LØRN case C0473 -

Veronica Aam

Kommunalsjef i helse - og omsorg

Halden Kommune

Å ta i bruk ny teknologi i offentlig basistjenester

LØRN case C0473 -

Veronica Aam

Kommunalsjef i helse - og omsorg

Halden Kommune

Å ta i bruk ny teknologi i offentlig basistjenester

Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

28 min

Choose your preferred format

Hei og velkommen LØRN i samarbeid med kompetanseforum Østfold og Smart inovation Norway. Mitt navn er Silvjia Seres og temaet i dag er LØRN.SOC. Altså samfunnsaspekter av teknologi og innovasjon. Og gjesten min er Veronica Aam, kommunalsjef ved helseomsorg i Halden kommune.


SS: Velkommen.

VA: Takk.

SS: Vi skal snakke om hvordan det offentlig egentlig kan satse innovativt og kanskje fokusere på noen av de områdene hvor vi ser at lufttrykket kommer til å være størst framover. Og det er eldreomsorg. Velferd generelt. Det blir kanskje vanskeligere å få jobb. I vertfall igjennom hele livet. Vi må oppdatere oss mer. Dere jobber såpass spennende med dette i Halden, og dere får internasjonale filmteam til å komme å spørre dere ut har jeg akkurat lært?

VA: Ja, det er riktig. Vi har hatt besøk av Chile i dag og i går. Som har spurt mye om hva vi driver med.

SS: Har du inntrykk av at de har lært masse?

VA: Jeg håper det. De var i vertfall veldig engasjert og ivrig. De skulle produsere en serie om flere steder i Norge hvor de skulle vie ett helt program til Halden, så det var spennende.

SS: Du må fortelle oss litt mer om hvorfor Halden er unikt bra, og hvordan dere spiller på det. Men før vi gjør det, kan du fortelle litt om Veronica og hva som driver henne?

VA: Jeg er født og oppvokst i Halden, og har bodd noen år i Oslo. Er jurist av utdannelse, så jeg har hoppet litt av den linjen. I dag jobber jeg i helseomsorg som er litt annen gren.

Jeg har veldig lyst til å være med å nettopp løse samfunnsutfordringene. Både innenfor helse og omsorg, men også de offentlige oppgavene i sin helhet. Så det er det som ligger og brenner når vi jobber med innovasjon med teknologi, med hvordan vi skal drifte kommunen og det offentlige framover. Og at det skal være bærekraftig.

SS: Bærekraftig, med flere dimensjoner enn klima?

VA: I aller høyeste grad. Det skal være økonomisk bærekraftig, ressursmessig bærekraftig. Og Innovativt. Samfunn skal klare å bære det samfunnsoppdraget framover.

SS: Der er det noe interessante spenninger. Mellom de nye behovene og behovene for rask endring. Og den strenge måten vi kontrollerer det offentlige, med budsjetter som er basert på de tradisjonelle leveransemåtene, de tradisjonelle tjenestene og deres kostnader. Hvordan beveger dere dette fra innsiden?

VA: Det du peker på der er kjempe utfordrende. Det ene er de økonomiske rammene, men det er også forventningene som er til systemet. Fra innbyggere og pasienter hos oss. Vi forventer at vi skal få hjelp på «den og den» måten. For det er sånn det alltid har vært gjort. Og synes det er vanskelig å se andre løsninger, så vi må både jobbe opp mot storting og departement, for å få forståelse av at de systemene som vi har. Både i form av økonomi, kontroll og regelverk noen ganger binder oss altfor mye. Men også ut mot innbyggeren, for å få de til å ta imot tjenester på en annen måte. Kanskje du kan få det du trenger på en annen måte enn det du har søkt om, eller forventer. Kanskje det ikke er sykehjemsplassen du skal ha, eller hjemmehjelpen som skal komme. Kanskje du skal ha en digital trygghetsalarm, ett nettbrett, medisinskavstandsmåling. Andre type teknologi eller muligheter som ivaretar deg på akkurat samme måte.

SS: Du snakker om konservativ tjenesteleveranse. Hvorfor synes folk at det er så vanskelig at for eksempel brevene nå skal være digitale. Dette er folk som klarer seg helt fint på Facebook osv. Også vil de ikke ha digitale brev. Hvorfor?

AC: De vil ikke ha digitale brev. Det er ett eller annet trygt med det brevarket, eller i hjemmesykepleien -den personene som kommer hjem til deg. Så tror jo jeg at vi mennesker er skapt sånn at hvis vi bare må, og vi venner oss til og lærer at dette funker veldig fint. Så aksepterer vi det og går videre og tenker at sånn er det. Så vi må bare igjennom den omstillingen. Og der må kanskje vi i det offentlige push litt hardt på noen ganger. For vi vet at når du har gjort det ett par ganger så synes du det faktisk er ålreit.

SS: Vi hadde en kjempe fin samtale med Digna sist uke. Og det var så interessant å høre dem snakke om at vi forventer at hjemmetjenesten kommer 4-8 ganger alt etter hva som er behovet. Og det ender om at de bruker mesteparten av tiden sin og dagen sin og livet sitt i en bil. I transport fra sted til sted. I stedet for å faktisk komme 2 om dagen eller 1 ganger om dagen, hvor resten av oppfølgingen kan automatisere forsvarlig. Og da ha litt bedre tid å snakke med personen, og finne ut hvordan de har det psykologisk, og ikke bare fysisk.

AC: Og det du sa innledningsvis i ste om at det skal bli vanskeligere å få jobb, at teknologien skal ta over. Det er jo ikke det det handler om. Det er jo det du sier nå. Vi skal ha teknologien til å gjøre de tingene som kan automatiseres, som ikke trenger mennesker. Og som noen ganger kan gjøres bedre enn at mennesker kommer hjem til deg. Nå snakker vi mye om hjemmesykepleien. Det er ikke alltid du vil ha den sykepleieren inn døren hos deg hvis du kunne vært selvhjulpen. Og det er her vi må ha teknologien inn, så kan heller menneskene komme når man trenger for å observere, pleie og ha tid til det i stedet.

SS: Noen av det mener jeg kan tas over ganske bra av roboter. Og det er godt mulig at noen mennesker vil synes det e bedre å bli vasket av robot. De synes kanskje det er fornedringene. Men jeg tenker av og til er det en trygghet å vite ett menneskene har sett deg. Enda bedre hvis mennesket kan se deg på flere måter, enn akkurat fysiologisk. At du setter deg ned med en kopp kaffe. Det tror jeg er en veldig viktig side av hjemmepleien.

AC: Om vi noen gang kommer dit at vi noen gang har tid å sette oss ned med en kopp kaffe, det er jeg ikke så sikker på.

SS: Det burde være mål.

AC: Absolutt. Det kan jo være at vi skulle hatt noen ordninger rundt det. Men jeg tror de aller fleste ønsker å være selvhjulpne. De ønsker å kunne gjøre ting hjemme, gjerne med hjelp av teknologi. Hvis de bare er trygg på teknologien. Det er vell kanskje der det ligger, at man ikke er trygg. Tryggheten kommer i mennesket som kommer inn døren. Men den dagen du erfarer at det fungerer. Og du får lov å være i ditt eget hjem selv, og ordne deg selv, så er det, det du vil. Også kan heller noen komme hjem til deg å ta den kaffekoppen. Men når vi ser utfordringsbildet framover, så handler det ikke om å ta ned antall mennesker som skal jobbe, men ikke øke såpass mye som vi må hvis vi skal fortsette på samme måte

SS: Også tror jeg det poenget du har med at det er om at vi ikke trenger mer teknologi, men vi trenger mer teknologi vi bruker, som vi stoler på og er komfortable med. Som funker. Som er kjempe viktig og skille litt «snørr og barter» nå.

AC: Det er veldig mye teknologi som er der som er velutprøvd og fungerer godt, hvor utfordringen ikke er teknologien, men vår fantasi til å bruke den på en god måte.

SS: Hva fokuserer du på innen teknologi. Det er det som tar oss framover. Kan du si litt mer om hvilke oppgaver, og hva slags erfaring har du med det som funker?

AC: Vi har kommet dit at vi erkjenner at vi kan ikke nødvendigvis det som er riktig innenfor den teknologiske verden og innovasjon. Så vi har jobbet mye med å finnet ut av hva det er vi har behov for. Hva er det vi ønsker å få løst av oppgaver. Også har vi valgt innovative anskaffelser, og vært ute og snakket med leverandører og ulike miljøer om hvordan de kan hjelpe oss å løse de utfordringene vi står i. Og det har vært kjempe spennende, for da finner vi teknologiske løsninger som er med på å ta oss framover og løser mye av det vi står i. Og da erfarer også ansatte at teknologi er en hjelp og ikke plunder og heft. Så der teknologien kan gjøre hverdagen for ansette, inbyggerene det er det som tar oss framover.

SS: En av mine favoritt.-eksempler er fra Vesterås i Svergie. På smart «..». I utgangspunktet er det ofte sånn at energiselskapet skjønner dette at dette er en kjempemulighet for dem med «...» og alt. Men de skjønner ikke helt forretningsmodellen. Også har de storinvistering og skjønner ikke om folk vil ha det, også venter man. Så har vi besøk Vesterås, hvor det var en mann i kommunen som fant ut at vi må finne en «vinn, vinn, vinn» for at folk skal ta dette i bruk. Så må vi vise de hvordan det ser ut når det funker. Så laget de en minimalistisk teknologi stack, det var en kommunikasjonsgiraff som kom etter deg og du lett kunne finne den og snakke til den uansett hvor dårlig du hørte eller så. Også var det et smartmedisinskap som delte ut akkurat de pillene du skulle ha der og da. Og en falldetektor og nattkamera da de fleste uhell skjer om natten. Så bygget de 1000 leiligheter, dette krever ganske mye bredbånd, så da var diskusjon hvem bygger alt dette. Da fant han ut at hvis bredbåndselskapet samarbeider med helsemyndigheter som sparer masse penger på at folk bor hjemme i trygge, gode omstendigheter. Så kan de dele litt på de budsjettene. Også åpnet de en tredje del av båndbredden for lokalt næringsliv, så de kunne utvikle egne sosiale tjenester for de som bodde der. Også var neste argument at ingen ville bo der, og gamle vil ikke ha den teknologien. De hadde morgenmøte der. Og de fikk 100 signaturer som hadde veldig lyst å prøve en sånn leilighet. Så da har du hundre personen som forteller deg at dette funker, og dette funker ikke. Det er ikke perfekte smarte hjem, men ett stort steg mot effektiv teknologi og menneskevennlig eldreomsorg. Det fasinerte meg hvordan han fant gode argumenter for hvorfor folk skulle være med. Og det opplever jeg du også gjør.

AC: Jeg opplevde at folk vil. De vil veldig gjerne. Det du beskrev nå er det vi kaller trygghetsboliger. Vi holder på med prosjekt vi kaller trygghetsboliger hvor vi har nattkamera, alarmer på dører og senger. Teknologien er jo der. Vi skal rekruttere noen som skal bo og erfare hvordan det fungerer for oss. Når vi holdt på med virtuell korttidsavdeling som er en av de prosjektene vi har gjennomført så var det ikke vanskelig. Hvis vi spurte om noen ville være med å prøve så ville de veldig gjerne. Ga vi oppmerksomhet og spurte hvordan det vår så synes de som hadde vært med i prosjektet var kjempe fornøyd. Skepsisen lå hos våre ansatte som lurte på om dette var godt nok. Vi hadde et par eldre damer som ikke ville levere det fra seg igjen. De synes det var så ålreit å ha nettbrett, alarm og kontakten med sykepleien visuellt. Så viljen og gleden over å ta det i bruk var tilstede.

SS: Det offentlige har et stort demokratisk ansvar. Det blir veldig at vi venter på det perfektet og da venter vi for evig. Jeg har en venninne som har diabetes, og hun har gått med chip som måler insulin. Vanligvis tok hun blodprøver seks ganger om dagen, og da hadde hun punktmålinger, så måtte hun regne seg fram til hva hun skal ta av insulin. Skulle hun kjøre lengre med barna tok hun litt ekstra for å ikke risikere koma. Og overmedisinerer du over lengre tid har det forferdelige bivirkninger. Men nå som hun kan måle konsist og kontinuerlig så tar hun akkurat det hun trenger, og hun ser at på seks måneder har hun blitt smertefri. Første gang i sitt voksne liv tilbake på jobb. Men det offentlige vil ikke finansiere bytte av batterier som må skje hver tredje måned. For de kan delvis ikke garantere for dataene inni skyen. Og det blåser hun i hvem som kan lese insulindataene hennes. Hun vil ha den tjenestene. Og da tror jeg det er viktig at vi ikke putter henne eller andre i en situasjon hvor hun kjøpe den tjenesten fra Amazon isteden for offentlig helseapparat.

AC: Vi er så redd for å gjøre feil og å ta risiko. Vi har begynt å bruke begrepet: hva er akseptert risiko?

For det er risiko i alt vi gjør, særlig innenfor helse og velferd er vi utrolig redd for at ting skal gå galt, for da får vi skylden. Og det skal ikke veldig mye risiko til for at vi vegrer oss for å ta den. Men noen ganger tror jeg vi må tenke hva er akseptabel risiko? Vi har hatt spørsmål. Hva hvis nette faller? Ja vi vet, nettet kan fall. Spørsmålet er hva gjør vi da hvis det skjer?

SS: Det er litt sånn, vil du leve i ett liv uten nett hvor du kan komme i en situasjon hvor du kan miste nettet? Sorgen er kjærlighetens pris. Vi kan ikke nekte å være med på utvikling fordi vi ikke forstå all risiko i den nye verden eller posisjonene vi kommer til. Vi har et aktivt ansvar for å gå videre å finne ut av det når vi kommer dit.

AC: Jeg er helt enig. Det er risiko. Fare for liv og helse. Når vi hører dette blir vi kjempe redde. Vi gambler ikke med liv og helse, det gjør vi aldri. Ofte ser vi at risikoen ikke tas i bruk i systemene, den er jo mye større. Så hvorfor skulle det være så farlig å ta i bruk for det er risikosystemene. Men utenfor er det mye større men da kan vi ikke klandres for noe for det har ikke vært tatt i bruk. Vi må tørre å ta litt risiko, så må innbyggeren får lov å være med å ta den risikoen.

SS: Dere bruker stordata og AI. Får dere noe ut av det?

AC: Det er i veldig tidlig fase. Men vi håpe å i mye større grad å ta i brukt stor data. Vi har veldig mye data som kommer inn, og når vi skal ta imot medisinsk fjernmåling hjemme også. Så er målet at pasienten selv legger inn data på ulike målinger, at ikke vi skal gå inn manuelt å sjekke det hele tiden. Men at det skal gå enn alarm når det er over og under ulike nivåer.

SS: Det er helt sikker noen klarhet prinsippgreier her. At 80% av alle krisetilfeller kommer fra 20% av data. Det er noe data som er mye mer verdifull og viktig og trendsettende enn annen. Og det å skjønne disse dataene er veldig spennende del av prosjektet deres.

AC: Ja. Det er her vi trenger maskiner som sitter og analyserer. Det er store mengder data, som kan gi oss svar for å agere når vi skal gjøre det. Og da slipper kanskje hjemmesykepleierne, legevakten og reise ut på oppdrag de ikke trenger. Og heller komme når det er behov.

SS: Du nevner ett prosjekt som heter virtuelle korttidsavdeling. Hva er det for noe?

AC: Det er noe vi har jobbet med en stund nå. Prosjektet handler om at når du har vært på sykehuset, og kanskje vært igjennom en operasjon og skal hjem. Så får du plass på en institusjon eller helsehus hvor du enten ferdigbehandles eller er til observasjon til du er frisk nok til å reise hjem. Så ser vi at flere ønsker å reise rett hjem. Og da er det, hvordan kan vi gjøre det? Hvordan kan det være trygt for pasienten å være hjemme isteden? Løsnignen er veldig enkel. Det er ett nettbrett med en knapp som sier «ring en sykepleier». Som betyr at når du er hjemme og noe skulle skje så trykker du på den knappen så får du opp bildekontakt med sykepleier fra legevakten. Så får du snakke med en person som observerer deg med videokontakt. Og det er lagt inn ved en avdeling hvem du er, hvilken behandling du har vært igjennom osv. Slik at de har en del bakgrunns info.

Så det er ett nettbrett med en liten data som er der sammen med deg. Så har du en alarm i tillegg med GPS, som gjør du kan bevege deg ute og i eget hjem, Skulle du ramle eller bli dårlig kan du utløse alaramen og da kommer hjemmesykepleien hjem til deg ganske raskt. I alarmen kan du snakke med vedkomne også. Enkel teknologi, men det er systemene rundt som er spennende. Og behovet

SS: Du nevner noe annet til meg også. Høy teknologisk bo, og aktivitetssenter for eldre. Vi er veldig flinke til å søre for at folk som ligger i eldre pleieboliger er rene, de får mat de får medisinering. Men dette med å aktivisere. Det sosiale liv og aktivitetsnivå faller veldig. Er det noe man kan gjøre der?

AC: Det er det. Det bo og aktivitetssenteret for eldre, særlig tilrettelagt for demente. Det har vi bygd både for å være aktiv å kunne bo. Det er en sykehjemsavdeling. Også er det teknologien

som skal legge opp til for at du kan være i aktivitet. Hele systemet i bygget er høyteknologisk. Så er det opp til oss mennesker å ta i bruk all teknologien og det som ligger i det. Det er enkle ting som at pasienten har en klokke på armen, og den snakker med dører, områder ute osv. Slik at du kan bevege deg fritt i bygget. Hvis du helst skal være innenfor den og den sonen, og det går en alarm hvis du beveger deg utenfor. «nå er Kari på vei ut av den sonen hun ikke skal». Så det gjør at du kan være aktiv der, men uten at det er fare for deg.

SS: Spennende. Vi snakket om dette med anvendt teknologi. Forståelse av hvilke teknologier kommer til å bli brukt som relevant kunnskap. Særlig for de som tilbyr viktige offentlige tjenester. Men du snakket også mye om forståelse for risiko, og nødvendig risiko. For å bevege ting og generell tjeneste endring. Jeg tror hvis det er noen steder det offentlige kan få til dette, så er det i Norge. Vi like å klage på alt som ikke fungerer i Norge. Jeg har bodd i 10-12 andre land. Vi er lysår unna det vi kan gjennomføre i de andre land hvor det offentlige er mye fattigere, mindre kunnskapsrikt for de lærer ikke igjennom hele livet som i det offentlige her. Og jeg tror det er mer korrupsjon. Så det er mange ting med Norge som gjør dette unikt mulig for oss. Også snakker du om disse systemtenkende, vå evne til å tenke på tvers av de tradisjonelle. Nav Altinn, Difi osv. Det er utrolig mange krysspunkter her som man kan forbedre.

AC: Jeg har også vist til bank og finans, hvor de har kommet ganske langt i den digitale verden. og hvor jeg tror helsesektoren har mye å lære. Vi ønsker i kommunene å ha en digital ID, hvor man logger seg inn som deg. Der ligger alt av helseskjemaer, søknader. Du har mye kontakt med det offentlige, med kommunen din. Om det er en byggesøknad, eller søknad om sykehjemsplass. Sånn at all informasjon om deg og alt du får og ikke får skal ligge der. Så det å tenke system, helt utenfor sektoren og siloen også. At vi er en innbygger med alle de tjenestene det måtte innebære. Der tror jeg vi har en lang vei å gå, men det er fult mulig å komme dit. Og vi har kommet ganske langt. Nav og Altinn har slike sider. Vi har store fortrinn i Norge for å få til det. Både kunnskapsmessig og viljen til å prøve.

SS: Jeg ser mange framover lent i offentlig sektor. Jeg fasineres veldig av vår «nese-gruse» beundring for Estland. De er veldig gode på digital kommunikasjon, digital id. Men de har ikke NAV. Altså alt det NAV dekker med sine tjeneser, personen i sentrum osv. De har ikke Altinn, måten vi kan levere skatt fra oss. Den samkjøringen mellom våre helseinstitusjoner. Jeg tror Norge trenger litt markedsføringshjelp rett og slett.

AC: Kanskje det. Vi gjør mye, men vi føler ikke vi er i mål. Vi streber etter å bli bedre. Få systemene til å snakke sammen.

SS: Poenget mitt er, vi kommer aldri i mål. Jeg vet ikke hva mål er engang. Men vi har kommet så langt, og vi er dårlig til å feire det fantastiske vi har oppnådd. For det kunne alltid vært bedre. Og jeg tror det er feil, for vi har gjort så mye riktig, Det er ikke det vi skal bli late. Men vi skal bli stolte, og kanskje enda mere ambisiøse når vi ser at dette gjør vi faktisk best i verden. Begynne å snakke om dette på internasjonale konferanser, så kommer Chile og resten av verden for å se hvordan det kan gjøres

AC: Ja, det var jo veldig morsom med dette TV-teamet fra Chile. Nå er jo dette veldig nytt for dem. Veldig annerledes.

SS: Hva tror du overrasket dem mest?

AC: Jeg tror det var teknologien. Vi var jo rundt i bo og aktivitetssenteret og viste teknologien, taggene som ansatte gikk med, klokkene som pasientene gikk med, nettbrettene de digitale løsningene som de ble fasinert av. Alt som var tråløst. Boksene i taket som sørget for at all logistikken blir sånn som den er.

SS Har du ett lite sitat du vil legge igjen til våre lyttere

AC: Ja. Jeg har det. Det kommer fra en person som er veldig konservativ. «Man kan aldri planlegge framtiden ved hjelp av fortiden». Det er Edmund Burk sitatet kommer fra. Han er ment for å være konservatismens grunnlegger. Men jeg merker jeg lærer mest når jeg snakker med unge og barn når det gjelder å løse utfordringer framover og jeg synes ofte vi voksene kan se for mye tilbake på historien og hva som har vært når vi skal løse hva som er framover.

Og derfor liker jeg veldig godt det sitatet. For hvis vi kan fri oss fra alt som har vært så tror jeg vi kan finne mye bedre løsninger framover.

SS: I vertfall evnen til å spørre; hvorfor gjør vi det sånn? Det er mulig det var nødvendig eller helt riktig før, men nå er det kanskje ikke det lengre. Og utfordre noen av de premissene tror jeg er kjempe krevende, men utrolig viktig.

AC: Det tror jeg absolutt. Og jeg synes barn sier det best. Det slår meg ofte når jeg spør «Hvordan ville du løst det» så får jeg ett svar jeg aldri ville fått fra en voksen.

SS: Vi har snakket om mye rart. Hvis du skal velge en ting folk skal huske fra samtalen vår hva skal det være?

AC: At det faktisk er menneskene som skal ta det i bruk. Det å anvende teknologi, ikke være skremt av at teknologi er noe skummelt å fremmed, men at innovasjonen ligger i hvordan vi jobber. Og menneskene som skal bruke teknologien. Teknologien er ett hjelpemiddel for oss.

SS: Det er menneskene det dreier seg om her.

AC: Ja.

SS: Veronica Aam, som er kommunalsjef for helseomsorg i Halden kommune. Takk for at du kom og viste oss ett godt eksempel på en skikkelig fremtidsoptimist, og utålmodig tjener.

AC: Ja jeg er vell det. Takk.


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Jeg er en som har veldig lyst til å være med på å løse utfordringene som helsesektoren står overfor, blant annet med tanke på den kommende eldrebølgen. For meg er ikke teknologien i seg selv det viktigste, men snarere hva den kan gjøre for oss.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Det viktigste vi gjør, er å utforske hvilke muligheter teknologien tilbyr og faktisk ta det i bruk. Det høres kanskje enkelt ut, men det kan være utfordrende i bransjen vår.

Hva er du mest opptatt av innen teknologi?

Det som tar oss fremover. At vi kan definere hvilke oppgaver vi må løse og la miljøene som virkelig kan teknologien, fortelle oss hvordan ulik teknologi kan bistå oss med dette.

Hvorfor er det så spennende?

Fordi det åpner så mange muligheter, som vi faktisk burde tatt for gitt. Jeg ønsker å få til mye mer enn det vi får til i dag, og jeg er fryktelig utålmodig når det gjelder fremdrift. Vi har mye å hente på innovasjon i helse- og omsorgstjenestene.

Hva synes du er de mest interessante motsetningene?

Iveren og forventningen til å bruke teknologi og motstanden mot å ta den i bruk. Alle vil, men få gjør noe.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Jeg har vært involvert i et prosjekt med et høyteknologisk bo- og aktivitetssenter for eldre med en virtuell korttidsavdeling, hvor pasienten er «innlagt» i eget hjem i stedet for på sykehjem, der vedkommende blir fulgt opp via en videoløsning, alarmer og målinger.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Jeg tror det er viktig å ha kunnskap om anvendt teknologi, hvordan man bruker teknologi for å endre tjenester.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Vi er ganske gode på systemtenkning og sikkerhet. Altinn, NAV, bank og forsikring er områder hvor vi har blitt mer eller mindre heldigitale og «selvhjulpne», med nær sagt fullintegrerte systemer som snakker sammen, henter og setter sammen informasjon, og som gjør alt enklere og mer tilgjengelig. Vi har fått en digital ID, og de fleste er trygge på systemene.

Har du et favoritt-fremtidssitat?

«Man kan aldri planlegge fremtiden ved hjelp av fortiden.»

Viktigste poeng fra samtalen vår?

Endring av tjenester, konsepter og menneskers måte å jobbe på. Teknologi og teknologisk utvikling som et hjelpemiddel.

Veronica Aam
Kommunalsjef i helse - og omsorg
Halden Kommune
CASE ID: C0473
TEMA: DIGITAL ETHICS AND POLITICS
DATE : 190924
DURATION : 28 min
LITERATURE:
Halden kommune sine nettsider
YOU WILL LØRN ABOUT:
Innovasjon i helsenorge Hjemmetjenesten Helseteknologi Akseptabel risiko Virituell kortidsavdeling
QUOTE
"Jeg vil så veldig mye mer enn det vi får til i dag og er fryktelig utålmodig på fremdrift. Vi har mye å hente på innovasjon i helse og omsorgstjenestene, men vi må huske menneskene som skal ta dette i bruk og at teknologien deretter er et supert hjelpemiddel."
More Cases in topic of DIGITAL ETHICS AND POLITICS
#C0061
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Radical Markets

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Store ting som skjer på små steder

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Omstilling og innovasjon i praksis

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben