LØRN Case #C0512
Få med alle på endringsreisen
Hvordan sørger man for en helhetlig produksjon, i en så stor produksjon som Borregård har? Hvordan organiserer man et tverrfaglig team som er både suksessrettet og fremtidsrettet? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med direktør og organisasjon og samfunnskontakt i Borregaard, Dag Arthur Aasbø, om hvordan de har klart å beholde alle sine ansatte når de har endret 50% av produksjonen sin på få år.

Dag Arthur Aasbø

Direktør og organisasjon og samfunnskontakt

Borregård

"Det som er et spesialprodukt idag er et standardprodukt imorgen og dette må vi forholde oss til."

Varighet: 40 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Utdanning og hobby?

Bachelor i økonomi, Årsstudier i journalistikk/kommunikasjon og religion/etikk. Glad i tur- og friluftsliv.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Alltid fasinert av industri og ser at teknologi er svar på mange av de store utfordringer.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Utvikler, produserer og markedsfører/selger biokjemikalier som erstatter oljebaserte produkter.

Hva betyr livslang læring for dere?

Vi legger avgjørende vekt på kompetanse når vi rekrutterer (ser etter læringskompetanse) og når vi videreutvikler og «roterer» medarbeidere.

Hvorfor er endringene dere opplever spennende?

Det virker og motiverer.

Hva tror du er viktig kunnskap for fremtiden?

Gode basisferdigheter i ulike fag, analytiske egenskaper, tenke konseptuelt, samhandling og samarbeid.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Mye av dette, mer å gå på når det gjelder forenkling og effektivisering.

Utdanning og hobby?

Bachelor i økonomi, Årsstudier i journalistikk/kommunikasjon og religion/etikk. Glad i tur- og friluftsliv.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Alltid fasinert av industri og ser at teknologi er svar på mange av de store utfordringer.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Utvikler, produserer og markedsfører/selger biokjemikalier som erstatter oljebaserte produkter.

Hva betyr livslang læring for dere?

Vi legger avgjørende vekt på kompetanse når vi rekrutterer (ser etter læringskompetanse) og når vi videreutvikler og «roterer» medarbeidere.

Hvorfor er endringene dere opplever spennende?

Det virker og motiverer.

Hva tror du er viktig kunnskap for fremtiden?

Gode basisferdigheter i ulike fag, analytiske egenskaper, tenke konseptuelt, samhandling og samarbeid.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Mye av dette, mer å gå på når det gjelder forenkling og effektivisering.

Vis mer
Tema: Moderne ledelse
Organisasjon: Borregård
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 191104
Sted: VIKEN
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Tverrfaglige team Helhetlig produksjon Endringsledelse Fremtidens produksjon

Mer læring:

Norges offentlige utredninger (NOU) sin rapport Lærekraftig

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0250
Moderne ledelse

Marie Louise Sunde

Lege og gründer

HunSpanderer

#C0269
Moderne ledelse

Benth Eik

Administrerende direktør

BlockWatne

#C0313
Moderne ledelse

Petter Sveen

Country Manager

Lineducation

Utskrift av samtalen: Få med alle på endringsreisen

Velkommen til Lørn.tech en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn, i samarbeid med kompetanseforum Østfold. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er Lørnsoc som er samfunnseffekter av ny teknologi, men den gjesten jeg har i dag kommer jeg til å spørre om ganske mye annet også, blant annet også material-teknologi. Gjesten min er Dag Arthur Aasbø, en mann som jeg har beundret i flere år for den rollen han har spilt i borgor men også i hele Norge på inspirasjon rundt livslang læring. Formelle tittelen er chief operating officer. 

 

Dag Arthur Aasbø: Direktør for organisasjon og samfunnskontakt i borgor.

 

Silvija: Velkommen, så vi skal snakke om hvordan borgor tenker på både innovasjon og på livslang utvikling på alle dine ansatte. inkludert operatører og de med to doktorgrader fra NTNU.  Før vi gjør det, så håper du kan si litt om hvem du er og hva som driver deg.

 

Dag: Ja, jeg har vert i borgor i mange år, 26 år (+). Begynt i kommunikasjonsfaget Jeg har en bred utdanningsbakgrunn med økonomi med journalistikk kommunikasjon om religionetikk og det sier kanskje litt om meg også, at jeg liker å jobbe bredt og med mange type problemstillinger og blir fascinert når de ulike fagene møtes og finner en unik løsning. også har jeg i tillegg til å jobbe med informasjon og samfunnskontakt, har jeg også fått ansvar for HR, eller personal funksjon som innbefatte alt fra rekruttering til utvikling til hvordan vi organiserer hele virksomheten. Også har jeg mye med ledelse og styrearbeid å gjøre, og leder for det som heter sustainability board, bærekrafts initiativet hos oss, for å koordinere det og bærekraft er på en måte en del av Borregaard sitt DNA og har alltid vært det, slik at vi ser både på hvordan vi kan bli bedre internett men også utnytte bærekraftsdimensjonen i markedet og på forskjellig måter. 

 

Silvija: Jeg syntes dere har vært på et steg foran markedet på mange områder også når det gjelder dette med livslang læring og utvikling, men også når dere bærekraft. Borregaard er et selskap som fascinerer meg virkelig, dere kommer fra en bransje i utgangspunktet, import av treverket til materialer, og det er nok flere andre selskap som sliter med samme inngangs materialer inkludert for eksempel Norske Skog, men dere har klart å lage et selskap med 600 forskjellige nye nisjeprodukter som baserer seg på trematerialer, men løser problemer i absolutt alle industrier og verdikjeder også dere også i en bransje som fort kunne vært assosiert med avfallsstoffer i vannet og så videre, og istedenfor så klarer å ta en ekstremt posisjon på bærekraft. Kan du si litt når det gjelder både fakta og retning.

 

Dag: Den utviklingen som du beskriver har gått over lang tid, den har Akselerert de siste årene men meg hvor fort 20-30 år tilbake for å se starten på det, og det er kanskje 2 utviklingstrekk som kan beskrives. Det ene er; fra tradisjonell trefelling til spesialkjemi, og i det ligger det at vi ikke ser primært bakover på hva råstoffet er, men vi ser framover og hva skal det brukes til. Hvilke funksjoner kan våre produkter løse. Hvilke markeds-nisjer kan finnes. I det ligger en spesialiseringstankegang, en nisje-tankegang, og en markedsorientering. Da våre produkter har egenskaper og funksjoner som hjelper kunden.

 

Silvija: Gi oss noen eksempler. 

 

Dag: Det kan være at en kunde er interessert i et bindemiddel, for å binde fór i pellets, eller for å binde støv i industrielle prosesser, eller binde en veioverflate. Da har vi et produkt som kan gjøre det, på en på en god måte. Basert på enkelte komponenter i tømmerstokken. En tradisjonell treforeldring fokuserer på fiber eller cellulosen i trømmere. Vi har også spesialisert hva slags helose-virksomhet, men vi også tatt vare på limstoffene i tømmerstokken, vi bruker blant annet disse bindemidlene. Men vi modifisere videre også slik at det kan han flyteregulerende egenskaper, og å regulere flyt og stabilitet i blandingen med vann og partikler, for eksempel fargestoffer for å få en jevn innfarging. I betong for at betongen skal flyte fint når du støper den, også utnytter vi sukkeret som også finnes i tømmer til bioetanol. Så vi har definert flere forskjellige merkedsnisjer i ulike industrier som har behov for å løse problemer. Vi trenger produkter som har noen egenskaper.

 

Silvija: Dere har en kjempe fabrikk, og der er det allerede opprettet bestemte produksjonslinjer, så skal man lage nye ting, og det er flere hundre av dem, 600 hvis jeg husker riktig. Skal man rigge om all produksjonen, man skal få operatørene til å kunne produsere dette, og ikke minst finne folk som tar å selge dette til verden, og det er ikke bare enkelt å begynne å få folk til å kjøpe noe de hadde kjøpt før. Hvordan skaper man helheten?

 

Dag: Ja.  For det første så har vi skapt en helhet i produksjon, og i anlegget her i Sarpsborg, så det er ikke 1 fabrikk, men 20 anlegg som utvikler og foredler de ulike produktstrømmene til til de ferdige produktene. Vi tok et viktig grep for noen år siden, ved at vi organiserte all produksjon under 1 ledelse. Slik at vi tenker konseptuelt at vi ikke har 20 fabrikker, men 1 fabrikk som går med 1 takt og 1 puls. Og som koordinert godt, og at alle elementene henger sammen. Så har vi gjort noe av det samme på forskning. Vi har samlet forskningsressursene i et forskningssenter, med ulike Team som har spesielle oppgaver, men som samtidig kan se på tvers av og fagområder og lære av hverandre. På markedssiden så har vi nok ikke samle alt i en, men der har vi spredt det utover til de markedsfunksjoner som har bestemte nisjer. På markedet så veldig diversifisert både geografisk og i ulike markedsnisjer. Også prøve vi å få disse tre funksjoner til å henge sammen, og snakke sammen, og vi å organisere flere arenaer slik at de møtes. For det viktig at produksjonen forstår hva markedet egentlig krever av kvalitet og leverings-spesisjon og spesifikasjoner. Det er viktig at forskerne skjønner hva markedet egentlig har behov for, slik at de kan få et initiativ til å forske i riktig retning. 

 

Silvija: Det virker som dere er virkelig sammenflettet.

 

Dag: Det er en ledelsesoppgave å organisere virksomheten slik at disse funksjonene ikke bare treffes og si hei i morgen, men at de også jobber strukturert sammen. Et viktig tiltak vi har hatt er noe som heter «innovation management Team», der vært forretningsområde har et lite fagstyret for Innovasjon. Og er ledet av en markedsansvarlig. Det er viktig, så ikke de beste forskerne som sitter der, men det er den markedsansvarlig som per definisjon skal vite hva markedet trenger. I timet sitter det selvfølgelig en fra forskning godt representert som skal få det oppdraget, men hvis du også får fra produksjon. Det er viktig at dette her blir definert og om er innom dette tidlig i prosessen slik at ikke man kjører separat for lenge. Så i dette 

innovation management Team som er et tverrfaglig Team, leder Marked, så ta med viktige beslutninger. Hvilke prosjekter Skal vi kjøre. Hvilke skal vi prioritere foran andre og de følger opp milepæler, og ser fremdrift. De må også ta tunge beslutninger å stoppe prosjekt. Men det skjer i dette teamet. Det er altså en formelt organisert gruppe med alle fag til stede. Men det er viktig at det er markedsnært.

 

Silvija: For meg også, er et godt tegn på fremragende bedrifter at man klarer å drepe noen gode prosjekt. Det er et sunnhetstegn. 

 

Dag: Ja, så ser vi også at vi har gjort mange lederkurs, ulike fagkurs og mye kompetanse programmer, og da sier vi at disse programmene som det mange av, de skal leveres med godt faglige innhold. De viktige i programmet er deltagende skjøl.  Det betyr at måten vi setter de sammen på en nok av suksess. og da ser vi at vi vil ha folk i fra Markedproduksjon og forskning, og så mange som mulig. vil ha både kvinner og menn godt resultater, vil ha norske og utenlandske, slik at at en del av våre utviklingsprogrammer der er deltagerne en stor del av produkter.  

SS Ja, jeg synes at noe av det som fascinert meg det mest rundt deres visjon for livslang læring, som egentlig jeg oppdaget for tre år siden nå, gjennom HR norgeskompetanse pris. Mange leder i dag synes jeg har gått fra snakket om at mennesker er vår viktigste ressurs, til å måtte akseptere at data er vår viktigste ressurs, mens ledelse kommer alltid til å dreie seg om mennesker. Dere har visjon hvor dere skal med alle disse produkter som er super relevant i fremtiden og bærekraftig, men en annen ting er å få med seg den besetningen man faktisk har. Og dere har rett og slett fått med dere alt, også noen er godt av i pensjon men selv om mer enn 50% av produksjonen har endret seg i løpet av de siste fem årene for eksempel, så har dere gitt en mulighet til de fleste til å være med videre, det tror jeg kjempe viktig for det gir en lojalitet. 

Kan ikke du snakke litt om hvordan leder man en endring når man vet sånn noenlunde hvor retningen går men ikke nøyaktig hva målet er og når man når det? 

 

Dag: jeg tror en nøkkel i veldig mye av de endringsprosessene vi ser, er å kombinere flere prosesser. Hvis vi ser på de andre prosesser som vi har vært igjennom, er det tre komponenter som går igjen, felles at de må henge sammen. Vi har nesten alltid en teknologi komponent. Styringssystemer, overvåkning og big data. Komponenter vil være viktig, men skal vi ta i bruk ny teknologi, vil det krever kompetanse. Veldig mange undervurderer Behovet for å oppjustere kompetansen for å matche ny teknologi. Vi ser også at ny teknologi stiller mange spørsmål til oss, som blir kanskje før tatt for gitt. Vi må svare «Hva trenger vi egentlig» « hva skal vi styre» «Hvilke beslutninger skal tas»,  også ny teknologi høyner kompetansen,  så ser vi får ny teknologi og en høyere kompetanse så setter det helt andre forutsetning for hvordan organisere virksomheten. Og hvis du får folk med på det, og involverer alle tidligere gjennom prosessen så kan du også få veldig gode og robuste løsninger. Det er riktig at man helt fra starten av å beskrive litt var den reisen kan bety. Vi ønsker å ta i bruk ny telefon teknologi, og med det kommer å kreve at de er nødt til å gå å stille opp selv til utdanning og kompetanse på alle sammen. Det vil være fornuftig å gå runder å se hvordan skal vi gjøre det på en god måte? 

Men jeg blir jo helt avhengig av at de har ansatte og ikke minst fagforeninger som også ser verdien av det her. De stiller opp med opplæringstilbud, men vi må stille opp å lære. Vi må melde oss på og er nødt til å ta vår del av ansvaret som enhver medarbeider har til å utvikle seg.

 

Silvija: Dere har en så konstruktiv tone, og at de har den tough love holdningen at dette krever vi av våre medlemmer. Du må ville melde deg inn i fremtiden aktivt, det synes jeg er veldig positivt, men det må bygge på noen langsiktig tillit og

 

Dag: Jeg tror absolutt vi har eksempel på at noen har synes det hadde vært veldig vanskelig og veldig krevende, også så har vi eksempelet på folk godt over 60 som har hatt en fantastisk reise, også teknologisk. Så akkurat det med teknologi og læring er ikke er ikke aldersbetinget, og det tror jeg man må si ofte og høyt i mange sammenhenger, for det kan fort bli en myte som er selvbekreftende. 

 

Silvija: Og jeg tror enda sterkere at det å anvende de nye teknologiske verktøy krever industriell og produksjonsforståelse bare de eldste besitter, og det å få dem til å utfordre de nye teknologene kan være ordentlig spennende mix. 

 

Dag: Helt riktig. Vi har en liten funksjon, vi har begynt et helt nytt driftssenter for noen år siden som sørger for at alle var 20 fabrikker styres fra et kontrollsenter. Der sitter det 4 stykker og styrer egentlig 20 fabrikker. Og da sier vi at det er et enormt grensesnitt mellom personer og teknologi. De sitter og styrer 25000 signaler som kommer inn, også håndterer jo it-systemer mye av det her, men det må tas viktige beslutninger. Du må forstå, og du må kunne faget. 25000 forskjellige signaler som kommer inn og skal prosseseres og bearbeides osv. Men så har vi en funksjon med noen ansatte som jobber grensesnittet maskin-menneske. Der har vi sett at dette grensesnittet er helt avgjørende for hvordan skal vi presentere data på en sånn måte at de gir mening for en operatør. Hvordan skal alarmene designet slik at de så inn på rett tidspunkt osv. og noen av disse sitter er veldig erfarene operatører som kan prosessene og forstår prosessene helt til bunns, men som også skjønner at dette er vi nødt til å gjøre enkelt og forståelig, hvordan kan vi bruke teknologien. Det at vi har et sånt grensesnitt funksjon «maskin-Menneske» er et veldig viktig grep for å få en god samhandling, for du teknologi og mennesker må leve sammen på en god måte.

 

Silvija: Hvis vi går litt fort gjennom spørsmålene mine, Hvordan skal vi lære i fremtiden, kan du si litte grann om hvorfor du valgte Boregår, Hvordan ble du interessert i den type teknologi? 

 

Dag: Generelt har jeg alltid vært fascinert av   Industri, jeg har en oldefar som dro i gang industrivirksomhet og der hadde jeg min første sommerjobb. Industri har fascinert meg og det er en blanding mellom teknologi, at man lager ting som løser viktige ting i samfunnet, og dette litt store maskineriet som folk kontrollere. At det ble Boregår er kanskje litt mer tilfeldig. Jeg hadde en tidligere kollega og venn, som visste at det var ledig stilling på et visst tidspunkt, også ble det en match der. Også har jeg opplevd at jeg liker også at det skjer nye ting, og at ting utvikles, og at jeg kan både lære og utvikle meg. Jeg opplever at Borgor er en bedrift der du kan gjøre hele livet, uten skifte arbeidsgiver. Det er fascinerende at du kan leve i et system som endres så mye at du føler at det er en ny jobb veldig ofte. 

 

Silvija: Jeg besøkte Spotify, og der er det ingen som sitter i en jobb mer enn to år. Ikke fordi de sier opp, og ikke fordi de måtte, men fordi innholdet jobben endres så ofte. Men at det er en 125 år gammel bedrift her på Østlandet er like innovativ er man ikke like bevisste på.

 

Dag: Og jeg tror mange industribedrifter er mer omstillingsdyktige og innovative enn mange er klar over. Det blir ikke 130 år av gammel vane, du blir det fordi at du har forandret deg, og har tilpasset deg hele tiden 

 

Silvija: Jeg spurte hva var det viktigste dere gjør på jobben, du har egentlig hatt et nydelig svar på det. Dere gått fra å være trevirke bedrift til spesial kjemi.

 

Dag: Ja, det er jo en Never Ending Story også, det som er et spesialprodukt i dag, er et standardprodukt i morgen. Så hvis ikke det modifiseres å optimaliseres så blir man fort tatt igjen av konkurrentene.

 

Silvija: Hvorfor det viktig at det er spesialprodukter, dere har en greie på dette men nisjeprodukter også. Hvorfor det?

Dag: Vi har gått fra å produsere enkle standardprodukter, til avanserte spesialprodukter. Når du produserer standardprodukter er det egentlig bare kostnader som gjelder, for det betyr at mange kan produsere det samme, men du må ha lavest kostnader. Det sånn du konkurrerer. Lager du standardprodukter som strøm, som aluminium, som olje, så er produktet på mange måter gitt, det er bare kostnadene du konkurrerer på. Det er krevende i Norge på mange måter, vertfall for en virksomhet som oss, som også har et dyrt råstoff, og vi har dyre innsatsfaktorer på mange måter. Når du lager spesialprodukter, så kan du lage produkter som selger på verdi, at prisen settes ikke av kostnader, men av hva produktene gjør for kunden. Og da er omstilling like viktig som billig drift. Da er kvalitet og kundetilpasning viktigere enn bare kostnadene ved produksjon. Det er vanskelig for oss å ha forutsetninger for å ha de laveste kostnadene i treforedling. Da må du gå til plasser som har billig tømmer og billig arbeidskraft, men vi har gode forutsetninger for å lage avanserte skreddersydde produkter.

 

Silvija: Norge er på mange måter et nisjeland som baserer seg på ekstrem kompetanse, Når jeg spør hva du fokuserer på innen teknologi, har du egentlig også svart tverrfaglige?

 

Dag: Ja, jeg er ikke teknolog selv, men som jeg kan fascineres av teknologi så ser vi mange eksempler på at suksessen ligger i å integrere teknologi, fagforståelse, å bygge kompetanse ut fra det. Vi ser at den menneskelige faktoren bare bli viktigere jo mer teknologi du tar i bruk. Fordi teknologien setter krav, og den stiller spørsmålet som egentlig krever nokså kompetente svar for å utnytte den godt.

 

Silvija: Så år jeg spør om hvorfor du synes dette er spennende, så er det ofte den menneskelige siden av teknologien. Er det noen viktige kontroverser som du går rundt og tygger på?

 

Dag: Nei, det blir helt feil å si at omstilling er uten noen friksjoner og noen diskusjoner. Noen syntes det går altfor sakte, og noen syntes det går altfor fort, så det å omstille seg raskt nok gjør at det knirker litt i noen diskusjoner. Fart er faktisk en viktig faktor i seg selv i mye av samfunnsutviklingen og i å drive en bedrift. Retning er avgjørende, kvalitet helt klart, men fart er faktisk en dimensjon som du ikke kan se bort i fra på mange samfunnsområder. Klimaendringen og, så er de så alvorlig, og vi har nå tiltak for å møte de, men tempoet for å iverksette de er en helt avgjørende faktor. Vi har kanskje ikke 200 år. Det tror jeg mange ledere vil merke, at tempo og fart er en faktor som vi faktisk må styre, å forholde oss til.

Silvija: Hvis man skal konkretisere dette i noen relevante prosjekter, så har du nevnt dette visualiserings prosjektet, eller dashboardet for alle de 25000 signalene. Kan du gi oss et par eksempler til på hva dere konkret gjør, det er det noen nye produkter vi kunne snakket om?

 

Dag: Jeg kunne tenke meg å nevne et nytt produkt. Jeg vet du er opptatt av materialteknologi, men kanskje det største innovasjonsprosjektet som vi holder på med er et prosjekt innafor microfiberlilerculose, det betyr at vi tar celulosefiberen som brukes til mange forskjellige tekniske anvendelser i dag, også kjører den inn i en helt ny prosess der vi splinter den opp i veldig små pupiller, eller enheter. Så små at et gram kan dekke en tennisbane, men det betyr at den har en veldig lav vekt, men stor overflate. Da får dette produktet en rekke interessante egenskaper som vi kan benytte. Det kanskje kan kontrollere flyt slik at det ved trykk så flyter det veldig godt, og når trykket er borte så størkner det. Veldig interessant ved spraying av lim eller maling, eller lakk. Det er også en del barriereeffekter, at det kan tette ting, for oksygen eller for lyd. Altså fungerer som en barriere, og det kan gi styrke. nye Super materiale, basert på treverk. Dette produktet har disse egenskapene og det i kombinasjon, men så er vi antagelig første i verden og dra dette fram i kommersielle skala, og da er du på dette med: hvem trenger dette, hvem kan nyttiggjøre seg dette en dag? Det tar ofte lang tid. Vi har brukt mange år på å utvikle det i laboratorier. Det er brukt en god del tid på å bygge opp pilot og full skala fabrikk, og flere år ut i markedet. Vi har brukt moderne it-verktøy i markedsføringen, vi legger ut spørsmål og svar, blogger, og søkemotoroptimalisering som gjør at når noen søker etter noe som kan gi en styrke eller flyt eller en barriere, så kommer vårt produkt opp, og får den andre også får de noen tester, og flere faglige artikler, og så er det i rute. Nå har vi over tusen selskaper som er i den loopen der de enten undersøke mer, tester mer i labscala eller i proscala. Etterhvert begynner vi å få faste kunder, men det er en utrolig krevende og lang vei i markedet, men veldig spennende at et produkt kan ha så mange helt forskjellig egenskaper. Da ser vi at medisinsk industri ser på dette, bygge industrien ser på dette, kosmetikkindustrien ser på dette, bilindustrien ser på det. Ofte på helt forskjellige vinkler, men dette kan bli et produkt som kan gå inn i veldig mange forskjellige faser, og der har vi gjort en stor forskningsjobb, en stor produksjonsjobb med å utvikle produksjonsutstyr og en stor markedsjobb. Alle disse tre komponentene forent og vert helt nødvendig i utviklingen. 

 

Silvija: Dere er så flinke. Er det noen som inspirerer dere spesielt? nasjonalt eller internasjonalt.

 

Dag: Ikke et selskap som vi sier er eneste inspirator. Det nok litt fordi vi er såpass sammensatt, så du finner på en måte ikke noe selskap som jeg akkurat som oss. Vi er i ulike miljøer, som enten er lang fremme i en del av denne bioteknologi-utviklingen, mye kontakt med Akademiet i den forbindelse. Vi har mye kontakt med ulike selskaper som prøver å kombinere teknologi og marked, og finne nye veier der. også har vi en stor kundebase, 600 produkter. Vi har jo 4000 kunder. En del av de har vi utviklingssamarbeid med, å jo tettere du kommer på dem, kommer mye tettere på kunden. Du må forså kundens prosess og kundens problem for å kunne tilpasse produktet. Vi selger en kombinasjon av en tjeneste og et fysisk produkt. Det er klart at den kontakten gjør også du får verdifull kunnskap med hjem.

 

Silvija: Er det noen styrker ved å være i Norge?

 

Dag: Ja det vil jeg si. Vi har et godt kunnskaps kompetansegrunnlag. Et godt skoleverk, også har vi fortsatt ønsker om å gjøre det også bedre, men generelt så vi en god kunnskapsbase i Norge. Vi er god til samhandling og samarbeid, lite hiroaki, og det jeg snakket om tidligere med å få disse funksjonene til å snakke sammen er avgjørende. Der har vi egentlig en stor fordel i Norge med samhandling, samforståelse, kort vei mellom topp og bunn, slik at du kan utveksle ting og erfaringer.

 

Silvija:  Jeg som utlending fascineres veldig av Norges posisjon i verden på mange dimensjoner gitt hvor få vi egentlig er, men også vår konkurranseevne. Noe av det som sitter best i meg etter alle disse årene er: Ja OK, kanskje vi ikke vinner på alle disse skole-tester internasjonalt, men hvis du ser på voksen befolkning og hvordan de utvikler seg gjennom livet sitt, så er vi blant de beste i verden. Jeg tror det har noe med den der ambisjonen som både samfunn har på vegne av folket, og folket har på vegne av seg selv til, der tror jeg det er veldig tillitsbasert og det er noe unikt våre fagforeninger gjør, men jeg tror ikke det står på krava, men heller å måtte drive krav. Det er en ambisjon der gjennom hele livet som ganske unik.

 

Dag: Ja, veldig mange av våre ansatte har virkelig et ønske om å utvikle og drive virksomheten videre, å være med på den den reiser selv. Det er et fort i Norge har, at vi har gode forutsetninger for samhandling, samforståelse, og se at man i samme båt.

 

Silvija: Hvor skal vi lese mer om dette her? er det noe som du anbefaler oss å lese bøker eller du må gjerne dra frem NHPén din hvis du vil.

Dag: Ikke så sikker på at det egner seg så godt som hyggelig lesning, med det er forsåvidt interessant. Du kan lese sammendraget som mange sier. Jeg vet ikke om jeg har et bokverk eller en referanse på det, men for å ta litt av NHUén så var det noe interessant funn i dette med livslang læring. Det utvalget om livslang læring. lærekraft kalte vi arbeidet. Det vil så der var at nesten hele samfunnet har vært innrettet utfra modellen, at utdanningen tar man først i livet, så jobber man etterpå. Man valgte en utdanning, gikk 1, 2 eller 5 år der, også hva man ved sin lest resten av livet. Nå ser jo at det ikke sånn det fungerer, du må lære hele livet, men når vi ser på hvordan skoleverket og ikke minst høgskolesystemet, universitetene så tenker de veldig mye fortsatt utdanning først være senere. De stimuleres til at man skal gjøre ferdig en utdanning fort, og å gå ut av Universitetet. Finansiering stimulerer til det ikke det oppdraget. Lånekassen også, den favoriserer at du blir ferdig fort, også jobber du etterpå. Sånn tror jeg tenkingen er i hele samfunnet. Slik at når vi sette inn tiltak og foreslår ja det vil 50 tiltak, så går det inn til på nesten hele samfunnet forståelsen. Skoleverket må tenke at de skal være med folk hele livet, de som skal finansiere det må også tenke sånn. Kanskje må man få en finansierings støtte og som 40 åring, for da må du må du ta noe tilleggsutdanning. Næringslivet må jobbe med skoleverket på en helt annen måte for å forme disse programmene så det er egentlig en annen måte å tenke utdanning på, enn den tradisjonelle. Selv om det alltid vil være at du får en dose i starten, så er det veldig fascinerende tankegang. Et universitet som vi snakket med sa jeg at vi burde tenke utdanning som et treningssenter. Vi må innom stadigvekk, å fylle på. Du kan ha et årskort eller et abonnement der du går innom. 

 

Silvija: Jeg har hørt et nydelig lite sitat «learning is the new Fitness» der var stolt av å gå, stolt av å ha lært noe nytt i dag også. Har du et sitat som du har lyst til å dele med oss eller skal vi bruke den?

 

Dag: En ting som jeg pleier å si, er at hvis du skal bruke begrepet høy utdanning så må vi forbeholde det begrepets kvalitet og relevans, og ikke lengden på utdanning. Det blir veldig ofte sånn, jeg hørte at Norge er blant de land i Europa som har den mest akademisk og teoretisk basert utdanning. Ofte når vi snakker om høy utdanning tenker man en lang universitetsutdanning, jo høyere jo lenger. Det er ikke noe galt i det, men vi må få tilbake forståelsen for en høym og en god, og relevant utdanning, det kan godt være fagutdanning. Jeg har veldig respekt av fagoperatørene våre, de håndterer utrolig mye informasjon, de har en veldig stor fagforståelse både teoretisk og praktisk. De skal håndtere mye informasjon, samtidig å koordinere det. Det er egentlige kompetanse på veldig høyt nivå. Slik at det jeg er redd for med begrepet «høy Utdanning» er at det som er stas, og viktig, også blir fagutdanning en sånn en b-klasse. Sånn må det ikke være. Kan gjerne snakke om med høy utdanning, men da må vi ha forståelsen av at høy utdanning det er relevant og kvalitetstung utdanning. Da kan det være fagutdanning kan være en Master. Begge deler like høy og like viktig.

 

Silvija: Helt avslutningsvis, vi har snakket om veldig mye forskjellig i dag, hvis du må velge en ting som du vil at folk skal huske fra vår samtale, hva ønsker du at de skal huske? 

 

Dag: Bring fagene sammen. Dette å organisere virksomheten slik at du får til tverrfaglighet og samhandling på tvers av visjoner. Tiden er forbi der fagidiotene bare kan sitte for seg sjøl og å sysle med sitt fag. Vi må bringe fagene sammen for det er nettopp der de nye løsningene skapes.

 

Silvija: Dag Arthur Aasbø, som inspirerer både i og utenfor Borregaard både om bærekraft og lærer Kraft, Tusen takk for at du var med oss i Lørn i dag, og inspirerte oss til livslang læring i praksis. Takk til dere Som lyttet

 

 Du har lyttet til en podcast lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og Samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech 

Quiz for Case #C0512

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: