Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn i samarbeid med Teknologiformidling og Kunnskapsparken Bodø. Jeg er Silvija Seres og tema i dag er Internet of Things og gjesten min er Vemund Kristiansen som er prosjektleder på IoT teknologiutvikling på Nordkontakt AS. Velkommen.

Vemund Kristiansen: Takk, takk!

Silvija: Det var en ordentlig munnfull. Hva gjør en prosjektleder på IoT i Nordkontakt, Vemund?

Vemund: Ja, vi må prøve å være litt åpne og se hva kundene våres har behov for og bringe frem de produktene som markedet vil ha.

Silvija: Ja.

Vemund: Og kanskje utvikle produkter om de ikke finnes.

Silvija: Ja. Er det noe spesielt med Bodø som åpner dere mot IoT mot havnæringen eller shipping eller er det noen spesielle områder dere er fokusert på?

Vemund: Vi har drevet med automasjon siden 80-tallet. Så det er naturlig for oss å ta grep i IoT markedet også nå når det kommer. Så det at Bodø kommune nå har gått ut og sagt at de skal bli en smart by motiverer oss for å ta tak i dette markedet og ta en posisjon.

Silvija: Ja. Smart byen Bodø. Det skal vi snakke mer om, men før det har jeg lyst til å beynne med som jeg pleier er å be deg fortelle litt om hvem du er og hva som driver deg.

Vemund: Jeg er en trebarnspappa, bodøværing og interessen for teknologi har jeg hatt siden barndommen når vi skulle skru fra hverandre alt for å forstå hvordan ting virker, og det har jeg med meg i yrkeslivet også. Forstå hvordan ting virker.

Silvija: Ja. Har du noen sære hobbier som vi kunne nevne for folk så de har et bilde av deg nå de…

Vemund: Jeg er veldig engasjert for jordvern; at vi tar vare på den matjorda vi har og var initivtaker for å etablere Våganes på Skjellhaga nå som har 180 deltaker. Jeg synes det er viktig at mennesker lærer om mat fra jord til bord.

Silvija: Ja. Veldig gøy. Vemund. Fortell oss litt om hva Nordkontakt er, hvordan ble det til og hva er din rolle?

Vemund: Nordkontakt ble etablert i 1966 som en tavlemontasjebedrift og det har jo utviklet seg innen flere fag, og det som er kjernevirksomheten i dag er automasjonsløsninger, PLS-systemer og sentral driftskontroll.

Silvija: Hva betyr det?

Vemund: At vi leverer topp systemer som… fra enkle komponenter til større systemer som ivaretar sensorikk i bygg og industri næring og ulike næringer.

Silvija: Hvordan skal vi visualisere det? Er det de store skjermene som man ser i noen kontorbygg eller er det små skjermer man bruker i produksjonen i fabrikk eller..?

Vemund: Ja, en typisk kunde som kommer til oss er gjerne en fabrikk med flere systemer og 8-10 skjermer som driftsoperatørene betjener. De ønsker å få hentet ut akkurat de tingene de trenger å vite for å drive en optimal produksjon. Og da gjerne i ett sjermbilde.

Silvija: Så de har masse sensorer i fabrikken også klarer dere å visualisere dette her gjennom spennende skjermer, men det er også ganske mye da, på en måte, software som skal lese disse sensorene på et fornuftig vis.

Vemund: Ja. Det skjer veldig mye databehandling før det kommer opp på en skjerm ja.

Silvija: Gi oss noen eksempler på produksjon hvor dette brukes.

Vemund: Da kan vi ta det nærmeste. Det er Bodø Sildoljefabrikk som har kanskje en 5000 sensorer som skal behandles.

Silvija: Det er sild?

Vemund: Ja, Bodø Sildoljefabrikk ser vi her i bakgrunnen.

Silvija: Vi er i vakre Bodø og ser på en flott fabrikk med noen store skip utenfor i solen. De lager sildolje?

Vemund: Sildolje ja.

Silvija: Okey. Og da er det mye fisk. Mye lukt. Det er sånn jeg tenker og da er det sikkert kjempestore prosesser?

Vemund: Det er veldig store prosesser og det må gjøres med høy presisjon. Nå er ikke jeg personlig involvert i det prosjektet, men jeg forstår at det er noe av det mest komplekse vi har her.

Silvija: Ja. Også jobber dere da med Bodø som smart by?

Vemund: Ja. Vi velger å ta en posisjon her og demonstrere at vi har en denne kompetansen i Bodø til å vise at Bodø kan bli smart.

Silvija: Har dere noen tanker om hva det egentlig betyr? For smarte byer betyr så mye forskjellig for forskjellige folk. Noen tenker smart trafikk og noen tenker smart klima og noen tenker glade mennesker. Hva kan dere bidra med der?

Vemund: Ja. Vi skal inn da på FTV og forvaltning…bygg og forvaltning, vedlikeholdssystemer for bygg, og vi skal ta oss av renovasjonsbransjen med nye smarte løsninger der. Vi har utviklet en egen sensor for luftkvalitetsmåling som vi nå kjører pilot på i Bodø. Vi har startet med staymonestering i Fauske som er nabokommunen vår. Vi ser på systemer for å predikere trafikk i samarbeid med nasjonale teleoperatører. Vi skal se på energiforsyningssystemer for Bodø kommune og inbyggere, smart parkering, smart belysning. 

Silvija: Ja, så veldig gøy!

Vemund: Vi har mange felt vi skal innom.

Silvija: For oss som ikke har jobbet med IoT og sensorer så er dette her litt sånn Science Fiction. Hvordan i all verden kan noen sensorer hjelpe renholdsbransjen? 

Vemund: Hehe, nei, foreløpig så er vi veldig tidlig ute, så vi ser jo at der mange visjoner og forventninger til hva som skal komme så vi prøver å ta tak i det som er litt lavthengende frukter også realiserer vi det.

Silvija: Det blir spennende. Dere jobber også med Telenor?

Vemund: Ja. Vi har nå, ja, i mai så startet vi et løp med Telenor. De utfordret oss på om vi kunne fremskaffe en micro-luftkvalitetsmåler.

Silvija: Mhm.

Vemund: Det som var på markedet i dag er har jo en veldig vitenskapelig tilnærming. Vi trenger noe som var enklere, rimeligere og raskere å rulle ut. Så vi har nå en proof of concept her i Bodø på en pilot, på en prototype, fra oss.

Silvija: Jeg har lyst til å spørre deg litt om dette her med å jobbe i Bodø og regionalt versus nasjonalt. Er det noen fordeler man har med å være så tett innpå, altså, lokale hjørnestens bedrifter eller hvordan tenker dere rundt det?

Vemund: Jo, historisk sett så har vi jo samlet veldig mye kunnskap rundt de lokale bedriftene, industri, vi har i Nordland. Den kunnskapen kan vi ta med oss nå ut når det da skal etableres smarte byer, for det er i stor grad det vi har gjort i fabrikker; da har vi samlet data fra tusenvis av sensorer og presentert dette på nye måter, og dette kan vi gjøre i byer også. 

Silvija: Ja. Og muligens er det noen særutfordringer man har gitt geografi og klima som gjør at man må tenke ekstra bra når det gjelder smarte byer?

Vemund: Ja, vi vil ha en sånn stedsbetingelser uansett hvor vi skal operere, men produktene som vi skal lage, det skal fungere i Bodø og det skal fungere i hele verdenen.

Silvija: Hvem inspirerer dere? Hvem gjør noe lignende? Tenker dere på Amazone sine lagerstyringsløsninger eller hvor går dere for å hente inspirasjon til det dere skal gjøre?

Vemund: Nei den henter vi, hehe… woldwide! Vi leverer jo produkter worldwide i dag og vi har et blikk på verden og vi reiser mye og vi får sett mye av hva som gjøres og hvordan ting gjøres. Vi har ikke sett noe i Europa foreløpig som tar massivt bruk av IoT.

Silvija: Det er mye prat om smarte byer, men det er ikke så veldig sammenkoblede smarte byer foreløpig. 

Vemund: Nei, det er ikke det. Og det beste eksemplet jeg ser nå globalt, det var World Expo Hortecular expo i Beijing nå som har gått det siste året der de tok i bruk 5G og massiv utdrivning av sensorikk av komlokk og søppelkasser osv.

Silvija: Beijing har virkelig ekstreme behov der også, ikke sant. Den forurensningen som de har måttet leve med de siste årene er så helsefarlig at jeg…det er ganske spennende å se hvor utålmodige de er nå både på ren energi og på smarte byer

Vemund: Ja, med Kina…vi ser at de tar hele provinser og sier: ”nå skal vi elektrisifisere alt av kjøretøy”, og…det er kanskje der vi har hentet en del inspirasjon.

Silvija: Det skjønner jeg godt. Jeg er veldig imponert av det de gjør med kunstig intelligens i veldig stor grad så blir vi redd og tenker at dette er sånn smart…eller sånn, social credits og diverse med litt sånn negativ ”big brother” konotasjon. Men de bruker utrolig mye av dette her til å oppfylle en eller annen harmoniserende målbilde de har. Mindre uhell i trafikk, mer effektiv og renere produksjon osv. Og det er…jeg tror vi undervurder den på en måte årlige fremgangen som de faktisk har fra år til år de siste årene.

Vemund: Ja. Kona mi er oppvokst i Shanghai sånn at jeg har reist en del der i Kina og fått sett ting på nært hold. Så i Norge vil vi nok få en del diskusjoner på dette med personvern kontra samfunnsnytten; om samfunnsnytten er tilstrekkelig stor nok for å sette i gang med mye og massiv IoT.

Silvija: Ja. Men det er nettopp derfor det er viktig at vi stiller spørsmålene nå ikke sant. Hva er det vi skal styre med de dataene? For da er det mye lettere å svare på sånne type spørsmål.

Vemund: Ja. Og dette er tanker som vi har med oss nå hele veien når vi bygger opp disse systemene.

Silvija: Ja. Ehm, hvordan begynte du å jobbe med IoT?

Vemund: Jeg kommer ifra telecom bransjen, og der gikk jo tropper ut, sånn at tidlig på 2000-tallet så…det var jo naturlig at vi måtte omstille oss ganske raskt da. Så først så startet vi et bredbåndsselskap som er datterselskapet til Nordkontakt i dag og vi har fortløpende vært våken for nye ting som skjer rundt om i verden og prøver å realisere og ta i bruk ting her hjemme også.

Silvija: Hva…hvor…altså, nå sa du at når du skal lære om automasjon, sensroikk og IoT så er det veldig fint å gå på messer. Hva ville du anbefalt våre lyttere? Altså, hvis de ikke kan dra til Shanghai eller Beijing, hva…finnes det noen steder på nettet som kan være noen bra startpunkter?

Vemund: Ja. Det finnes jo…Telenor har årlig en IoT-gathering på Fornebu. Den er veldig fin! The Smart City World Expo i Barcelona er jo litt nærmere enn Asia, så den vil jeg også anbefale. Der kommer det utviklere fra hele verden og demonstrerer og viser fram hva de har.

Silvija: Ja. Også kan man jo komme til Bodø!

Vemund: Ja selvfølgelig! Kan jo komme på et besøk til oss! Vi har faktisk ganske mye å fære med.

Silvija: Ja! Hva tror du folk burde kunne i fremtiden, altså, du er litt automasjonsnerd, så jeg skjønner du mener automasjon er viktig, men jeg mener hva skal folk lære for å være med? 

Vemund: Jo, automatisering og digitalisering er jo det som nå blir antageligvis veldig overhenge nå de neste ti årene i hvert fall. Det blir en vesentlig del. Men på lang sikt tror jeg det er veldig viktig å forstå det jordnære og det menneskelige. Det er viktig at vi tar vare på. Vi vil aldri kunne utkonkurrere en maskin i hurtighet eller presisjonsstyrke eller utholdenhet.

Silvija: Men mennesker kan stille de riktige spørsmålene kanskje? 

Vemund: Ja, vi må det. Være litt bevisst på dette.

Silvija: Ja. Har du et lite sitat som du har lyst til å legge igjen som en liten avskjedsgave til våre lyttere?

Vemund: Ja. Det vil jeg. Det er å ta i bruk de nye digitale infrastrukturene, da kan vi bruke sanntidsdata til å levere tjenester og gi informasjon til publikum som vil forbedre livskvalitet, bærekraft og forretningsmuligheter for regioner i mange år fremover.

Silvija: Du dette er ikke noe jeg kan trykke rett over sengen min altså, hehe, men du det du prøver å si er at dette virker?

Vemund: Ja dette virker, og vi må ta det i bruk. Og vi har forventet at dette skal ha en forbedring på livsskvalitet

Silvija: Ja. Veldig bra! Vi har snakket om ganske mye forskjellig. Hvis du skal velge én ting som du vil folk skal huske fra vår samtale, hva vil du at det skal være?

Vemund: Det er at Nordkontakt nå tar en nasjonal posisjon for fremtidens Norge og vi skal være en strategisk partner for alle smarte byer.

Silvija: Jeg tror det er ganske mye man skal gjøre når det dreier seg om smarte byer. Og det er utrolig viktig egentlig at vi er konkrete og fremoverlente, og der tror jeg at folk er nødt til å samarbeide med de som allerede har begynt å gjøre ting skikkelig. Så det er veldig spennende å se om det kommer folk da som vil bidra og lære.

Vemund: Ja.

Silvija: Ehm, da tror jeg vi sier tusen takk til Vemund Kristiansen fra Nordkontakt som har inspirert oss til å tenke på smarte byer gjennom eksemplet til Bodø.

Vemund: Tusen takk for at jeg fikk komme!

Silvija: Tusen takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.