Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Sopra Steria. Jeg er Silvija Seres, temaet i dag er helseteknologi. Gjesten min er Terje Gårdsmoen, som er prosjektleder ved Sykehuspartner. Velkommen Terje! 

Terje Gårdsmoen: Tusen hjertelig takk! 

Silvija: Terje, du er her fordi jeg har hørt at du er en av de største ildsjelene når det gjelder helseteknologi og digitalisering i Norge. Du har vært prosjektleder, eller i hvert fall en sentral innkjøper og koordinator rundt dette fantastiske Kalnes Sykehus-prosjektet, og sykehuset i Østfold har fått en del priser for å være superinnovativ på basis av de prosjektene dere har drevet med. Er det korrekt? 

Terje: Det stemmer. Jeg har vært så privilegert å få lov til å jobbe med sykehuset i Østfold i 7 år. Egentlig fra man begynte å planlegge sykehuset i 2010 fram til det ble åpnet i 2015. Daværende administrerende direktør Just Ebbesen hadde store ambisjoner for hvordan man skulle bruke teknologi for å understøtte pasientbehandlingen i nytt sykehus. Så vi hadde en ganske hårete ambisjon for bruk av teknologi i nytt sykehus. 

Silvija: For meg er dette en utrolig spennende visjon. Fordi veldig ofte er det slik at vi har et sykehus også skal vi sette litt strøm på noen av prosessene – så er det digitalisering. Men her har dere lov til å tenke digitalisering, effektivisering og nye tjenester først, og så skrur vi sammen sykehuset rundt dette. 

Terje: Når sykehuset ble designet tok man en del beslutninger, en av de var for eksempel at man skulle ha relativt små ventesoner, fordi man ønsket at pasienter som ventet på sykehuset skulle vente i kafeteriaene eller andre steder og ikke sitte på en stol å vente. Hvis vi appliserer det til hvilken teknologi vi trengte for å gjennomføre dette så var det selvfølgelig at pasientene måtte sjekke inn, og at de kunne få en SMS når de skulle gå inn til legen eller undersøkelse. 

Silvija: Veldig spennende. For meg er dette også en levendegjøring av hva det betyr å tenke pasient først. Det også er en stor endring vi har i måten vi leverer helse på, hvor man går fra å være en kunde men med litt lua i hånda på alle andres premisser på sykehus, til å være definerende på hvordan prosessene skal være. Vi kommer tilbake til dette. Før vi gjør det, så pleier jeg å spørre folk om å fortelle litt om seg selv. Si litt om hvem du er og hva som driver deg. 

Terje: Jeg har hatt fokus på teknologi ganske lenge. Jeg var så heldig at jeg hadde en far som jobbet i IBM og hadde ansvaret for å introdusere PC-en til Norge i 1980/1981, og ble da veldig opptatt av teknologi. Jeg var ikke så opptatt av det som var inne i boksen, men jeg var opptatt av hva man kan gjøre med denne boksen. Min tilnærming til teknologi gjennom hele livet har egentlig vært hvordan man kan utnytte og bruke teknologien. På 80-tallet var det ikke så veldig mye man kunne gjøre med disse tingene, det var noen enkle regneark, tegneprogrammer og tekstbehandling, men det har vært triggeren for meg gjennom hele mitt yrkesaktive liv – det å jobbe med anvendelse av teknologi. På begynnelsen av 90-tallet jobbet jeg for Coca Cola i forbindelse med oppløsningen av Sovjetunionen skråstrek Russland og alle de nye statene, og da satt jeg med et ansvar for teknologi og logistikk. Der borte fikk jeg meg en skikkelig lærepenge, fordi vi kom bort dit med veldig, jeg holdt på å si datidens mest avanserte teknologi for å lage fakturering og produksjon, og vi trodde at alle skulle klare å bruke dette veldig enkelt. Det gjorde de jo ikke, selv om de hadde, de aller fleste som jobbet hos oss, minst en master og mange hadde mer utdannelse enn det, men det å skape forståelse for forretningsprosesser og hvordan du endrer de, og hvordan du skal gjøre ting med på det tidspunktet datamaskiner, ga meg en skikkelig vekker som jeg har tatt med meg videre når jeg har jobbet med organisasjoner og bruk av teknologi. 

Silvija: Jeg har lyst til å spørre deg om to typer partnerskap her. Det ene er det interne partnerskapet med sykepleiere og leger, noen steder er det slik at de er litt skeptiske til alle disse nye prosessene og måter å gjøre ting på fordi de er bekymret for at det blir færre varme hender istedenfor å vite at det gjør de varme hendene mer tilgjengelig. Det virker som om dere fikk et bra teamsamarbeid, er det medbestemmelse som gjorde at det ble som bra? Og det andre jeg lurer på er det eksterne partnerskapet. Jeg har et inntrykk av at dere har jobbet med minst to partnere her; Sopra Steria og Microsoft som var gode og utfordrende partnere. Dette strakk jo definisjonen av både infrastruktur IT og måten man bruker applikasjon IT. De var med på å utfordre dere til å tenke nytt. Prat litt om disse type partnerskapene og hvordan man bygger dem. 

Terje: For å ta det første, dette med å engasjere medarbeidere. Det vi brukte mye tid på det vi kalte frikjøp, det å hente de beste folkene til prosjektene våre. Slik at vi hadde, når vi jobbet gjennom prosjektene, meget dyktige både leger, sykepleiere, servicepersonell og andre inn i prosjektene, og de var prosjektdeltakere. Da ble også de en ressurs når sykehuset skulle åpnes fordi de var både eksperter og superbrukere. Disse menneskene jobbet da tett med våre partnere. Du nevnte Sopra Steria og Microsoft, det er klart at de utfordret oss og vi utfordret de. Men gjennom at vårt kliniske og ikke-kliniske personale fikk møte disse strategiske partnerne våre så fikk vi en veldig god idemyldring. Begge de partneren var veldig flinke, og begge har et helsefokus. Dette gjorde at vi kunne spille mye ball fram og tilbake, og vi hadde mange kreative ideer som både jeg tror brakte de videre men også ga oss kreative innspill til hvordan vi kunne løse ting. Så det er klart at gjennom nettverket til både Sopra Steria og Microsoft så kom vi også i kontakt med mange kunder som hadde gjort tilsvarende ting før på en del av områdene. 

Silvija: Hvordan rigger man det til? Fordi jeg tenker at innkjøp har vanligvis slik at man definerer et prosjekt, man definerer et budsjett og så definerer man en veldig presis spesifikasjon. Så er det anbud osv. Du låser deg altfor tidlig. Hvordan unngår man å låse seg i slike typer prosjekter? 

Terje: Det er jo ganske krevende, i hvert fall slik det ofte var med det offentlige og offentlige anskaffelser. Vi sørget for å gjøre våre anskaffelser på en slik måte at vi hadde et visst handlingsrom. I ettertid skulle jeg ønske at vi hadde et enda større handlingsrom på enkelte områder. Men vi prøvde å unngå, på en del områder, å lage kravspesifikasjonene altfor detaljert. Vi hadde et handlingsrom for å gjøre ting som dukket opp underveis. Så er det selvfølgelig en utfordring i det offentlige å balansere dette regelverket. Nå har det vært en endring i regelverket fra vi startet i 2011-2012 fram til i dag som er positivt spesielt i forhold til å jobbe med innovasjon og innovasjonspartnerskap. Da vi holdt på kunne man gjøre et veldig kreativt innovasjonspatnerskap, men så fikk man ikke lov til å bruke dette videre fordi det ble stoppet av innkjøpsreglene slik at man måtte på et nytt anbud. Nå er de reglene endret og myket opp litt. Men jeg tror fortsatt at reglementet og måten man kjøper inn på i det offentlige kan forbedres i forhold til det å kunne være mer kreativ og kunne utnytte teknologi på en bedre måte. 

Silvija: Hvis dere skulle dele noe av denne inspirasjonen dere har med andre sykehus. Du nevnte at vi har dette flotte miljøet Norway Healt Tech, og at Norge spiller en sentral rolle. Hvordan deler dere slik at man slipper at andre sykehus finner opp hjulet på nytt. 

Terje: Vi deler alt vi har og er veldig åpne. Det er klart at vi ikke kan dele pasientsensitiv-informasjon, men vi ønsker at alle skal komme og ta alt det vi har gjort og forbedre det slik at vi kan gi tilbake og lære andre igjen til å bli enda bedre. Så jeg etterlyser i og for seg en enda bedre gjenbruk av løsninger i Østfold, og en konkret plan for å videreutvikle de. Nå skal det sies at det er ganske mange sykehus både i Norge og internasjonalt som har vært hos oss for å få inspirasjon og høre våre erfaringer. Så er jeg også klar over at teknologien har gått langt videre fra vi gjorde beslutninger i 2012-2013 og fram til i dag. Men det å være mye flinkere til å gjenbruke og videreutvikle helsevesenet, og å være ett lag istedenfor flere lag kommer til å være ekstremt viktig i framtiden hvis skal helsevesenet klare å løfte seg ut av den litt teknologiske sumpen som man på mange måter er i. 

Silvija: Du har et sitat fra Høye, som sier «helsevesenet har flere piloter enn SAS». Hva betyr det? 

Terje: Det var vel hans refleksjon rundt det at det kjøres ekstremt mye innovasjon med mange piloter i helsevesenet men veldig få av de flyr. Jeg syns jo det er tragisk på vegne av Norsk både Med Tech og Tech-industri at man ikke klarer å få et fotfeste i hjemmemarkedet. Du ser veldig mange bedrifter nå som jobber i regi av Norway Health Tech og gjør kjempesuksess i utlandet, men som sliter i med å komme inn på hjemmemarkedet. Hvis helsesektoren skal være den nye oljen, så må dette dramatisk gires om. 

Silvija: En ting er innovasjon og overføring av kunnskap, ideer og prosjekter internt i helsesektoren, men du nevnte noe for meg som jeg liker veldig godt her; det at det er mange overføringsmuligheter også fra oljesektoren. Hva kan det være? 

Terje: Jeg tror at hvis man ser på måten oljesektoren har bygd seg opp, hvordan man har bygd kompetanse og evnen til å gjennomføre enormt store prosjekter, så savner jeg litt av den holdningen og kulturen når man kjører prosjekter i helsevesenet. Det er relativt mange prosjekter i helsevesenet som har pågått i mange, mange år. Det å implementere et system går over ekstremt mange år, det koster mye penger, og da er man på mange måter litt utdatert når prosjektet er ferdig. Hadde man bygd oljeplattformer etter samme prinsipp som man implementerer teknologi i helsevesenet, så hadde det vel gått ordentlig galt tenker jeg. Norge har jo en del industrieventyr som har gjort det veldig bra; Kongsberggruppen og oljesektoren har gjort det bra osv. så det å lære av det i helsevesenet tror jeg kunne hjulpet oss til å levere mer helse for hver krone vi bruker. 

Silvija: Folk liker å si eller minne oss på at et sykehus er så utrolig komplekst, men det er jammen med også en oljeplattform. De måtte også finne på mye ekstremt presist rundt både bruk av teknologi til boring og utvinning, men også sikkerhetsfokus, logistikkforsyning, alt mulig slag logistikk. Som du sier, vi kunne sikkert stjålet litt mer med stolthet derfra i forhold til ideer. 

Terje: Så absolutt. 

Silvija: Jeg spurte deg om hva du ville anbefale folk å lese, der pratet du om Dagensmedisin.no, den svenske utgaven, Norway Health Tech og Innovasjon Norge på helse og slikt, men du nevner en bok om Virginia Mason Hospital i Seattle. Hva er det? 

Terje: Det er i iallfall en bok som har fascinert meg fordi den prater om teknologi, men den setter et helt annet fokus på teknologien. Virginia Mason er et sykehus i Seattle som har en ... jeg husker ikke helt, men mellom 350 og 400 senger, og de var på konkursens rand. De måtte gjøre noe dramatisk med måten de både samhandlet internt og med pasientene på. Og den boken forteller egentlig litt om den reisen. Selvfølgelig var teknologi en faktor med det de gjorde, men de gjorde var å jobbe med holdninger, lean, arbeidsprosesser, kontinuerlig forbedring osv. Derfor syns jeg det er en spennende bok å lese. Og det finnes ekstremt mye om helse på markedet, det egentlig bare et spørsmål om hvordan man skal klare å få tak i det som er relevant og det du er opptatt av. Det er mange grupper på LinkedIn, og du har Facebook med norske grupper som E-Health og M-Health Group som er grei å følge fordi der er det en veldig flink kar som legger ut mye. Men jeg syns akkurat den Virginia Mason-historien er veldig spesielt. Når det gjelder å se på ting så pleier jeg å følge med på Amerikanske sykehus. Det dukket opp en sak fra noe som heter Children’s Mercy Hospital i USA som jeg snublet over for en god tid tilbake. De driver med avansert hjertekirurgi på premature og spebarn. Det de gjorde var faktisk å bruke teknologi for å overvåke disse spebarnene hjemme istedenfor at de skulle reise fra 3-6 timer inn til sykehuset. Og måten de gjorde det på var at foreldrene filmet barnet med nettbrett, registrerte vitale parametere og sendte det til sykehuset. På sykehuset drev de med en kombinasjon av big data og maskinlæring for å se på ansiktstrekk til barnet og kombinerte det med vitale parametere som var registrert for å vurdere om dette barnet trengte å komme inn til sykehuset. Nå er ikke jeg lege så jeg vet ikke hvordan ansiktsuttrykket skulle være på et hjerteoperert spebarn, men det er utrolig mye spennende som er gjort, som er med på å skape inspirasjon. 

Silvija: Helsepersonale, leger og sykepleiere har så mye å lese fra før av. Jeg har sett noen av mine lege-venner med slike store bunker av diverse journaler som de sparer til helgene, så blir det vanskelig å komme gjennom det før det vokser enda mer, både hjemme og på kontoret osv. Vi har så mye spesialisert litteratur, hvordan skal de finne tid til å lese noe annet enn det som er deres spisse fagfelt. Hvordan kan vi inspirere dem til det? 

Terje: Jeg tror det handler om at man gjør ting tilgjengelig for dem, at det er lett å finne det. Det er det første, og det andre er at man er ute i klinikkene og jobber med inspirasjon og entusiasme. Dette handler mye om å skape entusiasme og ikke minst få med seg nøkkelressurser i sykehuset til å gå foran slik at man hele tiden har noen som går foran og finner de som er spesielt opptatt av teknologi. Så tror jeg det er veldig viktig å være konkret. Når man går rundt til sykehusene og prater om teknologi, innovasjon og framtiden – være veldig konkret på ting som man tror kan være relevant eller som man vet er relevant for deres fagfelt, eller ting som de er opptatt av. Jeg føler ofte at når man går ut og prater om ting så prater man et fremmed språk. Man bruker forkortelser og man er opptatt av å skryte av innovasjonens eller programvarens fortreffeligheter. Så på mange måter blir det som å spyle på folk med brannslange når de ber om å få et glass vann. Så jeg er litt bevisst på å prøve å være konkret i budskapet. Jeg har en dialoger med både pleiepersonell og ikke-klinisk personell i sykehuset hvor vi diskuterer ting og tang som relaterer seg til teknologi, og da tror jeg det er viktig å prøve å være konkret og forstå hva de egentlig ønsker, og gi de konkret informasjon.

Silvija: Har du et lite sitat du vil legge igjen til våre lyttere som en avskjedsgave? 

Terje: Jeg er ikke så ekstremt opptatt av sitater, men jeg har vel egentlig to. Det ene er noe som jeg hørte for vel 8-10 år siden, og det var om fremtiden - teknologi handler veldig ofte om fremtiden. Og da sa vel Barack Obama noe slik som; vi kom ikke hit for å frykte fremtiden, vi kom hit for å skape den eller lage den. Det sa han i forbindelse med at han presenterte Obamacare. Så det er en ting. Ellers så er jeg personlig veldig fan av det litt nære og det er Ole Brumm og Nasse Nøff, og dette med pessimisme og optimisme. Skal man jobbe i helsevesenet er man nødt til å være optimist og engasjert. Da sier jo Nasse Nøff: «tenk om dette treet vi sitter under velter», så sier Ole Brumm etter en stund: «tenk om det ikke velter». Det er litt av den holdningen jeg tror man må ha når man skal jobbe med teknologi. 

Silvija: Vi har pratet om mye forskjellig. Hva syns du er det viktigste poenget man skal ha med seg? 

Terje: Jeg tror det viktigste er at man må tørre å prøve ny teknologi. Vi må ha fokus på sluttbruker og pasienter. 

Silvija: Konkret? 

Terje: Konkret ja. Altså hvis legene eller sykepleierne ikke får en bedre hverdag så må vi fortelle de hvorfor de ikke får det, fordi det er ikke nødvendigvis alt med teknologi som gjør ting enklere. For eksempel det at man skanner en pille og en pasient for å verifisere at det er riktig pille og pasient, det er faktisk mer jobb enn å løpe rundt å dele ut en Dispril. Men når man sier at man reduserer antall feil, man øker kvaliteten for pasienten, så man må på en måte forklare folk hvorfor ting kan forenklet. Det fins faktisk ikke noe som er raskere enn blyant og papir. Det er alltid oppe, med mindre du knekker spissen på blyanten er tilgjengeligheten 100%. Så det å bruke energi på å forklare folk hvorfor vi faktisk gjør de tingene vi gjør er ekstremt viktig for å skape en forståelse for det. Og når det gjelder pasientene, så tror jeg det med å ha fokus på pasientene og faktisk behandle de som kunder. Vi må ha mye større kundefokus. Vi må ha mye større respekt for pasientenes tid. Hvordan kan vi være mer effektive når de er inne på sykehuset, hvordan kan vi sørge for at de ikke kommer inn på sykehuset. Jeg har selv vært pasient etter et benbrudd, og når jeg ser på hvor mye tid jeg har brukt de siste årene på å vente, som egentlig er produktiv tid. Og hvis man i dag i tillegg får dekket transport til og fra sykehuset så koster det sykehusbesøket samfunnet relativt mye penger. 

Silvija: Terje Gårdsmoen, prosjektleder ved Sykehuspartner og en av de mest inspirerende teknologioptimister i helsesektoren som jeg vet om. Tusen takk for at du var her med oss i Lørn og inspirerte om ny bruk av teknologi i helsesektoren. 

Terje: Tusen takk for at jeg fikk lov å være med!

Silvija: Tusen takk til deg som lyttet! 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech.