Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN i samarbeid med smart Kompetanseforum Østfold og smart Inovation Norway. Vi er i Halden og vi skal snakke med Knut Rosnes, som er administrerende direktør i LOGIQ AS. Kjempe spennende selskap innenfor AI, og litt til. Vi skal snakke om hva er det LOGIQ gjør som er unikt bra, med utgangspunkt i lokalt næringsliv og norsk innovasjon. Og litt internasjonalt. Før vi gjør det Knut, kan du si litt om deg selv? 

Knut Rosness: Ja. Jeg er fra Asker. Og har en bakgrunn fra elektronikkbransjen. Jeg er ikke spesielt teknologiorientert, mer orientert blant hva vi kan få ut av den teknologien. Og det man faktisk kan bruke den til. Jeg har en bakgrunn fra elektronikkbransjen både i USA, England og Kina. Vært med på en spennende reise med oppbygning av digital teknologi innenfor elektronikk. Altså, soroundsound og den type ting. Før jeg har havnet her jeg har havnet nå som leder av Logic. 

Silvija: Fortell litt om Logiq.

Knut: Logiq, vi jobber med EDI. 

Silvija: Electronic documents interchange.

Knut: Vi er en tjenesteleverandør som er skybasert. Som sitter og formidler handelsdokumenter. Altså faktura, ordre og ordrebekreftelse. Mellom en avsender og en mottaker. 

Silvija: Så deres kunder er. Buisniess to buisniess? 

Knut: Stort sett. Digitale systemer kommuniserer ikke nødvendigvis med hverandre, og vi sitter og konverterer slik at disse systemene kan snakke med hverandre. Da er det økonomi og ERP systemer som vi snakker om her. 

Silvija: Og hva er det som er vanskelig? 

KR; Det er at det fins sikkert tre-fem hundre tusen forskjellige ERP systemer og økonomisystemer. Som ikke kan prate med et annet økonomisystem fordi det er kodet annerledes og har andre formater. Problemet er at du trenger en formidler som kan få disse til å kommunisere. En slags telefonsentral. 

Silvija: Så dere er både telefonsentral og esperanto på en måte? 

Knut: Ja, det kan du si 

Silvija: hvordan gjør man det? 

Knut: Du lager de formatene som skal til. Vi gjør det veldig enkelt. Vi oversetter. 

Silvija: Aja, så dere oversetter til et fellesformat som da videre-oversettes til bruk av de andre systemene. Så dere er virkelig en interchange. 

Knut: Ja. For å ta reklame. Send dokumentet til oss så gjør vi resten. Vi sørger for at det kommer dit du ønsker at det skal komme. 

Silvija: Dere er ett slags filter. En slags konverterer. Holder dere på disse dokumentene også, eller gå de bare igjennom dere på vei videre? 

Knut: Når vi har satt opp formatene, så går det bare igjennom oss mer eller mindre automatisk. Men her kommer jo AI inn, det spennende og berikningselementet. Man kan jo gjøre mye, ved å for eksempel å verifisere disse dokumentene. 

Silvija: AI har blitt ett sånt ord at nevner man det, er man homefree? Da er det magic. Men hva gjør dere med AI? Hva skal systemet læres opp om? 

Knut: AI for oss er veldig nytt. Vi har ikke jobbet lenge med det. Og vi er blitt med dette cluster her i Halden. AI-clusteret (Artificial intelligence cluster) som nå dannes. Det er en manuell prosess å lage disse formatene og konvertere. Det tar mye tid og energi, og koster mye penger. Hvis vi kunne klare å identifisere med AI hvordan disse formatene er bygget opp med gjenkjennings teknikk, kan vi automatisere denne prosessen som kan gjøre det veldig mye billigere og mer tilgjengelig for veldig mange fler.

Silvija: Så dere skal kjenne igjen mønstrene ved «Sånn ser kontonummer ut, sånn ser kid-nummer ut, sånn ser dato ut, firmanavn» osv? 

Knut: Helt riktig. 

Silvija: Det burde være mulig å både kjenne igjen på basis av at de har ganske bestemte formater, og etter hvert lærer man mer og mer og gjenkjenner ting man har sett før. 

Knut: Ja. Og det er det ene aspektet. Men så har du det business aspektet som er vell så interessant synes jeg. La oss ta en faktura, så går det mange millioner fakturaer for ganske mange kunder igjennom oss. Vi kan nå analysere innholdet i de fakturaene. Og strukturere det innholdet slik at det blir på et format som de som eier informasjon, bedriftene selv vil kunne få forretningskritisk informasjon om. 

Silvija: Som hva da? 

Knut: For eksempel så har du mange entreprenører i Norge som har kanskje 30-50 prosjekter rundt om i hele Norge. De har ikke styr på hva som blir bestilt på hvilke prosjekter. 

Silvija: Det kan jeg skrive under på. Og elendige faktureringsrutiner. Så da kunne dere fått noen røde lys til å blinke når de går helt «åt skogen»? 

Knut: Ja. Hvis vi får identifisert prosjektnummeret, og knyttet det opp mot hva som står på fakturaen om hva som faktisk er kjøpt. Så kan vi finne ut hvor mye penger dere har brukt på hver eneste artikkel som dere har kjøpt til det prosjektet. 

Silvija: Og hvis dere i tillegg kan koble dette opp mot hva som er avtalt, så kommer vi veldig langt. 

Knut: Det kan vi. 

Silvija: Er dette spesielt relevant for byggebransjen, eller er det mange andre bransjer som sliter med lignende problemstillinger? 

Knut: Vi har en markedsandel i bygge-bransjen på EDI og elektronisk fakturering på nesten 90%. Så vi har alle de store bygge handel-kjedene i Norge som kunde. Og veldig mange av de store entreprenørene som kunde. For oss ser vi at bygge-bransjen er en av de bransjene som ligger lengst bak når det gjelder teknologi og digital modenhet. Spesielt entreprenørene ligger langt bak. Vi ser ett enormt potensial for å bidra til at de blir mere digitale. 

Silvija: Ok. De mest spennende prosjektene dere har i år. Du nevnte AI teknologi og maskin læring. Dette med å forstå formatene. Også snakket du om business intelligent-tjenester hvor man skal forstå forretnings-innholdet i fakturaene og andre dokumenter. Det jeg er nysgjerrig på er det du nevnte om at bransjen ikke er så veldig digitalnysgjerrig nødvendigvis. Hvordan får dere solgt dette inn. Hvordan har dere kommet til 90% markedsandel når dere selger de noe de ikke trodde de ville ha? 

Knut: Det er nok ikke riktig. Det er veldig lett å regne hjem EDI inntjeningen. For når du sender en faktura på papir eller e-post så er det veldig dyrt. Papirfaktura koster 7-8 kroner, men EDI melding koster 1,5 øre. Så det er lett å selge det inn, men det stiller krav til mottageren, kundene om at de gjør noe hos seg også. Og det er ofte en barriere. De evner ikke å ta tak i det som skal til for at de skal kunne bestille digitalt via sine systemer. 

Silvija: Kan du kommentere i to retninger. Hva gjør man for å internasjonalisere og hva gjør man for å forflytte dette innenfor bygge bransjen med faktura og Admin dokumenter. Til de ingeniør-dokumenter, altså BIM-modeller osv. 

Knut: Vi forsøker å være tro til det vi kan veldig godt. Og det er å kommunisere med handelsdokumenter. En BIM-modell er en 3D tegning av bygg, med alt innhold og ventilasjonssystem osv. Men det de BIM-Modellene ikke kan, er å kommunisere i form av å bestille elementene som ligger i BIM-modellen. Det får den ikke til. Her kan vi hjelpe til ved at vi legger til rette for hvordan de kan bestille digitalt med våre systemer.  

Silvija: De som tegner BIM-modellen kan tagge ting riktig også skal BIM-modellen kunne produsere en bestillingsordre, eller til og med sertifiseringsdokumenter.

Knut: Tenk at du kan sitte på tegnebordet og se nøyaktig hva det koster hvis du kjøper på alle disse produktene. Du kan se hva hele bygget koster. For å ta det litt langt. 

Jeg har lyst gi ett innspill der. Vi er i ferd med å lage en film om forskjellen mellom drøm og virkelighet. Fordi det snakkes så mye flott om digitalisering over alt. Mens virkeligheten er egentlig veldig «ned på». Og den filmen vi lager handler om en person som står og ser inn i disse flotte VR-brillene, og sier «å så flott der ser jeg bygg, der ser jeg rørledningene» osv. Så går filmen videre og personen tar av seg disse VR-brillene. Da er man på brakka hvor gutta sitter med kaffe og det er så lite digitalt som det kan få blitt. Og hva skjer da? 

Det er i det spenne vi prøver å jobbe. Klare å implementere teknologi som er brukbar i dag og ikke i 3-5 år. 

Silvija: Jeg tror vi trenger begge deler. Både de drømmerne som stopper samfunnet, og de som ser det neste mulige. Det er der det spennedne skjer. Også skal man ikke akseptere heller. At «ja, men sånn er det ikke og derfor..». Jeg har bygget et gammel være verdig hus, pusset opp av en litt for ustrukturert gjeng. Ledet av en entreprenør som ikke tar helhetlig ansvar, som ikke hadde noe dokumenteringsevne. Jeg har byttet ut varmesystemer med vergvarme, isolert huset, nye vinduer. Alt er nytt og ventilasjon og alt mulig. Og jeg klarer ikke søke hos NOVA det jeg absolutt har krav på. For de klarer ikke skrive grunnlag på jobben de har gjort og ting de faktisk har brukt. 

Jeg mener det er helt uakseptabelt. I en verden hvor så store penger utveksler hender, og du betaler for en profesjonell tjeneste, også får du noe som er verre enn en amatørtjeneste. Og derfor trenger vi de VR brillene, og kanskje til og med krav. Ved at du bør bruke logic, og hvis du ikke kan vise til meg hvordan dette er bygget opp fakturamessig osv, så trenger ikke jeg betale. Det er noe med at jeg synes vi skal være litt utålmodig på effekter av teknologi. 

Knut: Og der går staten foran som ett godt eksempel. De har jo satt krav til kommunene og stat at de skal bruke EDI eller elektronisk faktura. Det satt i 2012 ett EU-vedtak med teknologi som het PEPPOL som ble starten på en EDI-revolusjon i Norge som gjør at vi i dag er en av de beste i verden på bruk av EDI. 

Silvija: Dere har blitt nominert til bygge bransjens innovasjons-pris, 2019.  Tørr dere lansere den filmen likevel? 

Knut: Det er nettopp derfor vi har blitt nominert. Fordi vi klarer å ta teknologien på det laveste nivået, og få det til å virke. Så noe så enkelt som elektronisk ordrebekreftelse og elektronisk pakkseddel er det vi er nominert for. Å få det inn i en entreprenør bransjen, og det har vi klart. 

Silvija: Jeg tror det er viktig poeng også bruke teknologien som finnes, ikke vente på noe som kanskje kommer. Det er noe av måten vi kommer oss frem på. 

Knut: Det er hjertesak for logic. Prøve å bruke det vi har å få det til å fungere her og nå.

Silvija: Internasjonalt da. Er det noen land vi ser opp til? 

Knut: Denne EDI-businessen er sin signatur lokal. En tjeneste vi har laget nå som vi er stolte av er Logiq-pay, som er finans. Igjennom oss går det fakturaer for 20 milliard i året. Det er klart at det vi har laget nå er at du kan selge fakturaen din via logiq, og få betalt for den innen 24 timer. Så det er på en måte en smart innovasjon på toppen av at vi sitter på toppen av store fakturastrømmer fra kunder, som kanskje trenger bedre likviditet. Og det er en veldig skalerbar og internasjonal tjeneste som også våre konkurrenter kan selge internasjonalt. 

Silvija: Man er ikke avhengig av internasjonale reguleringssystemer. 

Knut: Nei, og jeg tror vi er den eneste i verden som har en sånn tjeneste på toppen av en EDI-tjeneste 

Silvija: Hva er de interessante kontroversene. Og du er en skeptiker, du Knut. Du skriver at teknologisk er jeg nervøs for de mulighetene som nå finnes for manipulering av faktabasert kunnskap på forskning. Men de kan tolkes på forskjellige måter, og det er noen som kan misbrukes det. Hva gjør vi? 

Knut: Det vet jeg ikke. 

Silvija: Vi må lære å bruke kildekritikk litt mer, og tneke selv. Og lære litt mer blant sansynlighet og statistikk isteden for logikk. Og forstå den usikre verden vi går inn i 

Er det noen internasjonale eksempler du lar deg inspirer av. Du nevner verden 3.0

Knut: Jeg synes at robotisering er spennende. Vi er i ferd med å få en ny dimensjon der og en ny type industrialisering som gir veldig mange spennende muligheter. Noen litt skremmende., i klima perspektivet som vi er opptatt av kan maskinlæring hjelpe til og redde oss rett og slett 

Silvija: Hva er relevant kunnskap for framtiden. Du tar på deg en pedagoghatt. Du sier det er vanskelig, for vi blir opplært av å fungere i en silo, vi er finans folk, bedriftsleder eller teknologer. Jeg er helt enig om at vi må løfte oss ut av de siloene. For eksempel finansfolk må slutte å tenke rent finansielt når de tenker investeringer eller risiko. Og heller tenke andre mekanismer. Men hvordan gjør man det. Hvordan tilbyr man folk de perspektivene som de ikke har fått med sin utdanning og opplæring?

Knut: Jeg tror teknologi kan være en sånn katalysator, for næringslivsleder som jeg føler jeg representer. Vi er opptatt av framtiden og hvordan vi kan utvikle bedriften videre. Og hvis du tar ett teknologiperspektiv på hvordan du kan utvikle bedriften videre så er svare gitt. Du må komme deg ut og se hva teknologien kan gjøre for «min» bedrift framover. Og.får å få til det må du ut av kontoret og inn i utdanningsinstitusjoner. Du må lære av andre. Jeg har hatt fordel av å bo i utlandet i mange år. Jeg opplevet at i land som England og USA, var de flinkere til å åpne seg og samarbeide. 

Jeg tror vi er i ferd med å komme etter nå, og jeg tror det er veldig viktig for oss. Og da blir det sånn at vi som ledere mindre å mindre kan se i bakspeilet og se hvordan det går med økonomien i selskapet her og nå. Hvis det går sånn noenlunde bra. Det kan økonomiredaktøren min jobbe med, og gi meg informasjon om. Men det jeg må være opptatt av, er hvordan vi skal komme videre å bygge selskapet framover 

Silvija: Dette med å samarbeide, dere er med i en AI-klynge her i Halden som skal starte opp nå?

Knut: Jeg vet ikke så mye om det, for vi er nettopp invitert inn. Det er bra fordi vi kan dele kunnskap og lære av hverandre. Vi har bedrifter her i Halden som har jobbet lenge med AI blant annet. Slik at for oss kan vi komme inn å være med å lære og dele. Det er positivt. 

Silvija: Man kan ha mangle klynger hvor man kan få fine workshops og foredrag, og lære litt. Men jeg tror man får enda mer ut av klinger hvis man tar noen «missions». Ett par tre prosjekter man er nødt å løse sammen. Og at man får noen form for belønning når man gjør det. Jeg håper dere finner noen konkret oppgave for klyngen, for det er en sykt mye raskere måte å utvikle seg på. 

Knut: Jeg har jobbet som bedriftsrådgiver i åtte år og jobbet med Oslo «...» og vi klarte det. Klarte å etablere klyngen på en fantastisk måte. Så jeg ser veldig fram til det klynge-sammarbeidet. 

Silvija: Jeg spurte deg om du kunne anbefale noe å lese. Og du anbefalte «verden er flat». Og at den gjorde kjempe inntrykk på deg. Fortell litt om Friedman. 

Knut: Det sier litt om hvor mye teknologibøker jeg leser. Så jeg vil heller stille spørsmål tilbake: Hva skal jeg lese som er relevant for det vi snakker om? 

Silvija: Jeg var veldig fascinert av flere bøker. Jeg lytter til bøker for tiden og er hektet på audible. Og en bok som gjorde veldig inntrykk var «The new AI superpower» av en som heter «Kay Foli». Som var en kjempeflink AI-person på bildegjenkjenning blant annet i «...» og Silicon valley. Også drev han til Kina og blir en investor og samfunnsinvestor. Og snakker om Silicon Valley VS Kina, med kjærlighet for begge steder. Men viser oss hvordan forskjellige land tar til seg de mulighetene som ligger i den nye teknologien på veldig forskjellige kulturelt avhengige måter. Og jeg tenker at sånn må Norge også handle, og Østfold. Vi må finne de tingene som er relevante for oss, også må vi løse de problemene med ny teknologi. Ikke omvendt. Det er en av de bøkene jeg synes er veldig gøy. 

Har du ett sitat som du har lyst å legge igjen som en avskjedsgave?

Knut: Ja, jeg har ett som jeg fant som jeg synes er veldig bra. «The future started yesterday, and we are already late».

Silvija: Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale, hva vil du det skal være? 

Knut: Jeg tror det viktigste poenget, sett fra en bedriftsleders perspektiv er det vi snakket om i forhold til å komme seg ut av kontoret og inn i steder hvor det skjer ting, og man kan lære om teknologi og forstå, og se det. Ta av VR-glassen å gå på byggeplassen og se hva det er som trengs. Det tror jeg er det viktigste de kan ta med vider. 

Silvija: Veldig bra. Knut Rosnes fra Logiq. Tusen takk for at du var med oss i LØRN i dag, og at du inspirerte oss til å tenke på teknologi som funker i dag. 

Knut: Takk skal du ha.

Silvija: Takk til dere som lyttet.