvija: Ja. Også ser jeg at du liker å padle. Det må jo være ganske fint å like å padle og å bo der.

Harald: Helt fantastisk. Både tilgangen på sjøen og ikke minst på alle innsjøer og vassdraget er jo helt fantastisk.

Silvija: Ja. Det er vakkert her. Okey. Fortell oss. Hva gjør en dekan for avdeling for informasjonsteknologi for høgskolen i Østfold?

Harald: Skal jeg ta det kjedelige svaret først? Så er det sånn at jeg har både det administrative og det faglige ansvaret for hva vi gjør på avdelingen. Både når det gjelder undervisning av det vi leverer til studentene våre og det vi gjør på forsknings siden. For det er en viktig del av det vi gjør. I tillegg til undervisning.

Silvija: Også må du på en måte bestemme deg for hva dere skal være. Hva er dere ekstremt gode på eller ekstremt unike på? Hvordan satser dere? Kan du si litt om hvilken filosof du har for å være Dekan?

Harald: Ja. For dette har vi tenkt ganske mye på også har vi gjort en del. Vi har jo hatt forskningsproduksjon på avdelingen i mange år, men det har hele tiden vært et spørsmål på hva det egentlig vi driver med. Hvordan ser det ut utenfra. Hva er det vi er eksperter på. Så for noen år tilbake så tok vi en skikkelig kikk på hva vi hadde publisert. Hva var det forskerne våre drev med, også sorterte vi og ristet litt også fant vi ut at her er det fire områder som vi virkelig kan si at her har vi spisskompetanse. Jeg kan komme tilbake til disse fire områdene. Men det vi gjorde da var å sortere disse forskningsgruppene våre etter disse forskningsområdene. Også har vi i senere tid brukt forskergruppene for å innrette studieprogrammene våre slik at de peker i retning av forskningsaktiviteten vår. Så forskergruppen vår er kjempe sentrale i å forme både hva studentene lærer, men også det vi forsker på. Og det som er helt unikt hos oss tror jeg - er at vi veldig aktivt involverer studentene. Særlig på masternivå i akademisk publisering. Så fra det øyeblikket masterstudentene kommer til oss så sier jeg velkommen på laget, nå er dere en del av vårt forsker team.

Silvija: Nå er det bare å skrive.

Harald: Ja, de får lese litt og spørre litt underveis, men så får de skrive. Og da får de være tett på forskergruppen vår. De blir medlemmer av dem når de skriver masteroppgaven sin. Også publiserer de artikler i løpet av master opplegget sitt.

Silvija: Det gjør mye med selvtilliten deres. Det er dette du kaller for student drevet forskning?

Harald: Ja. Studentdrevet forskning. Forskningsbasert undervisning er jo noe som alle gjør og som vi er forpliktet til å gjøre. Men vi har tatt det ett steg lengre og sagt at vi ønsker at studentene med de perspektivene og den kompetansen de har - de må også være med å forme hva vi driver med. Vi som er forskere og har jobbet i mange år, vi har kompetanse studentene ikke har. Men i teknologi verden som utvikler seg så raskt som den gjør så er det noe som er veldig inspirerende og frisk med nye perspektiver og entusiasmen fra studentene.

Silvija: Jeg tror også det kan være ganske sunt for forskere. For hvis dette er studenter som har funnet seg til rette så stiller de gode spørsmål til de har forstått det og da vet du at du må ha forklart det endelig bra da.

Harald: Enten det, eller så stiller de sånne spørsmål om vi har forstått det. Jeg er veldig opptatt av at dette er en toveis affære, det er ikke den klassiske gamle med at jeg forteller deg hvordan verden ser ut utdanningen. Dette er en kombinasjon av det. Det hender at vi veldig ofte lurer på ting sammen og finner ut av ting sammen. Og dermed blir vi kollegaer og medforskere i noen sammenhenger.

Silvija: Ja. Du har nevnt noe i dine interesseområder om din oppvekst nærmest som jeg ønsker å gå tilbake til. Du nevner loppemarked og loddebolt. Hva er det for noe?

Harald: Ja, det tror jeg er på en måte min første direkte kontakt med teknologi. Det var fascinerende å gå på loppemarked til mine foreldres frustrasjon å ta med seg en stor svart-hvitt tv hjem som da luktet gammel svidd elektronikk. Også var det frem med loddebolten og fiske ut motstand…

Silvija: Fikse?

Harald: Neida, skulle ikke fikse, man skulle ta den fra hverandre. Sånn at vi fikk tak i motstander og konversasjoner og forskjellige komponenter som vi kunne bruke til å lage nye ting. Så tilbake til den tiden om jeg virkelig fikk interessen for teknologi da. Å bruke eksisterende teknologi på nye måter.

Silvija: Ja. Hva er det rareste du har laget?

Harald: Hvis jeg går ut av elektronikken så tror jeg det rareste var den gangen vi brukte DOS og noen av oss bruker fortsatt tekstbaserte grensesnitt, hurra for det. Men jeg lagde en versjon der alt jeg skrev kom speilvendt frem på skjermen. Det synes jeg var totalt bortkastet, men fryktelig lærerikt.

Silvija: God øvelse for hjernen og å lese speilvendt. Jeg utfordrer utdanningsinstitusjoner ganske mye. Jeg mener at de er ganske konservative og konserverende. Vi må forholde oss til læringsplaner som er skrevet i en tid som er egentlig forbi og som skal holde i litt for mange år til. Hvordan i alle verden skaper man rom for innovasjon og samtidig er innafor alle disse læringsplaner og metoder som er godkjente og formelle vekttall og livslang læring og sånt?

Harald: Oi, det var et stort spørsmål.

Silvija: Det er litt sånn krig og fred spørsmål.

Harald: Det er selvfølgelig sånn at vi må forholde oss til regelverk og retningslinjer som gjelder. For å ta et eksempel for oss var at vi tok en revisjon av alle bachelorprogrammene. Og da handler det om å ta ut det som er kjernekompetanse. Hva er det som er det helt sentrale som studentene må lære. Å ha det i emnene og samtidig ha prosjektbaserte emner hvor de får utøve innovasjon, prøve ut nye ting og å samarbeide med næringslivet. De gjør det i mange prosjekt emner inkludert på bachelorprosjekter og på masterprosjekter. Så det å hente ut det som er kjernen i fagene og rendyrke det litt gjør det lettere å lage byggeklosser så man kan flytte på når behovene endrer seg. Og det er det samme som jeg har tenkt med forskergruppene som jeg har nevnt tidligere. Jeg ville komme tilbake til dem så derfor tar jeg de nå. Så vi jobber med maskinlæring. Vi jobber med cyber fysiske systemer. Robotikk, industri 4.0, internet of things og den type ting. Vi jobber med interaksjonsdesign. Der mennesket, individet og grupper møter teknologien. Og vi jobber med informasjonssystemer og software engineering, som er der organisasjoner møter teknologien. Og der vi snakker om å forvalte it systemer og utvikle it systemer. Hvis du hører på hva jeg sier så er de nesten domene frie. Det betyr at det er kjernekompetanse som de forvalter. Maskinlæring som en kjerne kompetanse eller  cyber physical som en kjernekompetanse. Men så kommer innovasjons aspektet og det tverrfaglige aspektet og hvor er det vi anvender denne kjernekompetansen? Og det er på tvers av forsker gruppene. På tvers av studieprogrammene og det er i samarbeid med partnerne våre.

Silvija: Er dere flinke til å finne lokalt relevante anvendelser? For det tenker jeg får ordentlig fart på en del av disse tingene.

Harald: Ja, jeg vil si at 80-90% av våre bacheloroppgaver er gjort med eksterne oppdragsgivere. Og tilsvarende tall for masteroppgaver. Så jeg vil si er flink til det.

Silvija: Dette har du ikke sugd bare fra eget bryst, for du har tatt en Ph.d. på en gruppe på Difi. Institutt for informatikk på universitetet i Oslo. Som jeg har egentlig undervurdert i alt for mange år. Det er to store helter på den institusjonen. Det er mange helter, men de to største mener jeg er Ole Johan Dahl - den introvert matematikeren. Og Kristen Nygaard, den absolutt ekstrovert menneske-teknologen. Og jeg var da en Ole Johan jente og jobbet med formelle metoder og det skulle være masse logikk i det. Også så jeg på alle dere i den der kristen gangen, som folk som lekte litt med brukergrensesnitt og hva i all verden holdt de på med der. Det var jo ikke informatikk, det var design. Jeg visste ikke hva det var. Også etter mange år har jeg begynt å tenke at det var noe av det kuleste vi har drevet med på det instituttet. Og det tror jeg var godkjent mange ganger som et av de virkelig verdensledende områdene vi hadde. Og det var lenge før oss tørre teknologer skjønte at hvis ikke vi forstår service tjeneste design, brukergrensesnitt, menneskenes rolle, menneskenes arbeid med teknologi fremover - så kan vi bare kaste all den teknologien vår på båten. Så si litt om den gruppen. Det var en fantastisk gruppe. Og det er fortsatt mange som sprer ordet videre.

Harald: Ja, absolutt og jeg er veldig glad for at du tar det opp, for dette er en så viktig del av den 

rivende teknologiutviklingen og denne digitaliseringen som vi snakker om nå. Hvor er menneskenes rolle. Hvordan forstår vi hvilke behov menneskene har og hvordan forstår vi konsekvensen av den teknologien vi innfører? Men så er det en ting som er så viktig med Kristen Nygaards skole, og det handler ikke bare om å forstå hvordan teknologi påvirker, men det er å involvere menneskene i hvordan teknologien utvikles. Og det er et viktig poeng. Fordi det handler om å delta. Det handler om deltakende design. Noe som heter Participant-centered Design, nemlig hvordan samler man mennesker på forskjellig nivå i en organisasjon som representerer forskjellige behov for å gjøre noe som i fellesskap gjør arbeidsplassen eller samfunnet til et bedre sted. De metodene som forvaltes i denne delen av informatikk Norge, inkludert nede hos oss på høgskolen i Østfold er kjempeviktig for det jeg kaller fornuftig digitalisering.

Silvija: Ja, det har jeg lyst til å snakke mer om. Før vi gjør det sa du noe som jeg syne ser veldig viktig. Jeg snakker ofte i mine foredrag om at vi blir ikke digitalisert. Vi digitalisierer. Både som forbruker av digital teknologi, men også som utviklere. Og det er mange aktive valg. Og de aktive valgene må på en måte være basert på et positivt menneskesyn og ha en forståelse. Og jeg tror at hvis vi har det synet så er jeg ikke så bekymret for fremtidens arbeidsmarked. Det blir jo det samme arbeidsmarkedet som i dag, det er jo noe unikt menneskelig i nesten alle jobber. Bare at vi blir litt mer bevisste på hva er det maskiner er så gode på å gjøre og hva er det mennesker er gode på å gjøre.

Harald: Ja, det er jo en måte å dele det på. Du har rett i at vi blir ikke digitalisert, det er vi som digitaliserer. Men jeg har lyst til å utfordre litt på hvem vi er som digitaliserer. Løper du til et stort konsulentselskap og spør om en tjeneste og ikke ha bestiller kompetanse nok så kan du godt få digitalisering, men da blir du digitalisert. Og det er ikke sikkert du blir digitalisert på den måten du skulle ønske eller det du trenger.

Silvija: Så du trenger bestiller og bruker kompetanse.

Harald: Du trenger definitivt det. Og da er vi inne på da Vinci området som du nevnte innledningsvis. Verden er så komplekst, det er så mange valg, det er så mange teknologier og det er så mange prosesser som henger sammen. Det er veldig få, kanskje ingen som har den oversikten over hvordan alt henger sammen. Så derfor må vi jobbe sammen. Vi må ikke jobbe tverrfaglighet fordi vi skal jobbe tverrfaglig, men fordi vi ønsker å gjøre noe bedre.

Silvija: Ja. Apropos da Vinci, det er en nydelig biografi av han som er kommet av Walter Isaacson. Har du vært borti den?

Harald: Nei dessverre har jeg ikke det.

Silvija: Den er altså så nydelig, og noe av de som treffer deg mest er.. Da Vinci krangler for eksempel med Michelangelo. Den ene var super fokusert, mens da Vinci var litt sommerfugl og overalt. En egentlig ganske glad kunstner og et uvanlig dyr sådan. Som holdt på litt med sceneoppsett og litt med forsvarsverk og litt med elven demning og litt med kunst og litt med medisin og obduksjoner. Men det er den tverrfaglige nysgjerrigheten han som er det egentlige geniet. Og man blir så oppløftet på tverrfaglighet og den gode menneskeligheten vår av å lese den. Og jeg synes det er så nydelig at du kaller dette for da Vinci greien din. Når vi lager teknologi for folk så må vi sørger for at det er en teknologi som gjør den gode. Ikke overkjøre dem. Det tror jeg er veldig viktig side av den fornuftig digitalisering, da.

Harald: Ja, vi må ta vare på det menneskelige aspektet. Vi må ikke utvikle teknologien på bekostning av det vi bidrar med i alle prosessene. Tenk helsevesenet, hvor er det vi trenger å møte menneskene og ikke bare teknologien. Det finnes mange eksempler på dette her. Også handler dette mye om at for å ta tak i fornuftig digitalisering så kan man ikke enten bare være teknolog og snakke om teknologiens fortreffelighet og heller ikke stå helt på utsiden å si at dette er skummelt og farlig og at dette må man ikke finne på. Men man tverrfaglighet for å ta tak i dette med fornuftig digitalisering. Man trenger et solid fotfeste i både teknologi forståelse og teknologiutvikling og samtidig ha en god fot i den menneskelig forståelsen for å sørge for at dette blir godt for alle parter.

Silvija: Ja. Jeg har spurt deg om det viktigste prosjektet du har jobbet med det siste året. Og du sier tre ting som jeg håper du kan kommentere på relativt kort. Det ene er revisjon av studieprogrammer. Er dette en måte å være litt agil på i forhold til relevant kunnskap for fremtid? Det andre er etablering av nytt Ph.d. program som heter “det digitale samfunnet” og det er disse samfunnsaspekter av digitalisering som jeg lurer på. Også har dere en bedrift klynge for anvendt AI eller kunstig intelligens. Si litt om disse tre.

Harald: Ja, skal vi starte med revisjon av studieprogrammer så var jeg inne på det litt tidligere. Der vi har aktivt brukt forskergruppene våre for å rendyrke studieprogrammene våre slik at de peker i retning av de områdene der vi som institusjon forsker mest. Det betyr at våre studenter får lokale eksempler og internasjonal litteratur som en del av sitt undervisningsopplegg helt fra første året på bachelorstudiet. Også peker det da videre til et masterprogram der de får utvikle sin forskerkompetanse videre. Så denne revisjonen og det å bruke forskergruppene og forskningsaktiviteten vår som et filter både når det gjelder revisjon av studieprogrammer og i forbindelse med nyansettelser og andre strategiske valg har vist seg å være veldig klokt fordi det skaper et samhold og et en ønske om å gå sammen videre på denne måten. Og det fungerer veldig godt.

Silvija: Har vi snakket da om de andre to?

Harald: Nei, vi har ikke det. Hører du ikke etter? Neida, vi snakker om det digitale samfunnet, Phd programmet som vi holder på å etablere på høgskolen i Østfold. Som nettopp i natur er tverrfaglig. Det  betyr at det spenner over alle våre fagavdelinger på helse og velferd, på lærerutdanning, på ingeniørfag, på økonomi, språk, og samfunnsfag. Og naturligvis også avdeling for informasjonsteknologi.

Silvija: Klarer du å tvinge igjennom den tverrfagligheten?

Harald: Nei, det var det som var interessant. For det var jo ikke helt trivielt å få gjennom programmet. Dette måtte jo selges inn både til sluttenden i høgskolestyret som synes dette var en gode ide. Men det som skjedde etterpå - det er jo fantastisk å se hvor mye aktivitet på høgskolen rundt på de forskjellige avdelingene som har vridd seg i den retningen nettopp fordi her er det en ny mulighet og at her er det noe som berører faktisk meg også. Så den aha-opplevelsen som jeg opplever mange har hatt, og kombinert med den muligheten for å få finansiering til egne prosjekter. Det er ikke en tvang, men det har liksom vært en gulrot prinsipp som gjør at mange har vridd seg i den retningen, det er gøy å se.

Silvija: Og bedrifts klyngen deres? Anvendt AI, der skal jeg egentlig bare dytte deg litt i den retningen jeg vil gå i. For Halden Østfold, mye beregnet energiarbeid. Er det anvendt energi AI?

Harald: Ikke bare energi. Klyngen for anvendt AI handler om anvendelse av AI på mange områder. Energi er en av dem. Og for vår del er det helt naturlig å være en av initiativtakerne til denne klyngen sammen med Smart Innovation Norway og institutt for energiteknikk og e-smart systems. Vi har i Halden en historikk på AI - kunstig intelligens som går tilbake på midten av 80-tallet da både “iof” høgskolen utviklet henholdsvis forskningsaktiviteter og undervisningsaktiviteter på det området. Og vi har holdt på med dette i over 30 år uten å gi etter for disse såkalte AI vintrene. Dette har vi holdt på med lenge så vi har ikke snudd oss etter vinden og funnet ut at vi skal hive oss på bølgen. Dette har vi lang tradisjon for å drive med. Så det er helt naturlig at en anvendt AI klynge har sin base i Halden.

Silvija: Hva er det du tror barna og voksne egentlig trenger å kunne for fremtiden?

Harald: Det er mye de trenger. Jeg tenker som forelder så tenker jeg at det barna trenger er den pauseknappen. Den er jeg litt bekymret for.

Silvija: Er du også lei av å krangle om Ipad og pcer?

Harald: Det er ikke så mye krangling, men det er mer den å se at oppmerksomheten dreier seg veldig fort om en skjerm. Som forelder så er det det jeg tenker at barna trenger. Evnen til å koble av.

Silvija: Er det ikke rart at de på den ene siden er gode på kritisk tenkning - bedre enn oss, og på andre siden så blir de så påvirket der også av alle disse psykologiske “hooks” som spill produsentene legger inn.

Harald: Ja. Men de er bare mennesker de også, så kanskje de må hjelpe dem litt selv om de er barn. Men når det gjelder utover det og hvis du tenker på kompetanse videre så tenker jeg på dette med nysgjerrighet er kjempeviktig. Tilbake til loddebolten og TV-apparatet fra loppemarked. Det å være nysgjerrig. Hvordan virker ting? Hvilke muligheter finnes? Hvilke kombinasjonsmuligheter finnes? Dette med kritisk tenkning som du også nevner er kjempe viktig. Det er ikke sikkert vi skal gjøre noe bare fordi det er mulig. Det har også litt med Kristen Nygaards tradisjon. Man må få inn alle perspektiver på ny teknologi utvikling nettopp for å finne de der “hva skjer dersom problemstillingene…”

Silvija: Ja. Du, vi to har tydeligvis litt sånn over-hyper-aktiv-holdning til livslang læring. Liker å lære. Og er nysgjerrige tydeligvis. Men det er en sånn generell oppfatning der ute i samfunnet at voksne slutter å være så nysgjerrige. Vi er ferdig utlært når vi er utlært. Hvorfor mister folk nysgjerrigheten? Eller gjør de det i det hele tatt?

Harald: Jeg vet ikke om jeg er helt enig. Jeg kjenner mange eksempler på godt voksne mennesker som lærer seg både det de må lære seg og det de er nysgjerrige på, så jeg tror ikke det er sånn at det nødvendigvis er sant det du sier.

Silvija: Skal jeg gi deg min teori? Jeg tror de blir servert feil type kunnskap. Hva Kardashians holder på med i dag er selvstendig urelevant kunnskap, men folk trenger å lære noe og de synes det er morsomt å få informasjon. Jeg tror at virkelig relevant, spennende og ny kunnskap er blitt dårlig til å servere voksne folk.

Harald: Ja, det finnes jo noen gode eksempler da. Denne podkast serien er en. Du har serier som Brille på TV som fanger opp den type nysgjerrighet og lager underholdning av det. Det er jo et svar på det. Også har du jo selvfølgelig ting som jeg brenner for. Etter og videreutdanning. Tilbud til en voksen generasjon for å holde seg oppdatert og for å være fortsatt aktuelle i et arbeidsmarked og for å kunne utvikle seg videre og å finne nye karriereveier selv om man kanskje har passert 40.

Silvija: Ja, jeg spurte deg om anbefalt lesing på ditt felt. Og ditt felt er jo ganske mange etterhvert, og det du anbefaler der er Black Mirror. To ting jeg har lyst til å si om det er at du skriver Black Mirror spørsmålstegn. Så litt nølende. Jeg har begynt å se på Black Mirror og måtte gi meg fordi for meg ble det litt for virkelighetsnær science fiction og det kan gå den veien. Jeg bare orker ikke. Det er et eller annet sted en gutt dør med en chip i hjernen…

Harald: Er ikke det et tegn på at du burde sitte deg ned å se mer?

Silvija: Det ble nesten sånn masochisme rett og slett. Å sitte der å se på. Men når det er sagt, så har jeg noe av den mest spennende læringen jeg får for tiden. Tre områder. Jeg lytter mye til Audible bøker, også leser jeg alltid Economist. Det er liksom min politisk oppdatering. Også har jeg sett på veldig mye bra dokumentar og andre ting på Netflix. Det er fantastisk produksjon. Og det er noe som har begynt i går med å produsere innhold som man trenger og ikke ha holdt på i 100 år. Og det synes jeg er veldig fascinerende at vi henter inn vår kunnskap fra tradisjonelle underholdere i dag.

Harald: Ja, det er interessant, men det er kanskje et svar på det underholdnings behovet som folk har. Konkurransen. Kanskje litt på samme måte som med barna på barneskolen sliten med å prioritere leksene fordi de skal spille et spill eller skal henge på sosiale medier. Tilbudet av underholdning er der hele tiden. Du nevner Netflix, men du trenger ikke å se faktabasert underholdning, du kan se ren og skjær underholdning. Konkurransen om din oppmerksomhet er så vanvittig stor så kanskje det er en måte som innholdsprodusent at du er nødt til å holde deg til den sjangeren for å nå frem til flere, da.

Silvija: Ja, det andre jeg tenkte på med Black Mirror - jeg har en venn som har blitt klima radikalisert i voksen alder. Og jeg husker for et år siden så spurte jeg “hva er den greia di?” og han sa “her er en bok, les den også kan vi snakke”. Og det var “The Uninhabitable Earth” tror jeg den het. Og den pakker den 2, 4 og 6 graders scenario i forhold til hva det vil betyr for vår helse, vår psykologi, vår konkurranseevne, økonomi, politikk og bio greier. Det var virkelig vondt å lese. Så tvang jeg meg selv til å lese gjennom hele, men jeg tror at noen ganger må du virkelig - de må formidle dette så sterkt for å at du skal gidde å begynne å lære mer.

Harald: Ja, jeg tror også du må sette ting litt på spissen for å nå frem. Men det igjen litt sånn… Ting skjer så raskt at endringene kommer raskt selv om de ikke er så skumle. Så for å få frem poenget så er man nødt til å sette de ytterligere på spissen.

Silvija: Har du et lite sitat som du vil ligge igjen som gave til våre lyttere?

Harald: Jeg klarte ikke å velge et jeg. Jeg valgte en bukett av tre fordi jeg tenkte at de på en måte henger litt sammen og kanskje de var litt sånn.. Vi prøver. Så Fredrik Påske sa en gang at “det er en vanskelig sak å spå om fremtiden” og det tror je vi alle kan være enig i. Spesielt innenfor tek-området er det vanskelig. Samtidig har jeg valgt å sitere Per Asplin “vil du være med så heng på”. Fordi her er det sånn at vi vet jo ikke helt hva som kommer til å skje, men noe skjer. Og hvis du bare blir sittende å si at her er det ikke noe, dette tør jeg ikke eller dette vil jeg ikke være med på så har du tapt. Du må være med. Og den siste blomstene i buketten kommer fra Aristoteles og jeg har sitert han på engelsk og han sier “It is the mark of an educated mind to be able to entertain a thought without accepting it”. Og da er vi litt tilbake i mitt hode til Kristen Nygaard. Det er lov å se mulighetene i teknologien uten at vi nødvendigvis skal gjøre alt som er mulig.

Silvija: Kritisk tenkning. Evnen til å sitte ting i gang og kanskje det å… Det er vanskelig å spå fremtiden, men det er enklere å lage fremtiden. Det er de som lager den som forstår den best. Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale - hva vil du at det skal være?

Harald: Ja, vi har snakket om veldig mye Silvija. Men jeg skal prøve meg. Jeg representerer en institusjon som produserer forskningsbasert kunnskap og jeg mener det er noe som er et fundament her. Sammen med praktisk anvendelse av den kompetansen og den kunnskapen. Det du har sagt flere ganger, nemlig kritisk tenkning og nysgjerrighet. Det er dette som former fremtiden vår. Det vi kan og hvordan vi bruker det og hvordan vi tenker om det. Også er vi nødt til å gjøre det sammen. Det finnes veldig få da Vincier.

Silvija: Vi er en da Vinci sammen hvis vi bare lærer å samarbeide og tenker godt sammen. Harald Holone, dekan for informasjonsteknologi  høgskolen i Østfold, tusen takk for at du var her med oss i Lørn og inspirerte oss til å tenke tverrfaglig og livslang på den aktive ansvaret for å lage det gode digitale samfunnet.

Harald: Takk skal du ha.

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har nå lyttet til en podcast fra LørnTech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech