Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Kompetanseforum Østfold. Mitt navn er Silvija Seres. Temaet i dag er makers, og jeg har en veldig kul dame som gjest. Hun heter Heidi Svensen, og er CEO i SEW- Eurodrive. Velkommen Heidi! 

Heidi Svensen: Takk skal du ha! 

Silvija: Det blir riktig riktigere å si daglig leder tenker jeg. 

Heidi: Daglig leder er veldig passende! 

Silvija: For det er veldig «hands-on», og det er et veldig stort hjerte til det lokale tenker jeg. De konkrete partnerskap man har til daglig og kontinuerlig. Og det er du veldig opptatt av? 

Heidi: Absolutt! 

Silvija: Vi skal prate om hvordan et selskap med ekstrem kompetanse samarbeider både lokalt og bredt. Og så skal vi prate litt om den fleksibiliteten man må skape i sine prosesser og sine markeder for å kunne skape noe unikt. Før vi kommer dit så håper jeg at du kan forteller oss litt om hvem du er og hvordan du ble interessert i det du driver med i dag. 

Heidi: Ja, veien dit har vært litt tilfeldig. Jeg kan jo begynne med hvem jeg er. Jeg er fra Fredrikstad og jobber i dag hos SEW – en bedrift i Moss. Jeg har to barn som begynner å bli ganske store. Har også en porsjon styreverv som jeg pusler med på fritiden. Det er blant annet styreleder i Viken Teknologiklynge og styremedlem i Industri- og Næringsforeningen i Moss. Så er jeg jo skikkelig patriot, så jeg er også med i styret i Stjernen Elite som er hockeylaget i Fredrikstad.  

Silvija: Det er mange store lokalpatrioter her i området, og det liker jeg veldig godt. Jeg tror at verden er enklest å være glad i når man tenker både lokalt og globalt. 

Heidi: Helt enig! 

Silvija: Det skal være masse respekt for de andre, men jeg tror man skal være kjempestolt av der hvor man er til daglig og de man er med til daglig. Fortell litt om utdanningen din – hvordan havnet du i SEW? 

Heidi: Utdanningen min er egentlig helt på siden i forhold til hva jeg jobber med i dag. Jeg har kjemibakgrunn og jobbet på laboratorium i mange år. Det er egentlig der jeg har fått interessen av å jobbe med tekniske instrumenter. Slik har jeg alltid likt veldig godt. Så har jeg tatt utdannelse etter hvert, tatt det som passet meg men har egentlig ingen spesiell grad. Jeg egentlig bare plukket ned det som har vært relevant i forhold til den jobben jeg har hatt på daværende tidspunkt. 

Silvija: Så gøy, du lever med tanke på livslang læring rett og slett? 

Heidi: Ja, jeg har jo på en måte gjort det. Det har gitt meg veldig mange muligheter og jeg har vært heldig ved å ramle bort i mange muligheter og grepet disse. Det har gjort at jeg har en jobb i dag som jeg syns må være den optimale med tanke på arbeidsoppgaver for meg. 

Silvija: Ja, hva gjør SEW? 

Heidi: SEW er en bedrift som, vi er jo etablert i Moss og der har vi 30 ansatte. Så har vi 3 stykker i Trondheim. Men vi er jo en del av et stort internasjonalt selskap. Vi er verdensledende innen vår bransje. Vi har, globalt sett, nesten 20.000 ansatte og omsetter for omtrent 3.5 milliarder Euro. Så jobber vi innen industri automatisering. Vi skaper bevegelser. SEW har en desentralisert filosofi. Vi har vært «kjærringa mot strømmer». Mens alle andre har vært sentralisert har vi jobbet mot en desentralisert struktur. Det har gjort at vi er etablert i 50 land med 77 montasjefabrikker lik den vi har i Moss, i tillegg til 14 produksjonsfabrikker som forsyner vår montasjefabrikk med deler. 

Silvija: Så dere er en fabrikk av fabrikker da? 

Heidi: Ja! 

Silvija: Dere lager fabrikker på bestilling? 

Heidi: Nei vi produserer drivutrustninger som driver i automatisering. 

Silvija: Automatiseringsfabrikk da? 

Heidi: Ja du kan si at våre fabrikker bruker veldig mye automasjon i fabrikkene våre, men vi selger produkter som gjør at norske og internasjonale maskinbyggere kan bygge fabrikker og maskiner. Og vi jobber også tett mot sluttbrukere. Som for eksempel det NOFA, TINE, Norsk Stein osv. - der hvor man krever en bevegelse, alt fra transportbånd til havnekraner, samlebelter (Gardemoen - båndene der for ekspempel), til mer komplekse maskiner.

Silvija: Når jeg sa automatiseringsfabrikk så tenker jeg at dere hjelper fabrikkene til å bygge opp automatiseringen? 

Heidi: Helt riktig! 

Silvija: Så dere skaper automatisering. Hva gjør dere unikt der? Hvorfor er dette spennende? 

Heidi: Det er spennende fordi at vi, særlig nå med den bevegelsen vi har hatt de siste 10 årene hvor man har gått fra å være en leverandør av komponenter til å bli en systemleverandør. Vi er med mye bredere og har mye mer teknologi og kunnskap i produktene våre enn vi hadde tradisjonelt sett i gamle dager (10-20-30 år tilbake). Det er jo veldig spennende. Vi bygger kapasitet i bedriftene og vi får lov til å påvirke produktene som bedriftene utvikler. 

Silvija: Dette er veldig spennende fordi dere går fra å selge produkter til å selge løsninger. Og hos dere er det veldig konkret å forstå hva dette egentlig er, fordi dere lager ikke bare disse samlebåndene men dere hjelper de med å forstå hvordan de skal skrus sammen. Så helheten skal fungere. Der har dere jo også vært på en reise fra å selge dette på basis av produksjonskost til å selge det på basis av verdiskapningen som den muliggjør? 

Heidi: Ja. Bare for å spesifisere litt. Vi bygger ikke transportbåndene og den biten, det er det maskinbyggerne som gjør. Det vi leverer er bevegelsen og teknologien ... 

Silvija: Dere kobler de sammen? 

Heidi: Ja, altså de skur og mekker mens vi leverer produktene som skaper bevegelsen og teknologien som styrer bevegelsen. 

Silvija: Riktig! 

Heidi: Det vi har sett er at når man jobber med komponentsalg så er man veldig sårbar. Det er lett å erstatte og det er lett for lavkost-land å erstatte produktene. Men i det øyeblikket vi får tilført mer teknologi, i det vi får laget en kundespesifikk løsning som gir kunden en helt annen verdi enn komponenten i seg selv - det er en endring som har vært med på å beskytte produktene våre. 

Silvija: Når jeg spurte deg om hva det viktigste dere gjør på jobben så svarte du at det er å sørge for at vi har riktig kompetanse, og at vi tar i bruk og implementerer ny teknologi – både hos oss og i våre produkter. Hvordan i all verden klarer dere å holde dere vedlike, og kanskje litt foran også når det gjelder kompetanse? 

Heidi: Hvis man sammenligner SEW med lignende bedrifter som ikke har en stor organisasjon i ryggen, så er jo vi i en helt unik situasjon der vi har «Drive Academy» i Tyskland, på hovedkontoret, som skreddersyr kompetanseløft og kunnskapsløft for alle de ansatte hos oss. Det er fra erfarne akademikere til fagarbeidere. Vi er nødt til å lene oss på Tyskerne der fordi de er de som gir oss utdannelse og kompetanseheving. Men samtidig så bruker vi mye tid på utdanning her lokalt også, vi er nødt til å tilpasse oss det norske markedet. Vi bruker også mye tid på å utdanne kundene våre. Vi tar med oss kundene til Tyskland, vi har undervisning på fagskolen hos oss på Moss. Vi gjør veldig mye rundt det med kompetanseheving både blant våre egne men også for nærmiljøet rundt. 

Silvija: Ja. Hvordan får dere alle ansatte til å ville være med på denne reisen? Hva betyr livslang læring i praksis for deres ansatte? 

Heidi: Det betyr at du klarer å skape et engasjement. At du har ansatte som forstår hvilken utvikling som vi trenger å tilpasse oss og omstille oss til for å sikre arbeidsplassen. 

Silvija: Grunnen til at jeg ønsker å provosere på dette litt er at det er veldig mange bedrifter som prater om livslang læring, men jeg syns ledelsen ofte er litt passive. Man skaper egentlig ikke riktige insentiver og strukturer. Det blir litt sånn: «bare gå og lær», det finnes jo Khan Academy, Youtube og TED - det er jo mange steder å gå. Problemet er at ofte er det ikke lokalt, det er ikke ferskt nok eller konkret nok. Det er fint å lære seg om programmering av kunstig intelligens, men du trenger å vite hvordan den driveren fungerer i den prosessen som du skal optimalisere. Så mitt spørsmål er: hva tenker dere rundt insentiver? Strukturer har du nevnt; Drive Academy, så dere har noen som hjelper dere med å strukturere disse forløperne. Men må deres ansatte bruke privat tid, er det helger/kvelder/på jobb? Hvordan organiserer dere dette? 

Heidi: Det organiseres stort sett i arbeidstiden. Det er som du sier, vi har Drive Academy, vi har e-learning, vi har veldig mange hjelpemidler som skal være med på å øke kunnskapen vår. Det å sette av tid, det å si til de ansatte at: i dag, eller denne uka, eller det halvåret her, så skal du sette av 2 halve dager hver uke hvor du skal gå gjennom e-learning programmer hvor det er en avsluttende eksamen. Så det å legge til rette for det kunnskapsløftet, iallfall blant de som de som er erfaren hos oss og har lært det om holdninger og har de inne. Men så er det kunnskapsløfte og det kompetanseløftet som er veldig krevende, spesielt for lærlinger, hvor vi skal bygge holdninger og ferdigheter. Det er et mye større prosjekt enn å heve kunnskapen hos de erfarne. 

Silvija: Hvordan klarer dere å ta dette ut i strategien og kanskje på bunnlinja? Er det mulig å få betalt mer hvis man virkelig kan bevise at alle kan mer? 

Heidi: Vi selger ikke produktene våre og vi selger ikke de beste løsningene hvis ikke vi har riktig kunnskap og kompetanse. Det er kjernen. Hvis vi skal lykkes er vi nødt til å ha den kunnskapen. Så det er kanskje det viktigste virkemidlet vi har i bedriften vår – kunnskap. 

Silvija: Så det er ikke bare god hygiene men det er et nødvendig premiss? 

Heidi: Absolutt! 

Silvija: Nå har vi pratet i det abstrakte, men kan du fortelle om et par konkrete prosjekter? Noe dere har gjort i det siste hvor man har sett viktigheten av dette med læring? 

Heidi: Jeg har ikke lov til å nevne kunden eller hvor prosjektet er, men vi har fått et banebrytende prosjekt. Vi har aldri leverte noe lignende fra Moss før. Det har vært levert fra Tyskland men hvor vi har gått sammen med en norsk maskinbygger og skal levere helt ny teknologi til en svensk fabrikk. Her må jo vi lene oss på kollegaene våre i Tyskland hvor vi også tar med oss kundene ned dit, og vi kjører opplæringsmoduler slik at vi kan stå på egne ben senere. 

Silvija: Hvorfor vant dere den? 

Heidi: Den vant vi fordi vi har en løsning som er industriell.

Silvija: Skalerer bra? 

Heidi: Ja! Dette er snakk om samhandling mellom maskiner og mennesker. Så da har man tatt 

den «safety-biten» på et helt annet nivå enn det ... 

Silvija: Enn det alternativene er? 

Heidi: Ja! 

Silvija: Jeg pleier ofte å sitere Darwin, ikke på det standard-opplegget hvor det ikke er de sterkeste men de raskeste som vinner, men at det er der omgivelsene trykker hardest at evolusjonen oppstår mest effektivt. Her i Norge så har vi egentlig ekstreme forventninger til våre produkter, enten om det offshore eller om det er i industri - for eksempel på HMS. Så blir man utfordret til å lage noe som er ekstremt bra, og så kan man begynne å selge det internasjonalt også når det gjelder industriell automatisering for eksempel. Er det noe sånt dere ser? 

Heidi: Ja, absolutt! I og med at SEW er et internasjonalt selskap så selges de produktene allerede internasjonalt, men det er også, for oss i Norge, viktig at vi trekker det inn i de norske markedet hvor vi har ansvaret. Vi har ansvaret for det norske og det islandske markedet. Da er det viktig for oss å tenke på hvordan vi sammen kan sørge for at norsk industri får flere prosjekter, hvordan vi kan eksportere mer. Norsk industri er jo våre kunder, så vi er helt avhengig av at vi vokser og at det blir tilrettelagt for eksport. 

Silvija: Jeg har spurt deg, som forberedelse, om dine viktigste prosjekter. Vanligvis pleier jeg ikke å gå inn på for mye om dette her med morsrolle, men jeg mener at vi bør ta det her. Du sa at de viktigste prosjektene dreier seg om å være en god bedriftsleder men også være en god mor, og kanskje ta litt vare på meg selv også. Jeg har gått rundt og tenkt på dette når jeg har gjort unna jobben og passet på barna, så er det absolutt ingenting igjen til å ta være på meg selv. Så det er kanskje noe jeg må lære om, kanskje de neste 12 månedene. Hvordan balanserer du? 

Heidi: Jeg balanserer gjennom at jeg prioriterer litt beinhardt innimellom. 

Silvija: Du er flink til å si nei? 

Heidi: Ja! Si nei til ting jeg egentlig har lyst til å drive med. Jeg har gjort noen valg. For meg så er det mye jobb og mye familie, det som er igjen da er, jeg velger bort en kinokveld med jentene eller kafébesøk med trening. Jeg har funnet at jeg er nødt til å gjøre det hvis jeg skal fungere. Jeg trenger den restitusjonen, den gjør jeg ute i naturen. Så den er kjempeviktig. Og ikke minst det er der jeg kommer på nye ideer og løser problemer. 

Silvija: Personlig så er det der jeg svikter. Jeg har så dårlig samvittighet hvis jeg for eksempel ikke er med på en foreldrefest. Det er ofte sosiale ting der jeg pleier å si nei til det meste, men det er noe jeg føler at jeg må si ja til. Men det går på bekostning av sin egen helse til slutt. Hvem inspirerer deg? 

Heidi: Jeg lar meg inspirere av mennesker som er genuint interessert i noe og klarer å skape noe gjennom det. Bygge noe, og bygge noe som flere kan ha goder av. Det er mange flinke grundere i Norge som har bygget bedrifter som er en viktig del av velferdssamfunnet vårt. Slike typer mennesker lar jeg meg inspirere av. Jeg lar meg inspirere av kvinner som velger litt utradisjonelle og mannsdominerte yrker som er en døråpner for den nye generasjonen – det tror jeg er kjempeviktig. 

Silvija: Det fins et nydelig engelsk ord, jeg vet ikke hvordan det oversettes til norsk, men det heter «irrevenence». Det er en type manglende respekt for det stående, som kan være negativt såklart, men også litt positivt fordi det er det som skaper rom for å endre ting. Det er veldig typisk både for Steve Jobs, som du nevnte for meg tidligere, og Greta Thunberg. Så nevnte du en mann til, som heter Ola Tronrud som du liker. Hvorfor det? 

Heidi: Det er litt med det å ha en genuin interesse som du klarer å gjøre om til å skape og bygge opp et selskap som er så viktig. Det at vi har norske SMB-bedrifter for velferdsstaten vår. Jeg lar meg virkelig inspirere av mennesker som gjør noe ut av lidenskapen sin, som skaper noe. 

Silvija: Nå må jeg fortelle deg at vi hadde lillebroren til Ola, som også jobber i Tronrud Engineering, som gjest i denne podcastserien. Han pratet om Internet of Things, hvis ikke jeg tar helt feil. Så vet vi at Ola er en fan av Lørn, så da sender vi en hilsen til han. 

Heidi: Ja, gjør det! 

Silvija: Det fungerer! Hva tror du der viktig kunnskap for fremtiden? 

Heidi: Jeg tror det viktigste vi gjør for fremtiden er å fortsette å dyrke spisskompetanse, samtidig som vi er nødt til å jobbe tverrfaglig. Hvis vi skal ha den oversikten som jeg tror vi kommer til å ha i framtiden så er vi nødt til å jobbe mye mer tverrfaglig. 

Silvija: Hvordan skaper vi tverrfaglighet når skolene våre utdanner oss i dybde og ikke i bredde? 

Heidi: Det må gjøres på alle nivåer egentlig, Skolen må endre seg, arbeidslivet er, slik som jeg kjenner det, på god vei til å endre seg. Jeg har lyst til å trekke fram noe, fordi vi har Viken Teknologiklynge som blant annet har etablert Viken Akademiet som er en utdanningsplatform og en arena for samhandling mellom bedrifter og utdanningsinstitusjoner. Der har vi med os NMBU, OsloMet, Høgskolen i Østfold, Fagskolen i Østfold, og vi har med oss bedriftene. Sammen er vi i gang med et forprosjekt hvor vi kartlegger hvor skoen trykker på bedriftene; hva er det de trenger av kompetanse. Vi vet jo at 4 av 10 bedrifter har sagt nei til ordre eller har mistet markedsandeler på grunn av at de mangler kompetanse. Dette forprosjektet har vist at det er innen maskinlæring, og det er innen nye forretningsmodeller at flesteparten ønsker mer kompetanse. Det vi skal gjøre er å se hvordan kan man sy sammen opplæringsmoduler, og hvordan kan de gjennomføres på en måte som er mest hensiktsmessig for bedriftene. 

Silvija: Veldig bra! Hva gjør vi unikt i Norge i forhold til deres forretningsverden? 

Heidi: Jeg syns vi er flinke til å samarbeide. Det er en vilje og en dugnadsvilje slik jeg forstår det. Det virker som at vi virkelig skal gå sammen og jobbe med utdanning. Og vi skal prate samme språk, noe som jeg mener er noe av det grunnleggende for at vi skal kunne bevege oss i samme retning. Jeg syns også at det med å ta vare på spisskompetansen vår er alfa og omega. Vi har ofte mye kunnskap og kompetanse i produktene våre. Og det er noe som differensierer fra mange andre internasjonale aktører – det at vi er fleksible, vi leverer mange spesialprodukter. Det syns jeg vi skal fortsette å dyrke og lære mer av hverandre ved å bli mer tverrfaglig og tverrindustriell. 

Silvija: Har du noen bøker eller programmer som du vil anbefale til våre lyttere til inspirasjon? 

Heidi: Der vet jeg ikke helt hva jeg skal si, men jeg liker å lese biografier og faktabøker.

Silvija: Er det noe du har lest nylig? 

Heidi: Jeg leste nylig «Sapiens» av Harari. Også leste jeg «Grensen» av Erika Fatland som reiser rundt Russland – i alle landene som grenser til Russland. Fantastisk skrevet med menneskelige historier. Jeg sluker egentlig alt. 

Silvija: Det er mye vi har pratet om, hvis du må velge ett poeng fra vår samtale, hva ønsker du at det skal være? 

Heidi: Jeg syns kompetanseheving og hvordan vi skal jobbe sammen tverrindustrielt og tverrfaglig. Det tror jeg er det som skal til for at vi virkelig skal lykkes.  

Silvija: Hvis jeg skal legge til noe der: altså jeg er helt enig, men det kan fort bli en litt sånn 17-mai tale. Så spørsmålet er hvordan vi skal gjøre det konkret og jeg tror vi gjør det gjennom konkrete prosjektet. Så det bør være både vilje og mekanismer som gjør at vi setter i gang til som vi er nødt til å løse tverrfaglig. Også må vi sette oss noen rimelige tidsperspektiver og komme i gang, for det er helt utrolig hva man løser når man først blir kjent med hverandre og bestemmer seg for at dette må funke om et år. 

Heidi: Det er også noe vi har pratet om og ønsker å trekke inn i Viken akademiet når vi skal sette opp de opplæringsmodulene for bedriftene; det å bruke konkrete problemstillinger i bedrifter, og bruke opplæringen rundt det. 

Silvija: Veldig bra Heidi Svensen, daglig leder i SEW Eurodriver, tusen takk for at du var med oss her i Lørn og inspirerte oss både til å mekke og automatisere bedrifter, og å drive med kunnskapslæring på tvers av både alle aldre og alle fag. 

Heidi: Takk for det!

Silvija: Og takk til dere som lyttet! 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech.