LØRN Case #C0491
Industri 4.0 og vestlandet = sant!
Er bedrifter klare for å investere på kort-sikt for å høste frukter på langt-sikt? Og hvordan kan man formulere sin strategi og kommunisere effektivt med interessenter i en så uforutsigbar fremtid? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med managing partner i Crux Advisers, Harald Bjørland, om hvordan teknologi og digitalisering øker produktiviteten og bærekraften til to viktige næringer i Norge – energi og oppdrettsnæringen.

Harald Bjørland

Managing partner

Crux

"De med teknologisk overtak sitter på mye makt!"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 23 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Daglig leder i et tjeneste- og rådgivningsselskap som hjelper børsnoterte og private virksomheter med tiltrekke seg og beholde kapitalen og menneskene de trenger for å gjennomføre strategiene sine. Har vært interessert i teknologi helt siden jeg var liten. Ikke spesielt interessert i oppbygningen av teknologien, men hvordan den gjør livet bedre.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Det viktigste vi gjør på jobben er å bidra til at alle selskapene vi jobber for kan være en best mulig løsning på behovene de betjener i samfunnet. Vi pusher selskapene til å være transparente, klare og tydelige med omverdenen. Det gjør at de blottlegger seg der de må bli bedre, samtidig som de får den positive anerkjennelsen de fortjener der de er gode.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Hvordan teknologien forbedrer og forenkler, og øker produktivitet, ressurseffektivitet, bærekraft og verdiskapning

Hvorfor er det spennende?

Jeg tror teknologien og industri 4.0 vil gi oss moderne mennesker tiden, helsen og naturen tilbake!

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Inkludering og fordeling av byrder og goder i samfunnet. De med teknologisk overtak sitter på mye makt!

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Vi har blant annet jobbet med hvordan teknologi og digitalisering øker produktiviteten og bærekraften til to viktige næringer i Norge – energi og oppdretts. I tillegg er vi involvert i et selskap som gjennom en skybasert programvaretjeneste vil bidra til at private vekstselskaper og investorer funker bedre sammen og øker sannsynligheten for at disse vesktselskapene lykkes.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Filosofi og etikk. Skillene mellom fysiske, digitale og biologiske sfærer viskes ut. Hvordan håndterer vi det på individ, bedrifts og samfunnsnivå?

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi er et åpent demokrati med inkluderende samfunnsmodell og en liten åpen økonomi. Vi er tillitsbaserte og åpne for verden rundt oss. Jeg tror Norge er flinke til å bruke teknologi for å gjøre verden til et bedre sted!

Et favoritt fremtidssitat?

Attitude is a little thing that makes a big difference. Ingen vet hva som venter oss, men man kan faktisk velge å være positiv til teknologibruk i fremtiden!

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Daglig leder i et tjeneste- og rådgivningsselskap som hjelper børsnoterte og private virksomheter med tiltrekke seg og beholde kapitalen og menneskene de trenger for å gjennomføre strategiene sine. Har vært interessert i teknologi helt siden jeg var liten. Ikke spesielt interessert i oppbygningen av teknologien, men hvordan den gjør livet bedre.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Det viktigste vi gjør på jobben er å bidra til at alle selskapene vi jobber for kan være en best mulig løsning på behovene de betjener i samfunnet. Vi pusher selskapene til å være transparente, klare og tydelige med omverdenen. Det gjør at de blottlegger seg der de må bli bedre, samtidig som de får den positive anerkjennelsen de fortjener der de er gode.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Hvordan teknologien forbedrer og forenkler, og øker produktivitet, ressurseffektivitet, bærekraft og verdiskapning

Hvorfor er det spennende?

Jeg tror teknologien og industri 4.0 vil gi oss moderne mennesker tiden, helsen og naturen tilbake!

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Inkludering og fordeling av byrder og goder i samfunnet. De med teknologisk overtak sitter på mye makt!

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Vi har blant annet jobbet med hvordan teknologi og digitalisering øker produktiviteten og bærekraften til to viktige næringer i Norge – energi og oppdretts. I tillegg er vi involvert i et selskap som gjennom en skybasert programvaretjeneste vil bidra til at private vekstselskaper og investorer funker bedre sammen og øker sannsynligheten for at disse vesktselskapene lykkes.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Filosofi og etikk. Skillene mellom fysiske, digitale og biologiske sfærer viskes ut. Hvordan håndterer vi det på individ, bedrifts og samfunnsnivå?

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi er et åpent demokrati med inkluderende samfunnsmodell og en liten åpen økonomi. Vi er tillitsbaserte og åpne for verden rundt oss. Jeg tror Norge er flinke til å bruke teknologi for å gjøre verden til et bedre sted!

Et favoritt fremtidssitat?

Attitude is a little thing that makes a big difference. Ingen vet hva som venter oss, men man kan faktisk velge å være positiv til teknologibruk i fremtiden!

Vis mer
 
Tema: Digital strategi og nye forretningsmodeller
Organisasjon: Crux
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 191021
Sted: VESTLAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Industri 4.0 Kommunikasjon Usikkerhetshåndtering Bærekraft

Mer læring:

Let My People Go Surfing av Yvon Chouinard

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C1118
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0310
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ingvar Didrik Haukland

Co-founder og Managing Partner

Innovationizer

Lytt #C0491

Tekst for Case #C0491

Velkommen til Lørn.Tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og Venner 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. I samarbeid med teknologiformidling og Visinnovasjon i Bergen. Mitt navn er Silvija Seres. Temaet i dag er lørn.biz. Eller, nye forretningsmodeller. Bygget opp av innovasjon. Og gjesten min er Harald Bjørland som er managing partner ved Crux advisers. Velkommen.

 

Harald Bjørland: Takk for det. 

 

Silvija: Jeg har akkurat sett hele Harry potter-serien på nytt med ungene. Og det er Crux og briller og jeg er så i Harry Potter land. 

 

Harald: Det er bra. Det er en fantasiverden vi også lever i. 

 

Silvija: Det er rart hvordan teknologi blir til virkelighet. Også så fort. Både i teknologi og i business. Det er utrolig spennende posisjon dere har. Posisjoneringen deres er dette krysspunkt mellom industri 4 0 og unike styrker vestlandet her. Det å hjelpe folk å forstå det er ikke bare nye aktiviteter, men også nye forretningsmodeller. Og vi skal snakke om flere som dere jobber med. Før vi gjør det så håper jeg du kan fortelle oss litt og hvem Harald er og hva som driver han? 

 

Harald: Jeg er daglig leder i et konsulentselskap. Men du var kanskje ute etter ett litt lengre svar. Jeg er siviløkonom. Har vært i forsvaret. Hadde spesialisering som siviløkonom rundt organisasjonspsykologi og kommunikasjon. Så det vært en tverrfaglighet hele veien. Så begynte jeg i PR. Og etter det så satt jeg i ledelsen i et teknologiselskap som jobbet biologiske løsninger for økt produktivitet. Og bærekraft i landbruket. Var veldig internasjonalt. Der var jeg i 3 år. Nå er jeg over på rådgiversiden. Og vi jobber med 25-30 av de børsnoterte selskaper i Norge. Pluss en del mer tidligfase vekstselskaper. 

 

Silvija: Også som investorer eller hovedsakelig som konsulenter? 

 

Harald: Vi er konsulenter for selskapene, men hjelper dem å nå ut til sine investorer. Slik at de fortsetter å investere i dem, og slik at teknologien kan realiseres og disse kan løse de behovene i samfunnet, som det faktisk løser alle sammen. Bedrifter er jo bare løsninger på behov i samfunnet.

 

 Silvija: Dere er basert hovedsakelig i Bergen?

 

Harald: Vi har utspring fra Bergen. To av gründerene er her fra. Nå har vi hovedsete i Oslo. Og så har vi ett mindre kontoret her i Bergen. Vi har en veldig tett kobling til Bergen, og vi skal snakke om tre av kundene som vi er veldig glad for samarbeid med. Som alle er basert her. Det er Grieg Seafood som er lakseoppdrett, det er Share water som er seismikk til havs, og det er ett fin.tech selskap på mange måter. Tidligere Mono bank, nå bra bank. Vi bruker mye tid i Bergen.

 

Silvija: Du var veldig konsulent nå, når du introduserte deg. Veldig korrekt og profesjonell. Har du en eksentrisk hobby som lytterene kan asosiere med deg, som lytterene kan ha i hodet.

 

Harald: Jeg er glad i friluft og går mye tur og filosoferer. Så hvis du kan se for seg en konsulent som er ute guds frie natur og tenke store tanker. Så får håpe det blir mere interessant. Også er jeg veldig glad i vin. 

 

Silvija: Så dere er noen konsulenter?

 

Harald: Vi er 15 stykker. 

 

Silvija: Høres ut som dere har det veldig gøy. For dere drar det kanskje litt lengre i forhold til de store konsulenthusene? 

 

HVl: Ja, vi er veldig frie. og Ringvirkningen av det vi holder på meg er mye større i og med at disse selskapene vi jobber med. Både de børsnoterteselskapene og noen mindre selskaper vi jobber med har jo veldig mange interessenter og berører mange mennesker. Så det er kjempespennende.

 

Silvija: Grunnen til at jeg presser dette punktet litt til nå er at min opplevelse av konsulentbransjen også den strategiske konsulentbransjen, er at de er litt for trygghetssøkende. Man bruker modeller og mekanismer som fungerte veldig bra for den tredje industrielle revolusjonen. Det dreier seg om stor skala. Minst mulig risiko, og egentlig ikke distrupsjon. Det er utrolig farlig å rådgi folk å kannibalisere seg selv, uten at man vet akkurat hvor og når pengene kommer. Men det er den eneste veien inn i fremtiden tenker jeg. Hvordan gjør dere det? 

 

Harald: Man skal ikke påstå at man er veldig unik, men vi har valgt å være helt absolutte på åpenhet. Så vi sier akkurat hva vi mener. Og noen ganger så går det bra, andre ganger så går det ikke så bra. Men alle våre kunder er langsiktige relasjoner. Så de som går bra er jo fordi man har funnet hverandre og funnet formen. Men det er også forhold som går skeis. Så i forhold til teknologibiten, så er det jo 200 børsnoterte selskaper som er notert på Oslo Børs. Det er 24-25000 i verden. Så hvorfor skal man investere i akkurat disse 200 i Norge. Og disse 25 som vi jobber med. Og fellesnevner for alle selskapene, er at vi i varierende grad innrømme hvor store omveltningen er. Det er en betydelig usikkerhet ut i verden. Og så må man prøve å ta de riktige valgene og teste seg frem. Så det er jo helt vanvittig spennende tider. 

 

Silvija: Ja, og jeg tror det er tider som krever litt heltemot. Og det gjør man rett og slett hvis man stoler virkelig på folk som rådgir. Og dere jobber med noen veldig modige og kule selskap. 

 

Harald: Absolutt. Grieg Seafood for eksempel, som er basert her i Bergen. Og har vært ledet an på digitalisering i oppdrettsbransjen. Og ett helt konkret eksempel er ved at man har fulgt med på fiskene og fiskehelse så kan han prediktive modeller. Så man bidrar til en helt annet fiskevelferd fremover. Og ut av det så kommer bedre produktivitet og bedre verdiskapning.

 

Silvija: Så bedre fiskevellstand. Dere gjør noe med å få bort lakselus. Renere vann. Hva er de store overskriftene? 

 

Harald: Lakseoppdrett er jo biologi. Men blir du gir kan utfolde seg på veldig mange måter. Både positiv og negativ måter. Ett par store utfordringer for lakseoppdrettere, er jo sykdom og fiskehelsen og hvordan fisken har det. For de er jo følende vesener. Og teknologi og digitalisering gjør at man kan passe på fisken på en helt annen måte, enn mann gjorde for en bare 10 år tilbake hvor fisken var mer overlatt til seg selv. Da vi ikke hadde de samme overvåkningssystemer.

 

Silvija: Gir den mer plass, gir den riktig mat?

 

Harald: Ja. Så alle i bransjen, også oppdretterne selv anerkjenner utfordringene knyttet til bærekraft og fiskehelse og etikk. Samtidig ser man hvor fantastisk mye bedre man kan drive for fisken og i forhold til matvaretrygghet. Så teknologi revolusjonerer oppdrettsbransjen nå. Jeg nevnte det innledningsvis at jeg har jobbet i landbruk. Dette var år siden, men det store landbruket er vi ikke så i kontakt med her i Norge. Vi er en stor landbruks nasjon. Ja, vi ser naturlandskapet, men de virkelig store landbruksoperasjonene både med havre og sukker og også med dyr ut i verden. De har vært en veldig konservativ bransje. Men digitaliseringen nå endrer radikalt produktiviteten og bærekraften til landbruk. Og fiske oppdrett er jo landbruk. 

 

Silvija: Da vil jeg spørre deg om en annen ting. Langsiktig absolutt en nødvendig investering og endring. Men på kort sikt, så er det billigere å la være. Hvordan får man folk til å sette i gang nå, eller er det feil premiss? 

 

Harald: Egentlig godt spørsmål. For går vi tilbake til børsnoterte verden. Vi jobber også som sagt med mer tidlig fase. Men så har jo det vært en kortere horisont. Folk har vernet om overskuddene, mens det er faktisk en klar trend nå at folk er villige til å ha et lengre perspektiv. Men kortsiktig øke investeringene. Fordi man skjønner at den eneste veien å gå, man må. De som har teknologisk overtok drar jo fra på lønnsomhet og på mange parametere.  Kortsiktig så ser vi vi ser at folk ikke villig til å investere mer, for å høste de mer langsiktige gevinstene.

 

Silvija: Vi snakket om mat teknologi og fisk i Grieg Seafood. Men så jobber dere også med olje og gass i Share water. Er det noe mer å finne på der? 

 

Harald: Dette er jo mange som har snakker om hele tiden. Men hele verdikjeden for energi. Olje gass som er stort i Norge og Service bedriftene til olje og gass. Så er det da en virksomhet som nå er bygget opp i Bergen de siste to årene. Det er GcRieber, med flere som Rasmussen i Kristiansand står bak. De har blitt verdens ledende på Seismikk til havs for olje gasselskap. Det de gjør er å gå inn med veldig moderne teknologi. Investere veldig mye i det, for å gjøre olje og gass selsakapene bedre til  å finne og utvinne. Med lavere ressursbruk. Man kan diskutere bærekraften, men det er helt klart at evnen til å finne og utvinne bli mer og mer ressurseffektiv. 

 

Silvija: Det dreier seg om ta ferre bilder, og tolke de på en smartere måte. Og det er forskjellige typer bilder?

 

Harald: Ja, det kan du si. Så det er bedre forståelse. Det blir som røntgen. Og igjen, dette er i Bergen. Det er et stort økosystem for service til olje og gassnæringen på Vestlandet. Men det er ikke så mange mennesker i disse organisasjonene. Likevell er det enorme verdier. Flåter av båter, veldig dyr teknologi. Så det tørre å gå i gang med et prosjekt i Bergen. De nærmere seg ti milliarder i investeringer i løpet av noen år. Og det er ikke alle som har fått med seg, at du har en verdensleder på teknologi innenfor havseismikk her i Bergen. 

 

Silvija: Også nevnte du også en bank. Bra bank? 

 

Harald: Ja, det er også en litt kontroversiell bransje. Det forbrukslåns bankene. En annen måte å se det på er at det er banker for forbrukere. 

 

Silvija: Hvor store lån snakker vi om? 

 

Harald: Dette er da usikrede lån. Men også hvis du har fått en overraskende regning i postkassen knyttet til at du må reparere taket. Bransjen er kjent. Og det som er spesielt, er jo at du har ett Fintech-miljø i Bergen. Hvor på en mye bedre måte har gjort det enklere for låntakerne og få låne, og en mye mindre organisasjon kan hjelpe mange flere kunder enn mange andre steder i Europa. Så norsk bank og finans er veldig langt fremme på digitalisering. Og nå har vi fått en av disse større forbrukslånsbankene basert her i Bergen. Avhoppere fra tidligere digitaliserte banker. 

 

Silvija: Kan man internasjonalisere det eller er det noe vanskelig lisensieringsproblematikk?

 

Harald: Det kan man absolutt. Som et eksempel som kan man ha en bank i Spania som har ti ganger så mange ansatte for å betjene den samme kundemassen. Så det er helt klart at norske Digital banker kan vokse ut Europa og hjelper til. Det som det faktisk handler om er å ta ned kostnadene i det finansielle systemet, gjennom digitalisering og teknologi bruk. Og til slutt så skal det faktisk bidra til at det blir bedre kontroll og lavere kostnader for oss.  Enten vi låner med pant i bolig, eller låner et lite forbrukslån.

 

Silvija: Jeg har lyst og nerde litt om klarna. Vi liker å piske oss selv med at vi klarer å «..» så bra som Sverige. Også snakker vi ofte om type skype og Spotify. Men også klarna. Min veldig overordnet forståelse er at de har klart å koble sammen data på en ny måte. De er smartere på å krysstolke data mellom siloer. Og dermed så klarer de å gjøre disse risikovurderinger og andre finansielle vurderinger mye mer effektivt. Det gjør at de får bedre tilbakebetalingsprosent osv. Men samme logikken kan man da bruke i denne banken som du snakker? 

 

Harald: Absolutt. Og det du sier der øker kvaliteten og prosessene. Og faktisk er det akkurat det samme for Grieg Seafood, for share water og får bra bank som er basert her i Bergen.

At de kobler dataene, de bidra til bedre forståelse. Og til bedre løsninger for brukerne. Enten i en næringslivsetting eller en privat setting. 

 

Silvija: Også har jeg lyst til å dra litt tilbake til filosofen i deg. Når jeg spør om generelle spørsmål om type teknologi og hvorfor det er spennende. Så sier du at jo den forbedre, forenkler og øker produktivitet og er bærekraft og verdiskapning. Og det skal gi mennesker tilbake helsen og naturen, og det er veldig Hallelujah. På den andre siden så sier du når jeg presser på dette med kontroverser at det er omfordelingen. Og jeg har ett stort omfordelingsproblem. For alle disse selskapene som gjør at jobber blir mer og mer effektive. Gjør at det er en del andre jobber, en del andre investorer, en del andre land som ikke er konkurransedyktige nok. Kan vi demokratisere omfordelingen i en verden som konkurrerer så effektivt på teknologi?

 

Harald: Det må vi jo. Den trenden vi har på ulikheter er helt uholdbar. Jeg tror at man må dele. Dele teknologiplattformer, rett og slett og «open source» det. Vi har ett eksempel på noe helt annet; Patagonia som lager klær, de har utviklet en teknologi på våtdrakter som ganske miljøbelastende. «Open source» disse produksjonsmetodene. Ga den bort konkurrenter som løftet bærekraften knyttet til våtdrakter. 

Jeg tror det er helt avgjørende at man åpner opp på deler i teknologien man utvikler. Men jeg synes det er veldig krevende tema.

 

Silvija: Jeg tror også man må være veldig positivt innstilt. Og at vi som kan teknologi, og de som kan samfunn og de som kan business samtaler. Hvis ikke blir det så mange samtaler i et sånt frokost format om AI og etikk uten at man blir konkret nok. Annet enn at det er viktig og det haster. 

 

Harald: Klimakrisen har vi alle et forhold til, men den ulikhetskrisen. Polariseringen som nå følger av de som har ressurser til å forstå å ta i bruk teknologi. Og de som faller utenfor, om det er på individnivå eller bedriftsnivå der jo helt enormt. Vi har en lagdeling. Vi som er heldige og sitter tett på store virksomheter, og ser hvordan modellen endrer seg. Og hvem som kan få være med videre på det, og hvem som da blir overfløde. 

 

Silvija: Vi i Lørn er veldig enig med deg. Vi tror også at det å være med er det det handle om. Og det er ikke sånn at vi blir digitalisert, eller polarisert. Vi er med på digitalisere og polariserende. Man må ta noen aktive valg. 

 

Harald: Ja, absolutt.

 

Silvija: Det er derfor dette her er viktig og spennende. Og dermed er vi over på det spørsmålet om relevant kunnskap for fremtiden. Filosofi og etikk. Man må kunne litt teknologi, litt business og litt samfunnet og filosofi. Hvordan i all verden holder du deg oppdatert?

 

Harald: Litt mye digitalt. Kanskje litt mye på en haug av medier. Norske, internasjonale bransje/Finans. Leser klassekampen. Leser rare filosofi-saker fra Italia. 

 

Silvija: litt alt etene? 

 

Harald: Ja. Og det skal være lov og distrahert seg selv litt. Og ikke få gjort det man skal. Men det er spennende.

 

 Silvija: Jeg har bestemt meg for å leve godt med det. Det var Davinci sin hemlighet, så det er greit. Du har også anbefalt en bok som heter «Let My People Go surfing». Si litt om den.

 

Harald: Ja. det er tilbake til det vi var inne på iste. Pategonia har blitt veldig populær de siste årene. Noen har fulgt han en stund. Han kaller seg selv en «relucten businessman» Og det er at teknologi og design for den saks skyld har en funksjon. Han er veldig opptatt av at man setter stopp, og at man har mellommenneskelige opplevelser og er i kontakt med naturen. 

For teknologer så er det godt å se det fra andres kamp innimellom og ikke bare bli helt tech.nerd og inn i bobla. Det tror jeg er helt avgjørende.

 

Silvija: Jeg veldig fascinert av Patagonia selv. har egentlig fulgt med dem litt nøyere etter den der Super Bowl reklamen deres med «do not buy this jacket». Og det som fascinerer meg er at det er så mange store bedrifter som tror at dette med «Cæsar corporate Social responsibility» er noe du gjør bare for PR sin skyld. Du må bare krysse av disse 17 bærekraftsmål og bli ferdig med det i en eller annen rapport. Men de har vist at det å gjøre det ordentlig, med passion og printe det på flagget sitt å leve etter det. Er ekstremt god business på lang sikt. 

 

Harald: Du har helt rett. De var jo politiske. Det var jo uhørt å være politiske som bedriftsleder for fem-ti ti år siden, men nå er det nesten forventet at du tar ett standpunkt basert på verdier.

Så de har gjort det til den sosiale og miljømessige bærekraften. Det går også på hvordan bedriften styres, og dette systemet med lik fordeling. Også tror jeg at også dette i forhold til teknologi, og som driftsleder vil bli utfordret på etikken knyttet til teknologi. Så det var litt derfor jeg anbefalte han også. At det er egnet til refleksjon.

 

Silvija: Har du ett lite sitat som du vil legge igjen som en liten avskjedsgave? 

 

Harald: Den var jeg faktisk forberedt på. Du vet aldri hvor disse quotene egentlig stammer fra, men det står hvertfall på internett at det er Churchill sitt. «Attitude is a little thing that makes a big difference». Så man faktisk velge å ha tro på teknologi, og industri 4:0 og Bergen. Og Det velger jeg, og det er veldig deilig.

 

Silvija: Spennende. Jeg tror vi trenger å ha en del sånne ting som refresh meningen med livet. Jeg tror det er viktig både som effektivitetsbyggende greier. Og som gledesbyggende. 

 

Harald: Ja. Det er nå livet er. Så å tørre å være litt klisjeaktig, og snakke om jeg meningen.

 

Silvija: Vi har snakket om mye rart. Men hvis folk skal huske en ting fra vår samtale.  Hva velger du? 

 

Harald: Ikke være for konsulent-aktig. Tilbake til det jeg sa i ste om å være veldig åpen. 

 

Silvija: Harald Bjørland fra CruX advisers. Tusen takk for at du kom hit og inspirerte oss med veldig konkrete eksempler på tre ac deres selskap, men også generelt om noen av de store problemstillinger som vi må ta aktive valg i fremover. Takk til dere som lyttet.

 

 Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech 

Quiz for Case #C0491

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C0491 LØRNBIZ Industri 4.0 og vestlandet = sant! - med Harald Bjørland

1 / 3

Hva er Crux Adviser?

2 / 3

Hvor mange av de børsnoterte selskapene i Norge jobber Crux Adviser med?

3 / 3

Hvordan bruker vi ny teknologi i fiskeoppdretten i Norge?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: