Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres. Denne episoden er produsert med støtte fra Stiftelsen Teknologiformidling som inspirerer små- og mellomstore bedrifter til å tenke nytt. 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn i samarbeid med Teknologiformidling og Kunnskapsparken i Bodø. Mitt navn er Silvija Seres, temaet i dag er byggtech – byggteknologi, og gjesten min er Jan Eirik Karlsen som er CTO i selskapet Rapp Bomek. Velkommen!

Jan Eirik Karlsen: Takk skal du ha! 

Silvija: Jeg synes det navnet deres er veldig kult, «Rapp Bomek» - hva betyr det? 

Jan Eirik: «Rapp»-navnet kommer fra en tidligere motorfabrikk som videre utviklet seg til å drive vinsjer og sånt innenfor fiskeri. «Bomek»-navnet kommer opprinnelig fra Bodø Mekaniske Verksted i Bodø. Så har det vært en del sammenslåinger opp igjennom tiden. 

Silvija: Veldig kult! Dere jobber med byggteknologi på en helt ekstrem måte. Dere bygger veldig robuste produkter for ekstreme sikkerhetskrav. Branndører og sikkerhetsvinduer som tåler alt fra eksplosjoner til ganske brutale innbrudd og skudd. 

Jan Eirik: Ja, stemmer det. 

Silvija: Og igjen, i digitaliserings/Software-verdenen, så trenger vi fortsatt ganske hardføre Hardware-ting, har jeg lært.

Jan Eirik: Ja, det er helt riktig. 

Silvija: Så, vi kommer tilbake til hva dere gjør og kanskje noen konrete prosjekter. Før vi gjør det, så pleier jeg å spørre folk om å fortelle litt om seg selv. Hvem du er, og hvorfor du gjør det du gjør. 

Jan Eirik: Ja. Jeg er en mann på 49 år, født og oppvokst nært Bodø. Jeg har tatt utdannelse som maskiningeniør med tilleggsutdanning i prosjektledelse. Tidlig i karrieren min så startet jeg med å ta et fagbrev og er egentlig utdannet til å være maskinist på båt. Som hobby så driver jeg på med å vedlikeholde gamle trebåter. Jeg driver også med fiske og dykking. 

Silvija: Dykker du her nordpå? 

Jan Eirik: Jeg dykker veldig ofte i Saltstraumen. 

Silvija: Er ikke det veldig farlig? 

Jan Eirik: Ikke når vi dykker der fordi det er midt imellom strømskiftene, så der er strømmen rolig. 

Silvija: Men jeg har, mulig jeg har misforstått, men jeg har hørt et sted at du må «time» det omtrent på minuttet, du må vite akkurat når du går inn? 

Jan Eirik: Ja i hvert fall innenfor en halvtime før et strømskifte. 

Silvija: Akkurat, og da er det relativt stille, eller helt stille? 

Jan Eirik: Relativt stille, men du merker alltid strømmen - du gjør det.

Silvija: Og hvis man skulle glemme seg og ikke kommet seg ut når denne strømmen begynner på ordentlig, da blir man rett og slett tatt med strømmen? 

Jan Eirik: Da går du ikke ut, da venter du til neste strømskifte, fordi det er farlig hvis du går ut på feil tidspunkt. 

Silvija: Fordi man blir slått?

Jan Eirik: Du blir tatt med strømmen. Enten kan du bli sendt ned på dypere vann, eller så kan du bli tatt langt ut. 

Silvija: Ja. Da har vi lært det. 

Jan Eirik: Ja. 

Silvija: Alt man lærer på Lørn ... OK.  Dere jobber altså med produkter som sikrer liv og helse i det offentlige rom. Fortell; hvordan begynte dere å jobbe med det og hvor går det nå? 

Jan Eirik: Selskapet vårt det startet i utgangspunktet med branndører på slutten av 70-tallet/ begynnelsen av 80-tallet og da var det for offshore-industrien. Etter hvert så kjøpte vi opp et selskap som også jobbet innenfor byggebransjen og leverte branndører der. Og i løpet av de siste årene så vi endret strategien i selskapet slik at vi driver og leverer sikkerhetsløsninger på offshore, på land innenfor bygg- og anlegg, og da tar vi med oss alt som går på både perimetersikring, brann, innbrudd og eksplosjon. Du nevnte de vinduene, de er utviklet for å tåle bilbomber blant annet. Så det er ekstreme tilfeller. 

Silvija: Hva er det man skal være spesielt god på når man bygger denne type dører og vinduer. Jeg vet ikke engang hva systemløsninger betyr. Betyr det også vegger eller ... 

Jan Eirik: Det kan bety vegger, det kan betyr at du setter sammen flere typer produkter, det kan være at du sikrer, du kan si perimetersikring det er at du setter opp ... 

Silvija: Riktig gjerde? 

Jan Eirik: Riktig gjerder og så neste nivå det blir liksom innbrudd eller sikring av selve bygget. Det kan være brann, det kan være eksplosjon, og så kommer du lenger inn i bygget så er det flere soner der. Så kan det være delvis overvåkning og sånt. Så det er liksom alt som sikrer personelle, utstyret og verdiene innenfor bygg. 

Silvija: Ja. Du er maskiningeniør, men det tar ikke lenger maskiner. Jeg vet ikke helt hva dette lengre er i dag. Altså, du må sikkert ha kjempekule maskiner for å bygge dette her, men det er mye materialteknologi, dette her med Internett of Things så begynner dette her å leve også? 

Jan Eirik: Altså det er, det er vel så mye materialteknologi som det er maskiner. Når du bygger en branndør for eksempel, så setter du sammen flere typer materialer slik at du får, du kan si rette sammensetting slik at du ikke får varmetransport gjennom produktet. Bygger du et vindu som skal tåle store eksplosjoner så er det satt sammen med mange forskjellige lag med film imellom som tar opp krefter. Så det er vel så mye materialteknologi som det er maskiner. 

Silvija: Så når jeg nå ser disse her, jeg vet ikke engang om jeg sier det riktige ordet, «fjellvinduer», også det der glasset som er så bra på å beholde varmen i et hus, slik at det omtrent bedre enn en vegg. Fordi det trodde jeg ikke fantes, så var det noen som sa til meg at det der er helt OK å bruke på en hytte på fjellet for eksempel. Men det er fordi man har lært seg om disse kombinasjonene av materialer? 

Jan Eirik: Ja, altså de tykkeste vinduene, de er oppimot 10 centimeter tykk. 

Silvija: Men man ser fortsatt gjennom dem? 

Jan Eirik: Du ser igjennom dem, og du ser ikke tykkelsen på dem. 

Silvija: Ja. Der er det noen kule materialer på gang. 

Jan Eirik: Der er det noen kule materialer på gang, ingen tvil om det.

Silvija: Men altså, vi skjønner alle sammen hvorfor det er nødvendig å ha noen ordentlige sikre vinduer og dører, og sikkert det imellom også, fordi det hjelper sikkert ikke at døren er god hvis det er lett å bryte seg inn i veggen. Men så er vi mer og mer redde for Cyber Security. Integreres dette også på en eller annen måte? 

Jan Eirik: I utgangspunktet ikke. Men vi kan integrere slik strålebeskyttelse i dørene våre – det er mulig. Men noe videre Cyber teknologi det har vi ikke, så langt er vi ikke kommet. 

Silvija: Nei. Så det dere egentlig kan hjelpe med å hjelpe folk å finne ut akkurat hva de trenger og hvordan de eventuelt kan produsere det på en overkommelig måte. 

Jan Eirik: Ja. 

Silvija: Jeg skjønner behovet i Regjeringskvartalet og i forsvaret, og offshore da, som du nevnte 

selv. Er det andre områder hvor dette begynner å bli viktigere? 

Jan Eirik: Altså, vi ser på infrastruktur, nå jobber vi på Nasjonalmuseet for eksempel, og andre museer de har høye krav til sikkerhet med tanke på innbrudd og denne typen ting. Fordi det er uerstattelig type kunst som er på innsiden av veggene. Og ellers så ser du på andre offentlige bygg som for eksempel på sykehus og slike plasser. Der har du ikke veldig store sikkerhetskrav, men du har noen rom som gjerne er viktig å sikre. Da er du nødt til å ha innbrudds-sikre dører. Men der igjen så er det mange forskjellige kategorier, du kan ha ganske lett bestykning på det, eller de kan være ganske tung. 

Silvija: For å bevise at disse tingene tåler, etter hvert disse tøffe standardene, så driver dere spennende testing, kan du fortelle litt om disse brann- og eksplosjonstestene deres? 

Jan Eirik: Denne uken har vi kjørt to branntester her i Trondheim. Én test hos et selskap som heter RISE, og en annen hos SINTEF. Da bygger vi i utgangspunktet en dør, som har en viss størrelse, så setter vi den inn i en ovn. I denne ovnen så er det opptil 1000 grader, så er det mange målepunkter på utsiden av døren hvor du måler hvor høye temperaturer det blir. Maks temperaturen på yttersiden skal være i snitt 140 grader, går du over det så må du kjøre nye tester. 

Silvija: For dette kan være en spesiell ovn-dør av noe slag, og der er det viktig å holde temperaturen ... 

Jan Eirik: Nei altså ... I et bygg så kan du se at du har en dør med en brannklasse. A-60 for eksempel, eller EI-60 som er standarden. Det betyr at den døren skal ha stått i en slik ovn i minimum 60 minutter. Først da har du et sertifikat og en testrapport som gjør at du kan sette det merket på den døren. Hvis du går over på en dør som har en innbruddsklasse ... Du bygger en dør og du gjør en innbruddstest der du har et større utvalg av verktøy hvor du «går til angrep» på den døra. Du har for eksempel et kvarter på å bryte deg inn på en del av døra med en type verktøy. Og det er ganske spennende å stå å se på det. De er godt trent de som tester dørene, de er gode innbruddstyver. 

Silvija: Jeg tenker litt sånn «don’t tryt his at home» 

Jan Eirik: «Don’t tryt his at home» - det er helt riktig. 

Silvija: Er det noen spennende etiske dilemmaer som du kunne ha underholdt oss litt med? Er det noe som du ser på i deres bransje, eller at det har noe med materialteknologi å gjøre - for eksempel utvikling, hvor det er noen blindsoner?

Jan Eirik: Egentlig så er det ikke så veldig mange etiske dilemmaer. Altså, vi jobber hele tiden for å produkter som er rimelig, samtidig som at de er sikker. Det er klart at det er dyrt å drive med testing, det er kostbare materialer vi holder på med, så en dør kan bli veldig dyr. Da er det klart at hvis den er for dyr og samtidig for sikker, så vil kundene velge rimeligere produkter, som kanskje går på bekostning av sikkerhet. 

Silvija: Kan jeg spørre deg, nå kan vi så mye om materialteknologi og simuleringer, kunne man ikke ha simulert seg fram til de samme testene?

Jan Eirik: Jeg har stilt det samme spørsmålet selv. I noen tilfeller så kan du gjøre en simulering, men hvis du tenker innbrudd for eksempel, så har du en menneskelig faktor, og den greier du ikke å simulere på den måten. Der er du nødt til å kjøre fysiske tester. Når det gjelder branntesting, så kan du til en viss grad simulere, men du er nødt til å gjennomføre en test for å verifisere at dette er OK. Hvis du skal levere i store størrelser på produktene, så er du nødt til å ta en simulering basert på de opprinnelige testene. Dette gjøres gjerne gjennom et tredjepartsfirma som er sertifisert. 

Silvija: Hva er det morsomste prosjektet dere har jobbet med i det siste?

Jan Eirik: Det morsomste er vel de siste utviklingsprosjektene vi har gjort med å utvikle de sikkerhetsvinduene du har vært innom et par ganger. Det er vinduer som ikke eksisterte i Norge tidligere, og er vel egentlig ikke på markedet i verden i dag. Vi utviklet disse på Østlandet sammen med SINTEF, og de er testet der nede. De er testet for å motstå en bilbombe. Det er utrolig spennende å være med på hele den prosessen med å først simulere hvor tykt og sterkt vinduet skal være, og deretter gjøre produksjonen og til slutt testene. 

Silvija: Jeg lurer på om det var på Gardemoen eller på Oslo S hvor de har satt et par slike veldig verdifulle Munch-bilder bak noe veldig sterkt glass. Hadde dere noe med det å gjøre?

Jan Eirik: Nei. 

Silvija: Jeg prøver bare å huske om det er et slikt eksempel hvor du må vite hvor mye disse holder, men jeg husker ikke og jeg vet ikke om det er et bilde heller. Men du sier at man kan bruke noe av dette her, ikke bare for å passe seg for brann og beskytte liv, men også for andre uerstattelige ting – for eksempel kunst? 

Jan Eirik: Ja, altså vi har et prosjekt nå hvor vi leverer brann- og sikkerhetsdører til Nasjonalmuseet som bygges i Oslo. Der er det produkter som inneholder både glass og dører. Disse er i stand til å motstå rimelig heftige krav. 

Silvija: Dere er ikke bare i lille Norge, men i lille Bodø. Det er også noen fordeler ved det? Jeg tenker litt nærhet til offshore bransjen i Norge, som har kanskje gitt dere noen ekstreme kapabiliteter. Hvorfor er det bra å være her?

Jan Eirik: Altså, vi har en fabrikk her i Bodø og en fabrikk i Gjøvik – eller på Kapp som ligger tett ved Gjøvik. Den fabrikken i Bodø har jobbet mot offshoreindustrien hele veien, og er vant til å produsere store og tunge produkter. Derfor er det en fordel å kjøre den fabrikken videre på de aller tyngste produktene i dag. Fordelene med å være her er at vi har kunnskap med oss fra mange år i den bransjen. 

Silvija: Internasjonalt, så er det et ekstremt press på pris. Norsk er bra, men norsk er dyrt. Men dere er i en bransje hvor man faktisk ikke kan gjøre noen kompromisser på det. Jeg har lyst til at du skal ta det eksempelet som du fortalte om tidligere. 

Jan Eirik: Ja, vi er som du sier ofte presset på pris. Det kan derfor være lett å velge en lavere pris, og da går det på kompromiss med sikkerheten. Vi leverer sikkerhetsløsninger, og da leverer vi produkter som er sertifisert. Det eksempelet som du nevner, det er greit å trekke frem. Vi fikk en forespørsel om å levere noen brannluker til en tunell. Disse lukene er ca. 1x1 meter, og de hadde et brann-krav om at de skulle stå inne i en brann i én time. Vi ga et tilbud på det, og vi tapte det tilbudet. Når vi i ettertid så de produktene som ble levert her, så var det produkter som, i beste fall, kunne stå i en brann i 10 minutter. Det er ganske alvorlig egentlig, fordi da lever du med en falsk trygghet. Derfor er det viktig at de som kjøper inn produkter også setter seg inn i kravene, og hva som faktisk leveres av leverandørene.

Silvija: Ja, interessant diskusjon om ansvarsfordeling i etterkant hvis det skjer noe. 

Jan Eirik: Ja, uten tvil. 

Silvija: Jeg tror egentlig at dette med sikkerhet - falsk sikkerhet er kanskje enda verre enn usikkerhet. 

Jan Eirik: Ja. 

Silvija: Kan du si litt om Norges teknologiske fortrinn, er det noe der som dere har glede av? Er det noen råvare som er praktiske for dere å ha herifra? 

Jan Eirik: De råvarene vi bruker er typisk stål, og en del isolasjonsmaterialer. Isolasjonsmaterialer produseres delvis i Norge. Men det er klart at i Norge har vi høye kostnader generelt. Så hvis vi skal konkurrere på det så er vi nødt til å konkurrere på kunnskap og det å kunne bruke vår kunnskap til å produsere både smartere og rimeligere. Råvarepriser kan vi ikke gjøre så veldig mye med, men vi kan gjøre noe med måten vi produserer ting på slik at man får en konkurransedyktig pris ut av det. Utdanningsnivået i Norge er jo høyt, og det er jo greit å trekke til seg et kompetent personell i Norge. 

Silvija: Jeg tror det er også noe med kulturen, tradisjonene og historien her. Nordmenn skjønner at hvis man skal overleve i dette klimaet, i denne geografien, så må du være god når det gjelder. Og det du lager må holde både i en vinter og i en brann. 

Jan Eirik: Ja, uten tvil. 

Silvija: Hvor skal man gå for å lære mer om det dere holder på med? Skal man se litt på «Mission Impossible» eller?

Jan Eirik: For å se på produkter og slikt så er det faktisk mulig å søke på Youtube. Hvis du søker på «brann» og «brann-testing» og diverse, så er det mulig å lære en del der. Ellers, hvis du skal studere brann, så er det jo linjer for det på universiteter og høyskoler.  

Silvija: På brann-linje? 

Jan Eirik: Akkurat hva den heter i dag det er jeg litt usikker på. 

Silvija: Linje med de morsomme testene. 

Jan Eirik: Vi har jo linker til noen filmer som ligger på hjemmesiden. 

Silvija: Ja, de skal vi dele. Har du et lite sitat som du vil legge inn som en avslutningsgave til våre lyttere?

Jan Eirik: Ja, mitt favorittsitat er at det finnes alltid en løsning på en utfordring, det er bare å ta et steg tilbake å få et overblikk, så begynne å jobbe igjennom problemstillingen – da kommer løsningen fram. 

Silvija: Det er noe med å bare finne roen til å gjøre det som ofte er vanskelig. Den tar vi med oss. Vi har snakket om mye forskjellig, hvis du skal velge ett poeng som du gjerne vil at folk skal huske – hva skal det være?

Jan Eirik: Det poenget jeg vil at folk skal huske det er at man skal tenke igjennom sikkerheten sin når man er ute i det offentlig rom, og at man har sikkerhet øverst på dagsordenen i dag. Det gjelder både hvordan man tenker i det daglige og ikke minst når man gjør innkjøp av de produktene man beskytter seg med. 

Silvija: Ta sikkerheten på alvor? 

Jan Eirik: Ta sikkerheten på alvor ja. 

Silvija: Og ikke bare Cyber Security, slik som mange begynner å bli «obsessed» med, men det er faktisk litt relevant med fysisk sikkerhet fortsatt?

Jan Eirik: Det er i aller høyeste grad relevant ja. 

Silvija: Vi skal leve i disse fysiske kroppene en god stund til - og godt er det tenker jeg. 

Jan Eirik: Ja, det er bra.

1. Jan Eirik Karlsen, CTO i Rapp Bomek, tusen takk for at du kom for å inspirere oss til å lære litt mer om ordentlig sikkerhets-Hardware både i det offentlige og det private rom.

Jan Eirik: Takk! 

Silvija: Takk til dere som lyttet!

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier og på Lørn.Tech.