Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Teknologiformidling og VIS Innovasjon i Bergen. Mitt navn er Silvija Seres og i dag skal vi snakke om innovasjonsøkosystemer og hvordan vi kan bygge dem, kanskje på en unik, norsk og regional måte. Min gjest er Anders Haugland, som er administrerende direktør i VIS, men også styreleder i FIN, som er nettverk for innovasjonsselskaper i Norge. Han får avklare dette her enda bedre for oss. Velkommen, Anders.

Anders Haugland: Tusen takk. Ja, FIN er jo bare for å korrigere det med én gang, så er det altså foreningen for innovasjonsselskaper i Norge, bransje- og organisasjonsunderavdelinger.

Silvija: Hjelp oss å forstå hva det betyr.

Anders: Det betyr jo at de ulike innovasjonsselskapene, som da kan være TTOer, altså teknologioverføringskontor, inkubatorer eller klynger, de samarbeider om å på en måte påvirke rammebetingelsene for innovasjon i Norge.

Silvija: Ja. Jeg syns det er utrolig mange gode klynger i Norge, og så tror jeg veldig mange vet ikke om alle de klyngene. Det skjer veldig mye bra innovasjon når du presser sammen bedrifter med sånn noenlunde samme oppdrag da, eller i hvert fall industriområder som man prøver å løse, og gir dem noen konkrete prosjekter å jobbe på. Men hjelp oss å forstå litegrann, forskjellen mellom en TTO, inkubator og en klynge, og si litegrann om hvordan vi bygger disse forskjellige organisasjoner.

Anders: Ja. Hvis vi starter med TTOene, så er de satt opp for å ta vare på det kanskje innovasjonspotensialet som kommer ut i fra forskningen i de offentlige forskningsinstitusjonene, så de er på en måte forankret i akademia. Mens klyngene, de er forankret i næringslivet og næringsklyngene, i hvert fall klyngeorganisasjonene. Og sånn kan du si at hvis man forenkler det så sier man at kunnskap og ny kunnskap etableres og bygges i akademia, mens anvendes i næringslivet. Og da kan du si at du har en sånn kunnskapsbro mellom de to gruppene i samfunnet, og TTO sin oppgave er å få ting ut av akademia, mens klyngeorganisasjonene sin innovasjonsoppgave er å få tatt i bruk ny kunnskap i næringslivet, og sørge for at de jobber bedre sammen. Og da har du en bro som begge de aktørene jobber på. Og et av virkemidlene som man har når man skal få ut nye idéer, det er jo å starte opp nye selskaper. Og de selskapene har bruk for å være i noen miljø som stimulerer dem–

Silvija: Der det er godt og varmt og du kan hjelpe dem med alt de lurer på.

Anders: Og der har du på en måte inkubatoren da. Og så må du i tillegg ha kapital og så må du ha nettverk og alle disse tingene. Men det er jo lettere å samle rundt inkubatorer, fordi at der tiltrekker du deg mye folk og mye prosjekter, sant, og sånn henger det sammen.

Silvija: Er det ofte fokus som er regionalt, eller har det ofte med et tema å gjøre, eller hvordan tenker man rundt både TTOer og klynger?

Anders: Altså TTOene er stort sett knyttet til institusjoner, og de er ofte regionale. De har jo ofte regionale mandat, men ofte så er det på en måte et hovedkontor en eller annen plass da, som TTOene er knyttet til.

Silvija: Ofte en høyskole eller universitet.

Anders: Ja, eller et sykehus da. Og VIS er TTOen for forskningsinstitusjonene her rundt Bergen, og vi har jo vårt største aktivitetsområde i denne byen da. Mens klyngene, de er jo typisk, kalles jo næringsklynger da, og da handler det jo om tema, slik som media eller sjømatklyngen eller–

Silvija: Eller finans.

Anders: Finans. Så kan du si at sett fra vårt ståsted som befinner oss i en region hvor det er veldig mange sterke næringsklynger, mange av de er jo knyttet til hav, men som sagt, altså media og finans, også helse. Så er vi mer, vi har på en måte en generisk, ser på alle disse tingene, mens hver enkelt klynge ser på sin næring. Og det er en spennende og god, utfordrende oppgave for oss å jobbe sammen med klyngene, og for oss har det vært en viktig strategi at vi skal jobbe tett på næringsklyngene, for å koordinere ressursbruken med dem da.

Silvija: Det som fascinerer meg med disse klyngene er også deres inspirasjonsrolle da, flinke folk trenger andre flinke folk for å løfte dem når ting blir vanskelige. Men vi kommer tilbake til det, Anders. Vanligvis starter vi disse podkaster med å be folk si litegrann om seg selv, og det har vi hoppet over med deg, så nå er vi tilbake på det. Si litt hvem Anders er og hva som driver ham.

Anders: Ja. Jo, jeg har en bakgrunn i fra trondheimsmiljøet, utdannet ved NTNU, tok min diplom hos ? i Tyskland, og fikk virkelig opp øynene for innovasjon og anvendelse av kunnskap da jeg var der. Husker det var helt imponerende, dette er jo mange år tilbake. Blant annet så husker jeg veldig godt at det var en bil i nabolokalet som eksploderte i forbindelse med et forsøk på hydrogen, bruk av hydrogen som drivstoff. Det her er jo i 90-

Silvija: Don't try this at home.

Anders: 1994. Og så tok jeg veien fra diplomen, så begynte jeg på en doktorgrad, har en doktorgrad i termodynamikk fra NTNU, og der jobbet jeg veldig tett på næringslivet i norsk næringsliv, og så hvor spennende det var å jobbe med å hjelpe dem med å implementere ny teknologi, finne svarene på hvordan skal man bevege seg videre fram og lage bedre produkter som noen vil ha. Og så kom jeg da til VIS for 13 år siden, så jeg føler jeg har vært her kjempelenge, vært med og bygge opp VIS, fra en syv-åtte personer til 60 personer i dag. Og det har vært en fantastisk reise, veldig spennende. I dag så er det cirka 120 selskaper som er under vår paraply, og 500 mennesker har daglig arbeid i våre fasiliteter. Og det er veldig inspirerende å se det mangfoldet utfolde seg da, så tett på daglig virke. Ja, det var et forsøk på å forklare hvem jeg var.

Silvija: Disse her barna dine, har de vært en del av inspirasjonen for dette flotte Vitensenteret også, og hva er koblingen mellom VIS Innovasjon og Vitensenteret, for jeg er veldig sjarmert av hele bygget her da.

Anders: Ja. Nei, koblingen er rett og slett at når Norsk Hydro ga sin gave til det norske folk at det skulle bygges et vitensenter i Bergen, så visste ikke vi i VIS, eller den gang BTO, at vi skulle havne i andreetasjen her. Det er mer tilfeldigheter som gjør, men det var jo slik at man trengte å fylle dette bygget med leietakere som var relevante, og vi passet veldig godt inn der. Og da vi startet da i denne andreetasjen på dette bygget, så hadde vi bare en krok. Nå har vi hele andre etasje pluss nabobygget. Så det har jo vært en veldig ekspansjon for vår del. Det er jo kjempefint at folk kan komme og bli inspirert i første etasje, gå tilbake og ta seg en realfagsutdanning, og så komme tilbake igjen i andre etasje når de har kommet på en–

Silvija: Når de kan gjøre noe selv.

Anders: Ja, når de kan gjøre noe selv rett og slett, ja.

Silvija: Ja, for jeg syns det er en sånn påfallende god stemning når man kommer inn her, og det er et sted hvor det er action, og som man ser at folk sitter og samarbeider rundt absolutt alle kaffebord og... Hvordan får man det til, hvordan aktiviserer man? Det fins mange store bedrifter som forsøker å lage sine egne små inkubatorer, litt for ofte så blir det litt sånn et stillehjørne da. Hva er det som var kritiske faktorer for å få aktiv og konkret innovasjon i gang her?

Anders: For det første så må du ha volum, det må være nok som skjer. Fordi at disse folkene skal jo ofte være ute og snakke med kundene, og hvis det er for få personer i et sånt system, så vil for mange være vekke, til at du får den, så det blir ikke nye samtaler, det blir ikke nye vinklinger på ting, sant, så det blir repetisjon, fordi det er de samme som møter de samme hele tiden. Det er det ene, det andre er at vi må trekke inn eksterne aktører, slik at i fjor så hadde vi 236 events, i det som vi kaller Mellomrommet og DaVinci, to workshop-rom da, sant, med interne og eksterne og oppstartsbedrifter og akademia om et modent næringsliv da, som møtes om problemstillinger. Og da skaper du på en måte en sånn rett og slett en smeltedigel, hvor alle disse ulike vinklingene treffes og møtes og får brynt seg på hverandre, og innimellom så treffer du da de som "ja, her har vi en idé og den skal vi ta videre". 

Silvija: Og det er et eller annet med at veldig ofte så vet ikke Norge hva Norge vet, og Bergen vet ikke hva Bergen vet, det er liksom det der med å få kunnskapen til å reise, fra et hode til neste hode. Jeg tror at vi blir så oppslukt av våre egne problemstillinger og løser de problemene vi holder på med, det er hardt nok som det er, ikke sant, at det å ha masse ekstra energi til å høre på alt det andre. Man kunne brukt hele dagen på workshops også, eller alle dagene i året på workshops, og det å finne den balansen da, mellom å jobbe med noe som er verdiskapende selv og å hjelpe andre med deres verdiskapning er kjempevanskelig, men det virker som dere har funnet deres modell på det.

Anders: Ja, jeg føler vi har fått en bra modell, og så er det sånn at det er alltid forbedringspotensial for alle sånne prosesser, og heldigvis så skjer det utvikling så vi kan ta til oss hele tiden for å bli bedre. Og så er det sånn at når vi sier vi har masse workshops så er det sånn heldigvis så er jo ikke alle med på alt hele tiden. Det hadde ikke vært produktivt. Men du har helt rett, det er jo det å på en måte være ute og se hvordan kan du koble ny kunnskap med det man holder på med i dag og bli inspirert ute og så videre. Så er det jo sånn at de klyngene, når man vet at relaterte klynger er de klyngene som har størst innovasjonspotensial, altså de er ikke helt like, men de jobber med lignende ting, sånn at du får muligheter til å gro i mellom, bro i mellom disse problemstillingene som de ulike klyngene har. Og de bedriftene i klyngene som har best nettverk ut av klyngen, er de som er best i stand til å nyttiggjøre seg effekten av klyngen. Og det sier og noe om hvor bør blikket være rettet da.

Silvija: Når man ser på diverse klynger og disse innovasjonsselskap, så er det veldig stor forskjell i deres evne til å kommersialisere forskning og innovasjon. Dere i Bergen er veldig gode på å lage gode selskap innenfor som du nevnte det er hav, det er helse, det er finans og det er medier. Og så klarer vi å krysskoble her også, som jeg syns er enda mer spennende. Hva er det som gjør at det blir relevant gründerskap, eller relevant forskning?

Anders: Ja, det har jo noe med forskerne da, sant, så det er jo viktig at forskerne jobber ut og er opptatt av hvordan forskningen deres kan komme til anvendelse. Der har det skjedd enormt mye de årene jeg har vært i VIS-systemet. Altså det har skjedd enormt mye her, men det har skjedd enormt mye i hele det norske samfunnet. Sant, nå er alle opptatt av at vi må ha en grønn omstilling, vi skal ha noe som skal ta over for den enorme verdiskapningen vi har hatt i oljeindustrien, og i tillegg så står utfordringene i kø rundt oss globalt og nasjonalt. Så det er åpenbart at man trenger dette, og det tror jeg gjør at folk føler at det de holder på med innenfor forskning er mer relevant enn kanskje man tenkte før, hvor det å produsere papers, det var å få de poengene der som var det viktigste.

Silvija: Da du snakket om VIS og da jeg spurte deg hva du fokuserer på innenfor teknologi, så sa du bare kontant "fokuserer ikke", ikke sant. Men hvis noen har en kjempeidé, og lurer på om de skal prøve å søke, da for å bli en del av inkubatoren deres, hva er det du ser etter?

Anders: Det er jo alle de vanlige tingene, sant, altså hvor er vi på teknologi, hvilke folk har man med seg, hva er veien for å få dette ut i et marked eller ut i samfunnet da, de elementene der. Men når det er sagt så fins det ingen bedre tidspunkt, det fins ikke noe bedre tidspunkt, det fins ikke noe bedre øyeblikk for oss i arbeidshverdagen enn når det kommer inn en ny idé som vi ikke har vært borti før. Det å få lov til å se på den og snakke med de som har den idéen. Og så er det sånn at det er veldig mange av dem som ikke går videre, og sånn er det, men likevel så er det et positivt øyeblikk for oss å ta den diskusjonen, også de gangene vi finner ut at vi ikke er riktige til å ta det videre eller at idéen er for tidlig eller allerede funnet opp. Jeg sier det er veldig mye bra arbeid i å finne opp hjulet på nytt. Sant, fordi det er noe med prosessen og tankesettet og alt som du har gått gjennom. 

Silvija: Kontroverset som jeg prøver å pirke i her er egentlig dette med at jeg syns egentlig det har blitt nesten for motete å være gründer, og vi snakker så mye om innovasjon, og vi snakker så mye om disrupsjon, ikke sant. Og så har det vært en del folk som vil være gründere bare fordi, ja, det hadde vært kult å være gründer da, jeg lurer på om jeg skal bli gründer. Og hvis du spør "ja, men hva skal du gjøre?" "Nei, det vet jeg ikke ennå". Og jeg tenker at det er liksom det å gå inn i fremtiden med rumpa først da. For gründerskap begynner med at det er et problem du ikke kan la være å prøve å løse, tenker jeg. Og når det er en eller annen utfordring som du mener at ja, men dette burde verden ha fiksa, eller dette må bare fikses, så er det stor sjanse for at det kan bli noe spennende ut av det. Og på en måte hvordan gir man motet til de folka til å bli gründere, og hvordan attraherer man dem til en inkubator, istedenfor at de fikler selv på en garasje?

Anders: Ja, jeg tror jo, for det første så tenker jeg at gründerskap, det er en breddeøvelse og så er det en spissøvelse, sant. Og det mange er opptatt av er positiv til seg selv, og så er det sånn, har de forutsetninger for å lykkes med det vet vi ikke. Men de som på en måte vi identifiserer har den forutsetningen, altså de har angrepet problemstillingen på en riktig måte, der handler det jo på en måte om å være med og spille opp og vise dem muligheter da, og tilby nettverk og koblinger, og gi dem innsikt, slik at når de skal ut på den reisen sin, så er det så enkelt som mulig, men ikke enklere enn det. Fordi å komme til den neste milepælen, sant, risikoreduserende milepæl, hvordan tar vi ned risikoen i prosjektene deres, og bidrar til det. Og det er utrolig viktig, og så tror jeg jo at det er jo viktig å si at det er jo ofte og et problem at en gründer kan være for fiksert på sin egen løsning. Pleier å si at det største problemet med en løsning er løsningen, sant, for man går rett i løsning. Man har bundet seg så fast til den løsningen at man ikke klarer å se forbi sin egen utgangsteori da, og da går det kanskje feil.

Silvija: Dere har også veldig mye god institusjonell hukommelse i disse 200 prosjekter som dere har kjørt. Og min favorittmåte å på en måte satse på gründere, se gründere med stor sjanse til å lykkes, det er hvis jeg ser en vellykket tidligere gründer være en mentor. Hvordan sørger dere for det?

Anders: Det er jo å sørge for at de som har vært gjennom systemet vårt, at de har positiv opplevelse med å være her, slik at når de lykkes så har de lyst til å komme tilbake igjen. Og det er klart det at når, jeg pleide i starten på min karriere så pleide jeg å vise en sånn plansje som jeg alltid viste, den viste bilde av Bill Gates og Microsoft i 1978, det kjente bildet, så viste det gjengen som skulle på månelandingen, og så viste det min favorittgruppe U2 fra 1978, og så viste det It'sLearning fra 2005. Sant, for å på en måte gjøre oss selv oppmerksom på at her i vår region på at vi har faktisk utgangspunktet for noe som kanskje kan bli kjempestort. Og It'sLearning har jo gått veldig bra, blitt et stort selskap. Da de gründerne der kom tilbake igjen og satte seg ned inn i vårt system og vi hadde selskap som kom der for første gang, og visste at her sitter de folka, de har faktisk klart å skape denne businessen her, internasjonal business basert på sine oppgaver fra Høgskolen i Bergen den gang, det er inspirerende for dem. Da hører de ekstra godt etter.

Silvija: Ja. Men en annen kontrovers som jeg syns også hadde vært hyggelig å få en kommentar fra deg på er dette med at du sier at det fins ikke et annet sted i verden med så godt utgangspunkt til innovasjon, og hvorfor benytter ikke vi mulighetene enda bedre? Hva tror du selv?

Anders: Nei, jeg tror vi har den settingen hvor vi da er, jeg pleier å si at vi er på den grønneste grenen, på det grønneste treet i den grønneste skog på en blå planet. Sant, virkelig, her vi er. Vi har vist at vi har klart å skape ting. Samtidig har vi jo fått en levestandard som gjør at vi ikke trenger, vi har ikke den sulten, og vi er kanskje litt for mette. Sant, så det er liksom, det er på en måte de to sidene av den balansen da.

Silvija: Man trenger litt sånn konstruktiv frustrasjon kanskje, for å ville løse noe?

Anders: Jeg tror det, og jeg tror det vi ser nå med ungdommen som protesterer, det kommer til å forandre veldig mye, også i Norge. Fordi at vi som foreldre og den generasjonen som jeg er i, vi får ikke lenger lov til å ligge på sofaen etter vi fornøyd kommer hjem fra en arbeidsdag.

Silvija: Eller kjøpe en ny Tesla.

Anders: Eller kjøpe en ny Tesla, helt riktig. Vi skal faktisk ut og være med og forandre denne verden, slik at vi får til å lykkes med en bærekraftig omstilling.

Silvija: Ja, helt enig. Dere har så mange gode prosjekter, vi har ikke så mye tid, men jeg vil veldig gjerne at du sier litegrann om etablering av katapultsentrene deres, Hatch og denne her forsterkede satsningen på hav, som dere har.

Anders: Vi har jo, hvis du starter i motsatt rekkefølge da, så er det klart at denne regionen her er utrolig sterk på hav, både når det gjelder akademia, næringsliv, offentlig og på gründerskap. Og det rekker en mye kapital innenfor den sektoren, så det er klart at der har ikke vi tatt ut potensialet ennå. Og når man da peker på fremtidig verdiskapningspotensial i den bransjen, så har vi på en måte nå satt oss noen mål, om at vi skal ta en posisjon for å realisere det verdiskapningspotensialet selvfølgelig i vår region, men på vegne av nasjonen da. Så det er nå der. Og ett av de grepene som vi har gjort der er jo å sørge for at vi knytter dette med entreprenørskap tettere, altså det internasjonale aspektet ved entreprenørskap og havet tettere til oss, og det har vi gjort ved å få Hatch hit, som er en global akvakulturakselerator, som har sitt utspring i Tyskland og Irland, finansiert av bærekraftsinvestorer i Nederland, men som da starter sin første kohort her i Bergen. Akkurat nå er det på den tredje kohorten, der har de først nå vært én måned på Hawaii, det er over 13 selskaper fra hele verden som er med. Nå er de her i Bergen en måned, og så skal de til Singapore en måned. Og det å på en måte tracke disse tingene og bruke en sånn internasjonal styrke som en miksmaster inn i vårt miljø, hvor vi sitter med mange havrelaterte ting, er kjempeviktig. Og det får bygge nettverk og ut, og disse bedriftene som da blir utsatt for og eksponert for det, får veldig gode muligheter til å ta det videre ut. Snakker vi om katapultene så er det litt det samme aspektet, det er jo Airbnb for verkstedindustrien i Norge. Trenger du en 3D-printer, trenger du en flytende havvindmølle som du skal teste utstyret ditt på, så er dette tilgjengeliggjort gjennom disse katapultene. Og da er det to katapulter vi har jobbet mye sammen med andre aktører for å få til, og den ene er den som heter Sustainable Energy som har hovedsete på Stord, og så er det da den som heter Ocean Innovation som er her i Bergen. Og det er jo to av fem nasjonale slike katpulter.

Silvija: Airbnb for verkstedindustrien, det er kjempekult. Jeg liker også veldig godt at dere er tydelige på at havet er vi best på, og det må vi utnytte. Ikke sant, og det her med å gripe mulighetene og vise dem fram internasjonalt. Det er det vi har gjort før med offshore for eksempel, og jeg tror det er veldig viktig å tørre å si det man er best på. Det er vi litt for sånn forsiktige med her i Norge, tenker jeg.

Anders: Ja, enig. Og hvis vi da tenker på sånn som havvind da, som nå er veldig i vinden, bokstavelig talt, og som vi ønsker å ta en posisjon i nasjonalt, ser det ut som at man vil, så gjør vi veldig mye spennende der, og så gjør vi noen ting som er litt rart. For eksempel når Equinor skal elektrifisere Tampen, så velger man å gi en subsidie for at de skal kunne gjennomføre det. Med et for høyt kostnadsnivå. Istedenfor å bruke subsidiene for å utvikle billigere løsninger. Og det er klart, nå er det viktig å få et sånn flaggskipprosjekt oppe, så jeg sier ikke at det var feil å gjøre det, men jeg tror det er viktig at vi og fremover og tenker hvordan kan vi faktisk gå inn og få redusert de kostnadene per megawatt-produsert energi ut i havet. Og det er en fantastisk mulighet for oss å videreføre den kompetanse som vi har bygget oss opp på offshorenæringen inn i et nytt segment som er bærekraftig og langsiktig.

Silvija: Veldig bra. Vi må nærme oss slutten av samtalen vår, det har vært utrolig inspirerende og jeg håper at vi kan alle sammen lære litt mer om disse prosjektene innenfor blant annet havinnovasjon. Hvor skal vi gå for å lese oss opp på prosjektene og på innovasjonen?

Anders: Jeg ville ha fulgt med på det som foregår rundt havklyngene, Maritime CleanTech på Stord, som har hovedsete der, Ocean Technology, GC Ocean Technology her i Bergen og NCSE Innovation, og selvfølgelig også det som kommer ut i fra oss i VIS, og så må vi heller ikke glemme Maritime Bergen, som også er en meget sterk havsatsning på det maritime næringslivet.

Silvija: Ja. Jeg spurte deg om du har en bok som du kunne lett anbefalt folk å lese når de skal inspireres, og du nevnte Something Ventured. Si litt om den boka.

Anders: Ja, det er ikke en bok, det er en film, eller det kan godt være det er en bok og, men jeg har sett filmen da. Og den handler jo egentlig om starten av Venture Capital, hvordan den kom på øst- og vestkysten i USA, og utrolig spennende å se hvor mye miks av tilfeldigheter og enkeltpersoners ukuelige, kan du si, tro på det de holder på med, kombinert med at man har folk med kapital som tenker hvordan kan denne kapitalen på en måte pløyes tilbake igjen på noe spennende som kanskje er så risikofylt at jeg vil tape alt, men likevel. Og på den måten så starter egentlig hele Venture-businessen da, som vi er så utrolig avhengige av å ha, for å få opp ny teknologi og nye løsninger ut til samfunnet.

Silvija: Har du et lite sitat som du vil legge igjen til lytterne våre?

Anders: Vel, det er ikke fra den filmen, men jeg refererte jo til min favorittmusikkgruppe U2 tidligere, og de har et sitat derfra, så vil jeg si at "It's not them, it's us". Og det syns jeg er veldig viktig å ta med seg.

Silvija: Det er opp til oss?

Anders: Det er vi som skal løse tingene, vi skal ikke peke på noen andre.

Silvija: Veldig kult. Vi har snakket om mye forskjellig, Anders, hvis du skulle velge én ting som du vil at folk skal huske fra vår samtale, hva vil du velge?

Anders: Ja, da har jeg lyst til at de skal huske det at hvis de ønsker å jobbe i et dynamisk, pulserende økosystem for innovasjon, hvor det skjer veldig mye operativt, vil kalle det vi fungerer som en organisme, så har man lyst til å ta kontakt her med miljøene på Vestlandet og i Bergen og oss, og bli en del av, og lyst til å jobbe sammen med oss, for å lykkes med sin forretningsidé eller å bidra for at andre skal lykkes med sin forretningsidé.

Silvija: Flott. Anders Haugland, administrerende direktør i VIS og styreleder i FIN, tusen takk for at du var med oss i Lørn, og inspirerte oss til å innovere enda mer.

Anders: Tusen takk selv.

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har nå lyttet til en podkast fra lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier, og på våre nettsider, lørn.tech.