LØRN Case #C0480
Build the world you want to live in
Hvordan hjelper katapult bedrifter å vokse fort gjennom sine akseleratorprogram ? Og er det mulig å gjøre noe bra samtidig som man tjener penger? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med program Manager i Katapult Accelerator, Nina Heir, om hvorfor impact investering er god business og hvorfor det er viktig.

Nina Heir

Program Manager

Katapult

"Vi er mer enn 7 milliarder mennesker på jorda, hvor 925 av disse sulter. Samtidig kaster vi 1,3 millarder tonn med mat årlig, som ville vært nok mat til å ende sulten til 3 ganger så mange som de uten mat idag. I tillegg til dette vokster overvekt kraftig verden over og vi har nå fler overvektige enn undervektige. Hvor gikk vi galt, og hvordan kom vi hit?"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 24 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Who are you, and how was you interested in technology?

Sustainability geek and a huge tech enthusiast. Interest based on four things: Got hands on experience with building a startup through my studies at the NTNU School of Entrepreneurship. I dug deep into the field of sustainability while writing my masters thesis on Sustainable Business Models. Influenced by my summer job as CEO for the Adecco Group Norway in 2016, and my traineeship at Bakken & Beck.

What is the most important you do at work?

I was employee number 1,5 in Katapult Accelerator, and have since the start been responsible for building, structuring and running the main accelerator program. The most important thing we do is to find the most talented entrepreneurs out there, that are using tech to solve some of our greatest challenges and at the same time aiming to build financially successful companies.

What is your focus whitin technology?

Tech that are used for good, to create positive impact. Mainly software as it is easier to scale.

Why is this exciting?

It is exciting because we need new solutions, new systems and more capital to be moved into the impact space to be able to reach the 17 SDG’s.

What do you think is de most interesting controverses?

One might be the fact that we are more than 7 billion people on this planet, of which 925 million are starving. Yet we waste or loose 1,3 billion tons of food annually, which is enough to feed 3 billion people. And in addition, obesity rates are rising globally with more people now being obese than underweight.

What was your relevant projects the last year?

Have worked on how I can contribute in a positive manners an individual outside of work (mostly climate related issued); habits, active choices and behaviour. I haven’t bought one new clothing item since 2018. Taken the train to Berlin instead of flying.

Yout other favorite examples on your type of technology?

Companies I believe specifically in must be the four norwegian companies Diwala, Chooose, Ducky and BioMe, And internationally: BurnToGive, Develop Diverse and ESUSU.

What do you think is relevante knowledge for the future?

How to develop tech and make sure it’s used for good, and what happens if it goes the other way.

What is Norway doing unique about this?

A society based on trust and openness, inclusion and willingness to help each other (especially in the startup ecosystem). Katapult because we were the first impact tech accelerator of this size, and that is something that has been lacking in the startup world.

A favorite future quote?

Technology isn’t good or bad. It’s how we, the humans, choose to develop it and choose to use it.

Who are you, and how was you interested in technology?

Sustainability geek and a huge tech enthusiast. Interest based on four things: Got hands on experience with building a startup through my studies at the NTNU School of Entrepreneurship. I dug deep into the field of sustainability while writing my masters thesis on Sustainable Business Models. Influenced by my summer job as CEO for the Adecco Group Norway in 2016, and my traineeship at Bakken & Beck.

What is the most important you do at work?

I was employee number 1,5 in Katapult Accelerator, and have since the start been responsible for building, structuring and running the main accelerator program. The most important thing we do is to find the most talented entrepreneurs out there, that are using tech to solve some of our greatest challenges and at the same time aiming to build financially successful companies.

What is your focus whitin technology?

Tech that are used for good, to create positive impact. Mainly software as it is easier to scale.

Why is this exciting?

It is exciting because we need new solutions, new systems and more capital to be moved into the impact space to be able to reach the 17 SDG’s.

What do you think is de most interesting controverses?

One might be the fact that we are more than 7 billion people on this planet, of which 925 million are starving. Yet we waste or loose 1,3 billion tons of food annually, which is enough to feed 3 billion people. And in addition, obesity rates are rising globally with more people now being obese than underweight.

What was your relevant projects the last year?

Have worked on how I can contribute in a positive manners an individual outside of work (mostly climate related issued); habits, active choices and behaviour. I haven’t bought one new clothing item since 2018. Taken the train to Berlin instead of flying.

Yout other favorite examples on your type of technology?

Companies I believe specifically in must be the four norwegian companies Diwala, Chooose, Ducky and BioMe, And internationally: BurnToGive, Develop Diverse and ESUSU.

What do you think is relevante knowledge for the future?

How to develop tech and make sure it’s used for good, and what happens if it goes the other way.

What is Norway doing unique about this?

A society based on trust and openness, inclusion and willingness to help each other (especially in the startup ecosystem). Katapult because we were the first impact tech accelerator of this size, and that is something that has been lacking in the startup world.

A favorite future quote?

Technology isn’t good or bad. It’s how we, the humans, choose to develop it and choose to use it.

Vis mer
 
Tema: Bærekraft og sirkularitet
Organisasjon: Katapult
Perspektiv: Klynge
Dato: 191011
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Gründerskap Klimautslipp FN´s klimamål Måleverktøy for utslipp

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0323
Bærekraft og sirkularitet

Anders Gundersen

Founder og CEO

Sensonomic

#C0326
Bærekraft og sirkularitet

Bent Sondre Nielsen

Gründer og CEO

Spot on Shop

#C0351
Bærekraft og sirkularitet

Bendik Walderhaug

Markedsrådgiver

Too Good To Go

Lytt #C0480

Tekst for Case #C0480

Velkommen til lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Navnet mitt er Silvija Seres og tema i dag er LORNSOC, altså social aspects of innovation. Vi gjør dette her altså i samtale med Nina Heir som er program Manager i Katapult Accelerator, velkommen, Nina. 

 

Nina Heir: Takk.

 

Silvija: Jeg sto og tygget litte gran på hvordan vi skal klassifisere denne samtalen, for det er så mye dere gjør. Det kunne vært både være finans og tech for good, men jeg tenker at det viktigste i hodet mitt rundt det dere driver med er egentlig de samfunns-aspektene ved å få eksponensielle ut av slikt innovasjons-prat og inn i selskaper og ut på gata hos forbrukere. Så jeg har lyst å høre litt om hvordan man får disse effektene ut gjennom å være en god akselerator. Vi har snakket med noen av deres selskap før og vi har snakket med noen i Katapult, også, men nå prøver vi å trekke trådene litt sammen. Før vi snakker om Katapult så håper jeg at du Nina kan fortelle oss litte gran om deg selv og hvordan du ble interessert i det du jobber med i dag. 

 

Nina: Det kan jeg absolutt gjøre. Jeg pleier å definere meg selv som en slags bærekraftsnerd og en teknologientusiast/optimist. Jeg har min bakgrunn fra NTNU sin entreprenørskole, som er et masterprogram på det tekniske universitetet her i Norge hvor man lærer det å bygge oppstartsselskaper. Så fikk jeg konkret erfaring med et stort industri case som kom ut fra SINTEF, en forskningsinstitusjon i Trondheim, og var med i en kommersialiseringsfase av det selskapet. Veldig spennende. Samtidig skrev jeg min masteroppgave om bærekraftige forretningsmodeller og kom veldig dypt ned i materien på det evnet og ble også da observant på potensialet som ligger i skille mellom teknologi og bærekraft. Da jeg var ferdig med min masteroppgave, så hadde jeg en sommerjobb i Adecco Group Norge som CEO, hvor jeg ble plukket ut av nesten 4000 kandidater og fikk da et perspektiv på hvilken makt og potensiale som ligger i en rolle som toppleder i den type selskap og hvordan dine avgjørelser påvirker samfunnet og hundretusenvis av mennesker. Så hadde jeg i ettertid en periode som trainee i et veldig tøft selskap som heter Bakken & Bæck her i Oslo som er et design -og teknologiutviklingsselskap, hvor jeg jobbet med hun som da var porteføljemanager i det selskapet, som heter Anne Worsøe, og fikk hands on erfaring med starten på investeringen, men fra et investorperspektiv. De fire erfaringene gir grunnlag for hvorfor jeg er i Katapult, for da jobber jeg med oppstartsselskaper som gjør verden til et bedre sted gjennom teknologi óg det å flytte og investere penger i et sånne type selskaper.

 

Silvija: Ja. Fortell litte gran om Katapult, det er et spennende univers, egentlig, i Norge, med en del internasjonale tentakler og store ambisjoner om å blant annet lage verdens beste tech-fest i lille Norge. Si litt om dem.

 

Nina: Absolutt. Jeg er da programleder i Katapult Accelerator og det vi jobber med der er å løse globale utfordringer gjennom å investere i oppstartsselskaper. 

 

Silvija: Og dere gjør disse selskapene bedre.

 

Nina: Vi hjelper også selskapene, forhåpentligvis, med å gjøre de enda bedre og vi mener at Katapult er verdens første og ledende impact tech accelerator, det vil si at vi velger ut selskaper, investerer i de utvalgte selskapene, tar de til Oslo, tar de gjennom et akselerator-program på 3 måneder hvor vi hjelper de med alle mulige ting av det som trengs for å bygge og eskalere et selskap, også spytter vi de på en måte ut, eller katapulterer de ut igjen i andre enden.

 

Silvija: Sender de ut i verden igjen.

 

Nina: Sender de ut i verden for at de skal vokse videre.

 

Silvija: Ja, si litt om Future Fest.

 

Nina: Absolutt. Det er en tredagers tech-festival her i Oslo hvor målet er mer det å skape awareness rundt dette med impact tech, og det inviteres vanvittig dyktige teknologi-eksperter fra hele verden, ikke bare impact investorer, men også investorer som lurer på om det å putte pengene sine i impact kan være en vei å gå, så det er en slags utdanningsplattform også for disse investorerne. Så inviterer vi masse start ups, også er det all den synergien som foregår i dette universet under de tre dagene i mai.

 

Silvija: Det finnes også noe som heter Nordic Impact, dere har ett fond også har dere et sånt akselerator-program, er det sånn å forstå? 

 

Nina: Det kan man skille på, vi har et Katapult fond som gjør rene investeringer, også har vi akselerator-modellen hvor vi investerer i selskaper i mindre beløp og i tillegg tar de gjennom et akselerator-program. 

 

Silvija: Kan ikke du fortelle for de blant våre lyttere som allerede har en start up i magen hvordan de kan bli med på akseleratoren deres. Og for de som aldri har drevet med gründerskap, hva er en akselerator?

 

Nina: Det er et veldig godt spørsmål. Det gir veldig mening når man er på innsiden av denne boblen vi befinner oss i, men det gir ikke nødvendigvis så mye mening når jeg prøver å forklare det til andre som ikke har en fot inne i denne verden. Men en akselerator, det vi legger i det er at vi velger ut selskaper, så tar vi for eksempel 10 start ups.

 

Silvija: Start ups, altså opp til fem, ti ansatte. 

 

Nina: Ja, mellom tre og ti ansatte, typisk, som det kommer til oss i tre måneder her i Oslo, også begynner vi da i begynnelsen av programmet, så jobber vi med å sette mål de skal oppnå i løpet av programmet, vi prøver å forstå hva selskapene egentlig trenger hjelp med, vi setter opp ulike metrics slik at vi kan måle fremgangen selskapene skal ha i løpet av de tre månedene, så blir vi enig med hvert selskap hvordan vi kan bruke teamet som er i Katapult, men også det store globale mentor-nettverket vårt på over 200 mentorer fra hele verden, hvordan vi kan dra på det nettverket for at de skal få den ekspertisen og hjelpen de trenger til å eskalere selskapene sine. 

 

Silvija: Si litte gran om noen positive eksempler, du må gjerne si noen negative eksempler, også, hvis du vil. Noen selskaper som dere har veldig tro på eller som har vokst.

 

Nina: Absolutt. Nå har vi kjørt fire av denne akselerator-modellen i Katapult og vi har investert i 47 selskaper fra hele verden, og sammen med vår søster-akselerator, som heter Katapult Ocean, som kun jobber med ocean-tech selskaper, så har vi investert i 57 selskaper fra 29 ulike land i løpet av bare to år. Så har vi flere eksempler på selskaper som gjør det bra, vi har for eksempel norske Choose som er et selskap som har bygget en plattform for klima-positivitet, det betyr at vi som enkeltpersoner eller selskapene våre på vegne av oss kan ha en avtale på at man betaler en månedlig sum for at de skal kutte klimagass-utslipp på våre vegne. De har siden de startet i 2017, sist jeg oppdaterte mine tall, kuttet nesten 200 millioner CO2 på vegne av enkeltpersoner og bedrifter. Så har vi for eksempel et svensk selskap som heter Delegate, de har bygget en plattform for å hjelpe matbutikker med å redusere matsvinn, rett og slett ved å holde kontroll på utløpsdatoer. Det brukes nå i mer en 320 butikker i Sverige og Danmark og har bidratt til å kutte mer enn 630.000 kilo matsvinn. Det er den positive impacten vi ser etter i de selskapene vi investerer i. 

 

Silvija: Vi har snakket med Diwala og vi har snakket med Biome, men vi har ikke snakket med Ducky, som også er et av deres selskap, og jeg er veldig glad i Ducky, si litte gran om dem. 

 

Nina: Ducky er et kjempespennende teknologiselskap som har hovedsete i Trondheim her i Norge. Det de har bygget er også en plattform for å kunne måle klima-avtrykk og jobbe med behavioural change, altså endring hos enkelte individer og selskaper. De gjør dette gjennom å skape konkurranser mellom ansatte i selskap, så konkurrerer man gjennom å redusere sitt klima-fotavtrykk mest mulig i løpet av en gitt periode. Så kommer de med helt konkrete tiltak til hvordan man skal gjøre dette.

 

Silvija: Ja, jeg synes Choose er kult, men jeg tenker at det er litt som å kjøpe seg fri. Det hadde det vært fint å kjøpe seg fri fra kaloriene sine akkurat som fra CO2, men Ducky gjør noe så utrolig kult som å få oss til å konkurrere på å bli grønnere. Ofte vet vi ikke hva det er vi gjør som faktisk produserer mest mulig forurensning og de hjelper oss å målrette oppførselen vår nesten gjennom spillteknologi, få oss til å forstå hvor vi forurenser mest og hva vi kan gjøre med det selv. Jeg synes det er utrolig spennende sånn samfunnsmessig. 

 

Nina: Helt enig, og det er jo veldig mye av dette som spesielt går på klimaendringer og hvordan vi som enkeltindivider og bedrifter kan være med å påvirke det som går på det med å endre vaner og holdninger og bli bevisst på hvilket fotavtrykk man egentlig har og hva man kan enkelt endre på i sin hverdag for å redusere det. 

 

Silvija: En ting er at dere finner talent og gode idéer og gir dem litt mer penger og en del mer struktur slik at de skal vokse fortere, men en annen ting er at jeg tror dere har ganske mange eksempler etterhvert, at det går an å tjene penger på å gjøre gode ting, altså impacts investments og så videre. Si litte gran om det. Jeg må innrømme at jeg i mitt hode sliter med det kortsiktige, også er jeg 110% enig i det langsiktige, også er det noe med å holde motet oppe mellom det kortsiktige som koster ganske mye, hva tenker du?

 

Nina: Absolutt, vi mener jo at det ikke er noen trade off mellom det å gjøre noe bra og tjene masse penger på å gjøre det. Hvis man skal ha en så stor, positiv, global påvirkning som mulig, så er man jo nødt til å tjene penger, eller det må være et potensiale til å tjene penger, slik at man får med investorer på laget. Får man ikke det så er det vanskelig å eskalere opp og ha den store positive påvirkningen som man kanskje ønsker å ha. Det er derfor vi mener at impact investeringer er den nye business as usual. Vi gjorde våre første investeringer i høsten 2017, så det er jo bare to år siden, så det er et tidlig tidspunkt å si noe helt konkret om hvordan det går, men så langt så går det over all forventning basert på den dataen vi har tilgjengelig nå. Og av de selskapene som vi har investert i, så er det kun et fåtall som har måttet velge å legge ned sine virksomheter, og det er mot den statistikken som finnes globalt på hvor mange selskaper som overlever i etterkant av et slikt akselerator-program. Også er det som du sier investeringer for fremtiden, eller for årene som kommer, men det å se på den positive impacten de allerede har, gjennom de eksemplene vi nevnte med Choose og Delegate, de klarer å tjene masse penger på det de har gjort så langt, så viser det i hvert fall at vi er på riktig vei med de investeringene vi har valgt å gjøre. 

 

Silvija: Veldig bra. Jeg liker veldig godt også at dere setter noen mål på dette her. Og en av de tingene som jeg spurte deg om var hvorfor synes du dette her er viktig eller spennende, også sier du jo, det er fordi vi har så kort tid på oss, egentlig. Vi er alle enige om at det er viktig og at det haster, men vi vet jo ikke hvor fort vi beveger oss, egentlig. Også sa du noe som på en måte fikk meg til å tenke at, jammen, dere er ganske skarpe på dette her, for du sier at vi trenger nye løsninger og mer kapital for å nå de 17 bærekraftsmålene fra FN, men det er en dato koblet til de 17 bærekraftsmålene som folk glemmer, og det er 2030. Det er som du sier bare 3800 dager igjen, og vi er langt bak på tradeuctories, på planer, på alle disse 17 mål. Så det er et eller annet med at vi er nødt til å måle fremgang, men hvordan måler man fremgang på, om det er klima eller likhet eller innovasjon eller barnearbeid, hva tenker du? 

 

Nina: Jeg synes jo den tematikken du tar opp nå er utrolig interessant, fordi jeg opplever at man i mange forumer fortsatt snakker om klimaendringer som noe som kommer i fremtiden, også er vi midt oppe i det. Og det går så vanvittig fort og vi klarer ikke å henge med og vi er nok ikke klar over de konsekvensene våre handlinger fører til eller har ført til. Og som du sier så er det under 3800 dager igjen til vi skal ha løst de 17 bærekraftsmålene, noe som er helt vanvittig. Men det jobber vi med og vi har jobbet med det fra start, det med å implementere målings-system, slik at vi kan måle den impacten selskapene våre har. Vi har så langt jobbet mest med å finne de riktige metricsene på den positive påvirkningen de har, slik som for eksempel antall tonn redusert CO2 eller antall tonn redusert matsvinn eller hvor mange flere mennesker som har fått utdannelse gjennom plattformen man har bygget og så videre. Men det er viktig i tillegg å se på den negative påvirkningen man har, fordi man har jo det uansett hvor bra ting man gjør gjennom det selskapet man bygger eller hvilke handlinger vi gjør som enkeltindivider, så har man også en negativ påvirkning. Det å bli litt mer bevisst på den negative siden av det og se hva det er man kan gjøre der, fordi vi er nødt til å prøve å redusere den i tillegg til at vi gjør noe bra på den andre enden. Nå er vi i prosess med å utvikle et måleverktøy for det også, slik at det blir mer det totale bildet. 

 

Silvija: Du gjør en hel masse selv.

 

Nina: Absolutt, jeg prøver så godt jeg kan.

 

Silvija: Gi oss et par eksempler, hvordan skal man endre sin egen oppførsel opp i dette her? 

 

Nina: Jeg tror at vi alle har godt av å gå litte gran i oss selv. For min egen del kjennes det ikke riktig å kunne lene meg på det at jeg er del av et selskap som bidrar med noe positivt til verden gjennom de investeringene vi gjør, det handler også om meg som enkeltindivid. Jeg tror at man har mulighet til å kunne være med på å påvirke der også uten at man må ty til det ekstreme, som jeg noen ganger kjenner på meg selv at det er det jeg gjør. Man trenger ikke å slutte å fly, man trenger ikke å slutte å spise kjøtt 100%, man trenger ikke å slutte å kjøpe nye klær, men det går an å redusere litte gran. Jeg befinner meg nå i en periode hvor jeg har prøvd å kanskje ty til det litt mer ekstreme for å kjenne litt på det og har ikke handlet noen nye klær siden i fjor og omfavnet konseptene av bruktbutikker og vintagebutikker i stedet. Det hjelper jo litte gran.

 

Silvija: Det er nesten morsommere.

 

Nina: Ja, jeg synes det. Å gå på skattejakt. Så har jeg prøvd å redusere noen av flyreisene mine. I et globalt selskap som Katapult, som så mange andre, kan man ikke slutte å reise, men vi kan prøve å redusere. Jeg hadde en tur ned til Berlin nå tidligere i høst hvor jeg valgte å ta toget den ene veien for å se hvordan det gikk. Det skulle ta 15 timer, men så var det en stor forsinkelse fra Gøteborg som gjorde at det tok over 24 timer. Det er litt for langt, litt for lang tid å bruke. 

 

Silvija: Det er nok ikke det at det er for langt, men hvis tiden din er kritisk, så er det en umulighet, ikke sant. Da kommer du for sent til det møtet som du egentlig skulle tatt. Så det er noe med å finne ut områder. Jeg har vært litt streng med meg selv, for jeg sier at jeg må fly fordi det jeg gjør er så viktig, mens de som bare skal på shoppingtur til London eller København kan la være å gjøre det, eller fly til Mallorca. Men det er ikke så enkelt, altså. Jeg tror vi må akseptere at det skal bli litt mer komplisert for oss alle sammen, så er spørsmålet på en måte hvordan kan man kompensere. Du har et annet kontrovers som jeg synes er veldig interessant. Dette dreier seg om en ny omfordeling, tenker jeg. Blant annet snakker du om dette med mat. Vi er 7 milliarder mennesker i dag, kanskje litt mer og omtrent 1 milliard blant oss sulter, dør av sult. Så kaster vi 1.3 milliarder tonn mat hvert år og dette kunne vært mat nok til 3 milliarder, altså tre ganger så mange som de som faktisk sulter. Ikke bare det, hadde vi bare virkelig gitt opp litt av vår velstand og sendt det dit i form av mat slik at alle fikk, men vi spiser også så mye, så vi blir syke av å spise for mye. Jeg lurer på om det er noe menneskelig i dette her, vi er ikke gode nok til å fordele ting likt. Hva gjør vi med det? 

 

Nina: Det er et veldig godt spørsmål og jeg synes det er en veldig vanskelig problemstilling fordi vi befinner oss på den heldige siden av systemet og er de som har råd til mat, har nok tilgjengelig mat, har det veldig bra, og så har du alle de andre som lider og ikke har nok mat og samtidig ser vi, som du sier, i den vestlige verden at graden av overvekt eskalerer. Det er så mange store livsstilssykdommer knyttet til nettop det. Det er en svikt i systemet et eller annet sted, og hvordan vi skal løse det der, det har ikke jeg svaret på, men det er jo en av de viktige tingene som blant annet EAT Foundation og Gunnhild Stordalen jobber med. Med den nye rapporten de lanserte nå i høst som tar for seg veldig mye av den problematikken og hvordan kan vi skape nye systemer, for det er jo på systemnivå også, som på en måte kan omfordele de godene vi har og sørge for at alle for eksempel har nok mat, når det finnes tilgjengelig i dag. 

 

Silvija: Dette med likhet og inkludering, hva tenker du rundt opplæring og kunnskap? Min teori er at, for det første, hvis verden blir alt for ulik, så er den en ekstremt ustabil verden. De som da er også på den positive siden, kommer til å få problemer. Så jeg tror vi har både et demokratisk og strategisk ansvar for å sørge for litt rettferdighet i denne verden, og menneskelig ansvar, ikke minst. Jeg tenker at en av måtene å gjøre det på er å hjelpe folk med mere kunnskap og evne, gjennom for eksempel investeringer til å bygge spennende ting. Det er vanvittig spennende ting som foregår i Afrika blant annet, som jeg tror ikke vi vet nok om. Kan dere i Katapult jobbe internasjonalt på den måten? Hva tenker dere om å utvikle verden gjennom kunnskap og utvikling?

 

Nina: Absolutt, jeg tror at vi og veldig mange andre kan bidra til en positiv utvikling på dette området. Vi ser jo at noen av de investeringene vi har gjort går på akkurat dette. Vi har investert i et selskap fra Pakistan som bygget en slags hybel-løsning for kvinner, slik at kvinner skal kunne komme seg trygt til og fra arbeidsplassen. Vi vet at det å ha kvinner i arbeid er en av de viktigste faktorene, også for at barna deres skal få utdanning og da påfyll av den kunnskapen de trenger. Det er en kjempetragisk ting i det samfunnet at det, for eksempel, på buss eller på transport er reservert 1 ut av 50 seter, eller noe sånt, for kvinner. Og jeg tror at av de kvinnene som har valgt å reise med disse transportmidlene så er det vel majoriteten som opplever seksuell trakassering, som gjør at man holder seg hjemme. Man tør ikke å dra på jobb. Det å kunne investere i slike type løsninger som er med på å fasilitere de samfunns-prosessene der er en ting vi i Katapult kan gjøre. 

 

Silvija: Når vi snakker på den måten om de nye teknologiske løsningene så høres det ut som om du er veldig teknologi-optimist, samtidig så nerder vi litt rundt et kontrovers om teknologi har noe etikk, er den god, er den ikke god. Hva tenker du?

 

Nina: Jeg tenker at teknologi er hverken god eller ikke god, det er vi mennesker som utvikler det, det er vi mennesker som bestemmer hvordan det skal brukes. Så det er opp til oss om det defineres som godt eller vondt, den teknologien vi utvikler. Det er opp til oss å ta de avgjørelsene på hva teknologien skal brukes til og der har vi potensiale til å påvirke i en stor, positiv grad. Så kan dårlige avgjørelser føre til det stikk motsatte.

 

Silvija: Er det noe som gir oss gode fortrinn fra Norge i forhold til måten man utvikler og bruker teknologi på?

 

Nina: Det tror jeg absolutt og det er noe vi ser i den forbindelse med at vi kjører disse akselerator-programmene våre her i Oslo. Det er at vi er et samfunn bygget på tillit og åpenhet og vi er relativt få mennesker, så det er kort vei til de “riktige” menneskene i ulike selskaper. Så man kommer inn på riktig nivå om man ønsker å for eksempel kjøre en pilot-test, eller om man ønsker å finne nye kunder. Det er et bra test-marked, sånn sett, spesielt for teknologi som bidrar til å gjøre verden til et bedre sted, for det er jo noe vi er svært opptatt av på alle nivåer av det norske samfunnet for tiden. Vi ser at Norge fungerer veldig bra som et hovedsete for det vi holder på med.

 

Silvija: Har du et sitat du har lyst til å legge igjen til våre lyttere som en liten avskjedsgave?

 

Nina: Ja, det går tilbake til det vi akkurat snakket om og det er det at teknologi er verken bra eller dårlig, det er hvordan vi mennesker velger å utvikle det og velger å bruke det.

 

Silvija: Helt enig. Vi snakket om så mye forskjellig, Nina. Hva tenker du er det viktigste poenget fra det vi snakket om?

 

Nina: Det tror jeg er at vi er nødt til å finne nye løsninger, nye systemer som tar oss i riktig retning og som bidrar til at vi løser bærekraftsmålene. For det må vi gjøre, vi har egentlig ikke noe valg og vi ligger allerede langt bak. For oss i Katapult så er det det å bane vei og vise at impact investeringer, det å investere i talenter som bruker teknologi til å bidra til det bedre, det er den veien vi er nødt til å gå, det er dit vi er nødt til å flytte mye mer av den investor-kapitalen som finnes.

 

Silvija: Nina Heir fra Katapult Accelerator, takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss til å både lære og gjøre mer med impact investments. 

 

Nina: Takk skal dere ha. 

 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

 

Du har nå lyttet til en podkast fra lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lorn.tech

Quiz for Case #C0480

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

0

C0480 LØRNSOC Build the world you want to live in - med Nina Heir

1 / 3

Hva gjør selskapet Katapult?

2 / 3

Hva kalles programmet selskapene må igjennom i Katapult?

3 / 3

Hva gjør selskapet fra Pakistan som Katapult har investert i?

Your score is

The average score is 0%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: