LØRN Case #C0489
Fremtidens journalistikk
Hvilke konsekvenser har det hatt for Bergen at TV2 startet opp nettopp her? Og hvordan kan vi tilrettelegge for at journalistene kan bruke mer av tiden sin på å formidle de viktige sakene og mindre tid på administrative oppgaver? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO i Fonn Group, Haavard Myklebust, om hva som vil bli kjernen til de nye oppdragene til fremtidens media.

Haavard Myklebust

CEO

Mjoll

"Jeg tror at med de verktøyene som kom ut nå, vil den teknologiske fremtiden vi går inn i, skape rom for fantastisk mye god journalistikk. Fremtiden ser lys ut for mediebransjen, så lenge man klarer å omstille seg."

Varighet: 30 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du og hvordan ble du interessert i AI?

En enkel journalist som rotet meg inn i teknologiverdenen i 2005. Da fikk jeg ansvar for en liten sportsredaksjon i TV 2 med 15 medarbeidere, som etter hvert vokste til 130 stykker på noen måneder. Under denne perioden fikk jeg muligheten til å jobbe litt med teknologi, noe som førte til at jeg ble markedsdirektør i Vizrt i 2009. Jeg gikk tilbake til TV 2 som teknologiredaktør i 2014, før jeg etter hvert gikk over til administrerende direktør i Fonn Group. Det som driver meg er i veldig stor grad å kunne løse problemer. Der har vi en ganske unik posisjon i Bergen.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

I Fonn Group investerer vi i selskaper som leverer produksjon og journalistiske verktøy for medie- og underholdningsindustrien. Vi tilbyr både forretnings- og administrasjonsfunksjoner.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Blant annet AR, VR og det vi kaller for «day-to-day graphics». Vi har også roboter som filmer og kjører i predefinert mønstre slik at man slipper å ha bemannede kamera i studio.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Troverdighet til journalister. Der hjelper faktisk AI oss å generere metadata for å kunne stille folk til ansvar for uttalelser som de har kommet med tidligere som kanskje kunne gått i glemmeboka.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Mjoll er en startup vi har i vår portefølje som driver med postproduksjonsverktøy. Der jobber vi blant annet med ansiktsgjenkjenning. Vi har eksempelvis kjørt et prosjekt hvor vi skulle kunne gjenkjenne Donald Trump som sto foran Eiffeltårnet og snakket positivt om Kina. Vi har også et spennende prosjekt i Danmark hvor vi skal bygge et helt nytt nyhetsrom som vi kaller for «The news room in the cloud».

Viktigste poeng fra vår samtale?

Med de verktøyene som kommer ut nå kan teknologifremtiden vi går inn i gi rom for fantastisk god journalistikk framover. Jeg tror mediebransjen ser lys ut hvis man klarer å omstille seg de nye verktøyene framfor å gå i forsvarsposisjon.

Hvem er du og hvordan ble du interessert i AI?

En enkel journalist som rotet meg inn i teknologiverdenen i 2005. Da fikk jeg ansvar for en liten sportsredaksjon i TV 2 med 15 medarbeidere, som etter hvert vokste til 130 stykker på noen måneder. Under denne perioden fikk jeg muligheten til å jobbe litt med teknologi, noe som førte til at jeg ble markedsdirektør i Vizrt i 2009. Jeg gikk tilbake til TV 2 som teknologiredaktør i 2014, før jeg etter hvert gikk over til administrerende direktør i Fonn Group. Det som driver meg er i veldig stor grad å kunne løse problemer. Der har vi en ganske unik posisjon i Bergen.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

I Fonn Group investerer vi i selskaper som leverer produksjon og journalistiske verktøy for medie- og underholdningsindustrien. Vi tilbyr både forretnings- og administrasjonsfunksjoner.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Blant annet AR, VR og det vi kaller for «day-to-day graphics». Vi har også roboter som filmer og kjører i predefinert mønstre slik at man slipper å ha bemannede kamera i studio.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Troverdighet til journalister. Der hjelper faktisk AI oss å generere metadata for å kunne stille folk til ansvar for uttalelser som de har kommet med tidligere som kanskje kunne gått i glemmeboka.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Mjoll er en startup vi har i vår portefølje som driver med postproduksjonsverktøy. Der jobber vi blant annet med ansiktsgjenkjenning. Vi har eksempelvis kjørt et prosjekt hvor vi skulle kunne gjenkjenne Donald Trump som sto foran Eiffeltårnet og snakket positivt om Kina. Vi har også et spennende prosjekt i Danmark hvor vi skal bygge et helt nytt nyhetsrom som vi kaller for «The news room in the cloud».

Viktigste poeng fra vår samtale?

Med de verktøyene som kommer ut nå kan teknologifremtiden vi går inn i gi rom for fantastisk god journalistikk framover. Jeg tror mediebransjen ser lys ut hvis man klarer å omstille seg de nye verktøyene framfor å gå i forsvarsposisjon.

Vis mer
Tema: AI- og datadrevne plattformer
Organisasjon: Mjoll
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 191021
Sted: VESTLAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Media og kommunikasjon AR.VRFake newsKunstig intelligens

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0045
AI- og datadrevne plattformer

Michael Link

Forsker

Kongsberg

#C0044
AI- og datadrevne plattformer

Heidi Dahl

Forsker

Sintef

#C0043
AI- og datadrevne plattformer

Sverre Kjenne

Leder

BaneNor

Utskrift av samtalen: Fremtidens journalistikk

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. I samarbeid med teknologiformidling og Visit innovasjon i Bergen. Mitt navn er Silvija Seres. Temaet i dag er kunstig intelligens, og gjesten min er Haavard Myklebust fra Mjoll, eller Seven mountains. Som begge to eies av Fonn. 

Vi skal snakke om alle disse selskapene, og hva AI har å gjøre med videoproduksjon og postproduksjon. Men før vi gjør det håper jeg du kan fortelle oss litt om hvem Haavard er og hva som driver han. 

 

Haavard Myklebust: Jeg egentlig en enkel journalist som rota meg inn teknologi i forbindelse at Kåre Valebrott kjøpte fotballen for en milliard i 2005. Og i den forbindelse fikk jeg da en liten sportsredaksjon i Tv2 på 15 medarbeidere. Også ble vi over 130 stykker på bare noen måneder. Og da fikk jeg blant annet jobbe litt med teknologi. Som igjen førte til at jeg ble markedsdirektør i Vizrt i 2009. Så gikk jeg tilbake til TV2, som teknologiredaktør i 2014. Også sluttet jeg i Tv2 i 2017. Og er nå administrerende direktør i Fonn. Som er ett selskap som eies av mediability som er en systemintegrator. Som er litt på siden av det vi skal snakke om i dag. Og Mjoll og Seven Mountains som er to tekst start ups. Som vi har i vår portefølje. Det som driver meg er i veldig stor grad å kunne løse problemer. Bygge ting som løse problemet ute. «Real users story» som trenger en løsning. Der har vi en ganske unik posisjon i Bergen. Med et fantastisk medie-teknologimiljø av flere selskap. Både de store og drivende. Men vi har også Vimeo og Wolftech. Og flere andre mindre selskap som prøver å operere i en global media broadcast verden.  

 

Silvija: Jeg må spørre deg om å utdype to ting. Det ene er om du har en personlig sær hobby. Ett eller annet vi kan assosiere med deg, sånn at folk kan forestille seg Haavard når de hører stemmen hans?

 

Haavard: Når du har tre barn og hus og hjem, så er det ikke så mye rom for hobby. Men jeg har jo to sønner som står mye på ski, og dermed så blir det mye på ski. De står aktivt på ski. Og da står du på ski når andre normale mennesker ikke villet funnet på og stått på ski. Sånn som mitt på sommeren på Folgefonna, eller i høstferien på Kvitfjell. Og i og med at jeg er litt techy så driver jeg mye med teknologi også hjemme. Som iht, smart home, drone og den type ting. 

 

Silvija: Da må vi ta en prat. Jeg har prøvd å gjøre hjemme mitt smart, og jeg får ikke noen ting til å snakke med noen ting. 

 

Haavard: Jeg har nettopp rehabilitert ett hus fra 1948. Og der er det tatt noen veldig bevisste valg i forhold til å og få de til å spille i hop, men stikkordet som du trenger er «at home, homie», som er en smarthub som lar deg integrere både Z-wave og Zigbee.

 

Silvija: Det andre jeg vil du skal kommentere litt mere på, er Vizrt historien. Man hører at Bergen er fantastisk på media. Og etter eller annet sted mitt oppi den suppa er Vizrt. Og jeg tenker på Vizrt som hotell TV-skjerm løsninger. Jeg klarer ikke definere godt nok hva det er. Kan ikke du hjelpe meg å lære litt om det?

 

Haavard: Joda. Vizrt historien er jo et fantastisk eksempel på at politikk virker. Hadde ikke Tv2 blitt lagt til Bergen, så hadde ikke den milliardbutikken eksistert.

 

Silvija: Forklar.

 

Haavard: Vizrt oppsto inne i TV2. Med en fantastisk bauta i teknologisammenheng. Bjarne Bjørneberg. På det tidspunktet tror jeg han var nyhetssjef i TV2. Han konkludert med at de verktøyene som var ute i markedet ikke var god nok og effektive nok for TV2. Som skulle lage dyr TV, i et lite marked og trengte effektive verktøy. Så da startet TV2 med in house teknologiutvikling. Med Petter Ole Jakobsen som i dag er Founder and chief offiser i Vizrt. En ung mann full av sprøe ideer. Jeg tror selskapet var etablert i 1996. Så i løpet av de fire første årene av Tv2 hadde da tatt ett stort teknologiløfte for hele TV bransjen. I lille Bergen, i lille TV2. Som er verdens største Software selskap innenfor broadcast. Som i hovedsak drive med å legge på, å produsere grafikk som ble lagt på videobildet på live Tv-sendinger. 

 

Silvija: Så liveproduksjon? 

 

Haavard: Ja. AR, VR. Og det som vi kaller for «day to day graphics» i TV-bransjen. Som er for eksempel teksten nede. Tikkere som viser børskurser, og den type ting.

 

Silvija: Og det er veldig viktig på nyheter, og for sport. For alt dette settes på «On the fly». Og det vanskelig å få det til å fungere fort nok, eller pent nok?

 

Haavard: Og effektivt nok. Tv er mannskapskrevende å produsere. Den Vizrt-historien illustrerer veldig godt noen av de komparative fordelene vi har i Norge. Vi har et lite marked, som betyr at den norsk TV-organisasjon tjener omtrent halvparten av den svenske kommersielle TV-stasjonen for eksempel. I tillegg til det så har du en veldig høy personalkost. Så har du i utgangspunktet en utfordring når du er i ett medie som krever mye personell. Så du ser at Vizrt oppstod for at dette skulle gjøres mer effektivt. I ettertid har Vizrt kjøpt Mozart fra Tv2. Som var nok en TV2 innovasjon. Som lar deg redusere antall mennesker som kreves i et kontrollrom for å produsere TV. Det var slik Tv2 Nyhetskanal ble til. Ved hjelp av Mozart. Nyhetskanal hadde ikke vært bærekraftig vil jeg tro, uten Mozart automasjon som automatisere bort roller som personell skal ha i kontrollrommet. I tillegg til det, så har du nå for eksempel ett av de nye Tv2 selskapene, eller relativt nye. Som dere ser på TV hver dag. Og det er Electric friends som er de små robotene som du ser i studio i Oslo og Bergen hos Tv2. Som er automatiserte, og inkludert i Mozart automasjon.

 

Silvija: Hva gjør disse robotene? 

 

Haavard: De filmer. Og kjører i predefinert mønster for og kunne slippe å ha bemannet kamera i studio. Så de kjøre på noen små skinner som står inne i studio. 

 

Silvija: Og bare for å få koblet det tilbake til startpoenget. Du sa at politikken virker. Du sa dere lagde Tv2 i Bergen. Dette var at ikke gikk ikke an å gjøre på en resurseffektiv måte. Også måtte man finne nye teknologistøttede løsninger, som gjorde man produsert veldig mye billigere, men like effektivt. 

 

Haavard: Og det er minst 10 teknologiselskap som har oppstått på grunn av at TV2 er i Bergen. Og har vært det siden 1992. 

 

Silvija: Så dette er Vizrt babyer eller Tv2 babyer?

 

Haavard: Begge deler. Og våre to. Mjoll og Seven mountains. Er da barnebarna til Vizrt. Du kan i vertfall si det slik at både i Seven mountains og i Mjoll har vi folk som har bakgrunn fra Vizrt og Tv2. Inkludert meg selv. Men de fleste andre har omtrent samme bakgrunn hele gjengen. Vi har enten jobbet for TV2 eller Vizrt. Eller begge to.

 

Silvija: jeg har nylig lest boken «The innovators» om hvordan digitaliseringseventyret gikk til. Og med mye fokus på de forskjellige grupper av innovatører. Og her er det en del fellesnevner med den historien du forteller nå. Med at man får et problem som man synes er spennende og viktig, og tidsaspektet er pressende. Også er det utrolig hva man kan finne på sammen.

 

Haavard: Ja. Jeg er opptatt av at vi skal være veldig praktiske i tilnærminger til det som veldig lett blir flaskelagt. Altså innovasjon og nyskapning sier oss veldig lite. Men hvis vi klarer å forstå, og ha dyp forståelse for ett problem. Som en bruker har. Så bruker vi veldig mye tid på å kvalifisere de idéene vi får om et problem, men jeg tror veldig mye av det som du ser som har skjedd i Bergen innenfor medieteknologi. Handler nettopp om det. At du får en forsterkende effekt vet at du forstår flere og flere problem, utfordringer og optimaliseringspunkt som du kan finne. Som både skaper brukerverdi og aksjonsverdi til slutt. 

 

Silvija: Jeg er helt enig med deg. Jeg tror det er en veldig viktig kunst og kunne hoppe fra det abstrakte og nærmeste politiske rundt invasjon. Til veldig konkrete. Løse disse problemene. Og så klarer å formidle generaliseringen tilbake til verden igjen.  Og der er det noe. Vi sa vi skulle snakke om kunstig intelligens. Men egentlig snakker vi om TV og videoproduksjon. Hvor kommer kunstig intelligens inn her. Det kommer jo inn i begge disse tekst start up-ene som vi har. Nå kan vi jo spørre oss om vi kan kalle Mjoll for en start up. Vi har vel en 14-15 kunder på det nå. Og det er ikke bare media. Vi har Oljeservicebedrifter som er kunder osv. Men det kan vi komme tilbake til, for det handler litt mer om forretningsmodell. Men det vi bruker kunstig intelligens til i Mjoll er å analysere mediefiler for å kunne automatisere metadata. Hvis vi hadde tatt denne podcasten og lagt inn i Mjoll, kunne vi fått en transkript på Norsk på ett relativt høyt presisjonsnivå. Ved hjelp av forskjellige Audio-til-tekst tjenester. Vi har i hvert fall tre forskjellige leverandører av akkurat den AI-en som tar Audioen til tekst. Og det kan være ganske sentralt, både for podcast. Men ikke minst for broadcastere. Å kunne gjøre alt materialet sitt søkbart. uten at du må ha 100 % Presisjons nivå på transkriptet.

 

Silvija: Det er veldig spennende for oss. Vi har prøvd Google sin transkriberingsteknologi. Med litt hacking går det å få den til å jobbe på norsk. Men da blir presisjonsnivået for dårlig. Hvordan løser dere dette problemet. Er det mere forståelse for lokal grammatikk. Er det programmering. Eller hva er det som gjør at AI-en funker bra?

 

Haavard: Du kan bruke Google i vår løsning. Men du kan også velge andre speech2text løsninger som er bedre på skandinaviske språk. Også ser vi at dette er bare ett av veldig mange forskjellige API som vi bruker i Mimir, som produktet heter. Vi kan også bruke andre AI-er. Men vi ser også at på de store verdenes språkene. Engelsk, Spansk og Tysk spesielt. Så er det ekstremt høy treffsikkerhet. Og veldig høy kvalitet på det som blir levert ut. Ideen med Mimir er egentlig ganske banal og ganske enkel. Den handler om at ingen av våre kunder vil i framtiden ønske å knytte seg opp mot Amazon eller Google eller Microsoft og ha en Lock In der. Det vi har laget er egentlig bare ett mellomlag. Vi kaller det et operativsystem for AI i skyen. Der brukeren selv eller administratoren kan velge å bruke enten Google eller Microsoft eller IBM. Og helt ned til de små ident tv og speechmathics og soom og den type ting. Og det handler om at vi i veldig stor grad klarer å generalisere opp. Og egentlig fremmedgjøre hvem det er som gjøre speech2text. Det er ikke sentralt for brukeren. Kvaliteten på Speech2text er hva som betyr noe.

 

Silvija: Og da snakker vi om Mjoll. Som jeg trodde var ett produksjonsplanleggings verktøy?

 

Haavard: Nei, det er Seven Mountains. Mjoll er ett postproduksjonsverktøy. Det er video, lyd etterhvert stillbilder som du får i din bucket. Der vi kjører ansiktsgjenkjenning, alle de forskjellige alibier. kjøre vi, slik at briefen når vi begynte på dette prosjektet var at vi skulle kunne gjenkjenne Donald Trump som sto foran Eiffeltårnet og snakket positivt om Kina. Det er fullt mulig å få til, men vår verdi i dette ligger i at vi integrerer alle disse tjenestene. Slik at du kan få den opplevelsen av at du faktisk finner igjen det som du vet at du har, men aldri finner. Med mindre du kan generere metadata automatisk. 

 

Silvija: En av de tingene som har overrasket meg i det siste. vi trengte å skru sammen en plattform her på Lørn. Hvor mye av det som jeg trodde måtte være koding mer eller mindre fra grunn av. Er i dag biblioteket basert. Det er så mye som har blitt gjort tilgjengelig, så det å forstå landskapet og koble ting sammen på riktig måte, må jo være den nye kunsten. Så vi har blitt mere arkitekter og designere enn utviklere? 

 

Haavard: Ja, absolutt. Og det er den fantastisk opplevelse som du har av å være på en av de store plattformene. Det at ser at alle de biblioteka som du kan bruke. Alt det som egentlig er ferdig laget for deg. Gir en ekstremt mye kortere tid til markedet. Og det å lage enkel proof of concept. Vi laget en enkel proof of concept på ikke mer enn tre uke før en store messe i september i fjor. Fordi at det er så mye som er ferdig og klart. Og det er jo en utrolig luksus å kunne være i en situasjon, der du faktisk kun trenger å fokusere på å ha en veldig god idé, å ha først og fremst de gode utviklerne. Mjoll har fem utviklere i Norge og fem i Bangladesh. Det er totalt ti stykker for å lage et media management i skyen.

 

Silvija: Ok. Seven Mountains? 

 

Haavard: Jeg må bare klargjøre litt sånn terminologi her. I Tv sammenheng og radio også, snakker med en veldig ofte om det som handler om Todays rundown. Alt du ser på Tv er lagt inn i en kjøreplan, og det er en utfordring for veldig mange broadcastere. 

 

Silvija: Det vi kaller programmering i Tv-bransjen. Hvorfor er det utfordrende?

 

Haavard: Fordi at mediebildet har utvidet seg. Slik at der du for 15 år siden kunne fokusere på en Rundown, så skal vi nå bruker videofilene i sosiale media, de skal ut på en nettside. De skal gjerne ut på en streamingtjeneste osv.

 

Silvija: Og så forventer folk mer en umiddelbar dekning av ting?

 

Haavard: Det skjer ting underveis. Og på grunn av at dette har vokst seg til over flere år. Så sitter man med forskjellige produksjonssystem for de forskjellige plattformene. Weben har sitt eget produksjonssystem. Tv har sitt. Du har gjerne en sosialemedier-desk som bruker et annet produksjonssystem. 

 

Silvija: Og så har du menneskelig filtre mellom. Som shuffler filer og sånn?

 

Haavard: Sånn at hvis det skjer en tragisk ulykke for eksempel, så kan du være ganske trygg på at de fleste Tv stasjoner ikke vil være i stand til å oppdatere å være troverdig på antall omkomne for eksempel. Og den type ting. Eller mer hyggelig informasjon. Det er vanskelig å få spredd den på alle plattformer. Så da har det i de siste årene i Tv oppstått det som handler om story sentric work flow. Som handler om at det er historien du setter i midten, og så lager du da forskjellige varianter for å publisere på de forskjellige plattformene ut ifra historien. Det er eksempel på lensmann som har blitt ringt opp av seks forskjellige journalister fra samme Tv-stasjon. Og det er jo fordi at man ikke har den interne oversikten. Sånn at Dina som er ett ordspill på DNA. Vi kaller det for «The story DNA» skal gjøre er å lage ett arbeidsflyts-verktøy som skal publisere til alle plattformene.  Også henter vi data tilbake til systemet, også kan vi da etterhvert bruke AI til å analysere stor data slik at du kan få en AI til å foreslå hvordan du skal publisere historien din. Også er det noen av disse økosystemene som er litt mer lukket enn andre. Men vi gjør ett ærlig forsøk på å lage det multiplattform verktøyet som lar det bli mere sikkert.

 

Silvija: Veldig spennende. Jeg kunne gravde i dette her veldig mye lenger. Men jeg skal bevege meg videre og mot slutten av samtalen. Kan ikke vi snakke veldig kort om noen interessante kontroverser i dette. Jeg tenker AI som redaktør. Dere har brakt det opp på ett nytt nivå. 

mye hvor mye burde vi mennesker passe på. Ikke bare sånn negativt, men jeg tenker også det er vi mennesker som kan lukte oss frem til den riktige miksen. Ut ifra den kulturelle forståelsen. Hvordan baker man det sammen? 

 

Haavard: Jeg har vært medlem av den norske redaktørsamfunn i mange år og for vår del var det veldig viktig å lage produkt fra ett journalistiskperspektiv. Et hjelpemiddel. En av de casene vi så var veldig viktig var jo det og kunne snakke med troverdighet til journalister, om hvordan dette faktisk kan hjelpe deg til å lage bedre journalistikk. Ett eksempel på det er jo når det var Goverment shut down og Trump var i konflikt med kongressen. Så kommer det opp en story fra 2013. Og der kommer det opp ett spørsmål om hvem som skulle få sparken dersom det ble en goverment shutdown. Og da sa Trump at det var Presidenten sin skyld. 

 

Silvija: Og det var en ekte historie?

 

Haavard: Det var en ekte historie. Det var ikke vårt verktøy riktignok. Men det handler på mange måter om den tida som vi lever i nå, så ser noe med den troverdighet og den integriteten som du bygge opp over tid. Det å kunne ha en sjekk på hva som ble sagt når, og hvem som har sagt dette. Både for politikere, journalister og veldig mange autoritetspersoner rundt i samfunnet. Der hjelper faktisk AI oss og generere metadata for å kunne stille folk til ansvar for uttalelser som de har kommet med tidligere som kanskje kunne gått i glemmeboka. Så det er massevis av etiske problemstillinger knyttet til AI og journalistikk. Vårt mål er at dette skal komme foran et menneske som skal gjøre en journalistisk vurdering.

 

Silvija: Jeg tror du er borti noe som jeg tror blir utrolig viktig medienes fremtid. Og det er evne til å sjekke troverdigheten for og så videreformidle det som er troverdig. Tror jeg blir kjernen i oppdraget i alle offentlige, og felles mediekilder. 

 

Haavard: En journalist, for eksempel. Er en yrkesgruppe som er umulig å erstatte med AI. Men, journalistene har en ting som de sliter med og det er tid.

 

Silvija: Det var Amos Tversky som ble spurt om han frykter kunstig intelligens. Og han sa nei, jeg bare frykter menneskelig dumhet. Og jeg tror også ordentlig feilvurderinger kan ødelegge både riktig, og businessen. For eksempel sånn vi har sett med VG. Og på lang sikt det tar veldig lang tid å gjenoppbygge den tilliten og man kan ikke spare på tide på feil områder her.

 

Haavard: Absolutt og de journalistiske vurderingsprosessene må man alltid bruke tid på. Det som er vårt mål er at journalistene enklere skal kunne finne ting. Kunne publisere ting, for å kunne bruke mer tid på de viktige journalistiske prosessene. Framfor å bruke det på adminarbeid, med å finne fram kildematerialet.

 

Silvija: Tre veldig korte spørsmål. Det ene er hvor skal man gå for å lære mer om det vi har snakket om nå?

 

Haavard: Både Seven mountains og Mjoll er på internett. Der har vi ett spennende prosjekt på gang med Danmark. Der vi vil bygge et helt nytt nyhetsrom, der de som vi kaller for «The news room in the cloud». 

 

Silvija: Spørsmål nummer to: Har du et lite sitat du vil legge igjen til våre lyttere. Som en liten avskjedsgave?

 

Haavard: Jeg må stå over den. Jeg har faktisk glemt det.

 

Silvija: Hvis lytterne skal sitte igjen med en ting fra vår samtale. Hva vil du det skal være? 

 

Haavard: Jeg vi at man skal huske at med de verktøyene som kommer ut nå kan teknologiframtiden vi går inn i, å skape rom for fantastisk god journalistikk framover. Jeg tror mediebransjen ser lys ut hvis man klarer å omstille seg de nye verktøyene framfor å gå i forsvarsposisjon.  

 

Silvija: Jeg tror dette her var en av de mest oppløftende samtale jeg selv har hørte på i forhold til journalistenes fremtid. Jeg tror du har veldig rett akkurat som folk fryktet at nå XL-arkene kom var det ikke mer jobb for folk innenfor finans og regnskap. Så har det vist seg at det bare ble veldig mye mer strategisk. Men sånn blir det nå med journalister. Men da må man kunne de nye verktøyene. 

 

Haavard: Absolutt. Og det er det tror jeg helt avgjørende. At du får i dag helt nye utfordringer som journalist enn hva som var for 10 år siden. Og bra er nå det.

 

Silvija: Haavard Myklebust. Fra Mjoll og Seven Mountains og Fonn. Tusen takk for at du var her med oss i Lørn og inspirerte oss om framtiden i medieverden. 

 

Quiz for Case #C0489

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: