LØRN Case #C0475
Dataplattform som utgangspunkt for AI
Hva skal man egentlig med en data lake? Og hvordan ser egentlig energi økosystemet ut? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CTO i eSmart Systems, Erik Åsberg, om hvordan vi må utnytte den infrastrukturen vi har på best mulig måte så vi slipper å bygge nye monstermaster, ingen egentlig vil ha.

Erik Åsberg

CTO

eSmart Systems

"Vi sliter i dag med en bransje som endelig har forstått at fremtiden består av skybaserte tjenester, men de tør fremdeles ikke helt å gi slipp på tanken at de må ha software installert på eget abonnement."

Varighet: 27 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Jeg er en vanlig gutt fra Halden som var veldig usikker på hva jeg skulle bli. Pga. det glimrende IT-studiet i Halden ble det der og det viste seg å være et lykketreff egentlig. Startet på IFE og har jobbet i grensesnittet mellom energi og IT i over 20 år.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Skaper verdi for kunden gjennom gi de verktøy som gir de nye muligheter og forenkler hverdagen.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Dataplattform generelt og Microsoft Azure spesielt. Prøver å følge slik at vi til enhver tid utnytter teknologien og tilgjengelige løsninger optimalt.

Hvorfor er det spennende?

Vi er helt i front i Norge og i verden på enkelte områder. Det er utrolig gøy å kunne jobbe helt der fremme og kunne være såpass fleksible at vi faktisk evner å benytte oss av nye teknologiske muligheter

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

SaaS vs. samme software på kundens abonnement. Vi sliter i dag med en bransje som endelig har forstått at fremtiden er skybaserte tjenester, men ikke tør helt å gi slipp på tanken at de må ha software installert på eget abonnement. Dette er en modning, men det er sterke krefter vi jobber mot. Akkurat nå er det dette som opptar meg. En annen kontrovers er AI og hvorvidt det er en trussel for menneskeheten.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Er involvert i det meste av eSmarts leveranser på et strategisk nivå, men er også prosjektleder for et FoU-prosjekt vi kjører sammen med 5 nettselskap for å utvikle innsikt i strømnettet basert på AMS og øvrig sensorikk.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Cognite har gjort det sterkt. Autogrid er et lignende selskap som oss, men fokuserer på energifleksibilitet.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Åpenbart kunstig intelligens, men også hvordan man skal kunne nyttiggjøre seg av det.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

For at vi skal lage gode løsninger er vi nødt til å forstå. Vi koder ikke blindt etter en spec, men tror de fleste av oss i bransjen ser på det som et kreativt yrke. Det tror jeg er en veldig styrke.

Et favoritt fremtidssitat?

«The best way to predict the future is to create it”

Viktigste poeng fra vår samtale?

At en dataplattform må ha et formål og ikke tro at å samle data ett sted gir noe større verdi alene.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Jeg er en vanlig gutt fra Halden som var veldig usikker på hva jeg skulle bli. Pga. det glimrende IT-studiet i Halden ble det der og det viste seg å være et lykketreff egentlig. Startet på IFE og har jobbet i grensesnittet mellom energi og IT i over 20 år.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Skaper verdi for kunden gjennom gi de verktøy som gir de nye muligheter og forenkler hverdagen.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Dataplattform generelt og Microsoft Azure spesielt. Prøver å følge slik at vi til enhver tid utnytter teknologien og tilgjengelige løsninger optimalt.

Hvorfor er det spennende?

Vi er helt i front i Norge og i verden på enkelte områder. Det er utrolig gøy å kunne jobbe helt der fremme og kunne være såpass fleksible at vi faktisk evner å benytte oss av nye teknologiske muligheter

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

SaaS vs. samme software på kundens abonnement. Vi sliter i dag med en bransje som endelig har forstått at fremtiden er skybaserte tjenester, men ikke tør helt å gi slipp på tanken at de må ha software installert på eget abonnement. Dette er en modning, men det er sterke krefter vi jobber mot. Akkurat nå er det dette som opptar meg. En annen kontrovers er AI og hvorvidt det er en trussel for menneskeheten.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Er involvert i det meste av eSmarts leveranser på et strategisk nivå, men er også prosjektleder for et FoU-prosjekt vi kjører sammen med 5 nettselskap for å utvikle innsikt i strømnettet basert på AMS og øvrig sensorikk.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Cognite har gjort det sterkt. Autogrid er et lignende selskap som oss, men fokuserer på energifleksibilitet.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Åpenbart kunstig intelligens, men også hvordan man skal kunne nyttiggjøre seg av det.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

For at vi skal lage gode løsninger er vi nødt til å forstå. Vi koder ikke blindt etter en spec, men tror de fleste av oss i bransjen ser på det som et kreativt yrke. Det tror jeg er en veldig styrke.

Et favoritt fremtidssitat?

«The best way to predict the future is to create it”

Viktigste poeng fra vår samtale?

At en dataplattform må ha et formål og ikke tro at å samle data ett sted gir noe større verdi alene.

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: eSmart Systems
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 190924
Sted: VIKEN
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


AIEnergi trading DereguleringPrediksjoner

Mer læring:

Channel 9 (webtv) Modern Workplace (podcast) Azure Flash News (podcast) Masters of scale (podcast)

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0029
Innovasjon i ulike sektorer

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

#C0028
Innovasjon i ulike sektorer

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

#C0027
Innovasjon i ulike sektorer

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine

Utskrift av samtalen: Dataplattform som utgangspunkt for AI

Hei og velkommen til LØRN i sammarbeid med Kompetanseforum Østfold og Smart innovation Norway. Jeg er Silvija Seres, temaet i dag er energy.tech. 

Energiteknologi i veldig bred forstand. Gjesten min i dag er Erik Åsberg som er CTO i eSmart system. 

 

Silvija Seres: Hei Erik.

 

Erik Åsberg: Hei Silvija, Tusen takk for at jeg fikk komme.

 

Silvija: eSmart systems er i mitt hode det legendariske opplegget i Halden. Jeg gleder meg kjempe mye til å høre, ikke bare hva dere gjør, men hvordan ble dere gode på energy på en ny måte. Før vi snakker om Esmart system så håper jeg du kan fortelle oss litt mer om hvem Eirik er og hva som driver han.

 

Erik: Jeg er 45 år blitt. Jeg jobber som CTO i eSmart. Det tar veldig mye tid. Jeg har bakgrunn som Softer-utvikler. Har jobbet innenfor energi og IT i over 20 år. Vært med i eSmart siden starten. 

Har også nå en roller som Microsoft regional director, som er en slags ambassadør rolle for Microsoft.
Når jeg ikke jobber liker jeg å stå på ski, som er ironisk siden vi er i Halden. Men det er stort sett det som tar tiden. 

 

Silvija: Du begynner beskrivelsen av deg selv med at du er en vanlig gutt fra Halden, og det burde jeg huske å si at det er ikke lov og si. Det er noe med nordmenn, altså.

Men IT og energi, hvordan henger det sammen og hva har eSmart bygget ut av dette? 

 

Erik: Vi som har startet eSmart har jobbet med IT og energi veldig lenge. Over 20 år. Startet på institutt for energiteknikk, hvor det ble skutt ut en avdeling når kraftmarkedet ble deregulert. Også har det vokst igjennom. Vi har drevet med veldig mye. Alt fra børssystemer, kraftbørser. Aktørsystemer, risikohåndtering og kundeinformasjon-systemer. Den brede bakgrunnen innenfor energi og IT er det som har ført til at eSmart har en kompetanse på energi og IT da. 

 

Silvija: Du må fortelle våre lyttere mer av hver av de tingene du nevnte nå. Man tenker i utgangspunktet at energi, det regner så lager vi litt strøm, så selger vi strømmen, også regner det igjen. 

Men det har blitt så innmari komplekst. Hva er kraftbørser og hvordan tenker man risiko rundt de systemene dere har, for eksempel? 

 

Erik: Hvis vi skal starte med Kraftbørser. Hele energiøkosystemet er komplekst.. 

 

Silvija: La oss starte der. Forklar hvordan energiøkosystemet ser ut? 

 

Erik: Det er egentlig sånn du beskrev det, produksjon. Også kan det være noe kjøp og salg imellom der. Altså, selskaper imellom. Før det må distribueres til sluttkunden som er deg og meg hjemme. 

 

Silvija: Hva gjør disse selskapene imellom. Hva er det de kjøper og selger? 

 

Erik: Det kan være kontrakter. Det går an å trade fysisk på kraft, og det går  å trade finansielt. Fysisk er hvis man har produksjonskapasitet. Og så kan man prøve å få best mulig pris, med den produksjonen vi er i gang med. Og det er opprettet av børser for å regulere. Samtidig så ønsker man å sikre seg, og det kan man gjøre med finansielle kontrakter. 

 

Silvija: Jeg tror at prisen går mye mer opp en det du tror. Og den forskjellen kan man finne pris på? 

 

Erik: Ja. Og man kan trade på det. Ved å enten være mer aggressiv på markedet, eller man kan være litt mer forsiktig og sikre seg i markedet. Det er to forskjellige strategier, kan du si da. 

 

Silvija: Var Norge tidlig ute med energiprisbørs? 

 

Erik: Veldig. Først i verden. Bakgrunnen for det er NordPool som ble opprettet på midten av 90-tallet en gang. Og da var det reguleringen som var første ute i verden, og hadde blitt sett på som en forgjenger. 

 

Silvija: Det tror jeg ikke folk vet.

 

Erik: Kanskje ikke. For oss som har jobbet med det så lenge så tenker vi ikke over det. Men dette spredde seg veldig, så de modellene vi var med på å utvikle på slutten av 90-tallet blir brukt enda nedover i Europa, og har spredt seg til resten av verden. 

 

Silvija: Hva betyr deregulering og hvorfor dukket det opp en mulighet for å lage børser når det ble deregulert? 

 

Erik: Fordi man skal skille mellom distribusjonen av kraften, og de som produserer og selger den. Du kan sammenligne med jernbanen eller telemarkedet. Jernbanen nå åpner for mange aktører, så det er Banenord som driver infrastrukturen. Det kan sammenlignes med nettselskapene. Men så kommer det mange aktører som ønsker å kjøre tog, og det er de som ønsker å lever strøm. Så det er dereguleringen veldig forenklet. 

 

Silvija: Så du har de som produserer, de som optimaliserer også noen som kanskje regulerer markedet imellom? Og nå blir det enda verre, for før var det noen få som produserte, og noen få store som konsumerte. Også var det litt privatmarked. Men nå er det fult kaos? 

 

Erik: Ja, det var kanskje å ta hardt i da. Men det er en av de store endringene som eSmart er basert på. Det er endringer i bransjen, hvor det går fra store sentraliserte enheter, til mindre desentraliserte enheter. Og nå kan du og jeg ha solseller på taket, vindmøller. Og det kompliserer systemet, som egentlig er beregnet på store sentrale enheter som produserer strøm. Og plutselig må man forholde seg til små mindre enheter som produserer strøm midt ute i nettet. Og da blir det veldig komplisert hele systemet, og det er behov for nye systemer. Og det er egentlig en av to hovedgrunner for at eSmart eksisterer. Det ene er endringer i kraftbransjen, det andre er endringen i teknologi. 

 

Silvija: Hvilken teknologi? 

 

Erik: Gå fra tradisjonelle relasjonsdatabaser til skybaserte systemer. Mobile systemer. Kunstig intelligens. Store datamengder. Den endringen der som gir noen nye muligheter til å takle de utfordringene som bransjen står ovenfor. 

 

Silvija: Hvis vi oversetter dette til legospråk. For å være sikker på at jeg forstår det riktig. Så må man oversette litt av den dynamikken man har i energisystemer til digitale data også regner man på de dataene, og oversetter de tilbake i energimarkedene sånn at man optimaliserer tilgang, fleksibilitet, stabilitet i både pris osv? 

 

Erik: Ja, det er egentlig det vi gjør 

 

Silvija: Hva er det store problemet? Nå får vi alle vind i hagen, og sol på taket. Og da kan vi av og til produsere mere strøm enn det nettet trenger og kan forbruke. Og av og til produserer vi ingenting fordi det blåser ikke, og det skinner ikke. Og det er de situasjonene man prøver å behandle? 

 

Erik: Ja. Men det er noen praktiske utfordringer med det. Infrastrukturen er beregnet for en viss mengde kraft om gangen. Og infrastrukturen er egentlig regnet for den dagen hvor alle skrur på alt. Også er det andre tider av året, egentlig mesteparten av året, er det veldig lite bruk. Og plutselig kommer det kilder inn som produserer på tider da man ikke har peiling på at det skulle komme strøm. Og det er vanskelig å si, hvis det skinner og blåser og alt på en gang hvordan strømnettet egentlig opptrår. Og det er det ingen som har god oversikt over. Det finnes ikke systemer for å regne på dette i dag. Så det er det vi prøver å hjelpe til med i e-smart. 

 

Silvija: To spørsmål om e-smart: Hva er det dere gjør unikt? Hva er historien. For det er en fantastisk historie. Jeg skjønner at mye av opphavet er IFE (institutt for energiteknikk) men hvorfor er IFE (institutt for energiteknikk) her og hvordan ble det til? Jeg er veldig nysgjerrig på hva som fungerer og hvorfor? 

 

Erik: Bakover er det «IFE» der en kjernereaktor er. Som var ett stort reaktor-prosjekt i mange år. Som tiltrakk seg forskere fra hele verden. Og sammen med høyskolen var det en drivkraft i IT-miljøet. 

 

Silvija: Det var reaktorprosjekt med fokus på sikkerhet? 

 

Erik: Riktig. Det skapte et veldig sterkt forskningsmiljø i byen, og selvfølgelig veldig tidlig ute med IT. Høyskolen var tidlig ute med IT. som har gjort at IT-miljøet i Halden er ekstremt sterkt i forhold til størrelsen på byen. Så det er startpunktet på veldig mange av de IT-selskapene som fins. For eSmart sin del, så kapitaliserer vi egentlig på den kunnskapen nå. Og det vi har blitt veldig gode på er egentlig to ting. Det ener er at vi har laget en dataplattform for IT-bransjen. Som tar innover seg noen prinsipper som virker i energibransjen. Rundt bruk av tidsserier, altså måling og ett tidsstempel. Altså, når kom denne verdien? Og en rekke med dette er en tidsserie. Som stiller noen andre krav til hvordan man håndterer data enn andre type data. Så bruk av tidsserie, og bruk av graf. Altså det som Facebook og Linkedin bruker for å holde «track» på alle koblinger over alt. Er to prinsipper vi bruker sterkt i vår dataplattform som skiller oss fra de andre. Vi har en dataplattform som utgangspunkt for de produktene vi leverer. Også er vi veldig sterke på dette rundt kunstig intelligens. Det er to hovedpunkter rundt kunstig intelligens: 

Prediksjoner og bildegjenkjenning. 

 

Silvija: Prediksjoner for priser og vedlikehold?

 

Erik: Ja. Vedlikehold jobber vi med akkurat nå. Men i utgangspunktet prediksjoner på produksjon av solseller for eksempel. Slik at man kan prøve å finne ut hvordan dette ser ut om seks timer, i morgen eller neste uke. I forhold til metrologiske data. 

Og prediksjoner på last. Hvor stor belastning får denne komponenten de neste 12 timene, 24 timene, neste uke. 

 

Silvija: Vi snakket med flere hos dere om droner som overvåker og det er kanskje pilotprosjekter? 

 

Erik: Nei, ikke nå lengre. Nå er det produkt som lever i beste velgående og er ute i bruk blant kunder. Produktet heter Connected-drone, som egentlig er litt misvisende for det er bildegjenkjenningen som er essensiell, ikke dronen. Det det handler om å gjenkjenne komponenter, og gjenkjenne feil i strømnettet automatisk. Alt fra sprekk i stolper til hakkespetthull. Det kan være isolatorer, altså det som linjene sitter igjen i som er sprukket. I dag gjøres dette ved at folk sitter og ser på bilder, når det gjøres inspeksjoner som er pålagt så får de en bærbar harddisk med 400 000 bilder også sitter det noen og ser på alle bildene og prøver å registrere feil. 

Det er ekstremt tidkrevende. En person kan håndtere omtrent 50 000 bilder i året.

Men softwaren vår har vi bevist kan håndtere 200 000 bilder i timene. Så det er en enorm gevinst. Også er det slik at maskinene klarer ikke gjenkjenne alle feilene som ett menneske kan, men det er bare et spørsmål om tid. For vi bygger på dette produktet hele tiden med ny kunstig intelligens. Og systemet lærer. Det er nye feil hele tiden, og allerede har vi vist at deler av modellen vår er bedre enn mennesket for den feiler aldri. Den er ikke trøtt, den blunker ikke. Maskinen bare går og går. 

 

Silvija: Da kan man kanskje ta flere bilder, og oftere. Og bruke dette som veldig god beskyttelse ved å ta det i tide, før stolpen faller. 

 

Erik: Nettopp. Og det er det vi jobber mot. Det er prediktivt vedlikehold. Nå tas det bilder av alt hele tiden med jevne mellomrom. Kanskje man ikke trenger det. Etterhvert får man oversikt over hvor problemområdene er, så er man mer oppmerksom på de områdene og bruke tiden mer effektivt. 

 

Silvija: Jeg er veldig fascinert på de nye markedene med energi. Prisen på energi, stabiliteten i prisen. På de ene ene siden er vi rikere, som kanskje gjør av vi bruker mer energi. På en annen side blir tingene i husene våre, bilene våre og livene generelt mer effektive. Hvordan planlegger man samfunnsmessig vår bruk av energi, og modulerer den. Er det noe man kan gjøre der?

 

Erik: Ja. Her pågår det mye forskning nå. Det hele dreier seg om å utnytte den kapasiteten vi har på dagens infrastruktur. Man ønsker ikke å bygge nye monstermaster, men å få maks ut av de mastene man allerede har. Og det er her utfordringene kommer. Som sagt tidligere er infrastrukturen bygget for den dagen hvor vi bruker alt, mens 80% av tiden er det veldig lav grad av dagens infrastruktur. Vi ønsker å flytte effekt-toppene og heller jevne de utover, slik at vi kan bedre utnytte dagens infrastruktur, og slippe å bruke masse i ny infrastruktur. 

 

Silvija: Hvordan kommer batteriteknologi oppi dette. Bruk av nettet som en «lake», eller privat, eller på stor-nivå? 

 

Erik: Batteri i dag blir satt inn på flere nivåer. Men det typiske er i dag er hjemme hos noen. For eksempel: Du har ett solsellepanel, og en elektrisk bil som du ønsker å lade den gratis. Det kan du bare gjør hvis solen skinner. Så den effektive måten er å sette energien over på ett batteri, så du kan tappe batteriet. I dag er det mer effektivt å bruke den strømmen du produserer selv. Altså bruke den selv, isteden for å fore den tilbake på nettet. Men løfter vi blikket ser vi at nettselskapene også jobber med batterier. Ved å styre effekt, de kan ha lange kabelavganger, som har lav effekt hjemme men høy nærmest transformatoren. Og for å hjelpe på det, kan de sette på batterier for å holde effektspennet på rett nivå. Og det er en annen måte å bruke batterier på. Så det er egentlig flere bruksområder. Men hele tiden dreier det seg om å tilføye energi når man ikke har den. 

 

Silvija: Er det med på denne grønne revolusjonen på noe vis? 

 

Erik: I høyeste grad. Det jobber vi mye med. Bakgrunnen er å bruke de resursene som finnes. Utnytte infrastrukturen vi har i så stor grad som mulig. Vi har også gjort beregninger på co2 forbruk ved helikopterinspeksjoner, kontra droner. Og det er veldig store forskjeller. Selv om det tar veldig lang tid, og man må bruke en bil, er det likevel langt unna de nivåene man får på helikopterinspeksjoner. 

 

Silvija: Er det noen andre selskaper du henter inspirasjon fra. Du nevner cogniter og Autogrip. Si litt om begge. 

 

Erik: Kognite er Markus Levik sitt nye selskap fra Akersystemet. Og det er fascinerende og se hva de har klart å få til med riktig finansiering i orden. Og det ligner på mange måter på det vi gjør. De har veldig fokus på analyse. Det er gøy å følge med de, og se hva de har klart å få til på så kort tid. De fokuserer mye på energifleksibilitet som vi så vidt touchet innom i ste. Vi har peilet oss litt vekk fra det, da vi ser at forretningene i det er vanskelige. Betalingsviljen er liten. Og det er alt for forskningspreget enda for å gjøre penger på det. Men det er også ett selskap som har en lignende profil som oss, men fokuset har endret seg litt over årene. 

 

Silvija: Jeg spurte deg om det er noen områder du synes Norge er unikt godt på. Du svarer er at, vi forstår problemene før vi begynner å kode. Jeg tror ikke folk skjønner hvor sjeldent det egentlig er.

 

Erik: Nei, og det merker man ikke før man begynner å jobbe med folk fra andre land. Og det tror jeg har vært en aha-opplevelse for veldig mange. Men vi som jobber med Tech i Norge, ser på det som et veldig kreativt yrke. Det er veldig stor kreativ frihet innenfor hvordan vi gjør det i Norge. 

 

Silvija: Man får lov å utfordre oppdragsgiver og sjef og si at «sånn tror ikke jeg er riktig måte å gjøre det på, sånn mener jeg er bedre»? 

 

Erik: Nettopp. Og det tror jeg er en styrke. For vi kommer fram til løsninger bedre, vi slipper å levere noe som kunden ikke vil ha, og vi vet ikke kommer til å funke. Og vi gjør all utvikling også «in house». Det er flere grunner til det. Vi må holde ett ekstremt høyt tempo, det er vanskelig å håndtere tidssoner osv. Men det er også det vi akkurat snakket om, det er flinke utviklere som forstår problematikken som senker kravene til spesifikasjonene som øker farta. 

 

Silvija: Utrolig mye tid som går med å på og kommuniserer noe som man skal spesifisere inn i detaljeringsnivåer. 

 

Erik: Veldig

Jeg er litt fornærmet. Jeg spurte deg om anbefalt saying og lesing. Og du nevner en web-tv og tre podcaster, men ikke LØRN. Så det må vi gjøre noe med. Men nevn de du har nevnt for meg. 

 

Erik: Ja, «touddle nine» bør alle utviklere som jobber med microsoftteknologi se. «Modern work place» er mer forretningsretter. Om hvordan man kan effektivisere arbeidsprosesser, men også se mer på effektivitet i arbeidsdagen. Den passer bra til den stillingen jeg har nå, som er litt fjernere fra koding egentlig. Selv om jeg prøver å holde meg oppdatert på det er min arbeidshverdag mer forretningsrettet en koderettet. Så den podcasten passer meg egentlig veldig bra. «...» er egentlig bare for å holde seg oppdatert på hva som skjer. Den kommer ukentlig, om nyheter i «Asher». Og det utvikler seg så fort, og det kommer nyheter hele tiden. Så skal man i det heletatt klare å følge med på hva som skjer der, så er den podcasten helt glimrende. Den tar ett kvarter, så har du hørt sist ukes nyheter på hva som har kommet. 

 

Silvija: Og hva med «master of scale». Det er nødvendigvis ikke noen nye folk, men en sånn samtale er nesten som å lese boken deres. 

 

Erik: Ja. Det som er fascinerende med det er tematikken. Vi er også veldig i en eskaleringsfase i firmaet vårt. Vi har vært igjennom den første etableringsfasen. For oss nå dreier det seg om å vokse forretningen. Vår CEO Tina Skagen sa en gang «NM er avlyst, det er VM som gjelder». Og for oss er det veldig sant, for vi konkurrerer internasjonalt, og på helt lik linje som alle andre. Og vi har vært involvert i konkurranser for å vise hvor flinke vi er på AI siden, og konkurrere mot de største. Og eskalering er det vi jobber hardest med nå. Vi har skyhøye ambisjoner for selskapet 

 

Silvija: Det er bra. Ett lite sitat? 

 

Erik: «Den beste måten å forutsi framtiden på, er ved å lage den». Det sitter veldig bra for det vi driver med. Vi må egentlig skape vår egen framtid, så jeg syntes det passet bra. 

 

Silvija: Jeg har lest en merkelig bok «How to live a good life». Den er om gamle historikere, og en filosof som har oppdaget «stosisme». Det er ikke det samme som å «to be a stoic». Det er noe med at, du skal påvirke det du kan påvirke og bry deg om det. Og plikten til å påvirke det du kan, fascinerte meg veldig. Og i mitt hode ligger det ganske nære det sitatet ditt. 

 

Erik: Ja. I det du sier der også, er det å ikke bruke energi på det du ikke kan gjøre noe med. Og det er jo alltid en utfordring. For du ønsker jo egentlig å flytte på alt, men å klare å fokusere på det du kan gjøre noe med, er egentlig en fin hverdagsøvelse. 

 

Silvija: Enig. Påvirke det du kan. Og ta de kortene du har fått tildelt og spille de så bra du kan. 

 

Erik: Ja.

 

Silvija: Hva skal folk huske fra vår samtale? 

 

Erik: Det jeg egentlig vil de skal ta med seg. Er at hvis man jobber med dataplattform, som er mitt hjerte veldig nært, så må man ha en plan. Og man må ha noen «news caser» klart for seg. For vår del lager vi en ganske spesialisert dataplattform. Man må orientere seg når man jobber, og ikke tro en dataplattform er det som løser alt. Man må vita hva man må ha, og hva man vil ha. Det tror jeg er viktig for de som lurer på å skaffe seg en dataplattform. 

 

Silvija: Erik Åsberg cto i eSmart system, tusentakk for at du var med oss i LØRN i dag og fortalte oss hvordan vi kan løse de problemer som er i energibransjen i dag. 

 

Erik: Takk for at jeg fikk komme. 

 

Quiz for Case #C0475

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: