LØRN case C0508 -

Mariann Karlsen

Daglig leder

Sarpsborg Næringsforening

Ledermot som skaper retning

LØRN case C0508 -

Mariann Karlsen

Daglig leder

Sarpsborg Næringsforening

Ledermot som skaper retning

Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

23 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Kompetanseforum Østfold. Navnet mitt er Silvija Seres og temaet i dag er Lørnbiz, eller forretningssiden av ny teknologi og den endringen vi ser overalt rundt oss. Gjesten min er Mariann Karlsen som er daglig leder i Sarpsborg Næringsforening. Velkommen Mariann!

MK: Tusen takk for det!

SS: Vi skal prate litt om hvordan man både kobler og aktiviserer lokale næringsaktører, både innenfor privat men også mot det offentlige. Der har dere vært veldig flinke i Sarpsborg, og på Østlandet generelt. Før vi gjør det håper jeg du kan fortelle oss litt om hvem du er og hva som driver deg.

MK: Ja, jeg heter Mariann Karlsen og har jobbet i mange år innenfor privat næringsliv, deler av reist verden rundt og jobbet inn mot kunder innenfor legemiddelbransjen. Jeg har jobbet i Borregaard som er en stor aktør innenfor bærekraftig utvikling og grønn teknologi, og jobbet da med kundene våre der. Så har jeg jobbet som daglig leder i en lokal virksomhet i Sarpsborg innenfor elektrosvakstrøm. Før jeg etter hvert begynte å jobbe mer med det som går med utdanning og utvikling av ledere spesielt. De siste årene har jeg jobbet for Infotjenester og jobber mye med lederutvikling og kompetanse, og har reist rundt i Norge og jobbet med ulike bedrifter og aktører. Det er litt av bakteppet for at jeg nå har gått videre vil jeg si, fordi det å utvikle ledere er samtidig å utvikle bedrifter. Og det å ha sunne og fine bedrifter er igjen å utvikle næringslivet i en region.

SS: Vi kommer tilbake til dette med regional utvikling men også på forskjeller mellom store og små bedrifter, og hva slags hjelp de trenger. Jeg tror at store bedrifter ofte ikke forstår hvor utrolig mye mer ressurser de har, i gjennomsnitt, til å utvikle sine ansatte og skape internasjonale relasjoner, til å nesten definere markedstrender. Mens de mindre må forholde seg til mange fler premisser. Før vi gjør det Mariann, så har jeg lyst til at du skal si litt om deg personlig. Har du en eller annen hobby vi kan le litt av?

MK: I tillegg til å være en handball-mamma og hytteprosjekter, så har jeg sittet i ulike styrer utenfor jobb. Det har vært delvis innenfor næringsutvikling, og det har vært delvis innenfor fotball. Jeg har sittet i styret i Sarpsborg 08 de siste årene. Så det har vært ting som har tatt litt tid men også gitt mye energi og et godt nettverk.

SS: Det er rart hvordan alle disse sportsaktivitetene til barnene kobler oss til disse lokale livene. Og nå, litt om Sarpsborg Næringsforening. Gi oss litt tall, noen av deres viktigste medlemmer?

MK: Vi er jo en ganske liten organisasjon. Vi jobber med å utvikle oss og vi jobber i et trekantsamarbeid vil jeg si, hvor vi representerer næringslivet i Sarpsborg. Det er alt fra store bedrifter som Borregaard og Infotjenester, til helt små lokale bedrifter innenfor entreprenør, eiendom, butikk, og til enkeltmedlemmer som ønsker utvikling i byen vår. Så det er det ene benet i trekantsamarbeidet. Så er det kommunen, og det handler både om det administrative og politiske landskapet i Sarpsborg kommune. Så har vi det tredje benet i trekanten som er i Sarpsborg som er vårt byselskap som jobber for å skape liv og røre i Sarpsborg by. Så det er tre som samarbeider, i tillegg til at vi samarbeider med fylkeskommunen og med ulike samarbeidspartnere innenfor næringslivet.

SS: Så dere kobler det private og offentlige, kobler de store og små, og så utvikle Sarpsborg. Hva er Sarpsborg spesielt god på?

MK: Jeg tror Sarpsborg har vært god på omstilling. Vi har noen store aktører her, ikke minst Borregaard som har vært og er en viktig aktør. Vi har utviklet oss og vært vant til å omstille oss, for den næringen har hatt en veldig annerledes struktur enn den har nå. Nå er det ikke så mye som internt der, men mye foregår i andre virksomheter i Sarpsborg. Så vi er gode på det, og så tror jeg vi er ganske gode fordi vi ligger midt i smørøyet. Vi ligger ganske lokalt plassert i forhold til at vi har infrastruktur rundt oss, enten om vi prater om E6, havnen eller hva det måtte være.

SS: Hele dette området, inkludert flere store steder på Østlandet, slår meg som overraskende sterk på blant annet energiteknologi og materialteknologi. Du nevnte blant annet svakstrøms energi som du jobbet med. Men det er flere kjempeflinke bedrifter som gjør noe helt nytt med nye energikilder i forhold til fornybar, sol og så videre. Hvorfor det, hva er tradisjonen man kommer fra?

MK: Tradisjonen man kommer fra er jo den litt sånn bruksmentaliteten. Så tror jeg det har vært mye endringer som har gjort at vi har måtte omstille oss, og da har man hatt aktører som har startet opp ting og utviklet det der fra – stått litt på egne ben kanskje. På godt og vondt så har vi ikke hatt det som Vestlandet typisk har hatt slik som olje. Så vi har jo vært i oljeskyggen, men samtidig har vi jo utviklet veldig mye rundt teknologi, også inn mot olje og andre typer næring. Dette har jo gjort at vi har måttet stått på og jobbet.

SS: Men dere har tradisjonelt hatt mye vannkraft, treverk og veldig godt jordbruk.

MK: ja vi har jo en naturlig beliggenhet. Vi har Glomma som renner gjennom. Det har nok bidratt noe med dette tenker jeg, at man har utviklet det derfra.

SS: Veldig spennende, en industriell tankegang som man ikke finner overalt i Norge. Det jeg har lurt på er om det har noe med nærhet med Sverige å gjøre, eller noe med historiske preferanser som kommer fra de naturressurser man har hatt. Dere har vært veldig flink til å videreutvikle mye.

MK: Ja vi har jo måttet det kanskje, fordi det har vært naturlig. Så ligger vi geografisk og kanskje klimamessig også naturlig til for det.

SS: Hvordan jobber dere med disse medlemmene i Sarpsborg Næringsforening, hva er det viktigste dere gjør for dem?

MK: Det vi jobber med er jo å skape gode rammevilkår. Så vi er jo en pådriver i forhold til å få ting til å skje. Vi pusher på mot kommune og offentlig sektor hvor det er naturlig og mulig. Vi er en høringsinstans inn mot planer som legges, arealplaner og andre planer. Men vi vil jo gjerne ikke bare være med på høring men å legge premisser, og kanskje utfordre og forteller hva vi som næringsliv er opptatt av. Det er den ene siden. Så er vi veldig opptatt av å jobbe for å lage møteplasser, skape nettverk, lage møteplasser hvor næringsliv kan møtes. Det er jo ofte når folk møtes at det kommer gode ideer. Vi har blant annet frokostmøter som vi har hver måned. Da er det over 100 påmeldte, og da har vi gode temaer som vi tror og håper er interessante for medlemmene våre. Det ser det ut som at de syns det er. Det er også et sted hvor bedrifter kan komme og fortelle litt om seg selv, så skaper vi møteplasser hvor folk kan diskutere og prate som de igjen kan videreutvikle. Målet vårt er jo at de som er med her får forretningsmulighet, at det skapes ut fra dette.

SS: Jeg har spurt hvorfor du syns endringene som vi opplever er spennende. Du sier at det er fordi de skaper nye muligheter. Generelt er vi flinke til å prate positivt om endringer. Det er blitt litt ufint å si at man er imot endringer.

MK: Nei man kan ikke være det.

SS: Det er det vel ingen som vil være. Men samtidig så er det noe som er av menneskelig natur som gjør at vi egentlig ikke er så glad i endringer. Det kommer med ny risiko og kanskje endrer vår identitet og det vi vet vi er gode på. Hvordan skaper dere praktisk villighet til endring, hvordan oversettes dette fra slike gode taler til konkrete handlinger som hjelper folk å endres i riktig retning?

MK: Jeg tror det er viktig med informasjon – fortelle om hva som finnes og ikke minst fortelle om de gode historiene. Fordi hvis noen har gjort noe fornuftig gjennom en endring kan fortelle om det og vise det til andre, så tror jeg det er noe av det beste. Prøve å ufarliggjøre og være litt frampå og vise at ting er mulig. Så vil det, som du sier, være endring som syns endring er skummelt. Samtidig tror jeg ting går stadig raskere og tvinger ting fram. Så hvis ikke man er med på den reisen så blir man stående.

SS: Da taper man tid?

MK, Ja, og ting går bare fortere. Så det å være frampå ønsker vi som næringsforening. Være frampå og fortelle om ting. Kanskje koble bedrifter sammen, som igjen kan skape nye muligheter.

SS: Jeg spurte deg om hva du synes om spennende etiske dilemmaer eller kontroverser. Du sier at teknologien tar jobber og gir jobber. Jeg har lyst til å gå tilbake til det du akkurat nå pratet om. Hvordan begynner vi å gå når vi ikke vet helt hvor målet er? Det er det som er vanskelig nå med disse endringene. Og min teori der er at du bare må begynne å gå med en noenlunde retningssans. Hvis du venter på hvor du skal – da har du ventet for lenge, ikke sant? Hva tenker du?

MK: Ja det tror jeg ikke går lenger. Fordi tidligere så var det jo det med å skaffe nok informasjon før man kunne ta en beslutning. Nå er jo problemet heller det motsatte, at vi har så mye informasjon, så vi må vite hvordan vi skal håndtere dette. Så informasjonen er jo i stadig endring. Så det er nettopp det må å gjøre noe og starte opp, så har man et eller annet mål og en retning. Men jeg tror man må justere dette underveis og bare begynne og være villig til å tørre og kanskje gjøre litt feil. Ta et skritt tilbake og tenke: dette var dumt, men dette lærte vi noe av. Så korrigerer man deretter. Så jeg tror at man må prøve, man må tenke at det kanskje er godt nok, så må man kaste seg litt ut i det. Så tenker jeg at noen ganger står man på bena, andre ganger blir det litt mer skummelt. Men det skjer ikke noe før man prøver. Så jeg tror det man må bli enda flinkere til er å også gi kred til de som faktisk tør og ikke alltid får det til. Istedenfor å tenke at de feilet så heller tenk at nå lærte de helt sikkert mye. La oss hjelpe de med å komme seg videre igjen.

SS: Det jeg syns er spennende er at det må å prøve å gå og se hvor du kommer. Det kan jeg si når jeg holder foredrag, men det noe annet når man er leder. Man har kanskje allerede budsjetter som er stramme og kostnadskutt, så skal man finne rom for et eller annet som man ikke helt vet hva er. Det er dette som jeg har lyst til å få en reaksjon på. En ting med å lede er å være god på gjennomføring, det å gjøre det vi allerede gjør raskere og bedre, kutte kostnader og levere på det slik at man kan skape rom for å bruke 10 % av ressursene på å eksperimentere med lang framtid.

MK: Ja, og jeg tror det er akkurat det man må gjøre. Man må ha såpass trygg økonomi i bunn, som gjør at man kan tørre og har råd til det. Fordi vi snakker om ulike aktører som, vi må ha med oss aktører som tør men som også har evne. For vi må til syvende og sist ha penger i bunn, og som leder i en virksomhet så har men gjerne en del forpliktelse, gjerne en del ansatte, da må man jo sørge for at hverdagen går. Det samme gjelder hvis de som diskuterer og utvikler i forhold til kommuner også. De har jo mange pålagte oppgaver, samtidig som de må tørre å prøve noe nytt på enkelte områder.

SS: Der har jeg lyst til å koble på nå. Fordi dere har noen fantastiske lokomotiver her, blant annet Borregaard osv. Jeg tenker at de kan brukes også som kunder igjen for noen av de mindre aktørene lokalt som kunne ha levert noe helt unikt. Vi har pratet om automasjon eller om nye energiløsning og mye annet. Men offentlig, som innkjøper av de nye innovative løsningene, som innebærer en viss risiko i seg selv er jo en fantastisk løsning. Hvordan skaper vi rom for det?

MK: Jeg tror at noen av kommunene fortsatt har en del å gå på. Det handler om bestilling av kompetanse. Det som jeg ser til en viss grad og det som jeg tror er veldig bra, er at kommuner, når de skal ha anbud, har dialogkonferanser. Og at de legger til rette for at det kan være en diskusjon om mulige løsninger før de spisser seg inn på hvordan de faktisk skal utforme anbudet. Fordi det er klart når kommunen bestiller bestemmer de mye om hva de skal ha, og da leverer bedriftene deretter.

SS: Da blir det over spesifisert og veldig komplisert for bedriftene å levere på?

MK: Ja, det vet vi at de legger på, så blir det veldig stort og komplisert. Det bør ikke være det. Så det at de for eksempel da går i dialogkonferanser i forkant, slik at man får innovative løsninger, diskusjoner på muligheter, før man utformer selve anbudet – det kan gi rom for mindre bedrifter. Så er det viktig at de mindre bedriftene sammen kan levere. Slik at det ikke bare er de store.

SS: Lederutvikling har du pratet om, det er et område som, på den ene siden; alle prater om det, men på den andre siden så er det veldig vanskelig å vite akkurat hva som skal være pensum for en god lederutvikling. Det kan være alt fra veldig personlig utvikling til veldig mange prosesser osv. Kan dere lage en eller annen platform som gjør at de små bedriftene kan slutte å lure på dette selv, men få en ledergrad, årlig ledergrad hos dere eller noe slik? Hvordan tenker dere på å være en platform for lederutvikling?

MK: Vi har ikke tenkt på platform som sådan. Men jeg har jobbet mye med lederutvikling, og jeg tror det handler om hverdagsledelse, om å få folk til å møtes og begynne å tenke. Når jeg holder lederkurs så pleier jeg ofte å avslutte med fire setninger. Jeg kan si disse nå, fordi jeg tror disse ofte handler om dette her. Det handler om at du kjenner dine ansatte, det handler om at det viktigste lederverktøyer du har er kommunikasjon, det handler om at du må tørre å lede, og det handler om at ledelse har ikke fasit. Det er min filosofi og platform når det gjelder ledelse. Så kan man jobbe mye med trening i det mellommenneskelig. Jeg har jobbet mye med ledertrening både i store og små virksomheter. Det handler ofte om menneskene, og det handler om relasjon. Så til syvende og siste så er det mye sunn fornuft i dette. Så kan man selvsagt jobbe det ut i ulike konsepter, og så er det viktig hvordan ulike bedrifter vil ha det; hvilke verdier skal man stå for og alt dette her.

SS: Jeg tror det du prater om også i stor grad handler om ledermot.

MK: Helt klart. Det handler om å tørre å lede og å tørre å ta tak, og det handler om å tørre å vise retning. Det handler også om å stille diagnose, dette med å tørre å tenke litt utenfor boksen, og å tørre å ikke bare gjøre ting i de trygge rammene. Dette er noe ledere må gjøre men ikke minst tillate sine ansatte å gjøre.

SS: Her har jeg lyst til å spørre deg litt om et kulturelt spørsmål. Jeg er utlending, men har levd i Norge mesteparten av livet mitt. Det er det som er hjemlandet, og landet jeg elsker og beundrer mest. Men vi er ikke flinke til å feire modige ledere. Alt for ofte ler vi av de som prøver og feiler, og hvis ikke noen av de feiler så var det antakeligvis ikke vanskelig nok. Så det å feile er en del av modig lederskap. Hvordan skal vi skape rom for det?

MK: Det tror jeg er noe vi må jobbe med. Og det er akkurat slik som jeg sa tidligere i dag, nettopp det med å tørre. Vi må tørre å feire de som ikke alltid går helt etter det rette sporet og ikke alltid gjør ting riktig. De som tør bommer jo også litt innimellom. Skal man prøve, så må man prøve og feile. Det er veldig få som aldri feiler. Da må vi tørre å heie på de som gjøre feil istedenfor å prate om at de fikk det ikke til, det var det vi visste; litt den der norske noen ganger.

SS: Der tenker jeg at vi må utfordre gode ledere også til å fortelle litt om dette som på godt Silicon Valley-språk kalles «fuck ups». Hvis man virkelig er ærlig og forteller om hvor mye man rotet til man fant sin løsning, så tror jeg mange fler ville forstått at ingen er profeter, bortsett fra noen veldig få kanskje som levde for lenge siden. Så det er et eller annet med å tørre å fortelle at det faktisk ikke var rett vei, det var veldig kronglete, men jeg ga meg ikke.

MK: Ja, og jeg tror ofte at hvis du skal ha noen gode forelesere på det så må du ha noen som har levd noen år, fordi de tør. De yngre er litt «opp og frem», så de tør ikke å si at de har gått på

noen smeller.

SS: De skal være perfekte.

MK: Ikke sant. Så hvis man får med noen som har vært med på noen runder, fordi de forteller stort sett. Alle som har jobbet og levd et langt liv, enten om det er ledere eller bedriftseiere, så har de jo gått på en eller annen smell. Og det er jo veldig interessant å høre fra de, ikke bare suksesshistoriene.

SS: Der kommer du inn på dette, jeg spurte om hvem som inspirerer deg nasjonalt eller internasjonalt.

MK: Da svarte jeg de som tør, og som enten tør fordi de må, at det skjer et eller annet som gjør at de går på trynet og de må snu retning, eller de som innser at de ikke har lyst til å gjøre noe annet og at de tør å gjøre det. Jeg har vært og pratet på noen videregående skoler, og jeg pleier å si at jeg fortsatt ikke vet hva jeg skal bli når jeg blir stor. Da ser de veldig rart på meg fordi de syns nok at det høres veldig merkelig ut. Men det handler om at man er i utvikling og at man må tørre litt.

SS: Jeg skal formulerer dette spørsmålet litt annerledes fra nå av tenker jeg. Fordi jeg tenker at når du er barn eller ungdom, så har du bilde av en eller annen kjent sanger, skuespiller eller sportshelt på veggen som et forbilde. Hvis du skulle valgt et forbilde og henge en plakat rett ved siden av sengen din akkurat nå, hvem ville du valgt? Det kan godt være en logo for et firma eller et menneske.

MK: Jeg tenker på noen av de som har vært med på lenge, type Olav Thon eller noen av de som er...

SS: Du trenger en plakat av Olav Thon? Jeg er faktisk enig.

MK: Ja, fordi jeg var på et foredrag for en tid tilbake. Da var det noen av disse gamle karene, det er de som tør å fortelle og vise. Det er jo noen av de som har vært med en stund tenker jeg ofte. Så hører jeg noen virksomheter som sier at takk og lov for at jeg ikke tok mer utdanning, fordi da har jeg turt å satse. Det er nok kanskje slik at utdanningsinstitusjonene våre ofte former oss veldig på risiko. Dermed tør vi ikke. Så hvis du har god nok utdanning så tør du ikke.

SS: Og den største risikoen er å ikke ta noen risiko. Hva er viktig kunnskap for fremtiden?

MK: Jeg tror det handler om å ha evne til endring, evne til å ta beslutninger på godt nok, så tror jeg det er veldig viktig at vi i Norge har flinke folk på ting i forhold til fagutdanning. Vi kan ikke alltid satse på at vi skal få arbeidskraft alle andre steder fra, så vi er nødt til å ha en god fagutdanning i Norge. Det er jeg veldig opptatt av. Og det å kunne benytte de tingene vi har vært gode på opp igjennom mange år, mange flinke fagfolk, spesielt innenfor oljesektoren, der finnes det jo mye teknologi og kunnskap som vi også skal bruke på det som kommer fremover nå som er grønn vekst, den siden der.

SS: Hva gjør vi unikt godt i Norge med dette her?

MK: Jeg tror vi har vært flinke på å utvikle og koble det videre. Vi er jo ganske grønne, ganske mye av det vi gjør i Norge. Så må vi videreutvikle dette. Jeg tror vi har en slik ganske god arbeidsmoral, vi jobber på.

SS: Veldig godt utgangspunkt også når det gjelder at det offentlige bestiller kompetanser og ressurser. Så jeg tenker at det er veldig mye å bygge på her. Hva salgs lesing ville du anbefalt til våre lyttere?

MK: Jeg er jo en person som alltid leser. Så jeg er en litt sånn nyhetsfreak som alltid følger med på det som skjer i media. Så har jeg alltid en lydbok, og jeg har alltid en bok jeg leser. Det kan være alt fra biografier til historiske romaner. Så jeg tror på den balansen, altså å ha ulikt påfyll av ulike ting. Så jeg er ganske altoppslukende, og det er litt vanskelig å anbefale noe helt konkret.

SS: Har du et lite sitat du vil legge igjen til våre lyttere?

MK: Ja, et lite sitat helt til slutt. Det handler om, på godt nynorsk hvis du skal si det: «do the important before the urgent». Det handler om at det er mye som haster her i verden, men er det virkelig det som er det viktigste? Det pleier jeg å si til meg selv, spesielt når ting koker.

SS: Den liker jeg. Hvis du skal velge ett poeng fra vår samtale, hva vil du velge?

MK: Jeg tenker at jeg må velge det å jobbe med å utvikle hver og én for at vi skal få til ting framover. Vi har så mye som er bra, så få folk til å tørre til å satse og prøve, og så må vi heie på hverandre.

SS: Mariann Karlsen, leder for Sarpsborg Næringsforening, tusen takk for at du var med oss her i Lørn og hjalp oss med å huske på hvordan vi skal heie på hverandre. Takk til dere som lyttet!


Du har lyttet til en podcast fra Lørn Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech.


Hvordan ble du interessert i teknologi?

Teknologi er viktig for bedrifters hverdag, og det utfordrer, fornyer og bidrar til utvikling. Stadig nye forretningsmuligheter skapes av og med ny teknologi.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi er pådriver, tilrettelegger, utfordrer og bindeledd mellom næringslivsaktører, kommune (administrativt og politisk) og øvrige samarbeidspartnere.

Hva betyr livslang læring for dere?

Stadig utvikling for å skape og komme videre. Livslang læring handler om at hver og en av oss må være i utvikling, enten for å bli enda bedre på det vi allerede gjør, for å utnytte ny teknologi, eller aller helst for å skape nye muligheter for oss selv og virksomhetene våre.

Hva synes du er de mest interessante motsetningene?

Teknologi både tar og gir jobber.

Hva er dine egne viktigste prosjekter det siste året?

Lederutvikling er bedriftsutvikling som igjen bidrar til næringsutvikling.

Hvem inspirerer deg, internasjonalt og nasjonalt?

Folk som tør å satse, og som er villige til å risikere noe for å få det til. Jeg blir også inspirert av de som følger en drøm (eller blir «tvunget til det») og bytter karriere / tar ny utdanning i voksen alder.

Hva tror du er viktig kunnskap for fremtiden?

Endringskompetanse, fagutdanning, koblingen teknologi/menneske, grønn lønnsom vekst (hva og hvordan).

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Mange har god utdanning, ikke minst innenfor områdene teknologi, olje og havbruk, og vi har gode ordninger for de som ønsker utvikling og livslang læring.

Har du et favorittsitat som kan inspirere lytterne?

Do the important before the urgent!

Hva er det viktigste poenget fra samtalen vår?

At jeg er opptatt av at kompetanse og livslang læring gir muligheter for vekst og utvikling – både for virksomheter og for den enkelte.

Mariann Karlsen
Daglig leder
Sarpsborg Næringsforening
CASE ID: C0508
TEMA: DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
DATE : 191104
DURATION : 23 min
LITERATURE:
https://www.sarpsborgnf.no/hjem https://www.sarpsborgnf.no/hjem
YOU WILL LØRN ABOUT:
Lederutvikling Næringsutvikling Fagutdanning
QUOTE
"Teknologi er viktig som støtte til å få til en god gjennomføring av bedriftenes hverdag, det bidrar til å trekke oss i en utviklingsretning, den utfordrer og fornyer. Stadig nye forretningsmuligheter skapes av og med ny teknologi."
More Cases in topic of DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
#C1118
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Overføringsverdier og endringsledelse

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Endringer i offentlig sektor

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0310
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Autonomous Drilling

Ingvar Didrik Haukland

Co-founder og Managing Partner

Innovationizer