LØRN Case #C0500
Fra eHelse programvare til bærekraftige investeringer
Hvordan bygger man selskaper med globale ambisjoner, fra Bodø? Og hva er fellestrekkene til selskapene som lykkes innen helseteknologi? I denne episoden av #LØRN snakker Sivlija med investor og rådgiver, Higen Holding AS, Ståle Leitvoll om det faktum at man nå er nødt til å treffe behovet fra første spikerslag, for å klare å lage konkurransedyktig software.

Ståle Leitvoll

Investor og rådgiver

DIPS

"Helseteknologi er meningsfull teknologi som kan bety masse for enkeltpersoner og ikke minst for samfunnet. Her er det muligheter for nytt medisinteknisk utstyr, velferdsteknologi, Telemedisin, ogpasientinvolvering. I dette markedet kan det være rom for mange aktører fremover, men det er ikke uten risiko."

Varighet: 30 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Odelsgutt fra Brønnøy. Jeg like programmering, den direkte responsen på om noe var rett eller galt. I 2018 valgte jeg å gjøre et relativt stort nedsalg til AWilhelmsen Capital. Jeg bruker nå mye av tiden til å konsentrere meg om investeringsaktivitet i egent selskap og som rådgiver.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Overvåker investering er og ser markedsbilde/forhold opp mot investerings strategi, både makro og mikro. Setter meg inn i selskaper hovedsakelig i Skandinavia som kan være interessante. Gjennomgang av Selskapsanalyser, kvartalsrapporter, deltagelse på konferanser.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Jeg har spesielt fokus på brukerinteraksjon med utstyret vi omgir oss med. Dette kan også være smarte dingser som betyr noe for måten vi lever livene våre på. Produksjonsmidlene og infrastrukturen kan ikke være 100% statlig og kommunalt eiet – vi må få til det samme som etter hvert skjedde i oljesektoren – et bladet eierskap mellom det offentlig og private, med selskaper som trekker til seg kapital.

Hvorfor er det spennende?

Helseteknologi er meningsfull teknologi som kan bety masse for enkeltpersoner og ikke minst for samfunnet. Vi behandler flere sykdommer, befolkningen blir eldre, tjenestene blir sentralisert.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Det er et paradoks at norske myndigheter ønsker å løse innovasjonen innenfor eHelse med anbudsprosesser for innkjøp av totalsystemer hvor kravene til egenkapital og funksjonalitet er så omfattende at det bare er amerikanske selskaper som tilfredsstiller kravene ved å levere sine ekstremt dyre suite løsninger.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Legge grunnlaget for å kunne bli en rådgiver i forbindelse med eHelsemarkedet i Norge. Bygge kompetanse og innsikt om norsk næringsliv generelt, men spesielt på bærekraftige næringer og teknologi i forbindelse med dette. Og kunne bruke denne kunnskapen når vi skal balansere en investeringsportefølje i forhold til vår strategi.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Selskaper som det svenske SECTRA AB som leverer løsninger innenfor PACS/Røntgen bildebehandling og dokumentasjon. Norske Crayon har markert seg veldig som kommende leverandør til Norsk helsenett og ikke minst har fått vesentlige avtaler med amerikanske myndigheter i flere stater.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Innenfor eHelse har vi en situasjon med store Helseforetak og mulig sentralisert innkjøp av IT-løsninger til kommuner. Det har vært en tendens til store omfattende anbuds prosesser der norske selskaper ikke når frem.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Fra meningsfull eHelse programvare til et ønske om bærekraftige investeringer.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Odelsgutt fra Brønnøy. Jeg like programmering, den direkte responsen på om noe var rett eller galt. I 2018 valgte jeg å gjøre et relativt stort nedsalg til AWilhelmsen Capital. Jeg bruker nå mye av tiden til å konsentrere meg om investeringsaktivitet i egent selskap og som rådgiver.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Overvåker investering er og ser markedsbilde/forhold opp mot investerings strategi, både makro og mikro. Setter meg inn i selskaper hovedsakelig i Skandinavia som kan være interessante. Gjennomgang av Selskapsanalyser, kvartalsrapporter, deltagelse på konferanser.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Jeg har spesielt fokus på brukerinteraksjon med utstyret vi omgir oss med. Dette kan også være smarte dingser som betyr noe for måten vi lever livene våre på. Produksjonsmidlene og infrastrukturen kan ikke være 100% statlig og kommunalt eiet – vi må få til det samme som etter hvert skjedde i oljesektoren – et bladet eierskap mellom det offentlig og private, med selskaper som trekker til seg kapital.

Hvorfor er det spennende?

Helseteknologi er meningsfull teknologi som kan bety masse for enkeltpersoner og ikke minst for samfunnet. Vi behandler flere sykdommer, befolkningen blir eldre, tjenestene blir sentralisert.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Det er et paradoks at norske myndigheter ønsker å løse innovasjonen innenfor eHelse med anbudsprosesser for innkjøp av totalsystemer hvor kravene til egenkapital og funksjonalitet er så omfattende at det bare er amerikanske selskaper som tilfredsstiller kravene ved å levere sine ekstremt dyre suite løsninger.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Legge grunnlaget for å kunne bli en rådgiver i forbindelse med eHelsemarkedet i Norge. Bygge kompetanse og innsikt om norsk næringsliv generelt, men spesielt på bærekraftige næringer og teknologi i forbindelse med dette. Og kunne bruke denne kunnskapen når vi skal balansere en investeringsportefølje i forhold til vår strategi.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Selskaper som det svenske SECTRA AB som leverer løsninger innenfor PACS/Røntgen bildebehandling og dokumentasjon. Norske Crayon har markert seg veldig som kommende leverandør til Norsk helsenett og ikke minst har fått vesentlige avtaler med amerikanske myndigheter i flere stater.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Innenfor eHelse har vi en situasjon med store Helseforetak og mulig sentralisert innkjøp av IT-løsninger til kommuner. Det har vært en tendens til store omfattende anbuds prosesser der norske selskaper ikke når frem.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Fra meningsfull eHelse programvare til et ønske om bærekraftige investeringer.

Vis mer
Tema: Helse- og velferdsteknologi
Organisasjon: DIPS
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 191025
Sted: NORDLAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Innovasjon Journaler i helsevesenet VelferdsteknologiPasientinvolvering E-helse

Mer læring:

Alle nyhetskilder. Mine favoritter: Aftenposten, DN, E24,CBNC ++ Stortingsmeldinger: En innbygger en journal, Kraft til endring,https://www.regjeringen.no/ https://www.regjeringen.no</brhttps://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-20152016/id2482952/ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-20152016/id2482952</brhttps://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-9-20122013/id708609/ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-9-20122013/id708609</br >

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0160
Helse- og velferdsteknologi

Jan Biti

CEO

Cofounder

#C0152
Helse- og velferdsteknologi

Berit Løkensgard Strand

Professor

NTNU

#C0221
Helse- og velferdsteknologi

Jonathan Romm

Prof

Arkitekthøyskolen Oslo

Utskrift av samtalen: Fra eHelse programvare til bærekraftige investeringer

Velkommen til Lørn Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres. Denne episoden er produsert med støtte fra stiftelsen Teknologiformidling, som inspirerer små og mellomstore bedrifter til å tenke nytt. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Teknologiformidling og Kunnskapsparken i Bodø. Mitt navn er Silvija Seres. Temaet i dag er helseteknologi og gjesten min er Ståle Leitvoll, som er i dag investor og rådgiver i Higen Holding AS. Men som har vært sentral i utviklingen av selskapet DIPS. 

 

Ståle Leitvoll: Ja, det stemmer. 

 

Silvija: Velkommen Ståle. 

 

Ståle: Takk. Tusen takk. 

 

Silvija: Vi skal snakke om hvordan man bygger egentlig selskap med global ambisjon, fra relativt små steder, relativt langt unna fra alt. 

 

Ståle: Ja. 

 

Silvija: Jeg tror det skal litt ekstra djervhet til å få det, også tror jeg kanskje at man har litt interessante fordeler som kanskje resten av verden ikke nødvendigvis oppfatter. Før vi gjør det så har jeg lyst til at du skal fortelle oss litt om hvem Ståle er og hva som driver han. 

 

Ståle: Ja, altså, hvem Ståle er, jeg kan jo fort si at min bakgrunn er jo opprinnelig langt ifra teknologi. I alle fall digital teknologi. Jeg synes siden jeg da hadde en oppvekst på et gårdsbruk så var jo forholdene helt annerledes der hva det ble etter hvert. Men det var jo også teknisk utstyr der, så den interessen jeg har hatt gikk jo den veien, og ble jo veldig fasinert når jeg nå etter hvert startet på det som i dag går under universitet i Bodø tilbake på 1980-tallet og ble eksponert da for disse datamaskinene som var mulig å programmere. 

 

Silvija: Ja. Men du har studert økonomi og IT. 

 

Ståle: Det stemmer ja. 

 

Silvija: Så du har på en måte tospråklig helt fra starten. 

 

Ståle: Ja, det jeg startet med var økonomi, for det var det jeg trodde jeg skulle jobbe med. Og, jeg hadde en ambisjon den veien, men den eksponeringen for datamaskiner og utvikling gjorde jo at jeg skiftet vei ganske fort. Sånn at da jeg var ferdig med studiet så hadde jeg tatt et helt år som var IT-fag på høyskolesenteret i Nordland, som det da het. Sånn at det var relativt greit å få seg jobb, og jeg fikk da jobb i Oslo, jeg ville jobbe i Oslo. Og jobbet der i flere forskjellige gode utviklingsselskaper på den tiden. For eksempel Merkantildata som det da het, og Mycro som var et gründereventyr i Norge på den tiden. 

 

Silvija: Også kom du tilbake?

 

Ståle: Også kom jeg tilbake etter fire år, og da var jeg på en måte klar for å komme tilbake fordi vi hadde da blitt en familie på tre, og fant det naturlig å ta et valg da og dro tilbake til Bodø. Etter å ha fått på Nordlandssykehuset. Litt med den tanken at å komme tilbake og jobbe på et sykehus med IT var ikke det mest spenstige som man kunne finne på på den tiden, men, så det var jo på en måte en påvente av en annen jobb da, i en, kanskje i en bransje som jeg kjente enda bedre, som hadde i stor grad hadde vært å utbytte økonomisystemer og ting som er rundt det. 

 

Silvija: Ja, men så utviklet du helsesystemer? 

 

Ståle: Men så feil kunne man ta. 

 

Silvija: Ja. Fortell.

 

Ståle: Nei, fordi at DIPS var jo et begrep allerede når jeg kom dit og det var allerede fra denne avdelingen gjort salg til andre sykehus. Også sykehus som var større enn Nordlandssykehuset. For eksempel Vest-Agder, da Sørlandets sykehus, som nå heter Iedal. Allerede før, eller rundt 1991, så, så hadde vi store, det som var tenkt som relativt store kunder der. Men dette var jo ikke tenkt som en modell som var levedyktig over tid, sånn at at det å etablere et AS av denne avdeling i sykehuset i Bodø lot seg gjøre i 1997, og da hadde vi egentlig hatt rakettfart etter den tid. 

 

Silvija: Det er en veldig interessant innovasjonsmodell. Fordi der hvor veldig mange store bedrifter, offentlige eller private forsøker å drive med innovasjon ved å på en måte spise opp bittesmå gründerbedrifter og prøver å bli smittet av innovasjon den veien, så har dere rett og slett klekket ut et fantastisk innovasjonsbedrift og så har dere latt den konkurrere på måte litt med seg selv da, og selge til mange andre for å vokse seg stor og eskalere opp. 

 

Ståle: Ja, det har vi gjort, og. Tilbake til 90-tallet så var det jo miljøer både på Oslo Universitetssykehus og i Tromsø, og egentlig på alle universitetssykehus så var det utviklingsmiljø som jobbet litt med det samme som vi gjorde. Men av en eller annen grunn så klarte altså den avdelingen som etter hvert var på 80 stykk som ble et AS, å utvikle en løsning som ble veldig ettertraktet. Og jeg tror jo at det skippertaket som ble gjort, hvor vi da lastet over da all den funksjonaliteten som var laget over en ti-tolv-tretten år egentlig, inn i det løftet som mange gjorde mot årtusenskiftet, gå oss et kjempe fortrinn. Det skal også sies at det å på en måte være som et utgangspunkt da for utviklingen, være i sykehuset i Bodø hadde sannsynligvis alt å si for den starten som selskapet hadde. Nettopp på grunn av den nærheten til klinikere og til sykepleiere og til skrivestueansatte som var brukere av dette systemet som vi da laget til, og som ga oss de tilbakemeldingene vi trengte for å utvikle systemet. Og det var veldig kort..

 

Silvija: Dere fikk ikke utvikle luftslott, de holdte dere litt tilbake når dere begynte å lage funksjonalitet de ikke trengte?

 

Ståle: Godt poeng. Fordi at det som var et mantra for meg da, og som jeg egentlig har sagt all tid etterpå, er det at man er på en måte nødt til å treffe behovet med første spikerslag. Hvis du ikke treffer spikeren med en gang, du bommer, så må du gjøre ting flere ganger. Og det tar tid, og. Ja, det bidrar ikke til den farten som et lite miljø kan ha for å klare å lage konkurransedyktig software. 

 

Silvija: Ja. Dere lager altså pasientjournaler, og driver med pasientadministrasjon. 

 

Ståle: Ja, altså DIPS gjør det. Jeg vil jo si med en gang at jeg har jo vært en del av DIPS-miljøet helt frem til i fjor sommer, og etter den tid har jeg jo trukket meg litt tilbake og har en permisjonsstatus nå. Og driver med investeringer i eget selskap som du nevnte Higen Holding AS som jeg har i utgangspunktet. Men, DIPS leverer, har jo levert veldig mye funksjonalitet gjennom mange år og egentlig har jo systemet siktet seg inn mer og mer på sentral pasientjournalsystemfunksjonalitet og på sentral administrasjon og logistikk. Det betyr altså at gjennom, selv om at selskapet hadde vokst til 8 stykker i 1997 til i dag 350 ansatte ca, så har man vært nødt til å legge i fra seg en god del av disse systemene og funksjonaliteten som har blitt utviklet og som vi håndterte før med betydelig færre folk. 

 

Silvija: Ja. Og dere selger da til det norske markedet? Eller også til det internasjonale markedet? Med dere mener jeg DIPS da. 

 

Ståle: Ja, DIPS gjør det. De selger jo hovedsakelig til det norske markedet, og det er da sånn at de har, DIPS har da altså 75% av sykehusmarkedet innenfor det som jeg sa, pasientjournal, og pasientadministrasjon. Og dette representerer ca 100 000 brukere som bruker systemet hver dag. Så det er jo et kritisk system for helsetjenesten, og for alle de som er avhengige av dette systemet. 

 

Silvija: Hvordan funker disse systemene? Altså, jeg vet ikke. Vi snakker så mye om overordnet om digitalisering av pasientjournaler og pasientadministrasjon, hva er det man egentlig gjør?

 

Ståle: Nei, det. Altså, du befatter med DIPS helt i fra du får et innkallingsbrev og de fleste innkallingsbrev i Norge de skrives jo faktisk ut fra dette systemet. Nå i dag kommer det jo i stor grad på papir. Jeg håper at de, at man ganske snart får det over på et digitalt medium. Og mange pasienter har jo nå fått erfaring med helsenorge.no, at pasientjournalen faktisk ligger der. Og det skal sies at per nå i dag er det kun DIPS-sykehus som leverer sin journalinformasjon til helsenorge.no. I tillegg så har vi jo også selvfølgelig resepter og kjernejournal og sånt, men når du går inn på pasientjournaldokumentasjon så er det da DIPS som har, da leverer sin journalinformasjon.

 

Silvija: Den klarer å koble på tvers av disse systemene og disse datasiloene er det liksom?

 

Ståle: Ja, det er jo en utfordring dette. Vi er jo ikke der enda. 

 

Silvija: På grunn av pasientsikkerhet og personvern eller?

 

Ståle: Ja, altså, Norge som nasjon har hatt utfordringer rundt å på en måte utvikle helhetlige pasientinformasjonsløsninger, der pasienten får på en måte et helhetlig innsyn til hele sitt pasientforløp. Og det tror jeg går på organiseringen av helsevesenet ved at de har den to- og tredelingen, ved at de har den fastlege og kommunehelsetjeneste og sykehus, som er organisert ulikt og hvor det da er bygd opp det du kan kalle siloer over tid. Men vi er jo i den prosessen nå tror jeg hvor dette kommer til å endre seg, og der er det jo mange meninger om hvordan denne prosessen skal være og hvilke løsninger som skal velges for fremtiden. 

 

Silvija: Utrolig viktig oppgave så lenge pasienten bruker tid på å være postbud imellom disse spesialetjenester osv, så taper vi tid på den behandlingen vi kunne gitt dem da. 

 

Ståle: Ja, postbud i den forstand at man må ta med seg papirdokumentasjon? 

 

Silvija: Røntgenbilder og ja.

 

Ståle: Ja, jada, men det skal også sies at man er jo på litt forskjellig nivå etter hva slags type system man snakker om. Jeg tror man innenfor røntgenbilder har en ganske bra kommunikasjon av akkurat det innholdet nå i dag. 

 

Silvija: Ja. Det er massevis av ting som skjer innenfor helse. Vi snakker om mye ting på utstyr, vi snakker om robotkirurger, og AI brukt på radiologi, og vi snakker om helt nye laboratorier, med mye lavere kost og egentlig mye større effektivitet. Så mye av dette her som var utstyr som kostet ekstreme mengder med penger og krevde egentlig også egentlig ekstrem kunnskap for å kunne brukes, begynner å bli litt mer allemannseie, og dette skaper mulighet for en revolusjon i helsesektoren.

 

Ståle: Ja. 

 

Silvija: Hva tenker du rundt det? Mulighet eller fare?

 

Ståle: I alle fall mye upløyd mark, for den som ønsker å ta i bruk dette her og innovere inn i dette her, så tenker jeg at det er store muligheter. Jeg tror det at i fremtiden så vil i stor grad av pasienten, vil i større grad være hjemme. Og vil få de tjenester som han trenger ved at han faktisk er hjemme. Og da vil vi jo ha såkalt velferdsteknologisk utstyr, som pasienten er utstyrt med som har en helt annen kost enn det er i dag. Og av dette velferdsteknologiske utstyret så kan man jo nevne at man allerede i dag har utstyr for å måle nivået av hvite blodlegemer når du er hjemme. Altså normalt, en type måling som man i dag må på et sykehus og involvere masse folk og masse utstyr for å få målt. I tillegg har man jo alt det som man allerede kanskje har hørt om allerede som går på, ja det som en vanlig pulsklokke kan gi deg av informasjon. Og temperatur og blodtrykk og alt dette her. Sånn at det, jeg tror jo at det ligger store muligheter der. Og vi ser jo også at en del av disse selskapene som i dag har suksess og vekst innenfor e-helse, de posisjonerer seg innenfor akkurat dette markedet.

 

Silvija: Det er veldig spennende for akkurat her kommer det til å være en del pull fra selve brukergruppen ikke sant. Vi aksepterer en del ting som jeg tror at om fem år vi ikke kommer til å akseptere. Så er det veldig viktig, altså i forhold til brukervennlighet for eksempel, spesielt til involvering kommer det til å komme veldig mye rundt. 

 

Ståle: Ja. Definitivt. 

 

Silvija: Telemedisin, mye av det som du kan egentlig gjøre med samtale med en lege gjennom e digital kanal, og med de testene som du kan gjøre hjemme, som det blir mer og mer av, kommer til å være mer effektivt både for deg og for legen. 

 

Ståle: Ja, nettopp. Og det, ja nei det ligger masse muligheter der. Og jeg vil jo på en måte slå et slag for at det å tenke seg et yrke innenfor e-helse og det og på en måte lage helseteknologi, vil på en måte by på en veldig meningsfull jobb. Og det er jo det jeg synes at jeg har hatt igjennom mange år. Det er meningsfull jobb hvor man på en måte lager teknolog som betyr veldig mye for veldig mange, og som er på en måte i hele forløpet, i fra fødsel til død. 

 

Silvija: Det er veldig interessant egentlig å se på at denne tosidigheten hvor det er veldig små innovative bedrifter av type DIPS osv som kommer opp med spisse løsninger. Også er det store anbuds- og oppkjøpsprosesser hvor de store helseaktørene ender opp med å kjøpe fra veldig store internasjonale selskap på grunn av visse krav til kapital osv. Som i utgangspunktet stopper innovasjonen på en måte?

 

Ståle: Ja, det vil det jo gjøre fordi at man kan stå overfor det, at man allerede står overfor det i visse sammenhenger, som for eksempel i de siste store anbudsprosessen som ble kjørt i Midt-Norge. Hvor de nå har vagt en amerikansk leverandør som kommer inn med sin megasuite av funksjonalitet og arkitektur som jeg tror blir en utfordring å forholde seg til hvis man tenker nisje til enkeltleverandører som er i denne nisjen i dag og som ønsker å gå opp. Og hvis man på en måte fortsetter med den trenden så er det, så tror jeg ikke at Norge tjener på det på lang sikt. Vi har jo hatt en tradisjon igjennom egentlig de siste ti-tolv år, kanskje femten år, å tenke best breed, altså at man på en måte plukker de løsningene som viser seg å være best til enhver tid fra de leverandørene som finnes. Og alle som har vunnet frem i helsevesenet frem til nå har jo vunnet frem fra den tenkningen. Nå går man liksom litt tilbake til tenkningen som var veldig tidlig på 90-tallet, hvor man liksom tenke en slags totalitet, få et system så skal det løse. Altså ett system fra en leverandør som skal løse alt. Jeg tror det er en nærmest farlig vei å gå. 

 

Silvija: Jeg er helt enig med deg. Problemet er at det blir veldig monolistiske systemer. Som ikke er fleksible for utvikling i fremtiden, så det man egentlig trenger er å være en kjempeflink arkitekt, også den som bestiller ikke sant, og tenke at vi trenger en plattform som er god og solid nok, en grunnmur, en datagrunnmur ikke sant. Og på den skal vi utvikle funksjonalitet ettersom vår forståelse av digitalmedisin endres. Fra forskjellige folk eller leverandører. 

 

Ståle: Jada. Og den Stortingsmeldingen som heter «En innbygger, en journal» kom jo allerede i, den er vel laget i 2012 og vedtatt i 2013 så den begynner jo å bli noen år. Men den har jo egentlig en 30-årig, år i fremtiden ambisjon, den går jo over lang tid. Sånn at, og dette vil jo ta litt tid. Men de skisserer jo i den Stortingsmeldingen, så skisserer de jo det du sier. Altså det som trengs av grunnfunksjonalitet, en slags grunnarkitekttur, både for tjenester og for lagring av informasjon. Sånn at man kan på en måte bygge oppå dette her med funksjonalitet ifra de leverandørene som er best på sitt felt. 

 

Silvija: Plugge inn disse gode nisjeleverandører. Jeg spurte deg hvem som inspirerer deg nasjonalt, internasjonalt, du nevner to veldig kule norske selskap. Det ene er Crayon som er, jeg vet ikke om de er konkurrent med DIPS, eller hvordan dette ligger, også har du Nordic Semiconductor som er kjempekul. Også er det Sectra fra Sverige. Si littegranne om hver av de.

 

Ståle: Ja. Nei altså jeg har jo nevnt de for, det er jo også med tanke på at jeg jobber med investeringer, og da ser jeg på hvor ligger potensialet, hvor ligger muligheten for å få avkasting innenfor teknologisektoren som. Spesielt innenfor Skandinavia da. Og da har jeg trukket frem disse tre selskapene. Jeg synes jo Sectra lager imponerende, har hatt en imponerende fremgang med sine løsninger, hvor de til stadig vekk da har salg både ut mot Asia og i USA. Og vi ser jo også hvor de vinner frem i Norge og ellers i Norden. Det må jeg si, det er imponerende. De har virkelig lyktes med eksport av helseteknologi som er utviklet helt fra starten av nye, da i Norden. 

 

Silvija: Jeg spurte deg hva du synes er relevant kunnskap for fremtiden, og det er mye som du skriver om, men grunnleggende så oppfatter jeg det som nye anvendelser, altså at vi må tenke nytt rundt måten vi bruker teknologi på. Ikke bare fortsette å bygge systemer som fortsetter å gjøre ting raskere, billigere, bedre, men se på muligheter både for mer effektiv helse, pasientreiser osv og vi må tenke på samfunnseffekter av all den teknologien. Er det sånn noenlunde oppsummert? 

 

Ståle: Ja, det må man tenke på. Og, jeg tenker jo også på, når man snakker om dette her, hvor, er det attraktivt å jobbe innenfor disse teknologiene her, å jobbe med de? Og jeg tenker og telemedisin som har eksistert i kanskje 20 år, og vi har jo, vi har ikke sette effektene av det godt nok enda. Sånn at det som nå kalles velferdsteknologi er jo kanskje en videreføring av det som var telemedisin. Og det har vi jo snakket om nå her også, og jeg tror at der er det et stort potensiale. Vi har jo, vi er jo i et land med store avstander og nettopp det å drive å forflytte pasienter, flytte spesialkompetanse også, for å på en måte lovordet helsepolitiske mål er veldig dyrt. Sånn at det å få bedre løsninger som gjør at pasienten kan få sine kontroller og sin, gjør sin kartlegging lokalt, eller gjerne i sitt hjem, det ligger det et stort potensiale. Også tenker jeg jo også dette her med pasientforløpet som vi har snakket om, ikke henger helt godt sammen. Altså det er jo noen siloer der. Jeg tror det er, og jeg håper jo at vi vil se en totalitet i mengden av informasjon som innbefatter både det som skjer hos fastlegen, kommunehelsetjenesten og hos sykehusene. Hvilke planer som finnes. Altså planen til pasienten er jo den som viser hva som skal skje neste gang, og det bør egentlig alle som er involvert i pasientens sykdom vite noe om. Nå i dag er ikke den planen tilgjengelig, annet enn akkurat i den institusjonen eller den sektoren den er blitt laget da. Det er kun fastlegen som vet hva han har tenkt om planen. Han har kanskje kommunisert det i en fritekst til sykehuset, men det er alt, den er alt, den er ikke strukturert, den er overhode ikke strukturert. 

 

Silvija: Nei. Du, vi går inn for landing. Det er mye egentlig Norge kan lære bort til resten av verden om e-helse og digital medisin. Blir utrolig spennende å se hva sånne folk deg og de selskapene dere har med på å lage og videreutvikle får ut internasjonal. Kan du anbefale noe lesing til folk som gjør at de forstår litt bedre hva som skjer i området av helsetek?

 

Ståle: Ja. Altså, det har jo, det har jo litt hva med jeg selv har tid til å sette meg inn i og tid til å ta inn over meg av informasjon. Og jeg bruker faktisk en del tid på å lese meg opp, både på nyheter som finnes i fra forskjellige kilder. Når det gjelder investeringer i teknolog så er det jo, Dagens Næringsliv, E24 og CBNC som er et amerikansk mediebyrå, og også flere. Når jeg nå også ønsker å gå litt dypere inn i hva slags ambisjon har for eksempel Norge innenfor et spesielt felt, så er det jo en enorm mengde informasjon som finnes på Storinget.no eller på regjeringen.no. Og der finner man de Stortingsmeldingene og strategiplanene som er blitt laget og man kan lese til øyet fuktig og vått. Og jeg tror jo, er man interessert nok så er det masse kunnskap å hente der. 

 

Silvija: Blant annet «En innbygger, en journal». 

 

Ståle: Altså vil jeg jo legge vekt på at når det gjelder.. Ja, blant annet «En innbygger, en journal». Jeg vil jo også legge vekt på at DIPS har jo også veldig mye informasjon, sånn at det å gå inn på DIPS.no og det å lese dette tidsskriftet som DIPS gir ut, som heter D-mag, er veldig informativt og som etter hvert har blitt et veldig bredt og godt tidsskrift da.

 

Silvija: Veldig bra. Ståle har et sitat som du vil legge inn til våre lyttere?

 

Ståle: Ja, altså. Jeg har jo det, jeg kombinerte litt med investeringer også da, det er jo det, jeg bruker ganske mye tid på det nå. Og sånn at jeg vil jo anbefale de som nå jobber i, som tenker seg en jobb innenfor helse, innenfor systemutvikling fremover. Det å jobbe med meningsfull programvare for helsesektoren. Også tenker jeg at man bør gjøre, at man bør tenke bærekraft når man investerer. Og det kunne jeg ha snakket, sikkert masse om, hva jeg tenker der da. Men det må man gjøre. Det betyr altså at man på en måte bruker de mulighetene som er der i dag for å investere i fremtidens energiformer. Og forlengelse av det så vil jeg si at fremtiden er elektrisk. 

 

Silvija: Elektrisk og blå. Veldig bra. Da tror jeg vi skal slå opp i D-mag og så skal vi lese oss litt opp på pasientjournaler, også takker vi til Ståle Leitvoll, tidligere i DIPS og nå investor igjennom Higen Holding for å kommet og inspirere oss til å tenke nytt rundt helsetek. 

 

Ståle: Tusen takk for at jeg fikk komme hit. Veldig hyggelig.

 

Silvija: Veldig hyggelig å ha deg her Ståle, og tusen takk til dere som lyttet.

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg på sosiale medier og på lørn.tech. 

Quiz for Case #C0500

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: