Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres, og tema i dag er makers, og litt Internet of things of big data. Gjesten min er Hannah Tofteberg, som er Group CFO i Sonitor Technologies og Forkbeard Technologies. Velkommen.

Hannah Tofteberg: Tusen takk.

Silvija: Hannah, du jobber for et selskap som jeg har hatt et stort hjerte for lenge, Sonitor har jeg investert i og fulgt med over tid, fantastisk teknologi for innendørs lokasjon, posisjonering på basis av diverse ganske avanserte teknologier nå. Vi skal snakke om både mor Sonitor og datter Forkbeard, eller søstrene om man vil. Men før vi gjør det, kunne du fortelle oss litegrann om hvem Hannah er og hva som driver henne?

Hannah: Ja, jeg er svensk, noen har direkte, noen har det ikke. Er veldig glad i språk, har bodd i fem land og har en master i teknisk fysikk fra Sverige og Tyskland. Og så jobbet jeg som forsker i Sintef i åtte-ni år, og deretter tok jeg en MBA i London. Og så tidligere har jeg jobbet med Sonitor da jeg var i Sintef, så jeg har kjent selskapet lenge og kjent CTO-en lenge. Så da jeg kom tilbake fra London så var det veldig spennende åpning i Sonitor, så havnet jeg der.m, 

Silvija: Ja, fortell litegrann om hva Sonitor gjør. Du, forresten, du har ikke fortalt oss at du synger i kor. Hva slags kor er det?

Hannah: Nei. Jeg har sunget i Kvinnelige Studenters Sangforening, som er verdens eldste akademiske kvinnekor. Og så har de et alumna-kor, som man kan begynne i når man ikke har tid til å øve opp mot to ganger i uken, så vi øver kanskje to, annenhver eller hver tredje uke.

Silvija: Men du drar ikke til Lund for å gjøre dette her?

Hannah: Nei, dette er i Oslo.

Silvija: Veldig bra.

Hannah: Så vi ja, vi holder fortsatt ganske høy kvalitet selv om vi øver så lenge og vi har det veldig hyggelig sammen. Veldig godt nettverk også syns jeg, med fantastisk flinke damer.

Silvija: Ja, flinke damer, og det er veldig stort sånn sjelemedisin, holdt jeg på å si, det å synge sammen. Vi gjør for lite av det generelt. Så kudos for det. Fortell om Sonitor.

Hannah: Så Sonitor startet for lenge siden. Det var en lege som fant ut at han brukte altfor lang tid på å lete etter journaler, og så prøvde han å finne teknologien som var best for å finne journaler, og jobbet sammen med Sintef og andre miljøer i Norge, og kom fram til at ultralyd skal man bruke. Og når teknologien begynte å modnes, så fantes jo allerede elektroniske journaler, så da var ikke det behovet der, men da hadde vi et skikkelig forsprang når det gjelder innendørs posisjonering. Og så har det da kommet at man kan bruke innendørs posisjonering i masse andre sammenhenger. Og innendørs posisjonering kan man tenke sånn at det er som GPS, men når du kommer inn i et bygg, så fungerer ikke GPS noe særlig lenger.

Silvija: Nei, for du må ha kontakt med satelitt for at GPSen skal se deg.

Hannah: Ja, det går ikke noe særlig gjennom vegger og ja, og du trenger en helt annen nøyaktighet innendørs også, ofte. Og det er ganske viktig å vite er du på den etasjen eller er du på etasjen over eller under, og er du i dette rommet eller er du i to rom bortenfor. Så det er det problemet vi kan løse, med den teknologien som finnes i Sonitor.

Silvija: Og så finnes det teknologier hvor man kan klistre på masse beacons og så videre, og det fins forskjell på ultralyd og infrarød, noe er lyd, noe er lys, er det liksom noe fordeler med det ene eller det andre?

Hannah: Ja, altså det er de som er mest kjent nå kan man si, er ultralyd, infrarødt, wifi og bluetooth. Så infrafrød bruker gjerne våre største konkurrenter, men det er ikke i nærheten av hva ultralyd får til.

Silvija: Presisjonsmessig?

Hannah: Presisjonsmessig og også for eksempel hvis du tenker på installasjonen, vi har installert parallelt hos en kunde i USA, der de trengte å sette opp 20 devicer i taket, og vi trengte å sette opp to. Så det er hele systemet, hvordan vi har bygget det opp. Og også at infrarødt blir forstyrret av lamper for eksempel og håndterer ikke glassvegger noe særlig. Så at ultralyd fungerer veldig godt i romscenarioer, fordi det blir innenfor rommet, og det er sånn vi fungerer innendørs, at vi forholder oss til rom. Og kanskje vi skal nevne også bluetooth er vel kanskje dem vi har som størst konkurrent, for det er en hel del store selskaper som har satset på det. Og de kunder som har prøvd bluetooth, det er egentlig våre favorittkunder, for de er så lette å overbevise. For når de har prøvd noe som ikke fungerer, og kommer til dette, det er så gøy å se, om og om igjen.

Silvija: Og foreløpig så er det større bevissthet for eksempel i de store sykehusene om hvorfor dette er veldig viktig. Jeg husker det var eksempler på alt fra liksom å overbevise forsikringsselskaper om at personalet vasket hendene, til riktig antall tider og ganger og sånt, til at man garanterer at ikke noen går ut av et rom med feil baby, ikke sant, med at man tagger både babyen og personalet og så videre. Så de er veldig bevisste på at det er veldig viktig å vite hvor alt er, men denne bevisstheten sprer seg nå til byggeplasser og til finansielle institusjoner og til veldig mange andre steder.

Hannah: Mm, jeg tenker egentlig alle litt mer komplekse innendørsmiljøer er dette relevant. Det finnes mange flotte, altså sykehusmarkedet og kanskje eldrehjem og, er absolutt det mest modne markedet innenfor innendørs posisjonering. Det kalles også for RTLS i de sammenhengene. Og der ser vi mye sånn litt utippede sammenhenger i blant, hvordan vi kan gjøre ting mye mer effektivt og mye sikrere for folk. Og for eksempel et eldrehjem i Australia har vi installert, og der rapporterte de at første året etter at dette var installert, så hadde antallet fallulykker fra de som bodde der minsket med ja, 30 prosent i hvert fall.

Silvija: Og det har noe med at dere kan klare å se, på grunn av presisjonsnivået, om man har falt plutselig en meter ned eller ikke.

Hannah: Nei, det er mer det med at da har de som bor på det hjemmet, de har et armbånd med en knapp som de kan trykke på om de trenger hjelp. Og tidligere har det ofte vært, mange steder er fortsatt veldig glad i dette båndet som de skal trekke i. Men hvis du da ikke føler deg vel plutselig, og må reise deg opp eller be om hjelp på den måten, det er ofte da de faller, er da en teori i hvert fall. Sånn at hvis du bare kan sitte stille, eller bli der du er, og bare trykke på en knapp for å få hjelp som du har hos deg, så hjelper det veldig. Og så har det også gjort at de som er der føler seg friere og er mindre på rommet, for de kan få hjelp uansett hvor de er, så kan de få dit folk der de trenger dem.

Silvija: Ja, men det fins mange andre måter å trykke på en knapp i en klokke, og da kommer bluetooth og wifi og mye annet inn. Og hva er fordelen da med ultralyd?

Hannah: At du faktisk vet hvilket rom du er i, og at det er en bedre nøyaktighet, og mindre forstyrrelser. Så har vi hørt om noen som har testet innendørs posisjonering med bluetooth i en togstasjon. Fungerte ganske bra tidlig på morgenen da det ikke var mennesker der, men det pleier jo å være mennesker på en togstasjon. Og da blir bluetooth-signalet veldig forstyrret.

Silvija: Ja, det ble litt for mye støy, rett og slett.

Hannah: Ja, og dette håndterer vår teknologi mye bedre.

Silvija: Ja. Og så har dere Forkbeard. Hva er det for noe?

Hannah: Så Sonitor er et kommersielt selskap som finnes på over 100 sykehus i verden, og en del eldrehjem også, og vi finnes også på hoteller, for der er det og USA spesielt, sikkerhetsaspekt. At man skal kunne be om hjelp, de som vasker hotellrommene for eksempel, hvis det er noen problemer der.

Silvija: Hvis det er noen som prøver seg når de vasker rom for eksempel?

Hannah: Ja. Og det er da kjempeviktig å vite faktisk at det er det rommet, vi skal gå rett i det rommet og hjelpe dem der. Men det som Sonitor har basert seg på lenge er tagger, altså et armbånd eller noe man fester i adgangskortet eller sånn–

Silvija: Eller på taket, eller?

Hannah: Nei, du må fortsatt ha en infrastruktur, men du må ha noe med deg. Det som Forkbeard fokuserer på, er at du ikke trenger en tag lenger, du kan bruke din smarttelefon eller din smartklokke. Fordi de har mikrofoner som kan ta i mot ultralyd. Så da blir du kvitt en utfordring når det gjelder skalering, de trenger ikke å sørge for at alle har tagger som skal bruke dette, de fleste har en smarttelefon eller noe lignende.

Silvija: Så da må man starte en eller annen app på telefonen sin, og da kan du, la oss si inne på et shoppingsenter, bli veldig presist guidet eller hjulpet.

Hannah: Ja, så wayfinding er en naturlig ting, og du kan også tenke sikkerhet, at den og den skal komme gjennom en dør for eksempel. Og du kan vite kontorlandskap, hvordan det brukes og ja, mange forskjellige, veldig mange forskjellige brukerområder.

Silvija: Man trenger ikke å måtte gjøre noe annet med telefonen, enn å skru på en app som reagerer på de signalene.

Hannah: Gi tilgang til mikrofonen, så er det klart.

Silvija: Og hva ser du som de aller viktigste anvendelsene? Nå har vi listet noen av dem.

Hannah: Altså vi har jo sykehus, vi har shoppingsenter, vi har museer, vi har mye innenfor public transport, eller kollektivtrafikk, at du kunne brukt dette for billetter og finne fram på stasjoner og sånn. Og så tenker vi at det er litt sånn som GPS, at det var ganske vanskelig å forestille seg for 20-30 år siden hva vi kom til å bruke GPS til. Og det er det vi tenker også at det her blir en kjempespennende plattform, som andre kommer til å bygge på kjempespennende løsninger som vi ikke har kommet på ennå.

Silvija: Ja, er det noen kontroverser, som man burde være litt bevisst på? Jeg syns det alltid er veldig spennende å tenke på de positive og gode sidene ved teknologi, er det noe som man må trå forsiktig rundt?

Hannah: Privacy er jo alltid en ting, og jeg tror jo vi blir mer og mer bevisste på hvordan vi deler vår data. Så der tenker jeg at man må se de tilfellene der det skaper såpass mye verdi for brukeren å dele sin data, de får såpass mye igjen. Og så er det jo ofte at man legger seg et nivå under, at man ikke identifiserer hver person, uten at man bare ser på helheten på en anonymisert brukermasse istedenfor.

Silvija: Ja, se etter mønstrene, ikke prøve å overstyre individuelt.

Hannah: Ja, for det er ikke tvil om at data og skjønne hva folk gjør, og vi bruker utrolig mye tid innendørs, og vi bruker mye penger innendørs. Så det finnes kjempepotensial her.

Silvija: Pluss en del sånne styringsmekanismer, altså driver Amazon og styrer sine lageransatte på den måten og overstyrer, så kan det fort oppleves som kanskje litt for mye bruk av data da? Samtidig som det er svært effektiviserende, ikke sant.

Hannah: Ja, absolutt. Men det er det vi ser for eksempel at det kan være ganske motstand av sykepleiere for eksempel, men når de opplever hva de kan få tilbake av det, altså hvor mye mer effektivt det blir og hvor mye mer tid de får med pasienter for eksempel, så blir motstanden mye mindre. Så det er det jeg tenker a man må hele tiden finne den balansen, at det skal være et økosystem, og det skal være verdi for alle som deltar i det.

Silvija: Så tror jeg du sa noe veldig viktig, og det er at faktisk vi skal ha medvirkning i forhold til hvordan dette skal brukes, for deres jobb, ikke sant. Jeg tror når det gjelder bruk av data, så kommer vi til å se mer og mer av det, at greit nok det, du må gjerne optimalisere systemet rundt meg og med meg, men jeg vil ha noe påvirkning på hvordan dette her egentlig skal påvirke min jobb, ikke sant. Hva er de viktigste prosjektene som dere jobber med for tiden?

Hannah: Så nå jobber vi med, jeg er da halvparten ansatt i Sonitor og halvparten ansatt i Forkbeard, og kjempeglad i begge selskapene, og ser også det er ganske nytt at vi splittet Sonitor i to deler, i én mer kommersiell del og en mer forskningsbasert del. Så det jeg har brukt mye tid på nå er å gjøre alt det praktiske rundt dette, og jeg tror at det har vært veldig positivt for begge deler. Så hovedprosjektene nå er at Sonitor tjener penger og skal tjene enda mer penger, og at Forkbeard skal vokse veldig de neste årene. Akkurat nå føles det som vi ansetter én i uken, og det er kjempegøy og vi finner så flinke mennesker, virkelig. Så der er det at vi er i gang med de første pilotene nå, og skal jobbe mer og mer mot kommersialisering av Forkbeard.

Silvija: Jeg spurte deg om hvor du henter internasjonal eller lokal inspirasjon, og du nevner et prosjekt som heter Soundscape hos Microsoft. Fortell litt om Soundscape.

Hannah: Det var mot slutten av min MBA i London, så fikk jeg muligheten til å jobbe med en gruppe hos Microsoft. Og de har et prosjekt som da het Cities Unlocked, som nå heter Soundscape. Og et av prosjektmedlemmene er blind, ble blind da han var voksen, en av de smarteste og mest inspirerende jeg har møtt. Og de har da startet dette prosjektet som var veldig, hva skal man si, får veldig mye oppmerksomhet internt også i Microsoft, for de har jo mer og mer fokus på mer inkludering av alle mennesker. Så de produserer tredimensjonell lyd, kan man si, sånn at man kan høre om ting er til venstre eller til høyre, og så leser de da opp det man skal si, så man kan orientere seg på en helt annen måte. Så først og fremst laget for blinde, men når teknologien først er der så kan det også brukes for eksempel hvis du er på et museum eller hvis det ikke passer å ha telefonen i hånden for å finne frem. Så det er en veldig kul opplevelse å ha på de hodetelefonene og høre hvor lyden kommer fra.

Silvija: Man opplever kanskje hvordan de blinde har det litt bedre også.

Hannah: Ja, jeg fikk teste det også. Det var første dagen, da fikk jeg ha på meg en sånn ja, noe foran øynene så jeg ikke så noe, og så gikk vi en tur i London. Så det var veldig nyttig opplevelse. Men de har da jobbet først og fremst utendørs, enn så lenge, fordi det ikke har funnes god nok teknologi innendørs.

Silvija: Ja. En annen ting som jeg har lyst til å spørre deg kort om, er dette internasjonale aspektet. Jeg husker fra min tid i Sonitor også, det var veldig mye lettere å få solgt til store sykehus i USA, enn til store sykehus i Norden, selv om de nordiske liker å skryte av hvor teknologiavanserte de er. Er de mer teknologinysgjerrige i USA, er det forretningsmessige drivere som gjør at de kaster seg lenger foran i stolen, hva er det?

Hannah: Jeg tror at det fins andre som har bedre peiling på dette enn meg, men mitt inntrykk er mye at i USA så er det veldig mye enklere å komme og si at altså vise return on investment, hva du kan tjene på det, og at det er et helt annet driv der. Og så tror jeg kanskje at en del prosesser i Skandinavia er ganske treige når det gjelder sånt her. Men så tror jeg også at vi ser ganske mye endring i hvordan man fokuserer på digitalisering, og jeg syns vi får en helt annen respons også i Norge nå enn hva vi fikk for ti-fem år siden. Og vi er faktisk i Sverige så har vi et pilotprogram på et stort sykehus. Så jeg tror det er håp om det. Men så ser vi også at vi finnes ved flere enn ti eldrehjem i Norge, så der har det vært mye lettere å komme inn enn hva det har vært på store sykehus.

Silvija: Jeg tror du er inne på noe med at jeg tror de tenker på en måte verdiskapning, mer utålmodig kanskje, enn de som blir målt og budsjettert bare på basis av kost, da.

Hannah: Ja, at det er mer komplekst, ja, men hva betyr det, budsjettene er lagt på en annen måte.

Silvija: Ja. Veldig bra. Hvor går du for å lære om alt dette her? Du har da, hva sa du, fysikk, som bakgrunn. Og likevel så, altså okei, dette er lydteknologi og sånn, men det er ganske spisset lydteknologi og fysikk. Er det noen bøker vi kan gå til for å lære mer om dette her, eller?

Hannah: Nei, altså jeg spør jo mest mine flinke kollegaer, og at jeg tror at det vi driver med er såpass avansert, så jeg vet i hvert fall ikke om noen bøker. Får sette seg og lese våre patenter kanskje, jeg vet ikke.

Silvija: Har dere noen rapporter vi kan grave på deres sider på?

Hannah: Nei, det burde vi jo ha. Jeg tenker at vi burde lage flere white papers, eller sånn, så det er absolutt noe.

Silvija: Dette kommer til å være så utrolig nyttig på så mange måter i fremtiden, at jeg tror det hadde vært kjempegøy. Og så er det veldig morsomt å se spredningen. For vi har snakket med en del folk innenfor jordbruk, og de bruker sånne no fence-løsninger, ikke sant, hvor dyrene beveger seg. Det er utendørs, men det er noe wifi-greier, ikke sant. Og hvis du tenker helhetlig på det som er innendørs, det som er utendørs, det er masse dyrehelsetematikk man kunne hjulpet til med deres–

Hannah: Og så har vi et prosjekt med Forskningsrådet, et BIA-prosjekt. Så ut derfra kan det også komme en del publikasjoner og sånn, som blir mer tilgjengelige.

Silvija: Det gleder vi oss til. Veldig bra. Har du et sitat, som du har lyst til å dele med våre lyttere som en liten avskjedsgave?

Hannah: Det var da jeg studerte i London så var det en foredragsholder som var helt fantastisk, og spesielt, det er kanskje en av de setningene jeg har fått med meg, eller bærer med meg mest fra MBAen, og det var det han spurte, og det var "Do you create more value than you capture?" Og det er viktig for meg når jeg jobber, at jeg føler at jeg skal skape mer verdi enn–

Silvija: Enn det du klarer å tjene på den teknologien?

Hannah: Ja, da tror jeg vi kommer langt.

Silvija: Da er du i hvert fall sikret en god, stabil, det er ikke liksom en boble, det er en ordentlig vekst.

Hannah: Ja.

Silvija: Hvis folk skal huske én ting fra denne samtalen, Hannah, hva vil du at det skal være?

Hannah: Det er at innendørs posisjonering kommer til å bli stort, og er en hva skal man si, en forlengelse av GPS, og at det fins kjempemasse spennende muligheter innenfor det.

Silvija: Og noen som er best i verden på dette her, er et norsk selskap. Eller to norske selskap.

Hannah: To norske selskap. Ja, Sonitor og Forkbeard.

Silvija: Veldig bra. Hannah Tofteberg, Group CFO i Sonitor og Forkbeard, tusen takk for at du var med oss i Lørn, og lærte oss om innendørs posisjonering og sensorer og ultralyd.

Hannah: Tusen takk.

Silvija: Og takk til dere som lyttet.

Du har nå lyttet til en podkast fra lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier, og på våre nettsider, lørn.tech.