LØRN case C0509 -
LØRN. SME

Sigurd Slåttland

Gründer og styreleder

Slåttland

Nye utfordringer og nye muligheter

LØRN case C0509 -
LØRN. SME

Sigurd Slåttland

Gründer og styreleder

Slåttland

Nye utfordringer og nye muligheter

Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

25 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech - En læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.


SS: Hei, og velkommen til Lørn. I samarbeid med kompetanseforum Østfold. Navnet mitt er Silvija Seres og tema i dag er Makers – folk som skaper ting. Og jeg har en ikonisk maker med meg i dag. Det er det er Sigurd Slåttland som er gründer og styreleder i Slåttland Group her i Sarpsborg. Velkommen Sigurd.

SIG: Takk skal du ha.

SS: Vi skal snakke litt om hva Slåttland gjør, og hvorfor, men før vi snakker om det så håper jeg du kan fortelle oss litt om hva Sigurd gjør, og hvorfor.

SIG: Ja, det kan gjøre. Jeg gjør mye rart, holt jeg på å si. Men akkurat nå for tiden, så er jeg styreleder i alle Slåttland selskap, som tar mesteparten av tida. Hvis vi skal snakke om det som har vært veien fram hit, hvis du vil det?

SS: Gjerne!

SIG: Så starta det jo med 2 mennesker i et lite lokale i Rakkestad, og så la vi sten for sten og bygde sakte opp, jevnt og forsiktig fram til hva vi er i dag mot olje og gass, primært og også havbruksnøringen. I dag er vi 70 ansatte, også har vi en datterbedrift i Vietnam, som disponerer 400 personer.

SS: Hva gjør dere? Fortell oss om et par prosjekter så vi kan forestille oss hva dere gjør for olje og gass eller for hav.

SIG: For olje og gass, kan vi for eksempel lage utsyr, prosessutstyr, som tar vekk CO2 og vi kan gjøre det stikk motsatte; vi kan også lage prosessutstyr som lager CO2 som også er benytta i sikkerhetssammenheng til transport av farlige kjemikalier og gasser på skip. Vi lager..

SS: Hvorfor det, bare sånn rent nysgjerrig? Fangst av CO2 skjønner jeg, det er en del av CCS eller carbon capture, også trenger man det kanskje til å fylle noen hull?

SIG: Så legger man CO2 over som et lokk oppå det mediet som man frakter; så blir det helt sikkert og tett.

SS: Akkurat.. Også.. Ja!

SIG: Det.. Men CO2 er noe fyfy da, så.. Men det hender jo at vi lager dette her samtidig hos oss, kan du si. Den ene kunden på en side, og den andre på andre siden; begge to har en funksjon.

SS: Så det gjelder å flytte det til riktig sted?

SIG: Det er akkurat det.

SS: Så det har en funksjon?

SIG: Ja, men det er kompetansen vår som er produktet vårt. Det at vi vet mye og kan mye, at vi har personell som har høy kompetanse, sånn at vi kan serve det markedet og at vi kan drive med sånne ting da.

SS: Men når du sier at dere bygger det, dere bygger rørene og motorene som gjør at dette funker?

SIG: Ja, sjeldent at det er noe likt. Vi får en sånn, i noe vi kaller for PNID, som er et kart på hva som er spesifikasjonene vi skal følge hele veien, og hva som skal komme ut i sluttenden. Også må vi bare rette oss etter det, og som jeg sier; sjeldent eller aldri at vi lager noe som er helt likt.

SS: Ja.

SIG: Ja.

SS: Aldri en kjedlig dag?

SIG: Aldri en kjedelig dag!

SS: Hva gjør dere for havnæringen?

SIG: Det er lager vi alt i fra store havmerder, som vi er med på i en samarbeidsallianse. Gjør en del av det som passer oss i forhold til kompetansen vi har, som er veldig sammenfallende med olje og gass.

SS: Hvorfor det? Disse merdene, de er store nettinger eller andre typer konstruksjoner? Ofte sirkulære, ofte i vann, men de kan også være på land.

SIG: De kan også være på land, ja. Vi er jo inne på begge deler egentlig; den store som ligger oppå Frøya nå, den har vi vært med å bygge. Og selv om vi ligger på Rudskogen, langt inni skauen, så går det fint an altså.

SS: Ja!

SIG: Hvis du bare tenker litt utenfor boksen.

SS: Hva er det som er vanskelig? Hva er det man skal tenke på?

SIG: Man skal ikke tenke at ting er så vanskelig at man ikke får til ting, det har vi aldri gjort. Men man skal tenke på at man får til ting for at det er ikke mere vanskelig.

SS: Men det er typ enorme menger vann og fisk som da skal holdes rent.

SIG: Ja, det er det.

SS: Og det er lettere å gjøre dette her i vann, enn når det er på land da?

SIG: Det kan jo diskuteres egentlig da, begge deler har sin funksjon kan man si.

SS: Akkurat.

SIG: Uten at jeg vil gå inn på det, men jeg er mye mer opptatt av den mekanikken som blir pålagt oss i forhold til å..

SS: Kravene?

SIG: Ja.

SS: Nettopp.

SIG: Ja.

SS: Dere er virkelig sånne ‘Reodor Felgener’, i noen områder, også bruker dere overføringsmuligheter fra olje og gass til en del andre industrier, nå nevnte du hav. Det er kanskje noe industri også?

SIG: Og ja! Det er det og. Og marinekonstellasjoner. Joda, vi er mye sånn ‘Reodor’. Hehe.

SS: Jeg har alltid vær nysgjerrig. Når man kan se tilbake – hvordan begynte det? Altså, hvordan.. Hva var visjonen? Hvorfor begynte du med dette her for de mange, mange år siden?

SIG: Det er en sånn en skapertrang inni meg ett sted, og det går ikke over. Og jeg må egentlig få til å skape noe, og å få til noe. Det gir meg veldig stor sånn.. Ja, kall det lykkefølelse da, når man får til ting. Men det skal også sies at man får sjeldent til ting ved første forsøk. Du får noen midt i trynet og en smekk på planken. Det er helt normalt, men det må du ta og det må du tørre og det må du betale for. Men i slutt-enden da, den følelsen du vår når du har virkelig lyktes, de å ha fått til dette her, den er ubetalbar.

SS: Men, men.. Da har jeg lyst til å gå litte gran inni dette her med generasjoner. Du har et slikt glimt i øyet som minner meg veldig om min egen far. Jeg har en sånn far som ikke klarer å slutte å være matematiker. Og finner kjempespennende matematiske problemer overalt han ser. Han har akkurat blitt 80, og han sitter like godt hjemme hver dag! En hel arbeidsdag i hvert fall, hvor han sitter og grubler og skriver og koder og.. Og det går ikke over. Og jeg skjønner ikke hvorfor vi tror at innovasjon er en slik aldersbetinget greie, når det er egentlig ofte det motsatte; det er en personlighetsbetinget greie.. Hvor kommer det fra og hvordan greier du å overføre det til din neste generasjon?

SIG: Det er kanskje litt vanskelig.. Akkurat det med den overføringen. Men, uansett så er det sånn at jeg har hatt det i meg det med å finne ut ting, og hvordan det virker. Så lenge jeg kan huske så har jeg drevet og plukket ting fra hverandre. Hehe. Sett hvordan dette her funker også videre. Fått mye kjeft for at jeg ikke fikk det sammen igjen, men.. Det har hvert fall gitt meg veldig mye av en sånn glede i forhold til at «ja, da fant jeg ut det, også finner vi ut den neste ting, også...».

SS: Jeg er ikke en.. Jeg tenker ikke mekanisk tror jeg. Jeg aldri torde å skru ting fra hverandre og sånt. Men det jeg alltid har lurt på er, hvorfor gjør vi det sånn, og ikke sånn? Også har jeg av og til vært litt sint på meg selv og tenkt «hvorfor kan ikke du bare holde kjeft også gjøre det sånn som det er?». Men da hadde man også gått glipp av den muligheten til å forbedre ting da. Man tar en risiko.

SIG: For så lenge jeg kan huske, og da jeg ikke var den store kroppen, 3 år kanskje, så var det to kjerringer som var på besøk hos min mor og når de skulle sykle hjem igjen så hadde jeg selvfølgelig skrudd syklene fra hverandre. Det var ikke noe populært.

SS: og SIG: Ler.

SS: Du ble tilgitt etterhvert?

SIG: Ja, etterhvert.

SS: Okay. Jeg hoppa rett inn i Slåttland som nå har blitt tatt over av neste generasjon i familien, sønnen din, og det er veldig kult. Men egentlig har vi ikke snakket nok om personen Sigurd. Jeg skjønner at du er interessert i jakt og friluftsliv.

SIG: Det er jeg.

SS: Men du er også Sigurd som oppfant tannbørstemaskin. Og den kan jeg ikke la gå fra meg. Du må si litt om dette her.

SIG: Jo, jeg var vel 12 år gammel og da, som sagt, ønsket jeg hele tiden å skape ting og finne på ting og sånn, spesielt med mekanikk og teknikk og sånn. Også fant jeg på at Tannbørstemaskin, det måtte jo være fint. Men dette var jo 10 år før den batteridrevne tannbørsten kom. Litt tidlig ute. Men allikevel fikk jeg til en sånn, lagd på en base av treverk og en gammel elektrisk motor som jeg hadde. Den veide 3,5 kilo og hadde to-håndsgrep, også var det kun én tannbørste som alle måtte bruke.

SS: Den hørte ganske skremmende ut. Ikke den søte Phillips-saken vi var i dag.

SIG: Nei ikke akkurat sånn som vi har i dag.

SS: Men prinsippene var der!

SIG: Prinsippene var der, ja!

SS: Den gikk rundt, og sa broom broom.

SIG: Den gikk rundt, selv om den var litt hardhendt mot tennerne.

SS: Den fikk det rent!

SIG: Tenna ble rene!

SS: Men, tok du det videre på noe vis.

SIG: Nei, jeg gjorde ikke det. Det var liksom så langt unna alt folk tenkte kunne være realistisk akkurat i 1960. Tannbørstemaskin ble jo aldri å komme på markedet det.

SS: Hvis ikke det er Reodor Felgen, da vet ikke jeg altså.

SIG: Jeg var Reodor.

SS: Veldig bra. Dere lager mekaniske løsninger, dere snakker om mekaniske løsninger i olje og gass og hav og noe industrielt også?

SIG: Ja.

SS: Også sier du at dette her er veldig spennende rett og slett fordi det er nye muligheter for nye problemløsningshelter hver dag.

SIG: Ja. Det er jo det. Det er stadig endringer på ting, stadig nye lovverk i forhold til ting. Og det åpner for veldig mye andre nyheter.

SS: Men dere klarer å selge dette her også. Norge er et land hvor det er noen kjempeflinke ‘Reodor Felgener’ synes jeg. Men ofte så er det vanskelig for folk å få tjent nok penger på disse fantastiske innovasjonene sine. Kan du ikke si litte gran om hva du har lært om å tjene penger på de gode innovasjonene?

SIG: Det har jeg lært helt ifra, du hørte barnetimen på radio. Alf Prøysen hadde barnetimen på radio. Da lært man å putte en 2-øring på sparebøssa hver barnetime, også skulle man synge med også riste på den.

SS og SIG: Ler.

SIG: Men det jeg lært var at man må ha litt reserver. Man må spare litt, så man har ett grunnlag for å investere videre. Har du 10% av det det koster å gjennomføre noe, så er du langt på vei. Da er du 10% på vei, og da er det mye lettere å få til de siste 90%. Det er litt av den enkle filosofien i forhold til det. Vi har bestandig brukt det hos oss, det å hele tiden ha penger på grisen som man sier. Det har vært til utvikling, kompetanseheving også videre. Sånn at har bidratt til at hverdagen blir litt lettere i forhold til å beslutninger og å gjøre ting som koster noe.

SS: Det er kjempeviktig poeng, jeg tror at veldig mange innoverer, men på en måte som blir livsfarlig fordi de på en måte satser så stort og på vesentlige verdier, kanskje belånte verdier og ting som alltid tar lengre tid og selges på en helt annen måte til slutt en det man trodde til å begynne med. Og da risikerer de businessen, men det å skape rom for innovasjon er noe jeg hører du sier som jeg tror er et kjempeviktig poeng.

SIG: Og det å skape kundeverdi hele tiden. Er dette viktig for kunden?

SS: Er de villig til å betale?

SS: Hvordan fortsetter man å lære igjennom et helt liv?

SIG: Det var litt vanskelig å svare på, egentlig. Men jeg lærer jo noe hver eneste dag jeg, både på godt å vondt.

SS: Men det du sier er at du ikke slutter å være nysgjerrig. Du er ikke ferdig utlært? Det er det mange som tror de er, skjønner du.

SIG: Nei, aldri ferdig utlært.

SS: Blir du ikke sliten?

SIG: Nei..jo.. kanskje..Nei, ikke på det. Nei, jeg er så vitebegjærlig tror jeg. Så jeg blir ikke sliten på sånne ting.

SS: Grunnen til at jeg graver i dette er at jeg tror det blir vesentlig faktor for at folk skal gidde å drive med livslang læring. Veldig mange mennesker tenker på livslang læring, videreutvikling av en selv.. «Nå er jeg ferdig med utdanning, endelig! Nå kan jeg begynne å jobbe og cashe inn». Ikke sant? I stedet for å tenke at det er et kjempe privilegium å få lov til å fortsette å utvikle seg igjennom hele livet. Og det å tenke på det som en glede og et privilegium, underholdning og.. Hva skal jeg si? En investering i en selv-livs-glede. Det er noe vi er nødt til å formidle for verden.

SIG: Tenk på den kompetansen jeg har, den erfaringen jeg har, og det å kunne overføre den til neste generasjon, for eksempel. Det i seg selv er jo fantastisk og i utrykk for det i alle mine medarbeidere egentlig. Dette har jeg vært med på før, og jeg kan bidra sånn og sånn. Det tror jeg er viktig for den kommende generasjon. Selv om jeg egentlig skulle vært pensjonist, men det er ikke i min.…

SS: Natur?

SIG: Nei, absolutt ikke.

SS: Men, hva betyr det å være pensjonist? Min far er 80 år og han er absolutt pensjonist, men han slutter ikke å utvikle seg eller å jobbe. Jeg tror det er det som holder seg både i live og aktiv og spennende som han er. Og jeg tror dette her er veldig viktig å lære folk i relativt ung alder. Det at dere ture å ta risiko før, også så at til slutt så klarte dere å finne ut av det. Og dermed så tør dere å prøve på noe nytt igjen, og dere vet at det kommer til å være vanskelig, men så går det bra til slutt. Det er en kjempeviktig egenskap, evne, som jeg tror vi må bygge i alle.

SIG: Det tror jeg er helt viktig. Det å tørre, det å ikke være redd for sånne ting. Det eneste som er sikkert er at du lykkes aldri hele tiden. Du mislykkes noen ganger, og noen ganger – mange ganger. Men det må du ta, skal du være med. Skal du være med, så må du henge på.

SS: Jeg bare tenker på den gutten du var da du skrudde fra hverandre de to syklene. Det skal ganske mye mot til å ta den risikoen også vite at det går bra til slutt allikevel. Men det var noen i familien rundt deg som lot deg gjøre det igjen. Hadde det vært en så ille opplevelse at du hadde bestemt deg for å aldri gjøre det igjen, så ville du ikke blitt den Sigurd du er i dag.

SIG: Det er jeg glad for, at jeg er den jeg er.

SS: Ikke sant. Og det tror jeg er kjempeviktig at vi tør. En annen person som er nasjonalskatt, rett og slett, det er Olav Thon. Du har nevnt at du beundrer han, hvorfor det?

SIG: Enkel forretningsfilosofi, og starta helt i fra bunnen av. Det ser jeg ganske opp til, det at man har skapt noe uten å ha en sølvskje i munnen. Helt fra scratch.

SS: Jeg tror vi undervurderer hvor mye gjennomføringsdisiplin det er hos Olav Thon. Vi tenker at det er litt sånn ‘enkel business’, han finner gode lokasjoner, også lager han hoteller også går det bra til slutt. Men jeg har snakket med folk som har forhandlet med han eller jobbet med han, og de sier at den kontrollen han har på tallene med den alderen han har i dag, men også igjennom alle årene, er helt ufattelig. Som mannen gjør jobben sin til de grader, og den der disiplinen som skal til er virkelig fasinerende.

SIG: Også den respekten har i forhold til alle og allting i det han gjør, det er bare å ta av seg hatten, hvis man hadde hatt hatt.

SS: Ja, å ta av seg lua? Veldig bra! Hva synes du er spennende kontroverser?

SIG: Kontroverser, det må bli de politiske føringene som er til en del ting. Det er kanskje ikke så veldig bra noen ganger, det at er litt for sterke krefter som rår innimellom.

SS: Du tenker propaganda?

SIG: Jeg tenker propaganda. Vær forsiktig med å svelge rått, det som kommer fram i media og det som kommer fram det er ikke bestandig at det er akkurat sånn. Vurder sjøl, bruk magen og magefølelsen.

SS: Og til det så må man også lese ganske bredt.

SIG: Ja man må være informert.

SS: Hva synes du er viktig kunnskap for fremtiden?

SIG: Ja, det er jo selvfølgelig ny teknologi. Vi er jo inne i en ny industri 4.0 prosess nå, og det er noe som bare kommer og er der det. Og det må vi være med på, og jeg mener jo det at den som kan mye, vet mye og er godt informert om det nye som kommer, vil ha de største mulighetene.

SS: De lager de beste løsningene?

SIG: Ja.

SS: Du nevnte et prosjekt som vi ikke har nevnt. Kan ikke du si mer om hydrogen som energibærer?

SIG: Ja.

SS: Det er jo et eksempel på nye teknologier som man lærer seg nå.

SIG: Hydrogen er spennende, kjempespennende. Det er sånn at jeg for sommerfugler i magen når jeg tenker på det, og jeg tenker på det. Det jeg tenker er at hydrogen er en god energibærer, i forhold til sammen med vindkraft, sammen med solenergi, og i en sammensatt løsning egentlig som er helt 0-utslipp på og som har en framtid også i flere andre sammenhenger, sånn som for eksempel bil.

SS: Har vi gått for langt i dette landet med EL-bil, i stedet for å tenke litt mer infrastruktur for hydrogenbil?

SIG: Yes, alt for langt. Alt for lang.

SS: Veldig spennende å høre på folk fra NEL (?) og sånt, som snakker om hvordan flere store byer i Asia går motsatt vei.

SIG: Ja, det er veldig norsk det der med EL-bil.

SS: Ja, veldig kult. Hva er det du er mest stolt av når det gjelder komme fra Norge og være i Norge når man driver med all den kule innovasjonen nå?

SIG: Det er jo det at vi har verdens beste teknologi på olje og gasskompetanse rundet dette som skjer i olje og gassverden og på andre ting sånn som Kongsberg Våpen for eksempel. Vi har så mye, vi har så mye men det blir kanskje ikke utnyttet og benyttet akkurat i forhold til den utviklingen som kunne vært.

SS: Se større muligheter, nye muligheter og tvinge oss selv til å handle på dem?

SIG: Det er mye muligheter vet du, og spesielt i forhold til olje og gass nå som går mer over på havbruk. Mye av den kompetansen vi har der, den er veldig sammenfallende med havbruksnæringen, spesielt det som foregår til havs. Der må vi bruke det vi har og som vi kan benytte på alle mulige måter. Det gjelder å være i tet der, og det har vi absolutt mulighet til.

SS: Ja, veldig bra. Du, hvilken bok eller film eller lesestoff vil du anbefale til våre lyttere som en liten inspirasjon videre.

SIG: Les Tempelridderen av Jan Gillou.

SS: Hva dreier den seg om?

SIG: Den dreier seg om hvordan det står til i Norge og Skandinavia på 11-1200-tallet, og hvordan det er i Midtøsten på samme tid, og hvordan det er i dag.

SS: Ja, overføringsverdi fra gamle dager til i dag?

SIG: Ja.

SS: Det er veldig rart, men jeg har lest en del gamle biografier i det siste. Det er utrolig fascinerende hvor mye mer man forstår om nåtiden hvis man går litt tilbake og forstår fortiden.

SIG: Samtidig som det er kjempespennende, for det er jo det og.

SS: Ja. Jan Gillou og Tempelridderen. Har du et lite sitat som du vil legge igjen til våre lyttere som en avskjedsgave?

SIG: Jeg vil si det sånn at samarbeid, samhandling, samarbeidsallianser, det vil bli veien til suksess i framtiden.

SS: At man gjør noe sammen, og ikke alene?

SIG: Jo, man kan gjøre noe alene, men det blir sjeldent suksess. Det er også slagordet vårt, ‘Together for the best solution’, eller ‘sammen om den beste løsningen’. Det mener vi, absolutt.

SS: Veldig bra. Hvis du skal velge ett poeng fra denne samtalen vår som gikk langt og bredt, hva vil du at det skal være?

SIG: Framsnakk hverandre, og lag samarbeidsallianser som står under det ene punkter. Det er viktig. Ikke vær redd for konkurrenten min.

SS: Sigurd Slåttland som inspirerer, både igjennom et langt liv og også nå med å aldri slutte å lære og tenke nytt, og som får sommerfugler i magen av å tenke på hydrogen som energibærer. Tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss om å aldri slutte å tenke nytt.

SIG: Takk for at jeg fikk være med.

SS: Takk til dere som lyttet.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech- en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider; Lørn.tech


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Jeg er Sigurd som oppfant tannbørstemaskinen i 1960.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Lage mekaniske løsninger. Vi skaper verdier ved å benytte høy kompetanse hos gode medarbeidere til å gjøre hverdagen enklest mulig for våre kunder.

Hva betyr livslang læring for dere?

Hver dag er en ny mulighet som det er viktig å benytte best mulig, og som er unik.

Hvorfor er endringene dere opplever spennende?

Nye utfordringer og derfor nye muligheter gir deg muligheten for å bli enda bedre på det du allerede er god på.

Dine egne viktigste prosjekter i de siste året?

Hydrogen som energibærer.

Hvem inspirerer deg, internasjonalt og nasjonalt?

Olav Thon.

Hva tror du er viktig kunnskap for fremtiden?

Kunne mye om innovasjon, utvikling, ny teknologi og nettverksamarbeid.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har verdens beste teknologi mot energimarkedet (olje & gass), som igjen kan benyttes til havbruksnæringen som er i rask vekst, og som blir ganske viktig for norsk næringsliv i framtida.

Et favoritt fremtidssitat, som inspirasjonsgave til lyttere?

Sammen om den beste løsningen, samarbeidsallianser er nøkkelen til suksess…

Sigurd Slåttland
Gründer og styreleder
Slåttland
CASE ID: C0509
TEMA: PUBLIC SECTOR INNOVATION
DATE : 191104
DURATION : 25 min
LITERATURE:
Tempelridderne av Jan Guillous
YOU WILL LØRN ABOUT:
Innovasjon
Energi
Gründerskap
kompetanseutvikling
QUOTE
"Vi har verdens beste teknologi for energimarkedet (olje & gass), som igjen kan benyttes til havbruksnæringen som er i rask vekst, og som blir ganske viktig for norsk næringsliv i framtida."
More Cases in topic of PUBLIC SECTOR INNOVATION
#C0034
PUBLIC SECTOR INNOVATION
Digitization of the legal profession

Dan Katz

CSO

LexPredict

#C0037
PUBLIC SECTOR INNOVATION
Hvem har ansvaret når en selvkjørende bil krasjer?

Dan Sørensen

Senioradvokat

Selmer

#C0036
PUBLIC SECTOR INNOVATION
This is how new technology can change the legal profession

Malcolm Langford

Professor

UiO