Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn, i samarbeid med kompetanseforum Østfold. Denne podcasten sorterer under tema LØRNSOC, tror jeg – sosiale aspekter av ny teknologi, og vi kommer til å snakke mye om hvordan vi må tenke nytt på læring, men også nytt rundt hva slags problemer teknologien egentlig kan være med å løse for oss. Gjesten min er Geir Torgersen som er dekan for avdeling for ingeniørfag ved Høgskolen i Østfold. Velkommen Geir.

Geir Torgersen: Takk skal du ha.

Silvija: Geir, vi har snakket med et par av deres flinke akademikere tidligere. Akademikere og dekaner som vil veldig mye med livslang læring, og som også er veldig flinke til å utnytte noen lokale styrker som man har i Østfold til å skape unike utdanningsløp, men også partnerskap. Derfor gleder jeg meg også veldig til denne fortsettelsen her. Dere har veldig spennende syn på ingeniørfag også, som vi kommer inn på. Før vi går inn i, hva skal jeg si, pedagogikk og ingeniørfag, så håper jeg du kan fortelle oss litte gran om hvem Geir er, og hva som driver han.

Geir: Ja, det kan jeg gjøre. Jeg heter fortsatt Geir Torgersen, og er dekan for avdelingen ingeniørfag som holder til på verkstedet i Fredrikstad. Selv bor jeg i Halden og utdanna sivilingeniør innenfor bygg og innen tema vann og miljøteknikk. Og jeg har den doktorgrad innenfor urbane oversvømmelser.

Silvija: Urbane oversvømmelser blir et viktig tema for alle fra Erna Solberg til ingeniører og fylkesmenn også videre. Det er ett av de temaene som plutselig dukker opp, og inntil nylig var det for veldig spesielt interesserte. Jeg tror ikke du vant så veldig mange festpoeng. Plutselig vil folk snakke om det. Hvorfor det?

Geir: Man kanskje si dessverre, det er en konsekvens av klimaendringer, men også hvordan vi har planlagt og utvikle byene våre med veldig mye asfalt, lite grønne områder og da blir det sånn at når det regner mer enn før og det er mye tette flater i byene, så blir det også mere oversvømmelser, og det er det mange som har fått merke her i Østfold i høst. 

Silvija: Ja, og det er et eller annet med at vi kan ikke fortsette å gjøre alt som før. Altså, en ting er å planlegge og å bygge byene våre litt annerledes, men en annen ting er å innse at dette er ikke bare noen høststormer, men en klimaendring som gjør at vi er nødt til å gjøre langsiktige strukturelle endringer. Der tenker dere å skape både by-utviklere og bygningsingeniører som tenker helt annerledes?

Geir: Jada, det er noe av det vi snakker om og utdanner på innenfor vårt studium i Fredrikstad. Veldig viktig område, og dette er kanskje ett av de første områdene hvor vi kan se hva vi har i vente når klima blir villere og våtere. Så dette blir mer og mer aktuelt i åra framover.  Jeg holdt på å si dessverre.

Silvija: Sånn er det, verden endres og vi må endres med den. Du, du gikk fort over hvem Geir egentlig er. Du snakket om deg selv men veldig profesjonelt, men du holdte på å bli økonom for eksempel. Hvorfor det? Fortell oss om en eller annen rar hobby du har, bare så vi har et bilde av Geir.

Geir: Ja, altså, jeg har 4 barn, så jeg har familieliv. Det er jo en viktig hobby.

Silvija: Hobby, og plikt? Ja!

Geir: Det er vel ikke en hobby, men det er det som er det viktigste. Friluftsliv er en hobby.

Silvija: Ja, dette med økonomi?

Geir: Ja, det var vel egentlig det at da jeg skulle velge høyere utdanning så var jeg veldig i tvil, jeg var glad i skolen men hadde ikke noe bestemt tydelig, om jeg ville bli økonom eller teknolog eller i det hele tatt ganske åpen. Så det var litt tilfeldig. Det var ikke minst min storebror som gikk foran meg i løypa og var utdanna sivilingeniør, som overbeviste meg om at det var et lurt studium.

Silvija: Ja, mye økonomi og ingeniørfag også. Så det er fint å kunne dekke begge områder. Du, du er dekan, og du har vært det siden 2017 ved avdeling for ingeniørfag. Hva gjør en dekan, og hvordan er dere på en måte fokusert på ingeniør fag?

Geir: En dekan på avdelingen, og har da ansvaret for noen å 50 studenter og 50 ansatte innenfor et bredt fagområde.

Silvija: Hva slags frihet har man i forhold til definisjonen av fag og på en måte innholdet i fagene?

Geir: Man har ganske stor frihet, en del av studiene våre er styrt av såkalte rammeplaner, det vil si at det er noen hovedmomenter vi må innom, men stort sett så er det mye som kan bestemmes lokalt av hva man vil legge i faginnhold, hvordan pensum skal være og så videre.

Silvija: Dere får et bestemt antall vekttall. Nå snakker jeg veldig, på en måte, naivt, for jeg kan ikke nok om det pensumtekniske, men man får et bestemt antall vekttall per studie, som man skal fordele innenfor noen rammeplaner. Men hvordan man implementerer, hva man fokuserer, det har man ganske stor frihet til?

Geir: Det er riktig. Vi har nå oppretta noen bestemte studieprogram innenfor bestemte retninger, så det er noen begrensinger hva de må inneholde av fellesfag og så videre. Men vi har en stor grad av frihet til å utvikle dem, og til å utvikle dem med endringer som skjer i samfunnet.

Silvija: Også er det forskere også, ikke sant? Det er noe egen forskning som man driver og beriker dette med?

Geir: Det er veldig bra du spør om, fordi at jeg tror at mange tradisjonelt tror at en høyskole er en ren utdanningsinstitusjon. Det var kanskje sånn for ganske mange år siden, men nå ser vi på oss som en forsknings- og utdanningsinstitusjon. Det er viktig at mye av forskningen vår blir implementert i undervisningen.

Silvija: Og det er veldig spennende. For meg er det litt sånn høna og egget, for deres forskning blir også beriket av på en måte undervisning men også de lokale samarbeidsformer man har, i større grad som en høyskole kanskje, enn som en av nasjonale universiteter?

Geir: Ja, i hvert fall hos oss, så er vi ganske tett på det lokale næringsliv. Så jeg ser at det er veldig viktig for oss, så vi gjør det veldig stor grad, vi samarbeider med bedrifter i nærheten om forskning, og vi trekker bedriftene inn i undervisningen. Så dette der et veldig viktig samspill for oss.

Silvija: Ja. Jeg har nå snakket med snart 30 personer i østfoldregionen, og er stadig fascinert over nye navn, og temaer som dukker opp som ikke jeg var bevist nok på. Østfold for meg, virker som særlig sterk på energi og materialteknologi, og en del tradisjonell industri. Er det det noenlunde riktig oppfattet.

GT. Ja det stemmer med min oppfatning også.

Silvija: Hvordan kobler man forsking og utdanning på dette?

Geir: Innenfor de områdene du nevner, så har vi godt samarbeid med industribedrifter. Jeg vil også nevne at du nevnte energi og materialteknologi – veldig interessant fordi vi har et masterstudium som vi planlegger å starte opp neste høst som nettopp har en spesialisering innenfor energi og materialteknologi. Det er også viktig for oss når vi får opp et masterstudium, så er det også noe som forskningsmessig vil utvikle oss enda mer enn i dag.

Silvija: Det jeg ser er også at dere, apropos Høna og egget, ikke sant – dere klekker ut gode ingeniører som går ut til selskapet i området, inkludert Borregård for eksempel. Utvikler seg videre der, men så er et også noe med at de må også tilbake på skolebenken flere ganger i løpet av livet framover, fordi alt endres – innenfor teknologier, men også markeder. Dere tenker litt rundt livslang læring også, skjønne jeg.

Geir: Ja, altså livslang læring betyr at vi som utdanningsinstitusjon, må bli fleksible og tilby mer en enn den tradisjonelle skolen for de som er unge. Det er jo ikke noe man er ferdig som 20-åring. Jeg ser jo at dette har endret seg veldig de siste årene, og jeg tror jeg tror det blir mye mer etterspørsel på det framover, og da tenker jeg ikke nødvendigvis på tradisjonelle skolefag heller, men også korte kurs. Vi har erfart litt at bedrifter kanskje heller ønsker korte kurs, enn tradisjonelle studiepoenggivende.. Vi må være fleksible og se hva som etterspørres.

Silvija: Jeg er helt enig med deg. Min oppfatning er at livslang læring må skje igjennom veldig konkrete, praktiske og korte utdanningsløp – nesten teknologi førerkort, som man nesten kan kalle det for, som løser et behov av gangen, men som også er litt inspiserende og morsomme. Det skal være litt lek igjennom læring også. Også for voksne! Fortell litte gran om hva slags endringer man opplever i utdanningssektoren, kanskje særlig fra deres posisjon.

Geir: Vi ser jo at det er stadig større krav fra studentene og industrien til de som skal ta imot studentene våre. Så vi er jo veldig opptatte av å holde oss oppdatert på ny teknologi og trender, men så må vi samtidig huske på at vi har en basisutdanning som alle skal ha som ingeniører.

Silvija: Også snakker du om disse grønne ingeniører, hva er det for noe?

Geir: Det er veldig bra du spør om. Jeg tror at framtidens ingeniører må være grønne, de må ha et tydelig fokus på å gjøre klimavennlige valg, og den globale klimatrusselen den framtår for de fleste som litt abstrakt fortsatt. Men vi har sett bilder fra andre land med ekstremvær også videre, så det å redusere utslipp og omstille oss, det er jeg helt sikker på blir viktig for ingeniører framover å ha kunnskap op.

Silvija: Ja. Da blir det også litt mer tverrfaglighet. Du blir ikke bare en bygningsingeniør lengre, men du må lære deg mye om nye materialer, du må lære mye om klima? Jeg vet ikke hvordan.. Hvordan fikser vi den tverrfagligheten i utdanning som tradisjonelt har vært ganskesilobasert?

Geir: Veldig godt spørsmål. Det har jeg jo også, blant annet, funnet i min egen forskning, det at man som ingeniør trenger å samarbeide med helt andre faggrupper. Man må respektere andre faggrupper. Så det også jobbe sammen i team på tvers av de tradisjonelle profesjonene, det er kjempeviktig. Og vi har jo også flere emner hos oss på høyskolen hvor studentene får jobbe på tvers av de tradisjonelle studieprogrammene og med felles problemstillinger. Vi har et fag, for eksempel, hvor man jobber sammen med typiske miljøutfordringer også på tvers av studieprogram.

Silvija: Ja. Jeg lurer på om dere, dere eller deg, har noen spesielle forbilder på dette med livslang læring og grønne ingeniører.

Geir: Ja, vi ser jo til hva andre skoler gjør, sånn at vi er oppdatert på det. Jeg tror ikke de har kommet så mye lengre enn oss, jeg har lært at her til lands så er vi ikke så grønne som vi kanskje tror, altså så miljøvennlige som vi tror, så vi har en vei å gå der. Personlig så blir jeg veldig inspirert av, når det gjelder grønne ingeniører eller grønn utvikling, så blir jeg inspirert av unge mennesker som står fram og kjemper for klimaet. Jeg synes det er flott at, for eksempel Gretha Thunberg blitt en så viktig stemme og et symbol for ungdommens klimaengasjement. Og jeg tror at det er helt nødvendig for å få mere fokus rundt det, så må vi voksne også lytte på hva de unge har å si.

Silvija: Ja. Kan ikke du si litte gran mere om det du selv har forsket på?

Geir: Jo, jeg har forsket på oversvømmelser i byer, så jeg har forsket mye på konsekvensene av de klimaendringene som vi ser med mer ekstremvær også videre. Jeg har koblet dette til mye tverrfaglig tenkning. Jeg har blant annet forsket på hvordan man kan klassifisere om en eiendom er risikoutsatt for flom eller ikke basert på kartdata, som er etter hvor boligen ligger i terrenget.

Silvija: Ja, utfra forskjellige scenarioer med klima?

Geir: Ja, og da er du med en gang inne på det med å koble masse digital informasjon. Man kan jo da beregne.. Altså, enhver bolig som ligger plassert i et terreng kan knyttes til noen verdier som helning, areal, hva slags kurve den ligger i, også videre. Så jeg har i min forskning koblet masse informasjon om boliger og koblet til om de har vært utsatt for flom eller ikke, og brukt det til å beregne noen flomindekser, som kan tilsi risikoen. Dette er fordi at man kan bruke kartdata til å beregne, er dette en bolig hvor man må gjøre spesielle forholdstiltak for å unngå.

Silvija: For meg fremstår dette her som hvor viktig datagrunnlag for for eksempel det offentlige også i forhold til både regulering men også all mulig slags forsikringsmatematikk.

Geir: Jeg har jobbet mye med det offentlige og med offentlig data, så jeg har brukt Fredrikstad kommune som et case-område i min forskning, og et er veldig interessant for der har det vært en del oversvømmelser.

Silvija: Ja. Og de kommer tilbake?

Geir: Ja, det er det vi ser.

Silvija: Veldig spennende Geir. Er det noe som du er unikt stolt av her i Norge? Altså, jeg tenker ikke nødvendigvis du eller din skole, men noe som Norge kan vise vei i?

Geir: Jeg tror jo at dette med å utvikle gode tekniske løsninger med fokus på klimavennlighet, jeg tror Norge har kommet langt, og kanskje lengre enn de fleste land i verden, men vi har fortsatt ett stykke vei og gå.

Silvija: Også er det noe med at vi har teknologikunnskap, og både penger og reguleringsviljen. Så  det er spørs om vi greier å flette disse tre tingene sammen.

Geir: Ja det, er jo en utfordring, men jeg håper det.

Silvija: Ja, kjempespennende. Kan du anbefale noe lesing, eller noe lytting eller seeing til våre elever… lyttere?

Geir: Ja, jeg synes at.. Jeg har leser ikke så mye teknisk litteratur for tiden, men jeg er generellt interessert i artikler knyttet til miljøvennlige løsninger og bærekraft. Skal jeg anbefale noe jeg nettopp har lest, så er det det ‘Biens historie’ som er Maja Lundes første bok av klimabøkene hennes. Den er veldig god, jeg holder på med neste boken hennes som heter ‘Blå’ og den er veldig alvorlig. Det er veldig alvorlige bøker, for det handler om hvordan det kan bli hvis vi ikke tar vare på klima vårt.

Silvija: Jeg tror det er utrolig viktig å lære seg storytelling rundt klimaendringer. Jeg har ikke lest Maja Lunde, men jeg skal og jeg tenker at det er ganske fascinerende hvordan hun har klart å virkeliggjøre de endringene for oss på en måte som gjør at vi bryr oss men ikke bare avskriver det som negativt hysteri. Jeg har lest en annen bok som heter ‘The uninhabitable earth’ som ble anbefalt til meg av en venn av meg som har blitt klimaradikalisert nå i relativt voksen alder. Han sa «les den boka, Silvija, så kan vi snakkes igjen». Den påvirker deg emosjonelt, men på faktabasis, og oversetter disse grafer som egentlig er ganske kalde for oss alle sammen til konsekvenser som jeg forstår på mitt liv, på mine barns liv, på vår økonomi, politikk og så videre. Og da er det ikke mulig å la være å bry seg, plutselig. Og det er bra!

Geir: Det er veldig bra.

Silvija: Har du et lite sitat som du vil legge igjen som inspirasjonsgave til våre lyttere?

Geir: Ja, jeg har faktisk 3 sitater. Får jeg lov til å ta alle sammen?

Silvija: Ja!

Geir: Siden jeg jobber med vann og vann i byer, så er det et relevant sitat som da er ‘the future is green and blue’.

Silvija: Ja, ikke glem havet?

Geir: Nei, og vannet. Det er viktig verdi i bymiljøet.  

Silvija: Riktig.

Geir: Det andre sitatet handler om det beste et ungt menneske kan gjøre for å bedre miljøet, det er å utdanne seg til ingeniør. Det er sagt av Oliver (...uforståelig etternavn..) i det Economist.

Silvija: Ja, og det tredje?

Geir: Og det tredje er et veldig nytt sitat. Det så jeg i avisa forrige uke, og det er det at klimaløsningene kommer til å ligge hos ingeniørene ikke influensene.

Silvija: Så selv de som blogger litt, sånn som meg, jeg blir kalt for Blogger av og til, må kunne noe om de løsningene man egentlig fremlegger.

Geir: Helt klart.

Silvija: Veldig,

Silvija: Ja, det var et veldig fint poeng å ta med seg videre. Da sier vi tusen takk til Geir Torgersen, dekan for ingeniør fag ved høyskolen i Østfold, tusen takk for at du var med her i Lørn, og inspirerte oss både med tverrfaglighet og grønn tankegang i ingeniørfag og utdanning.

Geir: Takk for at jeg fikk komme.

Silvija: Og takk til dere som lyttet.  

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.