LØRN Case #C0494
Vi skal digitalisere snøen!
Kan vi analysere snøen vi har nå, for å forutse hvordan denne vil oppføre seg i fremtiden? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med grunnlegger av og administrerende direktør i Think Outside, Monica Vaksdal, om hvordan de digitaliserer snøen vår gjennom big data og kan lage en digital snøprofil.

Monica Vaksdal

Founder og CEO

Sknow

"Maskinlæring på geofysiske- og geologiske data er utrolig spennende og står i en tidlig brytningstid. Der noen mener at naturen ikke kan la seg ‘forenkle’ i mønstre og systemer, er det akkurat det vi geo-folk har prøvd oss med i alle år."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 33 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i radar- og seismikk-teknologi?

Kort oppsummert er jeg geolog, skikjører, klatrer og teknolog. Som oljegeolog jobber jeg med geofysiske data (brønner, seismikk) for å visualisere det som ligger i bakken under oss. Denne teknologien er blitt kraftig forbedret siden jeg var student for 20 år siden, og jeg lar meg fascinere over hvor mye vi kan se og gjøre med naturen når vi har så gode geofysiske data om undergrunnen.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi jobber med både maskinvare, programvare og UX. Vi pusher hele tiden teknologigrenser for å hente inn nye data, prosessere disse og gjøre dem anvendbare og forståelige for flest mulig mennesker.

Hva er du mest opptatt av innen Big Data?

Snø er et omskiftelig medium, og vi jobber knallhardt med å utvikle maskinvare som kan hente inn mest mulig høyoppløselig data om snøen. Så begynner den vanskelige prosesseringsfasen.

Hvorfor er det så spennende?

Jeg synes det er spennende fordi jobben min ligger i skjæringspunktet mellom det å drive med teknologioverføring fra oljen, pushe teknologien til stadig nye høyder og å få til ting som enkelte eksperter påstår at vi ikke kan klare.

Hva synes du er de mest interessante motsetningene?

At man visstnok ikke kan visualisere snø i et høyoppløselig datasett (som vi har fått til) eller tolke meningsfulle lag i snø (som vi også har fått til). I tillegg hevdes det at det er umulig å bruke maskinlæring på snø for tolkning og forecasting. Det skal vi motbevise!

Dine andre favoritteksempler på big data internasjonalt og nasjonalt?

Maskinlæring på geofysiske og geologiske data er utrolig spennende og er kun i startgropa. Der noen mener at naturen ikke kan la seg «forenkle» i mønstre og systemer, er det akkurat det vi geo-folk har prøvd på i alle år. Jeg tror at vi gjennom maskinlæring kan få frem nye trekk, relasjoner og mønstre på en raskere måte, som kan hjelpe oss til å bli bedre til å tolke og forstå naturen.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Geologi.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Vi er gode på naturressurser og eksperter på oljeteknologi. Vi er imidlertid ikke like flinke til å overføre oljeteknologien til andre områder.

Har du et favoritt-fremtidssitat?

«Gold is where you find it, according to an old adage, but judging from the record of our experience, oil must be sought first of all in our minds.» – Wallace Pratt.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i radar- og seismikk-teknologi?

Kort oppsummert er jeg geolog, skikjører, klatrer og teknolog. Som oljegeolog jobber jeg med geofysiske data (brønner, seismikk) for å visualisere det som ligger i bakken under oss. Denne teknologien er blitt kraftig forbedret siden jeg var student for 20 år siden, og jeg lar meg fascinere over hvor mye vi kan se og gjøre med naturen når vi har så gode geofysiske data om undergrunnen.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi jobber med både maskinvare, programvare og UX. Vi pusher hele tiden teknologigrenser for å hente inn nye data, prosessere disse og gjøre dem anvendbare og forståelige for flest mulig mennesker.

Hva er du mest opptatt av innen Big Data?

Snø er et omskiftelig medium, og vi jobber knallhardt med å utvikle maskinvare som kan hente inn mest mulig høyoppløselig data om snøen. Så begynner den vanskelige prosesseringsfasen.

Hvorfor er det så spennende?

Jeg synes det er spennende fordi jobben min ligger i skjæringspunktet mellom det å drive med teknologioverføring fra oljen, pushe teknologien til stadig nye høyder og å få til ting som enkelte eksperter påstår at vi ikke kan klare.

Hva synes du er de mest interessante motsetningene?

At man visstnok ikke kan visualisere snø i et høyoppløselig datasett (som vi har fått til) eller tolke meningsfulle lag i snø (som vi også har fått til). I tillegg hevdes det at det er umulig å bruke maskinlæring på snø for tolkning og forecasting. Det skal vi motbevise!

Dine andre favoritteksempler på big data internasjonalt og nasjonalt?

Maskinlæring på geofysiske og geologiske data er utrolig spennende og er kun i startgropa. Der noen mener at naturen ikke kan la seg «forenkle» i mønstre og systemer, er det akkurat det vi geo-folk har prøvd på i alle år. Jeg tror at vi gjennom maskinlæring kan få frem nye trekk, relasjoner og mønstre på en raskere måte, som kan hjelpe oss til å bli bedre til å tolke og forstå naturen.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Geologi.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Vi er gode på naturressurser og eksperter på oljeteknologi. Vi er imidlertid ikke like flinke til å overføre oljeteknologien til andre områder.

Har du et favoritt-fremtidssitat?

«Gold is where you find it, according to an old adage, but judging from the record of our experience, oil must be sought first of all in our minds.» – Wallace Pratt.

Vis mer
Tema: AI- og datadrevne plattformer
Organisasjon: Sknow
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 191021
Sted: VESTLAND
Vert: SS

Dette er hva du vil lære:


Geofysisk data Signalprosessering Prediktiv analyse Datadrevet beslutningsverktøy

Litteratur:https://www.powder.com/stories/news/ski-mounted-radar-could-help-assess-snowpack/ https://www.powder.com/stories/news/ski-mounted-radar-could-help-assess-snowpack/ Meld deg på noen guidet turer for å oppleve naturen

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0045
AI- og datadrevne plattformer

Michael Link

Forsker

Kongsberg

#C0044
AI- og datadrevne plattformer

Heidi Dahl

Forsker

Sintef

#C0043
AI- og datadrevne plattformer

Sverre Kjenne

Leder

BaneNor

Lytt #C0494

Tekst for Case #C0494

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med teknologi formidling og VIS innovasjon i Bergen. Jeg er Silvija Seres og trema i dag er Big Data. Gjesten min er Monica Vaksdal som er grunder og daglig leder i selskapet Think Outside. Velkommen Monika.

MV: Hei, så hyggelig å være her.

SS: Veldig hyggelig å ha deg hos oss i Lørn. Dere har et produkt som alle når jeg snakker med folk om at jeg skal til Bergen og jeg skal intervjue folk som gjør noe veldig kult med teknologi hvem skal jeg snakke med. Alle nevner SKNOW eller snow og Monika. Nå skal vi endelig få høre hva dette er.

MV: Så gøy.

SS: Vi skal snakke om et veldig kult ... ehh ... skiprodukt.

MV: Ja altså jeg tenker at det vi gjør er å digitalisere snøen. Men vi begynner med skikjøreren fordi det er der hjerte vår ligger nærmest.

SS: Ja. Digitalisering av snøen er veldig kult. Metrologisk sikkerhets sport produkt. Hva tenker du?

MK: Jeg tenker at Nordstjernen vår handler om å lage det største datasettet om snø og is. Å på måte kan du se på markedet om hvem som kan bruke dette datasettet etterpå. Så du kna gå fra den siden at du skal lage et kjempe datasett (altså Big data) om snø og is, eller du kan se på det at vi ser på skikjørerne der vi lager et sikkerhetsprodukt. Vi har vel egentlig valg å tenke på å visualisere det som er under, det hvite snølaget. Altså viss du er ute i naturen, eller om du er på jobb eller hva du er. Under det hvite, hva er det der? Kan vi digitalisere dette i stor skala både i tid og rom så er det de vi ønsker å oppnå. Vi begynner med skikjøreren fordi det hendler om hvor hjerte vårt ligger fordi hjerte vårt ligger i å våre ute på ski og i naturen. Da er det viktig for skikjørere å vite hva som er under dette hvite teppet. Fordi under det hvite teppe er det sikkerheten vår. Den vakre og fantastiske hvite snøen den kan være skummel og farlig og du kan da bli utsatt for snø skredd.

SS: Jeg ... bare sånn at jeg lager litt lego og bilde i hodet mitt. Så dette er en slags radar for det som er under snøen?

MK: Ja. Du kan tenke på det som det vi gjør i Nordsjøen (altså offshore industrien). De bruker seismiske båter som samler inn geofysiske data om undergrunnen. Det er sånn vi finner olje og gas for å samle store geofysiske datasett om undergrunnen. Vi tenker at vi kan gjøre det samme men under snøen. I stedet for å ha sub- sea så har vi sub-snow.

SS: Ja, Vi kommer tilbake om mere bruk av dette her. Jeg har ikke kunnet så mye om dette om snøskred og snø og har forhold meg stort sett til fargekodene på Trysil ikke sant. Men hadde et besøk i Kautokeino og Karasjok for et og et halvt år siden og snakket med flere samer som da har mistet begge sine foreldre i diverse snøscooter ulykker som alle sammen var forusakket av sviktene snø og is grunnlag. Alle disse forskjellige typene snø og is er altså livsviktig informasjon for dem. Selv for en som har levd med det i helle sitt liv er vanskelig å bedømme.

MK: Det er korrekt. Snøen er et spennende og vanskelig medium. Den endrer seg helle tiden etter vær, vind og temperatur og forhold. Et datasett som tar seg av et sted er kanskje ikke gyldig viss du går vekk fra det datasettet. Viss du graver en snøprofil et sted så er det ikke sikkert at det du finner av info der er så gyldig viss du går 200m opp eller går mange km vekk. Det datasettene som du får i varslings altså regionale varsling som utbreddes nasjonal og varsomt her i Norge og lignede steder i utlandet er kjempe gode men de er regionale. Det vi ønsker er å lage produkter som er mye mer nyttig her og nå der du er slik at du får lokale kunnskapene der og da. Fordi at snøen endrer seg helle tiden da.

SS: Nettopp. Det er det jeg tenker er litt forskjellen mellom dette og geologi data for sub-sea er at havbunnen er jo der mens snæren er veldig sånn nåtids data som er gyldig i dag og i morgen men kan være om to dager noe helt annet igjen.

MK: Det er korrekt. Det er det som er så gøy når du bygger løsninger for fremtiden det at du kan ta slike endringer med inn i bildet ditt. Når vi bygger ut produkt nå så må vi legge det til rette for fremtidig muligheter. Når vi gjør signal prosessering og bygger den ‘maskin Learning ‘modulen for synopsis prosessering må vi tilrettelegge for at vi kan ta i bruk data på vær, varslinger og andre datasett. Slik at de ikke bare gyldig bare nå men også gyldig om 48 timer og 72 timer.

SS: Bruke det som en typ prediksjons verktøy.

MK: Der er jo ikke vi idag men du må tilrettelegge for fremtiden når du bygger nåtiden.

SS: Vi komme tilbake til hvordan dette funker i praksis. Men si litte gran om deg selv. Hvorfor dette? Hvem er Monika og hva driver henne? Og hvordan skjedde SKNOW?

MK: Ja. Altså utdannelse så er jeg geolog. Veldig mange geologer blir geolog fordi de liker seg ute i naturen. Det er felles nevner av mange av oss som er utdannet geolog. Fordi vi likte å klatre, stå på ski, padle eller ‘whatever’. Har så mye tid ute i naturen at vi stiller spørsmålet; hvorfor ser det slik ut? Du er nysgjerrig og vil lære litt om naturen og slik ble vi geologer. I Norge så er det nærliggende at i hvert fall i min generasjon så havnet vi i oljen. Fordi det var der det var muligheter for en spennende karrier å mye penger. Dr havnet jeg og har hatt det kjempe gøy og en fantastisk karriere. Utrolig fornøyd med den perioden i livet mitt. Men har nok alltid hatt en entreprenør i meg tror jeg. Jeg ser på karrieren min at jeg typisk har valgt tidlig selskaper i Norsk sokkel og konserner, altså små selskaper. Det er nok litt på grunn av denne entreprenøren jeg ahr hatt inni meg. Jeg er ikke en så veldig ‘corporate’ person. Så for noen år siden når oljekrisen slo seg innover landet fikk jeg muligheten til å forhandle sammen en pakke. Være litt konsulent, lage litt buffer tid og tenke grundig gjennom hva skal jeg bli når jeg blir stor. For den tro vi skal ta jevnlig. Ta den samtalen ‘hva skal jeg bli når jeg blir stor’. Fordi vi har masse tid har vi ikke det?

SS: Vi har en lang (lang) karriere forhand oss selv. Selv når vi er langt inn i livet. Det er det jeg tror er utrolig viktig. Det å beholde på den fleksibiliteten.

MK: Det tror jeg også. Jeg vokste nok opp i den settingen i familien min, at du kan bli akkurat det du vi, men at du må vilje det nok og jobbe hardt nok for det.

SS: Du må heller ikke slutte å vilje noe.

MK: Nettopp. Jeg vilje noe men jeg bare viste ikke hvilken form eller farge den hadde. Jeg viste det at jeg nå at jeg ville litt tilbake til naturen og at jeg hadde med meg teknologi og kunnskap fra oljebransjen som er verdensledende i form av stor data, i form av visualisering av geofysisk og geologisk data. Jeg tenkte det er mye snakk om teknologi og kunnskapsoverføring fra oljebransjen. Jeg kan ta en posisjon og faktisk gjøre noe med det. Så det var utgangspunktet. SKNOW som et produkt, som et konsept den har modnet og kommet på veien. Det var ikke en klart aha’ tanke at dett var det jeg skal gjøre. Det var noe som modnet frem litt fra eget ønske og behov på at ‘hvorfor skal jeg være følelsesmessig beslutningstagning’. Det gjør jeg jo ikke ellers i mitt fagmiljø og karriere. Så kanskje vi kan utvikle produkter som er mere data drevene som da gir mennesker et bedre beslutnings grunnlag. Det er det vi gjør med SKNOW. Men SKNOW skal aldri ta en beslutning der den forteller skikjørere her skal du gå og her skal du ikke gå. Men den er et grunnlag for mye bedre beslutninger som er data drevet. Det er det som er vår misjon da.

SS: Men jeg tenker at det kunne vært ganske spennende å bruke det også til litt type miljøovervåkning som man ikke kan gjøre på andre måter. Alle disse polferdene våre. Vi ser for eksempel på bilde materiale om snøen og isen som forsvinner også videre. Men antagelig er det mye spennende materielle endringer i snøen og så videre som man har stor gledde av å dokumenter.

MK: Absolutt. Der må jeg si at jeg jo er helt enig med deg på flere grunnlag. Det ene er jo at på klimaendringer, den klimaendringen vi står foran nå den vi ser nå så er kanskje snø det mediet som er tydeligst på virkestadiet da. Derfor er kunnskapen vår ikke bare om dagens snø men også de endringen som skjer i snøen utrolig viktig. Fordi vi tror at vi kan bidra med den digitaliseringen med å gi ny kunnskap om nye medium og forskingsinstitusjoner om snø. Derfor vi knytter vi oss klart til forskningsinstitusjoner i dag. Blant annet godt samarbeid med UiT og med SINTEF og NDE i Norge. Vi har også begynt den internasjonalt. Det er jo litt gøy med UiT da er jo at en i teamet mitt skal faktisk ta doktorgrad nå på snø. Gjennom SKNOW på UiT. Altså universitet i Tromsø.

SS: Men si meg litt mere om SKNOW og hvordan funker det?

MK: Jo det er i dag en sensor som du setter på skien.

SS: Hvilken som helst ski, også kan man sette på..Heller må man ha spesielle ski?

MK: Både og. Den prototypen som vi har hatt ute nå i vinteren som var nå. Det var en ski som hadde ne antenne som var bakt in i skien. Den har samlet inn data på da. Nå ønsker vi å jobbe frem slik at den antenne kan tas ut av skien. Det jobber vi får. Vi vil teste en god del sånne prototyper nå i vinter.

SS: Det hadde vært kult å starte en bevegelse rett og slett av helle Norge mapper.

MK: Helle Norge mapper hadde vært kult. Fordi det er datasettet som mappes opp fordi det er intensjon om at det skal deles. Fat ikke du sitter der med ditt datasett, men at dette er noe som deles som kan bli bedre sammen. Men vi får se. Vi får ta en ny prat på den andre siden av sesongen og så får vi dele av erfaringen av flere typer prototyper.

SS: Men..Men dere har antenner og den sender noe signaler inn i snøen og så dere på, lytter på hva som kommer tilbake.

MK: Selve radaren er en elektromagnetiske bølger som går nedover i snøen og når de treffer en endring i snøen så reflekterer deler av energien til bakke. I denne sensorens om vi lager er det både en sender og mottaker. Radar er ganske kjapt da så. Så det går rimeligst rask for seg disse datsette som skyter ned i snøen.

SS: Så det er en liten datamaskin som tolker dataen også?

MK: Det er sant. Så hver eneste sensor vil sitte der med en hjerne til å evne å tolke. Det gjør den ikke i dag. Nå er det slik at den sender, mottar og lagrer også sender han det tilbake til oss. Så må vi være igjen også bygger vi opp en kjempe smart hjerne idag. Slik at det blir et kommersielt ferdig produkt sp vil hver sensor ha sin lille hjerne til å gjøre alt ferdig prosessering og tolking og gi folk da informasjon gjennom sensoren i seg selv, lys, vibrasjon, lyd, interaksjon med smartklokke også videre. Også en app hvor du kan gå in å se hvordan det ser/så ut under meg. Da kan du virkelig gå in i den appen å se hvordan ser en digital snøprofil kan du si for hvert steg du tar.

SS: Jeg tenker mulighet da Silvija. Spinner med en gang. Selv kjørende biler har da en Lidar ikke sant (en radar) på toppen som tar da bilder. Det er greit fordi du kan se. Men både biler kjører på et sånn skiftene underlag egentlig ikke sant. Det er både is, vann og snø under dem. Det og forstå materialiteten i det kan ha kjempe konsekvenser i selv kjørende biler eller endringer i oss si luftendringene i for etterhvert selv kjørende fly.

MK: Du har helt rett. Det ser vi på eskalerings mulighet for oss. Vi tenker at det å lage hardware er ikke vær spesialitet. Men det å tolke og prosesser datasettet er liksom det som er kjernen i oss da. Der er jo markedet du snakke rom nå kjempe spennende og vokse eksepsjonelt hvert fall på andre siden av 2015 mot 2030 og så videre. Vi tror at ved å bruke tiden vår på ski. Fordi det er ganske spennende men også det å se på snøscootere som du var inne på. Militæret har utrykket interesse. Vannkraft bransjen har utrykket interesse. Det er ganske mange andre markeder som er litt nærmere og litt mere moden. Så kan vi bygge opp en fantastisk kompetanse slik at når da de selv kjørende bilene trenger oss så sier vi ‘hei her er vi, vi har en super kompetanse’ og den kan selges. Det er vår eskalering og jeg tror det er kjempe spennende.

SS: Veldig gøy. Hvordan sammenlignes dette her med andre internasjonale aktører. Er det andre som handler om sånt?

MK: Når det gjelder selv kjørende biler så er det en liten gruppe mennesker på MIT som jobber akkurat med det. Så vi er nok ikke akkurat verdens første på den tankegangen. På den med å ta radar og gjøre en skikjører til en seismikk båt så har vi tatt ‘pole position’. Der har vi patent nå som er beskyttet de neste par årene. Uten at vi har betalt markedsavgiften. Men vi er beskyttet for flere år nå. Vi vet at vi sitter i en posisjon hvor vi er ledene og er attraktive for andre. Det er veldig spennende og unikt. Det betyr ikke at vi unngår konkurranse. For det man løser jo problemet i dag på en annen måte. Det er alternativ kostnader der alltid. Man vet ikke hva kineserne gjør. Men vi er i hvert fall godt beskyttet med patent. Vi har tatt en ‘pole position’. Så er det vår jobb da å beholde den og fortsatte å ta led å drive den teknologien så langt fram som mulig. Så ja.

SS: Altså..jeg tror kanskje at vi også har en fordel med å på en måte nettopp disse instinktene du har med fra oljebransjen hvor folk også sa at det var umulig å ta ut oljen fra den type kilde på altså en lønnsom måte ikke sant. Så har vi fått det til også har man lært og se litt dypere og litt bedre en alle de andre. Du sier at utgangspunktet så tror man at man ikke kan visualiser snø i høyoppløsnings datasett og tolke det meningsfullt ikke sant og dermed ikke bruke maskin læring. Men det er nesten som om dere har..dere ser i ny dimensjon her ikke sant. Å det er ganske spennende for det kan da åpne andre dimensjoner igjen.

MK: Ja. Jeg tror når vi sier at vi driver med teknologi fremfor oljebransjen så gjør vi det på flere plan. Så dette ene er jo selvfølgelig den analoge, den direkte analogien hva seismikk er. og prosesseringen og visualiseringen bruk av blant annet Strombacher pretell programvare. Så det en del direkte linker. Men så er det en del fluffy linker som du peker på nå som er hvordan man finner olje og gas. Det å være en eksplorasjon nest. Det mental sette der er jo utrolig viktig fordi vi hadde ikke funnet olje og gas vi hadde sittet og sett ‘her finnes det ikke mer’ i dette området.

SS: Det er for vanskelig.

MK: Det er for vanskelig. Dette kan du ikke visualisere og blant annet den gang var jeg med å finne masse gass i det som heter subbasalt. Altså det å sende in geofysisk data under basalten i norske havet skulle ikke la seg gjøre, det ble gjort. Vi fant gas. Det er et mind sett som jeg tror er veldig viktig. Innovasjon og kreativitet innenfor innovasjon lar seg begrense vis man tåler dagens sannheter. Vis du utfordrer dagens sannheter kommer man mange hak videre. Hadde det vært enkelt så ærlig talt da hadde noen andre gjort det før oss.

SS: Jeg mener virkelig at i Norge siterer eller alle siterer Darwin med det der at det er ikke de sterkeste men de raskeste som vinner evolusjonsløsning. Men har også et sitat rett etter den som går på at der evolusjons eller der omgivelses trykket er hardest foregår evolusjonen mest effektivt. Dette her med å fikse de vanskelige tingene det har man måtte gjøre kulturelt og historisk her i lange tider. Jeg tror det gir en sånn eksplorer mentalitet som jeg tror vil stås veldig godt vi nå i disse tider. En der må man tørre å være stolt av den.

MK: Jeg tror vi skal være og tørre å ha litte granne Amerikansk mentalitet av og til. Jeg er veldig ofte inspirert av Lundin et svensk oljeselskap som i dag de aller fleste vet hvem er fordi de på en måte fant Johans Sverdrup. Som idag kom opp med sitt første olje på mangsdag. Menn Lundin var ikke jul i begynnelses. De var et svensk oljeselskap på norsk sokkel som boret på masse tørre brønner og ble litt sånn halvveis latte av livet til tider. Men nå har noe en ‘stay around’ enda, en tro het til det å være ‘pivotal persever’ er en veldig viktig tanke for med. ‘Pivotal persever’, du skal alltid pivotere litt tror alle pivoterer, men du skal ha ene ‘stay around’ da du skal persevere. Det tror jeg er noe som er veldig unik for eksplorasjon i oljebransjen. Den evnen vår til å være sann og tro mot dagens bilde, og dagens teknologi, og dagens kunnskap og samtidig utfordre det. Hvem er det som har sakt at vi ikke kunne visualisere på høyoppløsningshet. Det er klart det skal være mulig.

SS: Du Monika vi fikk aldri snakket om deg personlig. Si to ord om det og si litte grann mer om det er noe med klatring som har på en måte har fått deg til a ‘pivotal persever’.

MK: Klatring har jo vært viktig i mitt liv i veldig mange år. Siden 20 årene mine reiste jeg jorden rundt og klatret og traff mannen min gjennom klatring ‘as you often do’. Klatring er jo risiko selvfølgelig. Når jeg da var mest hekta på klatring og var mest aktiv på klatring så var vel klatring sporten gjennom en endring prosess fra være en idrett eller en ekstrem sport for de få og sjeldne til å bli kommersiell idrett som nesten hvem som helst kunne gjøre om det var på Sats eller ute. Det medførte jo en endring i den idretten da du må ta en del grep hvor du må beskytte de folkene som driver med den og også beskytte naturen som man deltar i. I skikjøring er det mye i den samme bryttingsfasen/endringsfasen hvor man går fra kanskje folk som er en liten gruppe menneske som har alltid vært ute på ski og har da en kunnskap til det.

SS: Og kan og vil..å?

MK: Ja. De har kompetanse sant. Til å på å en måte åpne dette til hvem som helst som vil drive med ekstrem mobil og vill skikjøring.

SS: Vi snakker ikke om en liten tur i Nordmarka. Vi snakker egentlig om alle disse topp turer og sånt.

MK: Alle disse topp turene eller alle de frikjøring som skjer rundt skistedene ikke sant det også er..

SS: Alle skal kjøre off-pist.

MK: Alle skal kjøre off-pist. Det er klart snøen er farlig. Altså du kan trigge skredd. Veldig ofte vi hjem fra en tur så vet vi faktisk ikke hvor heldig vi har vært. For vi har jo ikke utløsnings skredd ikke sant. Men det betyr ikke at potensialet i skredd lå deg. Vi var bare heldig. Da har vi faktisk ikke lært noe heller. Jeg håper jo at vårt datasett kan bidra på å bli litt mindre heldig men litt mere kunnskaps rik. Tenkt deg på det da. Det er mektig.

SS: Det er mektig. Du driver med en annen ekstrem sport. Viss jeg husker riktig så måtte du hente i barnehagen sist jeg..?

MK: Det er korrekt. Nå har jeg barn som går på skole alder. Så når de går de nok hjem og henter hund og går på tur med hund selv. (latter)

SS: Men du..dame teknolog, geologi også videre..og grunder. Vil du si to setning om noen på en måte utfordringer som liger der og muligheter som liker der?

MK: Ja si jeg brenner veldig for at kvinner knuser glasstaket da så jeg nok litt feminist i meg. Jeg tenker jo at aldri at det er for sent å ta en ny retning i livet. Det er aldri for sent å bli grunder eller tar en ny retning. Men tøff deg selv og vær ubekvem. Ikke minst ta eierskap der jeg skal bygge i ditt eget liv og retning men også ta eierskap i selskaper. Det er så dumt å så på en måte klage over at det og det sølvskapet går den og den retningen. Kjøp eierandeler og ta styreplass. Ta plass.

SS: Å tar man styreplass så tror jeg det utrolig viktig at man skal vilje noe med den plassen og ikke på en måte bare tenke at det er spennende erfaring men også at det er spennende påvirknings muligheter enda viktigere tenker jeg.

MK: Det er kjempe viktig å ha en påvirkning. Det er så dumt å stå klage og syte over kaffekoppen og kaffemaskinen. Det er mye viktigere å faktisk ta plass. Bryt noen barrierer, personlig barrierer, og strukturelle barrierer.

SS: Men det er også noe jeg har lyst til å komme til at det er så mange kvinner som mener at for en eller annen grunn liker de ikke teknologi eller at teknologi ikke er for dem. Mens din vei inn i all den teknologien her var natur glede eller skiglede. Det er det jo veldig mange kvinner som har. Så jeg tror det å se på teknologi som verktøy til å jobbe med det man virkelig brenner for er viktig.

MK: Det tror jeg er veldig godt sakt egentlig. For teknologi er egentlig et verktøy. Beslutningen skal ligge hos oss. Det er vi mennesker som skal ta beslutningen. Men si som teknologien er i dag så kan ta den tilredte legges for å ta bedre beslutninger å så kan ta vekk litt av det kjedelig ikke sant. For der er mye kjedelig som blir gjort. Så det er ikke noe farlig med teknologi. Det er jo bare muligheter, det er jo kjempe gøy. Du trenger ikke være noen dyp teknolog. Dessuten er det nok en oppfattelse om at alle burde være litt mer ubekvem og interessert. Vi kan sette oss ned og lese en liten artikkel om ‘maskin læring for dummies’ ikke sant. Det er jo ikke veldig vanskelig å lære.

SS: Det gjør ikke noe om ikke forstår 110% faktisk.

MK: Nei nei nei. Men alle kan lære litte bitt. Alle kan lære isteden for å sitte med den iPaden. Så kan vi sette oss ned med barna og ta kode kurset. Det er kjempe kult. Jeg satt med min 9åring og lærte meg sånn helt veldig elementært Python. Viss jeg skal snakke med de som driver med utvikling og sitter og kan Python så må jeg hvert fall respekt nok til å kunne hvert fall litte grann.

SS: Det er jeg helt enig i.

MK: Så jeg lærte meg å kode en skilpadde som gikk i firkant. Veldig fair.

SS: Men det er veldig kult for at jeg tenker at kidsa og kode har blitt nesten en sånn ‘get out of jail’ Monopol kort for oss voksne ikek sant. Kidsa klarer å kode bare vi slipper. Man skal ikke tåle en skyldig lett en læring som ikke gjelder en selv. Der er faktisk akkurat riktig nivå tenker jeg på koding for man trenger ikke å lage et operativt system. Men vi trenger å forstå hvordan får jeg den maskinen til å gjøre noe jeg vil.

MK: Yes. Jeg trodde det. Det handler igjen litt om å gå litt ut av komfort sonen vår. Vi er veldig mye inni komfort sonene vår. Så har vi fyll av unnskyldninger av at barn som skal hentes, bringes på trening, vi har hatt så mange reiser på jobben. Men du kan sette den ned og lese litte grann sånne lette artikler eller høre en podkast eller noe sånt. Som gir oss lite gran mer kunnskap. For det handler om å gi litt respekt for de som kanskje driver verden vår videre.

SS: Også kanskje bygge noe av de nye teknologi verktøy og deres retning og behov rundt dem. Men noe som vi er ekstremt gode som bestillere på. Jeg spurte deg hva kan vi i dette landet og hva er vi super stolte av. Hvor du sier da naturressurser, overføring også det vi har gjort med teknologien og oljen er fantastisk. Vi burde være bedre på overføringen derfra til andre områder.

MK: Jeg er stolt av menn tidlig i oljen. Jeg kommer aldri til å ‘bitchsslappe’ oljen for å si det på den måten. Olje industrien og spesielt den norske olje industri er en fantastisk fremover lent og god industri. De leverer teknologi som er helt verdens ledene. De har gjort mye godt for Norge ærlig talt. Så vi skal ikke ‘bitchslappe’ olje industrien. Vi skal ikke skamme oss fordi olje skunk komme aldri til å komme. Men så er det jo selvfølgelig viktig å drive og ta overføringer fra en industri, fra en vertikal til en annen vertikal. Olje industrien er en vanskelig vertikal over fra, eller transfer fra for return of invest er så ekstremt mye høyere i olje industrien. Så jeg tror du må treffe meg i hjerte. For min del er det hjerte drevet fordi jeg for kobler teknologi, natur, og personlig interesse. Også ser jeg det at i det bilde som begynte med skikjørere og Monika så er det enorme eskalerings muligheter. Så da ender opp med sånn Nordstjerne som innebærer selv kjørende biler og ‘what not’ ikke sant. Så man skal ikke la seg tenke litte.

SS: Men samtidig tenker jeg også at selv om det er veldig mye lønnsomt å innovere i oljen så har man jo allerede gjort det ikke sant. Det ligger jo masse ny spennende kunnskap der. Det er synd å ikke overføre det bare fordi på en måte altså man slipper å gjøre helle den reisen når man i mange andre områder nettopp fordi oljen har betalt for det.

MK: Nettopp. Jeg tror jo en av grunnende til at vi skal lykkes ligger jo fundamentert i akkurat det. Vi oppfinner jo ikke hjulet på nytt. Vi gjør jo ikke det. Vi tar og suger veldig godt på den kunnskapen og erfaringen som kommer fra oljen. Jeg tror også at den unikheten vår er at vi har den bakgrunnen i framfor for andre selskaper som kommer fra kanskje andre opprinnelser og andre folk fra andre opprinnelser. Så har vi den bakgrunnen. Jeg tror det er vår nøkkel.

SS: Monika jeg spurte deg hva man trenger for fremtiden og du sier geologi. Så når det gjelder anbefalt lesning for oss teknologer som ikke kan noe ting om geologi. Du har en link til en artikkel på powder.com om dere, om SKNOW og radar på ski og sånt. Men viss jeg skulle lære meg litt om hvordan jeg skulle tenke på geologi. Hva ville vært en ‘geologi for dummies’.

SS: Geologi er et litt sånn underlig fag å lese seg opp til. Enten så må du tenke på det som en historisk fortelling, som et eventyr. Ellers må det oppleves. Jeg tror det å bli litt mere kunnskapsrik på geologi altså naturen vårer veldig mye opplevelses drevet. Jeg ville først og fremst si meld deg på turer med geologer altså guidet turer hvor dere lærer mens dere går eller mens dere er ute er punktet. Ellers er det en god del bøker der ute. Geologisk historie om Norge som er på en måte kjønn litterær nærmest. Du kan prøve å visualisere deg hvordan det så ut i jura og kritt tiden da. Prøve å tenke i hodet ditt om disse her dinosaurene som labbet rundt ikke sant. Så det finnes litt enklere og lettere.

SS: Geologisk historie rett og slett.

MK: Ja lettere tilgjengelig geologisk historie. Tenk på det da som en san basert historie fortelling.

SS: Ja det skal jeg gjøre. Har du et lite sitat som vi kan legge igjen til våre lyttere som avskjedsgave.

MK: Ja altså. Igjen litt tilbake til min olje tid så er det en som heter Wallace Pratt. Han sa blant annet ‘oil must be found in our minds’. Den er litt viktig. Fordi, viss du ikke tør å tenke ut av boksen og ikke tør og tenke stor så vil du heller aldri klare å finne det. Det er litt av min lære setting ikke sant.

SS: ‘All is our mind’ eller ‘you must first find it in your mind’. Men det er litt sånn ‘fortune prepares’ eller ‘fortune favours the prepared’ eller noe sånt noe. Det er folk som tror noen har flaks. Man har aldri flaks viss man ikke går for å være omtrent på riktig sted til omtrent riking tid også ikke sant

MK: Ja. Det er klart det. Viss du ikke tør å tenke stort nok og ikke tør å utfordre. Fordi du kan jo utfordre i hodet ditt først for det gjør jo ikke så veldig vondt. Men viss du ikke tør å tenke den tangen kommer du aldri til å gjøre det ikke sant. Så begynner der. Tenk stort og drøm stort også kan du på en måte konkretisere det med milestones og deliverables. ‘Oil is first found in the minds’ den er viktig altså.

SS: Monika jeg må spørre deg om en ting. Jeg utfordrer masse og av og til blir jeg itslitt. Av og til tenker jeg ‘ouch’ kunne jeg ikke utfordret mindre. Blir du utslitt og hva gjør du med det?

MK: Ohh yes! Da går jeg på tur. Det er som mann sier ‘du er et bedre menneske over tregrensen’.

SS & MK: hehehe

MK: Det har de rett i.

SS: Utrolig godt verktøy og selvmedisinering.

MK: Det er fantastisk. Det er det der. Er man sliten går man på turn. Eller kommer man seg ut. Ski, sykling eller ‘whatever it is’. Kom deg ut på tur og over tregrensen.

SS: Veldig bra. Vi har snakket om mye forskjellig. Viss du skal velge en ting som du vil folk skal huske fra denne her samtalen vår hva vil du at det skal være?

MK: Jeg vil at folk skal være ‘explorationist’. ‘Whatever form or shape that is’. Den ‘exporationist’en’ er den hjerne syren for meg. Om det handler om å være på matte, tenke stort, tenke nytt, utfordre deg selv, være en investor (kvinnelig investor) gå in på eierskap i styre. Alle disse tingene handler om det samme. Vær en ‘explorationist’ i livet ditt og med deg selv tenker jeg.

SS: Veldig flott. Monika Vaksdal grunder og daglig leder i Think Outside. Tusen takk for at du kom hit til oss i Lørn og inspirerte oss til å tenke både på utsiden og over tregrensen.

MK: Hehe. Takk, det var veldig hyggelig å dele litt av mine tanker.

SS: Takk til dere som lyttet.


Du har lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på være nettsider Lørn (dot) Tech.


Quiz for Case #C0494

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C0494 BIGDATA Vi skal digitalisere snøen! - med Monica Vaksdal

1 / 3

Hvilke vinklinger kan beskrive datasettet innovert av Think Outside?

2 / 3

Hvordan fungerer produktet til Think Outside?

3 / 3

På hvilken måte beskytter innovatører seg, slik at lokale teknologiske idéer blir markert norske?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her:

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her