LØRN Case #C0504
Helhetsorientert helseinnovasjon
Hvordan setter vi teknologien i system i helsevesenet, slik at folk tar den i bruk? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med seniorrådgiver i Kunnskapsparken Bodø, Tove Julie Evjen, om hvorfor vi trenger en mer helhetlig innovasjonskjede innen helse samt et bedre samarbeid mellom helsevesen, næringsliv og andre kompetanser.

Tove Julie Evjen

Seniorrådgiver

Innovacare

"Det er en mangel på et helhetsbilde, hvor hele helseinnovasjonskjeden tas i betraktning. Utvikling, validering og testing av teknologi må i større grad knyttes opp mot innovasjon i organisering og systemer i helsevesenet."

Varighet: 22 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Jeg er utdannet naturviter (doktorgrad i farmasi/legemiddelteknologi) og har alltid vært motivert av læring og utvikling – å få ting til å skje som kan ha en betydning for folk. Først jobbet jeg som forsker innen målstyrt kreftbehandling og legemiddelteknologi både fra startups og biotech-industrien. Deretter jobbet jeg litt på et sykehusapotek og deretter på Universitetet i Oslo (med innovasjon og industrisamarbeid). Nå er jeg i Kunnskapsparken Bodø, hvor jeg jobber med utviklingsprosjekter innen helse.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Koble ulik kompetanse sammen og drive prosesser.

Hva er du mest opptatt av innen teknologi?

Prosjektet Inovacare er en innovasjonsarena som nå er under etablering i samarbeid med Bodø kommune og Nordlandssykehuset, og som handler om å bistå helsevesenet i regionen med å forbedre tjenestene sine og gjøre dem i bedre stand til å takle fremtidige utfordringer knyttet til bærekraft (flere eldre/syke og færre hender).

Hvorfor er det så spennende?

Først og fremst er dette en innovasjonsarena som etableres på tvers av sykehus og kommune – hvor bedre samhandlingsløsninger står i fokus.

Hva synes du er de mest interessante motsetningene?

Det er egentlig ikke snakk om færre hender i helsesektoren. Jeg tror vi må tenke motsatt. Teknologi kan hjelpe oss med å frigjøre ressurser på områder hvor vi virkelig trenger dem.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Det siste året har jeg jobbet med et regionalt utviklingsprosjekt som heter «kunnskapsbasert verdiskaping», hvor vi legger vekt på å skape vekst i regionalt næringsliv. Her har vi utarbeidet en strategi hvor fokus er smart spesialisering med hensyn til helse, marin sektor og smart city, og hvor IT og teknologi er en rød tråd for innovasjon innenfor alle sektorene.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Helseinnovasjonssenteret i Odense i Danmark, hvor de har en stor co-lab/hall der sykehus, kommune og teknologiselskaper kan både uformelt og formelt «leke» sammen med blant annet teknologi, for å finne gode løsninger på ulike problemstillinger.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Evnen til å være både spesialist og generalist, å kunne tilegne seg forståelse for andre bransjer og fagfelt for å jobbe tverrfaglig samt skille ut hvilken info som er viktig. I tillegg er det viktig at vi ikke glemmer mennesket oppi det hele.

Har du et favoritt-fremtidssitat?

«Av og til hjelper ett skritt tilbake oss to skritt frem».

Viktigste poeng fra samtalen vår?

Vi trenger en mer helhetlig innovasjonskjede innen helse samt et bedre samarbeid mellom helsevesen, næringsliv og andre kompetanser.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Jeg er utdannet naturviter (doktorgrad i farmasi/legemiddelteknologi) og har alltid vært motivert av læring og utvikling – å få ting til å skje som kan ha en betydning for folk. Først jobbet jeg som forsker innen målstyrt kreftbehandling og legemiddelteknologi både fra startups og biotech-industrien. Deretter jobbet jeg litt på et sykehusapotek og deretter på Universitetet i Oslo (med innovasjon og industrisamarbeid). Nå er jeg i Kunnskapsparken Bodø, hvor jeg jobber med utviklingsprosjekter innen helse.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Koble ulik kompetanse sammen og drive prosesser.

Hva er du mest opptatt av innen teknologi?

Prosjektet Inovacare er en innovasjonsarena som nå er under etablering i samarbeid med Bodø kommune og Nordlandssykehuset, og som handler om å bistå helsevesenet i regionen med å forbedre tjenestene sine og gjøre dem i bedre stand til å takle fremtidige utfordringer knyttet til bærekraft (flere eldre/syke og færre hender).

Hvorfor er det så spennende?

Først og fremst er dette en innovasjonsarena som etableres på tvers av sykehus og kommune – hvor bedre samhandlingsløsninger står i fokus.

Hva synes du er de mest interessante motsetningene?

Det er egentlig ikke snakk om færre hender i helsesektoren. Jeg tror vi må tenke motsatt. Teknologi kan hjelpe oss med å frigjøre ressurser på områder hvor vi virkelig trenger dem.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Det siste året har jeg jobbet med et regionalt utviklingsprosjekt som heter «kunnskapsbasert verdiskaping», hvor vi legger vekt på å skape vekst i regionalt næringsliv. Her har vi utarbeidet en strategi hvor fokus er smart spesialisering med hensyn til helse, marin sektor og smart city, og hvor IT og teknologi er en rød tråd for innovasjon innenfor alle sektorene.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Helseinnovasjonssenteret i Odense i Danmark, hvor de har en stor co-lab/hall der sykehus, kommune og teknologiselskaper kan både uformelt og formelt «leke» sammen med blant annet teknologi, for å finne gode løsninger på ulike problemstillinger.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Evnen til å være både spesialist og generalist, å kunne tilegne seg forståelse for andre bransjer og fagfelt for å jobbe tverrfaglig samt skille ut hvilken info som er viktig. I tillegg er det viktig at vi ikke glemmer mennesket oppi det hele.

Har du et favoritt-fremtidssitat?

«Av og til hjelper ett skritt tilbake oss to skritt frem».

Viktigste poeng fra samtalen vår?

Vi trenger en mer helhetlig innovasjonskjede innen helse samt et bedre samarbeid mellom helsevesen, næringsliv og andre kompetanser.

Vis mer
Tema: Helse- og velferdsteknologi
Organisasjon: Innovacare
Perspektiv: Offentlig sektor
Dato: 191025
Sted: NORDLAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Nanopartikler Klynger Samarbeid Innovasjon

Mer læring:

Kunnskapsparken i Bodø

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

#C0160
Helse- og velferdsteknologi

Jan Biti

CEO

Cofounder

#C0152
Helse- og velferdsteknologi

Berit Løkensgard Strand

Professor

NTNU

#C0221
Helse- og velferdsteknologi

Jonathan Romm

Prof

Arkitekthøyskolen Oslo

Utskrift av samtalen: Helhetsorientert helseinnovasjon

Velkommen til lørn.tech  - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres. Denne episoden er produsert med støtte fra Stiftelsen Teknologiformidling som inspirerer små -og mellomstore bedrifter til å tenke nytt.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Teknologiformidling og Kunnskapsparken i Bodø. Mitt navn er Silvija Seres, tema i dag er helseteknologi og innovasjon og gjesten min er Tove Julie Evjen, som er senior rådgiver ved Kunnskapsparken her i Bodø, velkommen. 

 

Tove Julie Evjen: Tusen takk.

 

Silvija: Tove, vi har hatt en liten stint sammen i noe som heter Digital Life Norway. Du er farmasøyt og har doktorgrad i farmasi i noe som jeg ikke klarer å uttale. Men så velger du egentlig å gå litt ut av forskningskappen din og tar på deg offentlig utviklingskappen. Du er med på å utvikle et par utrolige spennende prosjekter/programmer her i Bodø, Nordland. Så jeg håper vi kan snakke litt om alt dette her. Så har du egentlig vært helt sentral for å hjelpe oss å organisere en serie med podkaster i Bodø, det setter vi veldig pris på. Fantastiske historier som både flere i regionen, men også flere nasjonalt burde vite om. Jeg foreslår at vi starter rett og slett der vi alltid starter her i Lørn, og det er å be deg fortelle litte gran om deg selv, hvem du er og hva driver deg. 

 

Tove: Jeg er vel en person som liker å finne ut av ting, som drives av læring, og utvikling er kanskje den røde tråden i de jobbene jeg har hatt. Utvikling som kanskje har hatt et litt større perspektiv, et samfunns- formål. 

 

Silvija: Du er herfra? 

 

Tove: Fra Lofoten, opprinnelig, men har familie i Bodø og har vært her et år. 

 

Silvija: Fortell litt om doktorgraden din, for den er litt spesiell. 

 

Tove: Jeg startet karrieren min i et selskap tilknyttet Oslo Cancer Cluster, et firma som jobbet med utvikling av farmasiprodukter innenfor målrettet kreftbehandling. Det var den første nærings- ph.d’en i Norge, så jeg var litt prøvekanin i det å gjøre forskning i næringslivet. 

 

Silvija: Hva funker og hva funker ikke med nærings-ph.d’er?

 

Tove: Det er kanskje litt det at du er på jobb samtidig som du skal gjøre en doktorgrad og du får kanskje også det markeds-perspektivet. Både faglig kompetanse med å gjøre en doktorgrad og i tillegg se hvordan en bedrift fungerer og hvordan markedet funker. 

 

Silvija: Så det er bare positive sider? 

 

Tove: Ja, men det kan jo være utfordrende også, med kulturen. Kulturforskjeller innenfor akademia og innenfor industri.

 

Silvija: Det er en av de største kultursjokkene jeg hadde da jeg forlot akademia og gikk rett på en NBA utdanning. Jeg bare husker den følelsen av å på en måte aldri kommer til bunns i noe, i akademia så dreide det seg om å gjøre ting 100% og var veldig nøye med både språket og utformingen. Men i business så er noe av det første jeg måtte lære, det er dette pareto-prinsippet, dette med at 80% av resultatet kommer fra 20% av innsatsen og det gjelder å finne de 20% og så være komfortabel med det. 

 

Tove: Men det som gjorde at det passet meg det er at jeg liker den dynamikken med at du får litt helhets-orientering av når du må gå 100% i dybden og når du ikke trenger å gjøre det i forhold til det du skal gjøre.

 

Silvija: Forståelsen blir veldig reel, og kanskje umiddelbar, også. Du skjønner hvorfor du jobber med problemstillingen når du har en slik type ph.d. 

 

Tove: Absolutt, og jeg tenker at det har jo vært litt slik at noen synes forskning innen industri kanskje ikke har like høy kvalitet, samtidig så har man resultatene og ser på det at de forskerne som også gjør en innovasjon, som gjør en patentering, som har industrierfaring, også leverer høy kvalitets forskning i forhold til impact tidsskrift og strategi og så videre, så det er ikke noen motsetning der.

 

Silvija: Nei. Jeg har lyst at du skal forklare oss, på en måte som de fleste av oss kan forstå, hva er målrettet kreftmedisinering? For meg høres det ut som ren science fiction og jeg har aldri skjønt, er det noe med virus og vaksiner eller? Du sa det var noe sensitive liposomer, noe fett som reagerer på ultralyd eller noe sånt. Hvordan?

 

Tove: Mm. Det man prøver å løse er å få virkestoff eller terapi som går direkte på kreftceller og ikke på de friske cellene, det er det som begrenser kjemoterapien i dag. 

 

Silvija: Den tiltrekkes av de cellene, eller du sporer hvor den er og når den er der så…?

 

Tove: Det er veldig mange måter å gjøre målstyrt kreftterapi på nå. I det siste har det vært veldig mye på immun-terapi for å få en spesifisitet der. Det jeg jobbet med var nanopartikler hvor du kunne kapsle inn kjente virkestoffer i nano bærere som kunne akkumuleres i kreftvev på grunn av at det vevet skilte seg ut fra annet type vev på grunn forhøyet akkumulering, så kunne du gjøre triks i å frigjøre virkestoffet der det trengs. 

 

Silvija: Når det er der det trengs. Utrolig spennende. Du gjorde en doktorgrad og så gikk du egentlig over fra å forske og jobbe med farmasi til å jobbe med offentlige rammeverk, forbedring og innovasjon?

 

Tove: Ja, altså, man kan si at jeg begynte som spesialist og ble mere generalist. Så kanskje litt motsatt vei enn de fleste. Jeg fortsatte med forskning i et litt større firma, og så har jeg vært innom sykehus-apotek og også Universitet i Oslo hvor jeg jobbet mer overordnet med innovasjon og industrisamarbeid. Nå også i Kunnskapsparken jobber jeg med utviklingsprosjekter, stort sett. Så litt fra mikronivå til makronivå. 

 

Silvija: Og, hva gjør dere? Hva funker?

 

Tove: Her i Bodø? Vi prøver å samle kompetanse og å få til det tverrfaglige og Kunnskapsparken er en motor i Nordland for næringslivet og har kompetanse på dette med nettverk og klynger og forretningsutvikling. 

 

Silvija: Men det er ikke tematisk lenger, dere klarer å koble folk sammen på tvers av IT og helse og andre ting?

 

Tove: Det er det. Jeg jobber med et prosjekt nå i regi av fylkeskommunen hvor man skal prøve å få til vekst innenfor den kunnskapsbaserte næringen i Bodø. Og da har man pekt ut på noen sentrale områder som hvor Bodø har styrker og hvor det vil bli behov fremover, og det er da helse, marine og det vi kaller for Smart city, hvor det er fokus også på å bruke digitalisering og teknologi som en motor for innovasjon og konkurransekraft. 

 

Silvija: Er det hovedsaklig forskning, eller er det anvendt forskning, eller? Hva inngår i slike type prosjekter?

 

Tove: Da tenker jeg at du burde ha hele kjeden, med både forskningsmiljø og med bedrifter og med tilretteleggere og virkemiddelapparat. 

 

Silvija: Det heter InnovaCare? 

 

Tove: Innovacare er et veldig spennende prosjekt innenfor helse som handler om å få til en innovasjons-arena for smartere helseløsninger som er i regi av Nordlandssykehuset og Bodø kommune med partnere.

 

Silvija: Hva betyr en innovasjon-arena? 

 

Tove: Det vi prøver å få til er en arena hvor flere kompetansemiljøer kan komme i lag og diskutere problemstillinger og ta frem innovasjoner. Så denne innovasjons-arenaen skal gå på tvers av primære spesialisthelsetjenester og i større grad kunne samarbeide med næringsliv omkring både utvikling og bruk av smarte løsninger, men også se på hvordan man bedre kan organisere seg. For det er slik at utviklingen med produkter og løsninger henger sammen med innovasjon i tjenesteutvikling og system-innovasjon i helse.  

 

Silvija: Det jeg hører er at det finnes masse helseteknologi allerede, det er ikke det at teknologien ikke finnes, men det er mer å sette den i system på en effektiv måte som er utfordringen, da er det også sikkert viktig å tenke litt lokalt, altså, hvilket type sykehus, hva er våre styrker, hvordan samarbeider vi. Hva gjør man for å få folk til å bruke det og bruke det i riktig system? 

 

Tove: Det første som er bra her er at man ser helsetjenesten samlet, at man tenker at det skal være en innovasjons-arena som går på tvers av primær -og spesialisthelsetjenesten, kommune og sykehus. Og at man i større grad får inn næringslivet til å få en mer helhetlig innovasjonskjede. Så er vi opptatt av at det skal være en arena som er tilknyttet klinikken, at du får til disse innovasjonene og disse dialogene der det skjer, der behovet er. Man skal få det inn i praksisen i stedet for at det blir en boble på utsiden.

 

Silvija: Ja. Så det ene er InnovaCare, hvis vi snakker om den, dere får til samarbeid på tvers av to veldig forskjellige organisasjoner, det ene er sykehus, det andre er kommune. Vanligvis måles de på veldig forskjellige parametere, de jobber i hver sin silo, de tenker forskjellig, også, rent tradisjonelt. Også bygger dere enda en bro, som jeg synes er veldig spennende, for da skal dere dra inn det lokale næringslivet i dette her. Hvordan klarer dere å definere noen suksess måle-parametere slik at alle sammen drar i samme retning, ikke i hver sin?

 

Tove: Man må ha insentivene på plass. Hvis du drar denne innovasjons-linjen fra idé til bruk; du har forskning, utvikling, validering, testing, implementering og bruk, så har man tradisjonelt sett innenfor helse kanskje jobbet litt i forskjellige ender av denne kjeden, slik at du har leverandører eller industrien som har forsket fram og utviklet et produkt som kommunen og helsetjenester kan velge å kjøpe, og så viser det seg ofte at det var ikke helt det de trengte likevel. Det er noe med at helsevesenet kan i større grad bistå til den innovasjons-kraften i næringslivet også, for det er noe med at de produktene må matche behovet 100%. Jeg husker jo selv når jeg jobbet som forsker i bedrift, at man ofte må ringe litt rundt til helse-aktører og få litt faglig innspill i forhold til klinikerne som sitter med sykdomsbildet og konteksten produktet brukes i for å få det her til. Så det er den ene siden, den andre siden er at næringslivet kanskje i større grad må involveres etter at produktet er levert, også. Et produkt har ikke en virkelig verdi med mindre du får denne organiseringen i siste ledd til å fungere. 

 

Silvija: Men samtidig, det er veldig mange spennende kontroverser her, vi har på en måte touchet flere av dem. Det ene er dette med teknologiens antisosiale vesen, man er livredd for at mer teknologi i sykehus fjerner de menneskelige varme hendene, men som du sier selv, så må vi rett og slett bruke teknologien til å frigjøre hendene til dit vi trenger dem. Så snakket vi egentlig om en annen kontrovers underveis nå med forskjell på å utvikle teknologi og faktisk ta den i bruk på en relevant måte. Der sier du noe som jeg synes er litt spennende når det er en ikke-IT person som sier det. Du sier at det skal en ny type tverrfaglighet til og IT er på en måte en tverrfaglig motor, den skaper rom for tverrfaglighet. Det er litt motsatt av det man tenker om IT, man tenker på IT som noe som faktisk fremmedgjør oss enda mer. Hvorfor tenker du at det er en tverrsektoriell motor?

 

Tove: Jeg ser jo på IT og det som et verktøy som er generisk. Digitalisering bruker man innenfor alle bransjer og fag, og det i seg selv kan gjøre at det kan være en motor og at man samles og diskuterer problemstillinger som kan gå på tvers.

 

Silvija: Er det noen du lærer fra? Eller dere, da. Er det noen som har fått til veldig spennende tverrfaglige innovative systemer i helse og offentlig?

 

Tove: Ja, altså, den plattformen her nå med bedrifts-rettet samarbeidsplattform mangler man kanskje i noen grader i Norge som man ser det i dag. Der er mye som skjer på sykehus og rundt om kring i Norge som er spennende, men hvis man beveger seg, for eksempel, jeg var og så på et senter i Danmark, et helse-innovasjonssenter, som nettop var startet fordi det var behov for mer privat-offentlig samarbeid innenfor helse, så de har vokst i fra å være 8 stykker i 2012 til 60 stykk nå på noen få år. 

 

Silvija: Det er et helsesenter?

 

Tove: Det er et helsesenter.

 

Silvija: Ikke privat, ikke offentlig, det er privat-offentlig?

 

Tove: Ja, eller det er en kombinasjon. 

 

Silvija: Hvordan funker det?

 

Tove: Det fungerer slik at næringsliv og helsevesen, steakholders kan komme og møtes og diskutere problemstillinger i lag som er veldig behovsrettet.

 

Silvija: Diskuterer, eller også gjennomfører? 

 

Tove: Også gjennomfører, også simulerings labber. Et eksempel var jo hvordan kan du forbedre logistikken fra et legemiddellager til pasienten tar medisinen. Det kan høres enkelt ut, men det er kjempe-komplisert. Fra legemiddel-pakken kommer i hylla og til pasienten tar den, så skjer det veldig masse feil. Pasienten tar kanskje feil dose, tar medisinen feil, får feil medisinen, og så videre. De har fått testet ut et digitalt system for å kunne bringe dette legemiddelet til riktig pasient; til sengepost fra hylla. Så det er mye slike prosjekter de jobber med. 

 

Silvija: Hva tror du folk skal lære for å være relevante i fremtiden? 

 

Tove: Jeg tror at verden blir mer og mer kompleks, du må ha disse her spesialistene, men de må også kunne tenke litt generelt, de må kunne forstå hva problemstillingen til naboen min. Man må hensyn ta for å få til det å tenke helhetlig på ting.

 

Silvija: Jeg tenker akkurat likt og jeg kaller det T-shaped individuals, et begrep jeg har plukket opp et eller annet sted, den vertikale er spesialiseringen vår som gjør oss relevant for teamet vårt, men den horisontale grenen vår er den som gjør at vi klarer å snakke sammen, klarer å forstå hverandres problemstillinger og bruke hverandre. Det er ikke lett, for jeg tenker at vi utdannes for å være gode spesialister, det er det arbeidslivet har så langt også belønnet oss for og jeg tror at det å begynne å anerkjenne disse generalist-evner hos folk, som nettop gjør at vi kan koble sammen den kunnskapen vår, blir kjempeviktig fremover. Er det noe som du er spesielt stolt av i Bodø eller Norge?

 

Tove: Jeg synes vi er flink på å ha tillit til hverandre, vi er kanskje ikke så competitive, men vi er på mange måter gode på å samarbeide. 

 

Silvija: Hvorfor er det bra at vi ikke er så competitive

 

Tove: Vi er jo et lite land og det gjelder å samarbeide hvis vi skal få til ting, så der tror jeg er nøkkelen.

 

Silvija: Enig, jeg tror at hvis vi prøver å gjemme ting for hverandre for å prøve å utkonkurrere hverandre, så bremser vi rett og slett alle sammen. Pluss at ekstrem konkurranse har veldig få vinnere. Det som skjer der ute i dag er en ekstrem konkurranse som til slutt ender opp med veldig ustabile samfunn, tror jeg. 

 

Tove: Jeg tror at de behovene fremover innenfor helse er så store og for å få til det må helseindustri, helsevesen og forskningsmiljøene jobbe tettere for å få en slik vinn-vinn-vinn, så da er jo samarbeid; hvis ikke én lykkes så lykkes ikke de andre. 

 

Silvija: Ja. Har du lest noe bøker eller er det noe serier eller et eller annet som beveget deg litt ut av sporet ditt i det siste? Det kan godt være skjønnlitteratur.

 

Tove: Da kommer jeg faktisk på denne Terminator filmen fra 80-tallet, som jeg ved en tilfeldighet så her om dagen, og den er ikke så dum, egentlig. Man vil liksom ikke havne der. 

 

Silvija: Nei, jeg er helt enig. Det er egentlig på tide å se på ganske mye av den der gode gammeldagse science fiction, se på Dune og se på Terminator seriene og les Brave New World. Har du et lite sitat du vil legge igjen som en liten avskjedsgave til våre lyttere?

 

Tove: Kanskje det at av og til vil det å ta ett skritt tilbake hjelpe oss to skritt frem. Det er noe med at det er et slikt tempo i samfunnet og teknologien går veldig fort fremover. Så det å tenke litt gjennom av og til; hva er det vi vil den skal gjøre for oss og hvilke implikasjoner har det. 

 

Silvija: Ta tid til å tenke helhet. Vi har snakket om mye forskjellig, Tove, hvis det er én ting folk skal huske fra vår samtale, hva ville du valgt? 

 

Tove: Samarbeid for en fremtidig helsetjeneste, i forhold til dette prosjektet.

 

Silvija: På tvers. Kanskje veldig på tvers. Tove Julie Evjen, som er mye forskjellig, blant annet Norges første nærings-ph.d og som i dag jobber i Kunnskapsparken i Bodø med å lage veldig spennende tverrsektorielle eller innovasjons-arenaer, som jeg også tror er veien fremover. Tusen takk for at du var her med oss i Lørn og inspirerte oss til tverrfaglig samarbeid. 

 

Tove: Takk for at jeg fikk komme.

 

Silvija: Og takk til dere som lyttet. 

 

Du har lyttet til en podkast fra Lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier og på lørn.tech

Quiz for Case #C0504

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: