LØRN Case #C0477
Visualisering av Energy tech
Hvorfor er vi så skeptiske til de nye smarte målerne? Og hvordan kan vi løse globale problemer med AI vs the future of human? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med chief architect hos eSmart Systems, Christian Thun Eriksen, om hvordan vi må bli visjonærer for å kunne forenkle hverdagen til nettselskaper, gjennom å lage konsepter som hjelper alle.

Christian Thun Eriksen

Chief architect

eSmartSystems

"Fremtiden tilhører de som forbereder seg på den. Det viktigste vi gjør er å sørge for at vi forenkler og effektiviserer hverdagen til de som benytter seg av de produktene vi lager. Det er et stort behov for å bygge ut nettet mer, men det er også viktig å bruke det som allerede er der. Ikke vær redd for å være med på reisen med å omfavne ny teknologi, og på den måten forberede seg på fremtiden."

Varighet: 27 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

En som fort blir engasjert i problemstillinger og måter de kan løses på. Dette tankesettet har vært med meg fra jeg var barn. Jeg hentet nok mye inspirasjon fra en familie som hadde interesser/profesjon innenfor flere fagfelt slik som urmaker, møbelsnekring, elektronikk, oppfinner. Fra tidlig av har det å kunne løse problemer med mekanikk, elektromekanikk eller elektronikk vært et stort interesseområde. Dette har igjen vært med på å styre hvilke retning utdanningen og jobb har tatt.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Det viktigste vi gjør er at vi sørger for at vi forenkler og effektiviserer hverdagen til de som benytter seg av de produktene vi lager.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Jeg har generelt et ganske bredt fokusområde. I min rolle handler det om å sette seg inn i funksjonelle problemstillinger og oversette de til tekniske løsninger. Så dette dreier seg om alt i fra funksjonelle prosesser til løsningsarkitektur til visualisering. Fra et teknologisk perspektiv er fokuset rettet mot å lage en plattform som støtter opp under de funksjonelle behovene. Dette arbeidet går videre ut på å komme opp med generelle konsepter for å løse behovene, så om å finne eksisterende teknologi som passer disse konseptene og som yter godt nok for vårt behov, er fleksibelt nok til å benyttes i løsningene, har en pris som er fornuftig og har et støtteapparat som fungerer.

Hvorfor er det spennende?

Det er først og fremst spennende fordi vi kan være med på å løse globale utfordringer ved hjelp av teknologi.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Generelt i teknologiutviklingen: AI vs the Future of Humans.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Videreutvikle eSmarts produkter innen bildeanalyse og asset management.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Har fortsatt stor tro på realfag som fundament, men tror også at det kan bli en endring siden det etterhvert abstraheres bort arbeid på lavnivå byggeklosser.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

En som fort blir engasjert i problemstillinger og måter de kan løses på. Dette tankesettet har vært med meg fra jeg var barn. Jeg hentet nok mye inspirasjon fra en familie som hadde interesser/profesjon innenfor flere fagfelt slik som urmaker, møbelsnekring, elektronikk, oppfinner. Fra tidlig av har det å kunne løse problemer med mekanikk, elektromekanikk eller elektronikk vært et stort interesseområde. Dette har igjen vært med på å styre hvilke retning utdanningen og jobb har tatt.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Det viktigste vi gjør er at vi sørger for at vi forenkler og effektiviserer hverdagen til de som benytter seg av de produktene vi lager.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Jeg har generelt et ganske bredt fokusområde. I min rolle handler det om å sette seg inn i funksjonelle problemstillinger og oversette de til tekniske løsninger. Så dette dreier seg om alt i fra funksjonelle prosesser til løsningsarkitektur til visualisering. Fra et teknologisk perspektiv er fokuset rettet mot å lage en plattform som støtter opp under de funksjonelle behovene. Dette arbeidet går videre ut på å komme opp med generelle konsepter for å løse behovene, så om å finne eksisterende teknologi som passer disse konseptene og som yter godt nok for vårt behov, er fleksibelt nok til å benyttes i løsningene, har en pris som er fornuftig og har et støtteapparat som fungerer.

Hvorfor er det spennende?

Det er først og fremst spennende fordi vi kan være med på å løse globale utfordringer ved hjelp av teknologi.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Generelt i teknologiutviklingen: AI vs the Future of Humans.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Videreutvikle eSmarts produkter innen bildeanalyse og asset management.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Har fortsatt stor tro på realfag som fundament, men tror også at det kan bli en endring siden det etterhvert abstraheres bort arbeid på lavnivå byggeklosser.

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: eSmartSystems
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 190924
Sted: VIKEN
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


AMS målerElektrisk infrastrukturForutsigbar AIDigitale tvillingerDatavisualiseringIoT

Mer læring:

Beautiful Visualization utgitt av O’Reilly og Edward Tuftes bok envisioning information Modern Workplace (podcast)

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0027
Innovasjon i ulike sektorer

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine

#C0026
Innovasjon i ulike sektorer

Oskar Bengtsson

Forsker

Borregaard

#C0025
Innovasjon i ulike sektorer

Anja Røyne

Forsker

UiO, BioZEment 2.0

Utskrift av samtalen: Visualisering av Energy tech

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Denne podcasten lages i samarbeid med Kompetanseforum Østfold og Smart Innovation Norway. Mitt navn i dag er Silvija Seres og gjesten i dag er Christian Thun Eriksen som er chief architect hos eSmart Systems. Velkommen.

Christian Thun Eriksen: Jo takk for det, tusen takk.

Silvija: Christian, vi har snakket med flere av dine kollegaer allerede og likevel synes jeg vi skal grave litt mer i hva gjør en chief architect i et spennende innovativt selskap. Også er dere tilfeldigvis i energisektoren, men dere kunne vært i andre sektorer, men jeg synes likevel at noen av de utfordringene du har ville vært ganske like. Før vi gjør det så håper jeg du kan si litt om hvem du er.

Christian: Ja, jeg er da en ung mann fra Halden som har bakgrunn fra programmering. Jobbet i Halden i all min tid og var med i eSmart helt fra starten.

Silvija: Hvor lenge siden er det?

Christian: Det er vel snart 6 år siden tror jeg. Alltid hatt interessen for teknologi. Har drevet med elektronikk siden jeg var barn av. Lagde mye rart og holder fortsatt på å lage mye rart på fritiden. Alt i fra potetkanoner til trebuchet til alt mulig sånt. Og kombinerer det gjerne med mikrokontrollere og sånne ting. Så har veldig interesse for teknologi på mange måter.

Silvija: Potetkanon på en app, det må du komme med.

Christian: Ja det må jeg fikse.

Silvija: Du sa at du liker musikk også. Hvordan det?

Christian: Jeg spiller jo instrumenter og vært med i band i mange år. Så lenge jeg husker egentlig. Jeg spiller både banjo, gitar, fele, saksofon og litt av hvert.

Silvija: Hva slags musikk blir det?

Christian: Når jeg velger de tradisjonelle Amerikanske instrumentene som fele og banjo så blir det gjerne litt sånn bluegrass og sånt. Liker å høre på litt sånt og selvfølgelig. Det har vært en del av interessen. Det er vanskelig å blande med IT teknologien, den biter der da. Alt er analogt og det skal helst være sånn.

Silvija: En av mine favoritt folk innenfor VR, men som også skrev nydelig om maskiner versus mennesker og AI og sånt som jeg har lovet at vi ikke skal gå inn i, men jeg går rett inn i det - er en som heter Jaron Lanier. Fantastisk merkelig og smart og god mann. Veldig god på VR. Løp rundt med sånn VR drakter og prøvde å finne ut hvordan det ville vært å være i hodet til en hummer blant annet. Han har også kjempe interesse for musikk. Og poenget mitt er at det er en veldig viktig del av hans kreativitet. Han samler på eldgamle musikkinstrumenter. Og han sier at det fysiske i disse gamle instrumentene er en veldig viktig del av den musikken de lager. Disse MIDI filer også videre kan ikke gjenskape den følelsen av det treverket. Av rett og slett den fysiske opplevelsen av musikk objektet. Og jeg tenker at det er noe i den retningen du sa nå om at det er kanskje deilig å skille den veldig analoge verden fra den IT baserte verden av og til.

Christian: Det er helt klart. Og det å spille et instrument som ikke baserer seg på samplinger og sånt gir en egen følelse. Og det å ikke programmere musikk, men å spille musikk med fingrene sine er noe eget. Du kan ta fra instrumentet når som helst og sitte å spille uten å rigge til for mye pc’er og sånne type ting. Det analoge der er en helt egen følelse.

Silvija: Men jeg bare tenker at det å kjenne med kroppen. Fingrene er med på å skape de vibrasjonene som er relativt enkle å forstå for oss kroppslig. Det tror jeg er viktig.

Christian: Absolutt, det er kjempeviktig.

Silvija: Men så er du arkitekt. Ikke en hvilken som helst, men en chief architect. Hva gjør en chief architect?

Christian: Vel, det handler egentlig om å oversett funksjonelle behov til tekniske løsninger. Kan jo være ispedd dette med å velge riktig teknologi for eksempel. Og komme med løsningsforslag eller konsepter. Og den reisen er egentlig ganske lang. Og det er sånn at man kan plassere seg midt i og ha lite knytning mot det funksjonelle, og mindre knytning mot det teknologiske. Så utfordringen er å spre seg i de to retningene, da. Langt inn i det funksjonelle og langt inn i teknologien. Men man er trukket i alle de retningene. Eller begge de retningene. Så handler det også om å prøve å være visjonær i det man gjør. Og da har man en annen aks som man går etter. Så det er egentlig ganske mye å håndtere sånn sett. Og vi i eSmart har vært så heldig at vi har fått lov til å jobbe veldig tett på nettselskapene når vi skal lage løsninger for de. Og da har man jo fått lært de å kjenne. Fått høre på smerten de har med ting som foregår der ute i nett Norge. Mange silo systemer og problemer med å sy sammen data. Også får man jo i tillegg muligheten til å være tett på de og å foreslå ting. Som “okei, er dette en løsning som vil fungere for dere. Løser dette deres hverdag” for eksempel.

Silvija: Men du skal sørge for at systemet henger sammen. Du må forstå komponentene og deres samarbeid, men dette gjør du for å forenkle og effektivisere hverdagen. Men du er med på å skape nye løsninger også?

Christian: Ja. Vi er jo med på å forenkle hverdagen for nettselskapene på mange måter. Og vi er egentlig med på å gjøre det bedre for meg og deg som forbrukere av strøm, da. I den jobben som jeg har så handler det om som du sier å lage konsepter som fungerer for løsningen. Som igjen skal hjelpe meg og deg og miljøet og egentlig det hele med det at de utfordringene man har i nettet i dag kan vi løse i produktene våre.

Silvija: Kan ikke du lære oss litt om de nye AMS målerne? For det som jeg er fascinert av i denne sammenheng er at jeg vet at vi har en energi infrastruktur. Vi har noen master og vi har noe produksjon av energi og vi har noen ledninger, også kommer dette inn i hjemmene. Også kommer digitalisering. Hvordan skjer det? Hvordan samler vi data og hva blir annerledes nå med AMS?

Christian: Nettet har jo vært der lenge. Og det er jo innføringen av AMS hjemme hos alle oss som på en måte kan bidra til at de får installert en sensor.

Silvija: For før så hadde vi bare disse klokkene som målte hvor mye vi brukte også visste sikkert nettselskapene hva de sendte ut på nettet. Også regnet man ut av det.

Christian: Ja, det ble veldig upresist på en måte sånn som det har vært. Og på en annen side så var det ikke alltid de visste hva som skjedde heller. Så jeg ble litt overrasket da jeg startet i eSmart og fikk høre at nettselskapet ikke alltid visste at det var et strømbrudd ute i nettet. Det måtte folk ringe inn for å si ifra om. Og da ble jeg litt overrasket og tenkte at er det sånn at de ikke har så mye sensorer i nettet. Og det var jo da riktig inntil AMS målerne ble rullet ut og blir en sensor.

Silvija: Hva er AMS måleren?

Christian: AMS måler er en måler som sitter hjemme i sikringsskapet ditt som ikke bare sørger for at du slipper å sende inn måler avleseren din hver måned.

Silvija: Det er bare sånn vi tenker på det.

Christian: Det er sånn vi tenker på det. Og det er bare en av fordelene vi har med AMS at vi får en spesifisert regning for å si det sånn.

Silvija: Automatic meter reading system?

Christian: Helt riktig. Eller det har flere oversettelser, og på engelsk heter det AM Meter og da er det Automatic Meter Infrastructure. Så det er noen sånne begreper der ute. Den fungerer sånn på den måten at den sender fra seg data enten en gang i døgnet eller flere ganger i døgnet til en radio konsentrator som igjen sender dataene til nettselskapet. Og vanligvis er det sånn at det er forbruksverdiene som sendes. Og de som er grunnlag for fakturering. Men den kan også sende en del alarmer, så når det blir noe feil i huset ditt - for eksempel jordfeil oppstår, eller du har dårlig spenningskvalitet som det heter. Når spenningen er for lav eller er for høy. Så kan den si ifra om det så du ikke får ødelagt utstyr i hjemmet ditt. Og alle de parameterne som AMS måleren kan sende i fra seg kan utnyttes i en sånn driftssammenheng for nettselskapene.

Silvija: Kan den måle noe annet enn strøm relaterte ting? Kan den etter hvert snakke med lysene mine eller med sikkerhetssystemet mitt?

Christian: Måleren direkte er nok ikke verdens beste til akkurat det. Men det finnes en port på AMS måleren som kan utnyttes til å gi andre gatewayer informasjon rett og slett. Så kan du benytte deg av målingene fra AMS måleren inn i andre enheter, da. SÅ den kan gå på den veien. Og det her at du og jeg har fått en AMS måler koster jo nettselskapene en hel del. Den betaler man jo for i nettleie. Men det du får tilbake er veldig, veldig mye mer enn at du slipper å lese av måleren din. Og det nettselskapene kan benytte seg av - jeg nevnte det her i driftssammenheng da. Og å få mer oversikt over nettet. Det det også handler om er å kunne planlegge nettet på en bedre måte i fremtiden. Så man vet at man bygger ut nettet på den riktige måten. Man utnytter den eksisterende infrastrukturen på en bedre måte sånn at du skal få lov til å lade bilen din på en hurtiglader for eksempel. Så det kan være det her som avgjør, den innsikten her gjennom AMS som avgjør om du får installere en hurtiglader for el-bilen din. Så det har mye å si for nettselskapene å få den innsikten.

Silvija: Ja. Og når vi snakker om fornyelse av vår elektrisk infrastruktur, er det AMS målere som fornyes eller er det mye mer som fornyes?

Christian: Det er veldig mye mer som fornyes. Og det har vært en stor diskusjon om man skal gå til innkjøp om AMS målere og om teknologien. Om hvilke leverandører som er riktige og sånt noe. Men det man egentlig burde diskutere er hva data verdiene der skal benyttes til. Og det er jo sånn at man har et stort behov for å bygge ut nettet mer, men så er det riktig at man gjør det på en smart og riktig måte. At man dimensjonerer nettet riktig og at man utnytter ting som finnes der allerede. Og det er der vi i eSmart kommer inn med produktene våre for å hjelpe de til å løse de utfordringene som er med det, da. Vi samler jo inn data fra annen sensorikk en dette, og å sy inn dette sammen blir en sånn hovedgeskjeft i noen av produktene våre. Og som har vært nevnt her tidligere at vi bruker også AI på de dataene til å spå inn og se inn i fremtiden hva belasting og sånt noe er.

Silvija: Så i hodet mitt så tenker jeg nå disse bilder jeg har av digitale tvillinger av skip og digitale tvillinger av oljeplattformer. Jeg får nå en digital tvilling av elnettet fra produksjon til hjemme og industrien. Er det på en måte veien vi går?

Christian: Det er veien vi går. Det er klart at det mange aspekter ved å bruke AMS måler data til å representere en digital tvilling. For det er jo ikke sånn at alle dataene kommer frem heller. Så man har spørsmål om datakvalitet og at det skal være riktig. Man må ha funksjoner for det. Også må man ha funksjoner for hvordan nettet er konfigurert. Det vil si at man har jo redundante strøm føringsveier som man benytter ved vedlikehold og sånt noe, så sånne aspekter inn. Men når man har dekket de funksjonene der som skal til for å løse det, så blir det jo å fremstille nettet som en digital tvilling, og da kan man gjøre andre… Eller da kan vi gjøre analyse på nettet på en helt annen måte. Da trenger vi ikke å se oss bakspeilet for å se hva som foregikk i går. Men da kan man se hva som foregår nå predikere.

Silvija: Kan ikke du si litt om internet of things? For denne AMS greien kan kobles på som du sa diverse andre ting. Og jeg tror det kommer til å være en sånn domene kamp på hvem det er som kommer til å hjelpe oss i mål på internet of things i hjemmene. Alle disse tingene skal snakke sammen. Hva slags nett skal man bruke for å koble dem, for å kontrollere dem og for å sørge for at de er oppe og går. Hvordan ser man på det?

Christian: Når vi snakker om internet of things i eSmart så har jo det vært i helsesammenheng tidligere. Og i forhold til strøm og nett så handler det gjerne om å koble seg sammen med AMS måleren for å kunne levere data fra AMS måleren hyppigere sånn at vi kan utnytte den hyppigheten bedre enn at du får data daglig fra en AMS måler. Nøyaktig hvilke nettverk som kommer til å spille en rolle mellom enhetene er ikke jeg den beste til å svare på. Men jeg tror en sånn viktighet av hvert fall når man innfører industrielle Iot enheter, eller for eksempel i en sånn infrastruktur verden så er det hvert fall viktig at man kobler disse enhetene opp imot et gis-system eller noe sånt noe, så man har et sted og har en plattform. Kobler disse enhetene og dataene som kommer fra de enhetene til et system, så man ikke blir sittende med mange ulike silo systemer. Så man er tilbake til start igjen. Det er hvert fall viktig i forhold til å introdusere IoT enheter da.


Silvija: En av de tingene jeg har drevet å lekt litt med i hodet mitt de siste dagene. Vi har da fått en Google Home med bilder. Kjempegøy å se bilder av barna når de var babyer også er det veldig morsomt å se på min mann og barna egentlig ber Google skru av og på lysene og sånt. Så tenker jeg at snart så har den dingsen mer informasjon om strømforbruket mitt. Hvis den kan skru av og på lysene så klarer den å lese av et eller annet med strømforbruket mitt. Hva hvis den vet mer enn en AMS måler?

Christian: Det er jo veldig bra på mange måter det også. For jeg er en sånn som… Det mener jeg da, og det er nok ikke alle som mener det. Men jeg er veldig åpen for…

Silvija: Den hører på han, den hører ikke på deg.

Christian: Det å utnytte de dataene man har tilgjengelig, jeg ser på det som en fordel. At da kan man få mer ut av den dingsen. Den vet mye. Det er ikke alle som er enig i det. Det vet jeg. Det skal man respektere. Jeg tilhører de som er ivrig på å bruke mye data for å hjelpe hverdagen. Og det ser jeg på den dingsen sånn som noe som kan hjelpe deg i hverdagen, og jo mer han vet jo mer blir han bedre på akkurat det.

Silvija: Hun.

Christian: Hun ja.

Silvija: Jeg spurte deg hvorfor synes du alt dette her er spennende og du sier det er først og fremst fordi vi kan være med på å løse globale utfordringer med hjelp av teknologi. Jeg kobler ikke helt…

Christian: Det var et resonnement der som jeg ikke hadde med meg. Men det handler rett og slett om det når man vet mye om nettet da…

Silvija: Så kan man optimalisere.

Christian: Så kan man optimalisere. Også kan man muliggjøre ting som jeg nevnte tidligere. Det med å få hurtigladere hjem. Slippe å bygge ut nettet i sårbare områder. Og sånne type ting.

Silvija: Kaste bort mindre energi rett og slett.

Christian: Kaste bort mindre energi, få oversikt over hvilke tap man har i nettet. De som stjeler strøm og så videre. Og det er en del ting der som er knyttet til litt globale utfordringer. Det er jo spesielt sånne ting som el-biler og sånt. Også er det jo selvfølgelig andre ting som har blitt nevnt her tidligere i dag. Og det er dette med solcelle paneler. Hva skjer hvis du selger solcellepaneler ukritisk overalt. Det ville jo blitt verre igjen med mindre du installerer batterier. Så du kan faktisk ødelegge ting ved å installere solceller på feil sted uten å ha batterier tilgjengelig. Det er sånne ting som man må gjøre smart i fremtiden.

Silvija: Det er en setning som du skrev til meg som jeg ikke forstår og jeg lurer på om du kan hjelpe meg. Forresten snakker du om veldig spennende prosjekter innenfor bildeanalyse og Assets management. Kan ikke du si en setning om hver og de så kommer jeg tilbake til spørsmålet mitt.

Christian: Du nevnte dette med å lage en digital tvilling om nettet. Og da har jeg snakket litt om hvordan man kan bruke en sensor til å skape en digital tvilling. Det er klart at nettet består jo av ganske langstrakte linjer og sånn type ting, og her er det jo ikke sensorer overalt så det vil være en del blind spots i nettet. Og de blind spottene kan dekkes ved hjelp av bilder blant annet. Eller termiske kameraer eller punkt skyer eller sånne type ting, som da kan samles gjennom droner eller helikoptre.

Silvija: Og det bruker man til Assets mangement? Altså vedlikehold av alle de stolpene og sånt?

Christian: Nettopp. Og de kan også gi deg en indikasjon på driftssikkerheten også. De kan gi noe informasjon om driften av nettet. Hva som er risikoen i neste døgn for eksempel. Hvis det er trær som lener seg over en linje eller sånne type ting, så kan det være ting som kanskje ikke nødvendigvis er Assets management, men som vil spille en rolle for driften av nettselskapet. Vite om risikoen i ulike områder. Og inni assetsmangement så kommer jo også disse dataene som vi snakker om fra sensorer. Så en av de tingene vi gjør litt sånn unikt er at vi knytter de to kategoriene, datakilder sammen. Du får det ene visuelle og du får det andre som er rett og slett fra målinger. Og vi har veldig stor tro på at dette tar oss til nye høyder. Nettopp disse tingene her. For det er dette med droner og sånt som er i og for seg forholdsvis nytt. Men det at du kan ta bilder med mobilen din har du jo gjort lenge. Og det å analysere sånne bilder også er jo veldig interessant i forhold til Assets management og tilstandsovervåking for å si det sånn.

Silvija: Bra. Så kommer jeg til spørsmålet mitt. Jeg spurte deg om hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden. Og du skriver at “jeg har jo tro på realfag som fundament, men det kan skje en endring siden det etterhvert abstraheres bort på lab nivå”. Hva mener du?

Christian: Jeg liker jo realfag veldig godt og det kan hende at det ikke passer for alle, men jeg mener at alle burde kunne litt om det. Men så er det også sånn at når man går i utviklingen av teknologi så abstraherer man egentlig bort dette her lavnivå byggekloss delene. Det ser man på programmering biblioteker og alt mulig sånt. At det blir lettere og lettere å på en måte komme på et høyere nivå.

Silvija: Man trenger ikke lenger å semikolon. Akkurat som at man trenger ikke tenke for lenge siden nullere og enere. Nå er det konseptuelt.

Christian: Nettopp. Så jeg tror i fremtiden så kan man leve med mindre dybde forståelse av programmering hvis man skal være med å utvikle software. Rett og slett fordi man hele tiden abstraherer seg fra forrige generasjon produkter, da.

Silvija: Jeg tenker at vi har beveget oss fra kodings forståelse til problemforståelse, og jeg tro at vi i neste runde fjerner oss litt mer fra det og fokuserer på en måte… På kjerne problematikken. Det å stille de riktige spørsmålene også kan maskinen hjelpe oss med å forstå et helhetlig problem. Men den analyse evnen… Vi er egentlig enig i det. Jeg spurte deg om anbefalt lesestoff og du gikk altså på en tangent som jeg ikke så helt komme. Du snakker om visualiserings bøker.

Christian: Ja, de har vi ikke fått snakket så mye om nå. Sånn personlig er jeg veldig opptatt av visualisering.

Silvija: Visualisering betyr hva?

Christian: Visualisering av data. Måte man kan fremstille data på som gjør at du får en innsikt.

Silvija: Pene grafer og pene kart.

Christian: Jeg elsker jo kart. Jeg liker den måten å fremstille data på. Geografiske data selvfølgelig. Men det er jo mange andre måter å fremstille ikke geografiske data på også. Jeg liker det at du kan med et øye få innsikt i dataene med en gang bare du har gjort visualiseringen riktig. Og det er mange teknikker der og mye spennende teknologi du kan bruke for å gjøre det. Men håndverket i bunn handler om å stille de riktige spørsmålene og å komme frem til måter å visualisere det på. Det må du på en måte gjøre selv.

Silvija: Både litt kunst og litt pedagogikk rundt mye data. Der er det to bøker, en  Edward Tufte og den andre er en O ’Reilly bok.

Christian: Ja, den Edward Tufte boka var pensum på it studiene, men den andre som heter beautiful visualization synes jeg treffer veldig godt hvis man skal få en innføring i dette med vakker visualisering. Da tenker jeg ikke estetisk, men vi tenker kanskje mer på effektiv visualisering, da. Også har jeg en ting som jeg skrevet opp for min egen del her, og det er interessant lytting. Det har egentlig ikke noe med visualisering å gjøre, men det er en podcast som heter work life med Dan Brownt som ikke har noe med de tingene vi har snakket om nå å gjøre. Men den er veldig interessant for de som jobber et sted. Har du en arbeidsplass så er dette en podcast som handler om organisasjonspsykologi. Veldig spennende.

Silvija: Veldig gøy. Har du et lite sitat som en gave til våre lyttere?

Christian: Jeg har et lite sitat og det er så enkelt som at fremtiden tilhører de som forbereder seg på den. Og det er egentlig knyttet opp mot ditt siste spørsmål der, som hva er det viktigste poenget i vår samtale. For hvis man ser på strømnettet som en hvilken som helst teknologi. At det er en teknologi som trenger en fornyelse, så skal man ikke være redd for å være med på reisen i å fornye den. Og det kan du og jeg være med at vi har den AMS måleren hjemme hos oss. Alle kan være med på å fornye den infrastrukturen. Men man skal ikke være redd for det. Man skal omfavne ny teknologi og på den måten forberede seg på fremtiden i dag.

Silvija: Christian Thun Eriksen fra eSmart Systems, tusen takk for at du kom å lære oss om både datavisualisering og egentlig konstruktiv bruk av AMS målere i en fornyet infrastruktur. Takk til dere som lyttet.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech

Quiz for Case #C0477

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: