Velkommen til Lørn.Tech en lærings dugnad om teknologi og Samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med teknologiformidling, og vis innovasjon i Bergen. Mitt navn er Silvija Seres. Og tema i dag er Food.tech, matteknologi. Gjesten min er Eirik Talhaug, som er administrerende direktør i Jet seafood. Velkommen!

Eirik Talhaug: Takk skal du ha.

Silvija: Vi har faktisk poddet før. Da var vi på et veldig morsomt startup extreme Event i Voss. Hvor du være med å gründet. Eller?

Eirik: Det var Demoday med Innovasjon Norge. Vi var ett av selskapene der. 

Silvija: Dere jobber med veldig spennende teknologi innenfor Sjømat. Eller sjømat-verdikjeder. Vi kunne ha sortert dere under «..tech», som vi gjorde den gang. Eller under Finn.tech. Eller til og med under nye forretningsmodeller. Poenget er at bransjen som dere er i er egentlig ganske tradisjonell. Og samtidig så er det bransje hvor Norge virkelig har ett internasjonalt fortrinn. Hvordan kombinere man da de mulighetene man her, med utfordringen å løfte hele økosystemet. Det er noe av det vi skal snakke om nå. Men før vi gjør det, kan ikke du si litt om deg selv og hva som driver deg?

Eirik: Ja. jeg er bergenser på 47 år som startet selskap i midtlivskrisen, istedenfor å kjøpe sportsbil. Men det går nå minst like fort på den fronten. Har bakgrunn innenfor finans. Har jobbet mye innenfor råvarer. Og blant annet innenfor laks. 

Silvija: Innenfor finans. Hva var det?

Eirik: Da jobbet som porteføljeforvalter og trader innenfor energi. Co2, olje, gass og strøm. 

Silvija: Hvordan havnet du innenfor fiskemarkedet, istedenfor energimarkeder med dette optimalisering verktøyet deres?

Eirik: Jeg hadde jobbet lenge i energibransjen, og så etter noe nytt. Hadde et lite hopp innenfor Nordic Securities på under ett halvt år, før jeg fant ut at det ikke var helt i tråd med min leveregel. også fikk jeg muligheten til å jobbe hos Movie, og var første analytiker som ble ansatt der. Og bygget opp deres analyseverktøy rundt prisingen av forventede priser på laks.

Silvija: Fortell litt om fiskemarkedet. De fleste av oss kan litt for lite om det. Hvordan funker det? Vanligvis tenker man supply and demand. Og inntil nylig var det helt enkelt og forståelig i forhold til for eksempel energimarkeder. Nå har det blitt så komplisert med Micro produksjon og mikro konstruksjon. Er det sånn det foregår med fisk også. Eller hvordan funker det?

Eirik: Vi kan ikke ta sjømat under ett. For det er så store forskjeller på reker og Karpe i Asia og for eksempel laks, som er helt klart den mest industrialiserte sjømatindustrien. Og der Norge også ligger lengst fram innenfor den industrien. Så det er jo fremdeles veldig manuelt i måten man kjøper og selger ting på selv om vi produserer 1,3 millioner tonn så selges det på skype, e-post og telefon. Og det er noe som vi prøve å bryte opp med å bidra med et nytt verktøy for å kjøpe og selge den. Gjøre det mer effektivt. Men som du sier så er det en ren tilbud og etterspørsel vare på lik linje med strøm. Bortsett fra at strøm er helt homogen.. nesten. Nå skiller man mellom brun strøm og grønn strøm. Og sånn kan man også dele inn i Sjømat på forskjellige kvalitetsstandarder. 

Silvija: Og hva gjør Jet Seafood? 

Eirik: Vi bygger en handelsplattform. En business-to-business markedsplass, der store selgere, store oppdrettere og eksportører kan tilby sin laks. Og kjøperne kan kjøpe det. Kjøper er normalt sett røykerier og prosessører i Europa. Vanlig gjennomsnittlig standard størrelse er 18 Tonn. Så det er ikke sånn som hoteller eller enkelt butikker kjøper. Det er blant de store aktørene. 

Silvija: Er norge ledende i lakseproduksjon. Hjelp oss med noen tall vi kunne tatt med fra denne podcasten. Vi hører at vi er så veldig store på Laks. Er vi det?

Eirik: Norge produserer vell 55-60% av verdens laks. Det er atlantisk laks som er den typen vi kjenner. Det finnes ikke noe marked for villaks, for det at det er veldig lite igjen av vill atlantisk laks. Så Norge produserer en 55-60% av det i tillegg så har vi norske selskaper også

representert i Skottland, Canada, Chile som er de andre store produsentene. Så hvis du ser andel atlantisk laks som norske selskap står bak så er det 60%. 

Silvija: Atlantisk laks vs annen laks?

Eirik: Atlantisk laks er den vi forbinder med laks. Også har du stillehavslaks du har «..» laksefamilien så finnes det en hel rekke type laks.

Silvija: Men atlantisk Laks er det man ofte ser når man snakker om salmon rundt omkring i verden?

Eirik: Ja. 

Silvija: Den fine rosa fisken som også barna liker. Også internasjonalisering her. Norge har en produksjonsfortrinn. Har man da også mulighet til å gjøre dette til ett stort markedsfortrinn?

Eirik: Det blir litt sånn som med oljen. Vi har naturgitte fortrinn når det gjelder temperatur i sjøen og lange kystlinjer. Men vi er også veldig langt fram når det gjelder medisiner, når det gjelder veldig mange typer teknologisk utviklinger innenfor offshore og lukket anlegg så vi sitter på en kompetanse som også blir eksploderte Skottland, Canada og Chile. Og det er der vi ser at hvis man skal starte en markedsplass for laks er det helt naturlig at det er i Norge og i Bergen. Vi har jo Lerøy bokstavelig talt vegg i vegg. 

Silvija: Innebærer dette også noen nye forretningsmodeller? hvilket problem løser dere. Hva er det dere effektiviserer?

Eirik: Vi effektiviserer handel. Med at de bruker som sagt telefon, e-post, Skype. De bruker en-til-en måte å kontakte kunde på. Men vi ønsker mange-til-mange. I tillegg så åpner vi opp transparent i markedet. I laksemarkedet er det veldig liten transparent på pris. Så folk vet ikke helt nøyaktig hvor det ligger, det er mye snakk. Har du lyst på prisene opp så forteller du om de dyreste salgene, eller legger på litt. Skal du kjøpe så tar du de billigst kjøpene, eller trekke fra litt. Og dette gjør det veldig ineffektivt og uoversiktlig. Og jo mer denne bransjen vokser i volum som den er forventet å gjøre. Jo mer uoversiktlig blir det. 

Silvija: Dere bygger altså en ny dataplattform her. Dere sitter etter hvert på data om prising og handelsmønster, som ingen andre har?

Eirik: Det stemmer. Og det er en veldig viktig del. Både banker, fonn og selskaper som indirekte er påvirket av sjømatpriser og lakseprisene vil ha stor interesse av å kunne få faktiske handler, faktiske priser og faktisk «..» volum. Sånn at de kan se hva som skjer i bransjen, og da snakker vi ikke bare om laks. Men også norsk hvitfisk. Vi snakker om tilapia som virkelig er en av fiskesortene som globalt sett vokser kraftig. 

Silvija: Og det gjøres via de plattformene?

Eirik: Ja. Det gjøres igjennom vår plattform. Og dermed får vi volum, vi får pris. Hvor det kommer fra, og hvor det selges til. Sånn at man får en verifisert og trygg måte å handle på. 

Silvija: Jeg husker vi snakket også med Zeneta for en stund siden. I en annen podcast faktisk. Jeg synes det er så innmari effektive på å lage dette markedet sitt. Men hvordan begynner man. Hvordan klarer man å bygge opp kritisk masse, til at man skal være det prefererte digitale markedet?

Eirik: Hadde jeg hatt det svaret så hadde vi kanskje vært enda lenger framme enn det vi er nå. Vi har litt over 40 selskaper som er registrert hos oss og bruker oss. Vi hadde 23 inne forrige uke. Så det at over halvparten var aktive forrige uke. Men det å løse denne lille gåten med å få selskaper til å bruke oss mer, som er hovedutfordringer og nøkkel til om vi virkelig skal sparke ned denne døren og bli ett viktig verktøy, både for lakseoppdretterne men også for andre produsenter og kjøpere av Sjømat. 

Silvija: Jeg husker at vi snakket om at det var egentlig kjøperne som hadde lyst på den transparenten. Men selgerne ville helst ikke ha den. Fordi selgerene kunne nettopp fordi det var så lite transparent styrt. Det var container prising. Så kunne de øke prisen, hvis de klarte det. Mens kjøpere ville veldig gjerne vite, og etterhvert når kjøpere krevde det, så måtte selgerene også være med på plattformen. Man må sikker ikke finne noen store partnere til å begynne med, eller finne noen store kjøper kunder.

Eirik: Kjøperene er de enklest å få på vår markedsplass også. Nå kjenner jeg til zeneta selskaper og prosjekter fordi at jeg kjenner noen av gründerene der. Og deres marked var enda mer lukket. Og de fikk dødstrusler. Det har vi sluppet. Vi har vært velkommen til et hvert møterom egentlig. Sånn at laksebransjen er ikke så ille stilt som det container og shipping markedet var heldigvis. 

Silvija: Hva synes du er spennende her. Og hva synes du er kontroversielt? I det dere jobbe med.

Eirik: At man får svaret at «ja, men kan vi ikke diskutere kvaliteten på fisken inngående med kjøper. Mellom kjøper og selger. Men selger du fisk og du jobber movie eller du jobber i Lerøy, eller Grieg Seafood. Så er det ingen av de som har vært og kjent på fisken, eller tatt på fisken. De sitter i Bergen, og oppdretter er langs hele kysten. Så akkurat det er det som er litt frustrerende kontroversielt. 

Silvija: Ingen går å lulter på fisken lenger, når de kjøper.

Eirik: Det er jo oppdrettere som gjør det. Men ikke de som selger fisken. Og informasjonen de får, får de jo på e-post og igjennom sitt ERP-system. Sånn at det er nok mindre informasjon som forsvinner, fordi man digitalisere salgsdelen til en plattform, istedenfor en epost. 

Silvija: Men det kunne man kanskje også digitalisert litt mer. Altså, man kunne rett og slett lagt inn mer informasjons punkter om type lass og leveranse.

Eirik: Ja og det er en av tingene som vi også ser på og som er i vårt roadmap. Det er jo blant annet trekking av bilene hvor de er. Man skanner det som kalles fisken sin Helse CV. Som sier hvilke vaksiner, for den har vært i sjøen og alle disse tingene her. Og digitalisere du det,  gjøre du det enda enklere for kjøperne og ha tilgjengelig.

Silvija: Har du noen som inspirerer deg. Noen internasjonale eksempler som dere lærer fra?

Eirik: Ja rett etter vi begynte med jet seafood. Kom vi over «..» som er en plattform for råmetaller i Tyskland. Og de ligger 2 år foran oss i levetid. De har gitt oss mange gode råd og innsyn som også har slått til hos oss. Så det er det som har vært betegnende for de, viker også å være betegnende for oss. 

Silvija: Så spennende at dere deler og lærer fra hverandre.

Eirik: Det er jo det viktigste. Det er jo det som skiller oss fra dyrene, er det ikke? 

Silvija: Jo. Det er vår superkraft. Hva mener du er det mest relevante folk skal lære seg fremover. Vi snakker så mye om livslang læring, men hva?

Eirik: Man kan snakke om at man skal lære koding, AI og alle disse tingene som kommer, men jo mer vi lener på teknikk ironisk nok også her, så er det mellommenneskelige som blir viktigere og viktigere. Det og forstå hverandre, og forstå hvordan det menneske fungerer og sånt. 

Silvija: litt personlige og fra sidelinjen. Men jeg har fire unger, og jeg tror de kom til å ha fantastisk både faglig og teknologisk kunnskap på alle mulige måter. Det jeg er redd for er om de lærer å nyte medmennesker og nyte naturen. Og jeg tror det er noe av det som gir oss en menneskelig fred i sjelen.

Eirik: Du hører jo alle de rare historiene fra Japan. Der man nesten ikke har mellommenneskelig kontakt. Man få Tech dukker og lever i sin egen leilighet alene. 

Silvija: Viktig at vi fortsetter å nye den friksjonen mellom mennesker tenker jeg. Det er noe av det som er mest spennende for oss mennesker. Har du lyst å anbefale noe lesing?

Eirik: Ja, jeg nesten ferdig nå med boken fra Ben Howid, som heter «The hard thing about hard things» og den synes jeg faktisk er fantastisk lærerik. Den er så praktisk i måten tilnærmingen er, og går gjennom ting. Så både som leder, og som starter up person så er det mye interessant å lese i den boken.

Silvija: Han er veldig ærlig, men ikke dramatisk. Og jeg synes det har vært utrolig deilig å lese at det er vanskelig for alle. Det er ikke bare jeg som opplever dette her, det er faktisk alle som går gjennom disse vanskelige, umulige valgene og krisene osv.

Eirik: Det er derfor jeg sammenligner start up selskaper med endende som ligger på vannet. For alle ser så rolige ut der de ligger. Men under overflaten så går beina febrilsk for å holde seg i posisjon eller komme seg framover. 

Silvija: Har du et lite sitat du vil legge igjen som en gave til våre lyttere? 

Eirik: Vi snakket litt om framtid. Og da er det også relevant med start up at problemet med fremtiden er den ofte kommer før vi klar for den. Det var det Arnold Glasgow som sa. Og det føles av og til veldig relevant. 

Silvija: Hvis det er en ting du vil at folk skal huske. Hva vil du at det skal være? 

Eirik: Jeg er stor fan av mellommenneskelighet. Og ta vare på hverandre, og ikke glemme at innenfor all denne teknologien og det spennende som skjer, så er det mellommenneskelig kontakt som er det aller viktigste. 

Silvija: Eirik Talhaug. Gründer og daglig leder av Jet seafood, utrolig spennende fiskemat-markedsplass. Tusen takk for at du var hos oss i Lørn og inspirerte oss om å tenke på digital framtid i fiskebransjen. 

Eirik: Takk skal du ha. 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech.