Velkommen til lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til lørn.tech navnet mitt er Silvija Seres og tema i dag er energy tech. Gjesten min er Henrik Sætness, som er strategi -og analyse direktør ved Statkraft, velkommen. 

Henrik Sætness: Takk.

Silvija: Henrik, du har snakket med oss i Lørn før, da fokuserte vi mye på energi og grønn produksjon. Det skal vi også gjøre nå, med Statkraft er det umulig å unngå det, men grunnen til at vi hadde veldig lyst til å snakke med deg en gang til er pga en utrolig spennende rapport som nylig er blitt publisert av Statkraft som går på noen lavutslipp-scenarier fremover, og kommer med noen konstruktive pekepinner også på hva vi kan gjøre med klimaet vårt. Vi kommer tilbake til både clean tech og til rapporten i denne samtalen, jeg håper at du kan starte med å fortelle oss litt om hvem Henrik er og hva som driver ham.

Henrik: Jeg er sivilingeniør i industriell økonomi og har jobbet med energi og energi-markeder, egentlig siden jeg var ferdig å studere for over 20 år siden.

Silvija: Det begynner å bli en stund siden for oss.

Henrik: Nettop. Jeg har nå de siste årene hatt ansvar for Statkrafts langsiktige markedsanalyse og etterhvert også utviklingen for strategien for selskapet, som er veldig spennende.

Silvija: Veldig, veldig spennende. Fortell oss litte gran om Statkraft. Jeg var i styret til Statkraft for en del år siden og det har fascinert meg hvor mye større og viktigere selskapet var enn det jeg innså i utgangspunktet. 

Henrik: Statkraft er jo den største produsenten av kraft i Norge, men er også den største produsenten av fornybar energi i hele Europa, og er i verdensmålestokk, det er alltid vanskelig med å fine ut av spesielt kineserne, men la oss si vi er en topp 10 produsent i verden. 

Silvija: Ja, og det er svært når vi ser på den utviklingen mange land i Europa har hatt, for eksempel på vind og sol og ikke minst i mange land i Afrika og Asia. 

Henrik: I Norge er vi vandt til å tenke at olje er veldig stort, i verden så investeres det, eller i fjor, så ble det investert i størrelsesorden 450 milliarder dollar i olje -og gass oppstrøms, men faktisk så mye som 300 milliarder dollar i fornybar energi. 

Silvija: Så snart har vi nesten et par med investeringer i produksjon av den grønne energi, som i fossil energi. Og så er det noe med at det eskalerer på helt nye måter, delvis på grunn av at det er så ekstrem forbedring i teknologiens, altså pris-effektivitet og delvis fordi vi innser at det er en nødvendig overgang, kan du si litt om de endoringstrendene man ser?

Henrik: Mm. Den mest modne trenden på mange måter i clean tech space er jo fornybar energi, og da særlig vind og sol. utviklingen har vært drevet historisk veldig mye av politikk, ønsket om å skaffe fornybar energi inn i systemet, subsidier til fornybar energi i noen få land. Tyskland hadde i en periode, på et eller annet tidspunkt, all solkraft i hele verden og de som har vært på ferie i Tyskland vet at det ikke er nødvendigvis en naturgitt forutsetning, så det var jo subsidie-drevet. Men så har jo det medført at kostnadene har kommet ned voldsomt og kostnaden for å bygge solkraft har falt med 90% siste 10 årene, vind-kostnadene har falt med 70% siste 10 år.

Silvija: Ja, kostnadene for å bygge en oljeplattform, verken off-shore eller on-shore, har ikke falt med 90%.

Henrik: Nei, ikke sant. Det som skjer på mange måter er jo at kraftmarkedet har på et vis beveget seg til å bli et vanlig marked. Tenk deg flatskjermer, det er et vanlig marked, der er vi vandt til at ting blir billigere og bedre hvert år, det er på mange måter det kraftmarkedet har blitt til. Nå er det jo sånn at Bloomberg estimerer at i størrelsesorden 3/4 av verdens befolkning bor i et land hvor den billigste måten å bygge ny kraftproduksjon på er enten sol eller vind. Nå er det på en måte kostnadene som driver det. Det har vært politikk, nå er det slik at dette er den billigste måten å gjøre det på.

Silvija: Nå er man ikke lenger avhengig av å planlegge rundt subsidier og frykte for at de endrer seg eller går andre veien.

Henrik: Helt riktig. 

Silvija: Jeg har lyst til å spørre deg et spørsmål til nå angående rapporten, men jeg stopper der, for jeg vil tilbake til Henrik et øyeblikk. Henrik, du studerte, sa du, for 20 år siden, jobbet med industriell økonomi, som er egentlig et ganske åpent fag, fantastisk fag ved NTNU. Du er i en utrolig spennende jobb nå, hva er det som drev deg dit? Hvorfor bryr du deg om både klima og effektiv energi og produksjonsmodeller?

Henrik: Hvorfor jeg begynte med dette var jo egentlig ikke klima, det var fordi jeg syntes det var spennende med energimarkedene og utviklingen i energi og den type ting. Så i dag er nok min motivasjon for å jobbe med det jeg jobber med og i det selskapet jeg gjør, at det handler om at vi også gjør noe som er bra for verden. Jeg mener jo at klimautfordringen på mange måter er den største utfordringen menneskeheten står ovenfor, og kanskje har stått ovenfor i veldig lang tid. Hvis du tar det store bildet, så er det slik at siden den industrielle revolusjon, så har verdensøkonomien vokst, før det var verdensøkonomien flat. Da var jeg baker og bakte jeg på samme måte som faren min, var bonde og var bonde på samme måte som faren min, men etter den industrielle revolusjon begynte verdensøkonomien å vokse, som har ført til velstandsvekst i verden av en helst ekstrem proporsjon. Men alt det er egentlig basert på fossil-energi. Det finnes noen unntak som Norge, med vannkraft og slikt, men det store bildet er at det er basert på fossil-energi. Vi har brukt 250 år på å vende oss til å bruke fossil-energi for å skape vekst i verdensøkonomien, og hvis vi tror at vi skal en gang prøve å nå Paris-avtalens mål, så må vi slutte med det i løpet av noen få ti-år, og det er en voldsom omstilling. Det er proposjonen på utfordringen. 

Silvija: Dere har en søsterrapport, dere har en veldig spennende rapport, om lavutslipp scenarioer og DNGL . To ting som slo meg fra årets rapport er det ene, at vi har til 2028, altså ni år frem før vi har fylt opp 1 1/2 grader CO2 budsjett, da har vi produsert så mye CO2, at det er vanskelig å snu fra minst 1 1/2 grad oppvarming. Det er kumulative effekter i dette. Det andre var noe de sa i fjor, som dreide seg om at det er første gang i verdens menneskelige historie at det er en frakobling mellom økonomisk velstandsvekst og energiforbruk per kapital, hittil var det sånn at jo rikere vi ble, jo mer energi måtte vi ha. Mer bilkjøring, mer varme, mer alt. nNå er det slik at mye av det vi bruker energi gjennom har begynt å bruke energi mer effektivt, så kan den energien også skapes fra mer  alternative grønne kilder. Det for meg var en ekstrem frakobling akkurat fra den velstandsveksten som vi har basert hele vår politikk og globale strategi på. Når man tenker veldig fort, så er det kjempestore muligheter, så jeg er litt fascinert av den jobben du har. Jeg lurer på om du rett og slett snublet i Norges morsomste jobb. Da du begynte å jobbe med energimarkeder så var ikke energimarkeder kjempespennende, det var supply og demand og begge to var stabile og så var det å være flink på produksjon. Nå er det full storm, overalt. Poenget mitt nå er to, det ene er litt til våre lyttere som fortsatt er studenter, at det er helt ok å studere det du synes er kjempespennende i dag, ikke høre på hva hele verden mener er viktig. For det er et eller annet med at det du er blitt kjempeflink på er blitt verdens viktigste jobb. Det andre er at, du jobber i en veldig stor statlig eid bedrift, som likevel klarer å stille seg om, både fort og utrolig fokusert. Det er også veldig fascinerende for meg utifra et ledelse-perspektiv. Vi kommer tilbake til begge de to poengene etterhvert. Henrik, si litt mer om hvordan Statkraft produserer energi. Du sa det er en grønn energiprodusent, hvordan?

Henrik: Statkrafts historie er veldig lang, 120-125 år, og i en veldig stor del av den tiden var det basert på vannkraft. Det er tradisjonelt en vannkraftprodusent, som på mange måter er den mest fantastiske av de fornybare teknologiene, for den kan i prinsippet styres og brukes til å dekke forsyningen.

Silvija: Forklar ordet styres her.

Henrik: Man kan bestemme når du produserer, gitt at du har et vannmagasin, så kan du lagre energien der og bestemme når du tar den ut.

Silvija: Du kan demne opp vannet og så bruker du det når du trenger energi.

Henrik: Du er ikke helt avhengig av at du må produsere kraft når det regner, du kan vente til det blir kaldt.

Silvija: I motsetning til vind og sol.

Henrik: I motsetning til vind og sol, som kommer når vinden blåser eller når solen skinner. Så har Statkraft i over 20 år jobbet med vindkraft, nå er det den største vindkraftprodusenten i Norge. Jobber for øyeblikket med å bygge det største vindprosjektet i Nord-Europa, i Norge riktignok, og har vindkraftproduksjon i mange andre land. Så har vi hatt ulike innganger innen solkraft, jobber for øyeblikket med å bygge solkraftprosjekter i Nederland, har prosjekter på gang i India, i Irland av alle steder og flere andre steder hvor vi ser etter muligheter innenfor sol.

Silvija: Jeg har sett noen tall på, for eksempel, hvordan India satser på sol, og det er svimlende størrelser og man forklarer den muligheten nå gjennom eksponensiell vekst. Jeg forstår ikke helt hvordan man kan ha eksponensiell vekst på noe sånt som solcelleteknologi eller vindmølleteknologi. Hvorfor endres dette så fort nå?

Henrik: Det er jo litt to forskjellige svar, men for å ta sol som er den enkleste og rendyrkede. Poenget er rett og slett at dette handler, så langt, nesten bare om volum og effektivisering av produksjonen. De solcellene som man setter opp nå er samme teknologien som var på hyttetaket da vi var barn, det er den samme teknologien, det er bare at det er blitt ekstremt mye billigere å gjøre det og det handler igjen i veldig stor grad om volum. Store fabrikker som produserer mer og mer effektivt. Vi er ganske langt unna kostnaden, fortsatt, med de råvarene som kommer inn i produksjonen av solceller. Dette har vi også regnet på, hvor lavt det kan gå, og det kan gå kjempelavt, fordi kostnaden for råvarene er veldig, veldig lav. 

Silvija: På grunn av at silicium er noe du produserer omtrent når du vil. det er gratis.

Henrik: Det er sand. Mens med vind er det litt forskjellige ting som skjer. Det ene er samme effekten, fabrikkene blir bedre og produserer det billigere, men du bygger også større og større møller. Mengden vind du fanger øker i tredje potens med diameteren på vindmøllen. 

Silvija: Dette avhenger igjen med utviklingen på disse muliggjørende teknologier, bedre materialer, bedre digitale styringssystemer, bedre rotor-mekanikk.

Henrik: Absolutt, men det viktigste er som sagt bare at det blir billigere å gjøre det vi har gjort før. Det er faktisk den største driveren, fordi volumene blir så store og det igjen trigger litt eksponensiell  vekst, for da får du en selvforsterkende effekt. Volumet ble større i år, da blir prisen lavere, da kan det bli enda større volum neste år, som fører til enda lavere pris, som fører til at det blir enda større volumer, som fører til enda lavere pris. 

Silvija: Det er også et eller annet tipping point som blir nådd når nok av dine naboer har satt solceller på taket eller nok av andre byer har investert i grønne busser og bygninger, ikke sant. 

Henrik: Ja. 

Silvija: Det er på en måte to hovedgrunner til at dere er så håpefulle på klimaet sine vegne, det ene er at  vi produserer mer grønn energi fordi det har blitt billigere å produsere den og da flere som investerer i dette, og etterhvert blir dette mer attraktivt enn å basere seg på gamle kullkraftverk. Det andre er at vi forbruker mindre energi fordi vi lever livene våre mer effektivt.

Henrik: Her kan man nerde mye rundt, for å si det slik. For dette handler mye om å telle, rett og slett, energibruk. Det er så enkelt, egentlig, som at overgangen til clean tech medfører langt mindre bruk av såkalt primær-energi og hvordan man teller primær-energi. 

Silvija: Det må du forklare.

Henrik: For å ta tre enkle eksempler, de tre viktigste sektorene, kanskje. Kraftproduksjonsektoren, hvis du bruker kull for å produsere kraft, så får du omtrent 40% av den iboende energien i kullet omgjort til kraft, 60% blir til varme, som i nesten alle tilfeller går opp til pipa og tapt. Det handler også om grunnleggende termodynamiske lover, det finnes en grense for hvor langt du faktisk kan gå i å konvertere varmeenergi til elektrisk energi. Mens, her er vi litt tilbake til hvordan vi teller, når man ser på et solkraftverk eller vindkraftverk, da teller man bare den energien som kommer ut likevel, så det er 100% effektivt. Det betyr at for 1 enhet sol, så kan du legge ned 2 1/2 enhet kull, fordi det er så mye mer effektivt i måten man teller på. Så har du innenfor transport samme effekten, virkningsgraden fra oljebrønnen til nedi bakken på bilen din, hvor mye energi du faktisk får konvertert til framdrift, den er mellom 20 og 25 prosent, mens virkningsgraden fra en solcelle til en elbils framdrift er 80 kanskje 90 prosent på en god dag. Det er da en faktor 4 i forskjell fra de to. Det betyr på en måte at verdens totale energiforbruk kan gå ned, samtidig som verden nyttiggjør seg mer energi i andre enden, så det er et effektivitets-tema langt mer, vi bruker mindre sluttbruk av energi. 

Silvija: Ja, vi kaster bort mindre ved hjelp av bedre verktøy.

Henrik: Nettop, vi kjører like mye bil, vi har det like varmt i husene våre, men vi har mindre tap. 

Silvija: Så fint, da. Hva er på en måte to, tre viktigste ting jeg burde få med meg fra denne rapporten deres? 

Henrik: Det ene, tenker jeg, er at den rapporten bygger på de hovedtrendene vi baserer all vår analyse på, så sier vi at i denne rapporten så antar vi ganske fort og ganske kraftfullt og da får vi et scenario som faktisk er konsistent med en 2 graders bane. 

Silvija: Så, selv om vi er flinke og raske, så kommer vi til 2 graders økning. Den kommer vi ikke noe særlig lett unna. Det er et håp om å ikke gå langt over, det er det dere sier.

Henrik: Det er riktig. Så den ene take awayen, synes jeg på en måte er en optimisme i den grad at det går an, men samtidig en slags urgensy i form av at dette må skje veldig fort for at det virkelig skal gå bra.

Silvija: Det er en ganske stor hvis gitt hvor vanskelig det har vært å finne folk som begynner å put their mouth where their dollar is, eller andre veien. Hvem betaler og hvem tar kostnadene først.

Henrik: Det er riktig, men i denne rapporten legger vi til grunne, stort sett, at dette er en økonomisk fornuftig løsning. Dette er den billigste måten å gjøre det på, er det vi til stort legger til grunne. Vi prøver å forutsi hva vi tror kommer til å skje, så vi legger til grunne at vi kommer til å gjennomføre politikk, men vi antar ikke at det kommer store, drakoniske, veldig, veldig dyre tiltak, det tror vi ikke. 

Silvija: Første poenget er at det er mulig hvis vi handler raskt og effektivt. 

Henrik: Nettop. Det går an, vi har det veldig travelt. Hadde det ikke vært for tidsdimensjonen her, så hadde jeg vært kjempeoptimistisk, da tror jeg dette kommer til å løse seg av seg selv. Problemet er bare at vi må få det til å gå veldig, veldig fort for å begynne å nærme oss annen grad, i hvert fall.

Silvija: Ja. Andre poeng?

Henrik: Andre poenget er at dette blir faktisk ikke så veldig dyrt. Vi har sett på flere ulike måter hva dette kommer til å koste og den ene er hvor mye vi trenger å investere i energisystemet eller energiforsyningen nå versus 2050, og tallene er, i reelle termer riktignok, omtrent det samme. Men det er da i en verden hvor BNP har vokst betydelig, doblet seg per kapital og befolkningen har økt med 25%. Så bruker vi omtrent like mye penger som vi gjør i dag på å forsyne verden med energi, investerer. Det betyr at vi bruker mye mindre av verdens rikdom i form av BNP på energi i 2050, enn det vi gjør i dag. Så det er klart at den reisen dit kommer til å bli litt utfordrende og litt opp i perioder. Men målbilde er ikke så ille, sånn kostnadsmessig. Vi har også sett på hva som skal til for å den opp i halv annen grad, da må alt skje mye fortere og enda mer i parallell.

Silvija: Og så må vi begynne å fange masse CO2.

Henrik: Etter 2050 en gang kan det hende du må begynne å snakke om negative utslipp, men fram mot 2050 så handler det først og fremst om å kutte av de utslippene vi holder på å slippe ut for øyeblikket. Poenget er at kostnaden med klimaendringer er betydelig også i BMP termer, det er på en måte avhengig av hva du tror på, en to graders verden relativ til en halvannen grader er estimert til to, tre, fire prosent av verdens BMP og så går det oppover. Tre grader er kanskje fem til ti prosent av verdens BMP. Men når vi ser på hva som skal til og hvor mye ekstra penger du må bruke til å komme til halvannen grad, så tror vi det er under en prosent av BMP. Businessen er ganske god. Det handler ganske mye om å parre bena og gjøre de tingene som er riktige fort nok.

Silvija: Ja. Så det er mer på en måte nå politiske og regulatoriske utfordringer i forhold til å parre bena, som du sa.

Henrik: For å få det til å gå fort nok, egentlig. Så tror jeg vi må slutte å tulle litt, ikke sant, for det er klart det at hvis vi tenker at vi ska prøve å få halvannen grad, for den saks skyld to grader, så må vi faktisk kutte alle utslipp. Da er det ikke slik at vi kan sitte og tenke at vi venter med disse elbilene, vi venter til de har sluttet med kullproduksjonen sin. Skal du prøve å nå en halvannen grad, så må du gjøre alt samtidig. Da må du gå over til elbiler i India, slik at når de har kuttet alle utslippene i kraftsektoren, så er også transportsektoren utslippsfri. 

Silvija: Helt enig. Jeg er veldig fascinert av reaksjonen til et par av våre veldig synlige politikere som kritiserte forslaget om at Greta Thunberg skulle få Nobels fredspris, blant annet med argumentet om at: Nå må alle disse ungdommene som mener at vi skal kutte ut oljeproduksjonen i dette landet og inntjeningen relatert til fossil-energi, forklare hvordan de har tenkt å kompensere for tapt velferd. I hodet mitt er dette egentlig en diskusjon mellom vår velferd og neste generasjons velferd, egentlig. Hvis vi ikke gjør noe nå, så får vi veldig, veldig mye velferd å rutte med uansett når det blir dårligere økonomi, dårligere politikk, dårligere alt mulig på grunn av dårligere klima. Så dette er de store omfordelings-dilemmaene og kontroversene. Hva tenker du der?

Henrik: For det første så tenker jeg at det er vitenskapelig bevist at menneskeskapte klimaendringer finnes. Det er slik at man relativt sett forstår dårlig eksakt hva som kommer til å skje som en følge av de klimaendringene. Det som skremmer meg egentlig aller mest, for å nerde litt, det er at vi snakker om en to graders verden som om det er to grader, men det vet vi altså ikke helt. For det første vet vi ikke hva som vil skje med klimaet når vi har så mye mer CO2 i atmosfæren, vi prøver å estimere at det er omtrent en to graders oppvarming. Hvis man går dypt inn i dette, så er det en sannsynlighet for at den ligger rundt to. Den halen er oppe på 6, jeg tror ikke det er så mange som har lyst å leve i en verden som er 6 grader varmere, for å si det slik. Det handler om irreversible effekter ala nedsmelting av tundraen og utslipp av all metanen som ligger fanget der, den type ting. Da får du selvforsterkende effekter og voldsomt mye høyere temperatur enn de to gradene. Begrenser vi det, så kutter vi den halen signifikant. Klarer vi halvannen i stedet, så er det mye mindre sannsynlighet for de ekstreme utfallene. 

Silvija: Når jeg har disse diskusjonene, blant annet med min mann, så sier han: Nå må du slutte, for jorda har gått gjennom ganske mange slike varme og kalde sykluser og vi har hatt istid før og vi har hatt varmetider før, 6 grader mer, det har vi hatt før. Men det har vi kanskje ikke hatt i menneskenes tidsalder?

Henrik: Helt riktig. Det er poenget. Det er jo den dummeste tingen jeg ser fra klimafornektere, det er de som snakker om at klima varierer så fælt. Det er helt riktig, det har det gjort, det er ikke det som er poenget. Poenget er at menneskeskapt aktivitet nå forårsaker en endring i en hastighet og omfang som vi ikke har sett før i menneskehetens historie.

Silvija: Så er det ikke sikkert vi som art overlever. Overlever ikke elegant, hvertfall. 

Henrik: Helt riktig. Det vet vi ikke. Klarer vi å håndtere dette, så er det håndterlige ting og ting vi klarer å ta innover oss, men det finnes noen utfall som er veldig, veldig ubehagelige og det er ikke slik at vi kan tenke at hvis vi bare halverer utslippene våre og fortsetter med det inn i evigheten så går det bra, det gjør det ikke, da kommer temperaturen til å fortsette å stige.Vi må faktisk kutte alle utslippene for å stanse klimaendringene. 

Silvija: Ja. Dere investerer, også, dere i Statkraft. En ting er disse svære prosjektene dere har på offshore-vind og så videre, men så har dere også blant annet kjøpt et selskap som heter Element Power i Irland, hvorfor det?

Henrik: Vi jobber jo med å øke tempoet i utbygging av vind og sol og da ser vi muligheter for å skaffe oss dels prosjekter og dels mennesker, kapasitet og kompetanse for å gjøre det. En av de tingene vi gjorde da var å kjøpe et selskap som heter Element Power i Irland og deres portefølje av prosjekter og det har vært veldig spennende fordi de hadde en relativt interessant portefølje i utgangspunktet og så har vi sammen med dem klart å akselerere utviklingen deres betydelig og skapt ytterligere volumer og er nå en betydelig aktør i vind, spesielt, men også etterhvert sol, i Irland, som er kjempeinteressant, egentlig. Vi har nettop inngått en avtale om et ganske svært vindprosjekt nord på Shetland, faktisk, som jo er et stykke igjen å få til, men veldig spennende muligheter. 

Silvija: Klager Shetlendere også på vindmøller i hagen, eller aksepterer de at det er en måte å få ren energi på?

Henrik: Dette tror jeg er veldig industriutvikling-drevet  på Shetland, så vi har egentlig overtatt prosjektet fra 40-50 lokale stake-holdere som har drevet det fram, så det er veldig lokalt fundert, så skjønner de at de trenger noen som vet noe om å bygge og drive store vindkraftverk og dermed kom vi inn på banen. 

Silvija: Her er det så my man burde kunne mere om, vi har denne rapporten deres som vi lenker til denne podkasten eller som man kan finne ved å gå på statkraft.no og finne en feature der om man stoler på togradersmål. 

Henrik: Om man kan klare togradersmålet. 

Silvija: Om man klarer togradersmålet. Men hvor ellers, hvor går du for å lære mer når du har lyst å nerde litt? 

Henrik: Jeg ser jo på mye ulike rapporter, også er jeg i den ekstremt heldige situasjonen at jeg har veldig mange flinke folk som jobber for meg, så jeg tror jeg lærer mest fra dem, som da faktisk virkelig leser mye, om du skjønner hva jeg mener.

Silvija: Det er mye rapportering man kan ta tak i.

Henrik: Ja og jeg har diskusjoner med dem om hvordan dette utvikler seg. Jeg reiser rundt og holder en del foredrag, tross alt, og det var en av dem som mente jeg burde begynne mer profesjonelt, og da sa jeg at: Men hør her, uten den kunnskapen dere gir meg så er jeg på en måte ingenting. Så det kunne ikke jeg drive med som en business, ikke sant. Så det er veldig mye diskusjoner internt, så leser jeg selvfølgelig en god del selv. Du nevnte DNBGL, som jeg synes gjør en veldig god jobb i å  beskrive fornuftig energiomstilling

Silvija: Statnett har også rapporter som jeg er blitt begeistret for.

Henrik: Absolutt, jeg synes de gjør en god jobb på norden. Vi bruker Bloomberg NDF, mye, som er blant de jeg mener har truffet best de siste årene. 

Silvija: Siste podkast-spørsmål før vi går mot landing. Hva inspirer deg mest fra vår norske historie til denne type jobb?

Henrik: Jeg synes at det som er spennende med norsk historie er hvordan man har gått gjennom mange faser hvor man har drevet med shipping, drevet med fisk, utviklet det som store internasjonale industrier, etterhvert også aluminium, for den saks skyld, olje og gass. Og jeg tenker at man nå er i en situasjon hvor Norge kan også ta en mye større og viktigere posisjon innenfor fornybar energi, at det er neste tingen man burde kunne lykkes med i Norge. 

Silvija: Vi har gjort ting som ligner litt før, i hvertfall.

Henrik: Ja, og Norge er egentlig historisk sjokkerende god på omstilling. I forhold til veldig mange andre land, så har vi klart å omstille oss fra den ene næringen til den andre til den tredje næringen og frigjort store ressurser og putte inn i olje og gass fra andre næringer.

Silvija: Jeg liker å sitere Darwin på akkurat det der, han pleier å si det at det er ikke de største eller de raskeste som vinner evolusjonsreset, men der hvor omgivelser er hardest foregår evolusjon mest effektivt, og vi har egentlig i utgangspunktet blitt trent ganske godt av et krevende klima og geografi, man er nødt til å finne ting som funker for å overleve og det er veldig nyttig nå når ting går så fort.

Henrik: Så er det selvfølgelig noe med samfunnslimet, tilliten, velferdsstaten, som jeg tror bidrar til at folk tør og vil gjøre en omstilling. De klorer seg ikke fast, men tenker at det går an å få det bedre.

Silvija: Jeg er helt enig. Har du et lite sitat du har lyst å legge igjen som en avskjedsgave til våre lyttere?

Henrik: Det er egentlig en vinkling på tema eksponensiell vekst eller hvordan endringer skjer. En økonom som het Dornbusch, sa noe i retning av at: I økonomien tar ting lenger tid enn du tror de vil ta, men når de først skjer, så skjer de raskere enn du trodde var mulig. Det er egentlig bare en veldig fin måte å beskrive effekten på.

Silvija: Ja. Vi har snakket høyt og lavt, hva synes du er det viktigste poenget fra denne lange samtalen? Hva ønsker du at folk skal ta med seg videre? 

Henrik: Jeg tenker at det viktigste er at folk tenker at det er mulig å nå målene i Paris-avtalen med en rask og kraftfull utbygging av fornybar energi og bruke den fornybare energien til å dekarbonisere de andre sektorene. Så er utfordringen å få det til å gå fort nok for å egentlig nå klimamålene. 

Silvija: Veldig spennende. Henrik Sætness, tusen takk for at du kom og inspirerte oss til å lese den gode rapporten fra Statkraft om lavutslipp scenarier og tenke mye om mer om at dette er mulig, bare vi går fremover fort nok. 

Henrik: Takk skal du ha.

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

Du har nå lyttet til en podkast fra lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lorn.tech