Kommersialisering Forskningsbasert innovasjon Konkrete forskningsprosjekter Produkter i utvikling nå Aqua kultur
Del denne Casen
Velkommen til Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og Samfunn med Silvija Seres. Denne episoden er produsert med støtte fra til teknologiformidling som inspirerer små og mellomstore bedrifter til å tenke nytt
Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med teknologiformidling og teknoport. Jeg heter Silvija Seres temaet i dag er LØRNBIZ, forretningssider, økonomi ider av ny teknologi. Gjesten min er Jostein Bjøndal som er investeringssjef ved Sintef tto (technology transfer Office) Velkommen Jostein
Jostein Bjøndal: Tusen takk.
Silvija: Sintef er et selskap jeg har et stort hjerte for, jeg har vært med i rådet på digital i kjempe mange år, og er egentlig forundret over hvor utrolig flinke dere er i dette grenselandet mellom forskning og Industri, og hvor så som vet om det. Det er en gjeng med veldig flinke folk veldig mange med doktorgrad og de fleste med en eller annen mastergrad, enten veldig teknisk eller i grenselandet mellom økonomi og teknologi. Det utrolig spennende hvordan dere jobber på tvers av mange områder som Norge er verdens ledende på. Type hav, infrastruktur, industri, olje og gass, og egentlig det som er deeptech områder, og så vet jeg dere har veldig vellykket investering så kommersialisering operasjon, som er denne TTO’en som du jobber. Også tror jeg vi må forklare til våre lyttere i større dybde, hva gjør en TTO? Hvordan utvikler man forskning til noe som faktisk blir et selskap? Før vi gjør det, så håper jeg at du kan fortelle oss litte grann om hvem du er og hvordan ble du interessert i teknologi?
Jostein: Ja, jeg er siviløkonom av bakgrunn. Jeg gikk på Norges handelsskole studerte er der, der ble jeg interessert i dette med markedsføring, salg og markedsføring av teknologi produkt, som jeg fant ut var veldig spennende, og mye ugjort i Norge. Mange teknologibedrifter som kan bli enda flinkere på dets, om gjorde at jeg så meg rundt å snakket med masse mennesker, og havnet i Sintef da, og har jobba med det siden på ulike måter. Sintef er som du sier en stor teknologi forsknings leverandør, med mye god teknologi og mange kommersialiseringsmuligheter Sintef så der er det spennende.
Silvija: Det jeg synes er så spennende med de prosjektene dere gjør, er at det begynner ofte med et veldig konkret problem, det er liksom ikke forskning for forskning sin skyld eller for den selv. Dere har kunder som har et kjent problem, som krever såpass avanserte forskningsmetoder at ikke de har mulighet til å gjøre det selv. Da vet man at man driver med ekstrem advent og nyttig forskning.
Jostein: Det er helt riktig, det var som om jeg skulle sagt det selv. For oss som driver med kommersialisering, og starte nye bedrifter for å få ny teknologi ut, så har vi et veldig godt startsted på det fordi all teknologien som vi kommer i befatning med den er der fordi noen av våre forskere er flinke, har sett et problem, de vet om flere som har et problem, og går i gang med løse det. Så får vi høre om det, og da er vi med en gang god drift, og så da sitter vi med noen kunder som har et problem, og vi kan begynne å se på marked, å hva gjør vi med dette, Hvordan skal vi få dette i sving. Da har vi allerede noen som skal ha det.
Silvija: Dere er også veldig flinke til å gå på både sponse-siden, men også på samarbeid-siden. Hvordan har man utviklet det?
Jostein: Ja, Forskning-siden var veldig våken på EU sine støttemidler, men også nettverksmuligheter rundt prosjektet og er kanskje Norges største deltager i EU sitt forskningsprogram. Som også gir gode muligheter for kommersialisering av forskningsdata.
Silvija: Du høres litt for ordentlig ut, du er liksom økonom som kan teknologi, og jobber i Sintef, men du nevnte for meg at du også er interessert i musikk og sport, Hvilke?
Jostein: Alle slags musikk, også spiller jeg litt slagverk, og litt andre instrument. Sport så er det fotball og den type ting, men badminton er min idrett fra barndommen av så det har jeg holdt på mye med.
Silvija: OK, fortell oss mer om hvordan jobber en TTO, og hvorfor er det spennende?
Jostein: Vi kommer i kontakt med forskere som har noe bra, og da må vi gå derfra for å finne ut mer om hvor stort er markedet er for dette. Hvem skal ha det? Hvordan skal vi tjene penger på det? Å finne ut om vi kan beskytte det på noe vis. Patenter er veldig viktig å ha, også må vi se om vi kan få et godt Team til å bli en bedrift som kan bli større. Kommersialisere det. Det begynner alltid med en løsning. Teknologi som er i Sintef. Så teknologien er allerede bevist, men så må man finne ut om man klarer å bygge butikk. Den komme litt forbi noe som har blitt tegnet på en serviett, eller får gjort en Prototype, men det men så vill det ligge på oss å få gjort mer av det, for det er alltid mere bevis vi må ha på bordet før vi kan få kommersialiserte. Det er en viktig del av vår jobb.
Silvija: Dere må vite hvem forskerne deres er. Forskere har en tendens til å tenke å ikke snakke. Så det å komme i Snakk med alle, og lage møteplasser, finne ut hva er det som rører seg som er spennende, også må dere kunne vite hva de er veldig gode på. Noen er gode å på en bestemt type mikrofon eller robot også må dere vite hva de ikke kan. Det er der dere fyller på. De er ikke alltid de enkleste folk i verden å hjelpe heller, nettopp fordi de er så smarte. Så hvordan finner dere de beste ideene, og hvordan får dere dem til å være med på en kommersialisering reise som tross alt dere må regissere?
Jostein: Vi har veldig godt samarbeid med våre forskere, og forskningssjefene er også veldig viktig for oss, sånn at de er kanalen inn. Også at i et forskningsbilde så ser forskningssjefen at her har vi en teknologi, som vi bør se om ikke kan gå til TTO. Forskeren er mye artigere å bedre å snakke med, enn det du beskriver, og vi opplever veldig ofte at vi fyller hverandre ut, de kan teknologi, og kan ikke fullt så mye business men så setter de pris på å ha en dialog med oss som har det som mindset. å har vi som regel gode samtaler rundt det.
Silvija: Hvordan kommersialiserer man?
Jostein: Da må man gjøre litt av det jeg så i sted. Du må finne et team, finne folk, også må vi skaffe investorer. Det er veldig viktig meg penger til dette. Og når du har fått alt dette på plass, så setter vi opp et selskap, men så må dette selskapet ha sin egen utvikling. De skal ha penger, og de skal gå godt, også skal man gjøre forandringer, og til slutt så skal vi selge disse selskapene. Så det er veldig sånn lang og fin reise som er spennende og utfordrende. Fra vi begynner å se på en teknologi til vi har startet et selskap så tar det fort 1-5 år kanskje. Så har vi startet selskapet, også skal vi utvikle, og selger det, og det tar 5-10 år.
Silvija: Ja, jeg tror folk blir overrasket over at både hvor lang tid det må ta, og hvor fort det har gått. Jeg tror du hoppet over noe som er kjempeviktig fordi, folk som er utrolig flinke til å utvikle teknologi undervurderer også veldig ofte hvor vanskelig det er å få solgt den, så dette her med hva skal vi egentlig tjene penger på. Hva er forretningsmodellen? tenker jeg er noe av det viktigste dere bidrar med.
Jostein: Ja, det er veldig viktig også. Som regel har vi ikke svare på det engang. Pivoting er jo noe sånn vi må vi må starte et sted. Så må vi finne ut hvordan vi skal tjene penger på dette. Da er det alltid alternativ, men så finner vi en bra take vi går for, som skal ut å teste i markedet og så kan det være at det blir noe annet til slutt enn det vi trodde.
Silvija: Reisen er utrolig viktig del av det å starte et selskap som blir til noe, og jeg tror at folk er så redde for å gjøre feil, men også da kommer det ikke noen veg. Du må begynne et sted også lærer du om hva er det folk liker, og ikke liker, også gjør vi litt mer av de vi liker litt, så ser vi hva de er villig til å betale for, i motsetning til hva de sier at de liker. Det er en veldig vond og veldig spennende reise har jeg opplevd.
Jostein: Der er jeg helt enig, og den største feilen du kan gjøre er og ikke begynne et sted. som du sier. Bare ta det derfra og snakke med folk å teste, også finner du ut at noe av det du hadde tenkt var riktig, andre ting må du tenke om igjen.
Silvija: Kan du fortelle oss om noen litt spennende dilemmaer som du som du møter oftere enn andre, som du møter i den jobben du har?
Jostein: Et dilemma er at før vi startet selskap så har vi behov for at det er minst en person som typisk går ut fra Sintef, og over i selskapet, og det er en veldig flink person. Det jo ikke alle forskningssjefer som syntes det er en god ide, at kanskje den flinkeste person skal slutte hos deg og begynne et annet sted.
Silvija: Stjeler folk ut av moderorganisasjon? men de kan vel fortsette å ha samarbeid med hovedorganisasjonens sin gjennom forskning?
Jostein: Ja, det er veldig vanlig og veldig fint og veldig verdiskapende. Disse bedriftene vi starter samarbeider med Sintef, for å utvikle hverandre videre så absolutt.
Silvija: Er det noen gang sånn at du tok feil fordi du forelska deg i en teknologi som viste seg å være veldig mye vanskeligere kommersialisering enn det man antok? Jeg tenker denne her balansen. Jeg har litt det problemet, jeg liker gode, smarte, vanskelige teknologiløsninger så mye at av og til kan jeg velge å ignorere hvor vanskelig det vil være å være tjene penger på dette her. Også kanskje oversett noen andre løsninger som åpner et marked på en måte som man ikke kunne forestille seg. Hvor havner du der?
Jostein: Det er så mye som kan gå bra, men er også så mye som kan gå feil. Sånn at sånne feilvurdering står man alltid i fare for å gjøre, og har gjort. Så ja absolutt. Vi må bare jobbe så grundig vi kan for vi kan ikke eliminere feilen, men de kan reduseres, og redusere sannsynligheten for den så mye vi kan.
Silvija: Du har et spesielt ansvar for Sintef Industri og Sintef Ocean forskning, som kommersialiseres. Kan du snakke om noen av de konkrete prosjekter som du har fulgt opp, og nevne noen flere som du synes er veldig spennende i Sintef?
Jostein: Ja det kan jeg gjøre. Sintef Ocean var veldig god på mye, men for eksempel at aquakultur, og ut i fra det lagde et selskap som heter seafeed, som lager startfor til oppdrettsfisk, levende startfor. Hoppekreps rett og slett. Det er ingen i verden som har fått til å produsere det, og det er et oppdrettsanlegg for hoppekreps. Det er bitte bitte bitte små dyr, og hvis du skal oppdrette til alt annet enn laks, må alle andre fisker som yngel må ha levende startfor. Alle arter reker må spise hoppekreps når de er små, og det er produserer seafeed.
Silvija: Det høres ut som et logistisk mareritt men dere fikser det?
Jostein: Neida, men det men det har selskapet veldig god kontroll på. De sender egg rett og slett ut til hele verden, som oppdretteren klekker disse eggene og legger de i kaia. Fungerer fint.
Silvija: Aquakultur dreier seg altså mye om mat fra havet, og i dette tilfellet kreps. Også flere?
Jostein: Ja, fra Sintef industri kan jeg nevne et selskap som heter funsijonal som holder til på Herøya, og lager en spesiell type kjemi som gir ny funksjonalitet til materialer.
Silvija: Hva med polelight som jeg har hørt litt om, og spinchip?
Jostein: Polelight er et selskap faktisk er på Børs nå, hvor de lager autofokus-linse for elektronikk. Mobiltelefon eller Iwatches osv. Spinchip skal lage verdens beste analyseplattform for blodprøver.
Silvija: Du komprimerer det nesten for mye, hvis du går tilbake til polelight. Det jeg husker er at man driver med noe nanoteknologi, man smører noe veldig spesielle greier på en liten brikke, at det er noe mikro og Makro størrelser her som bøyer seg på spesielle måter når det er belyst, og så kan man putte dette her oppi for eksempel?
Jostein: Ja vi er jo alltid ute etter at hvis du skal ha en teknologi, skal det løse et stort uløst problem. Jeg kan fortelle deg hva det er for Polelight. I dag i telefonen din som jeg ser ligger her så har du kamera modul som stikker litt ut av telefonen og det er fordi man lager disse kameraene one by one. Man kan ikke lage kamera på mikrochiper. Du vil helst lagre det på microchips, du kan ikke gjør det i dag med en autofokus funksjon. Ingen klarer det, for om du skal ha en autofokus-funksjon som må man ha en linse. akkurat som vår humanlens og det tyter bare ut i elektronikken, så mes det har polelight en løsning for. En linse-funksjon som man kan lage kamera som man kan lage på microchip. Som at de neste generasjonene av mobiltelefon så ser du ikke kamera modulen sånn som du ser nå, da går det og prisen ned dramatisk. Mye ny funksjonalitet.
Silvija: Veldig spennende, og dette her er også litt sånn spennende samarbeid hvis jeg husker riktig, fordi dere har denne flotte MinaLab som er nanoteknologi på verdens toppnivå, også har dere veldig flinke optikere og mekanikere som klarer å få dette til å henge sammen, og når det gjelder spinchip, der er det også samarbeid mellom de som driver med helseteknologi og nå Lab og noe Chip, noe bitte små diagnostiske verktøy. Jeg husker ikke greia, men det er noe med at nå skal vi etterhvert kunne ta blodprøven våre selv, eller man trenger ikke sende dem langt av gårde, fordi man kan analysere dette på en liten enhet som etter hvert også går ned i pris, ikke sant?
Jostein: Stemmer. Problemet der er akkurat det du beskrev. Man vil ikke sende blodprøve til en sentrallab som det tar ukesvis å få svar på, så her kan man gjøre blodprøven i en liten maskin som legen har hos seg. Nøkkel-teknologien her er det som ligger i spinchip. Tenk deg en tredimensjonal cd-spiller, så all væske separasjon, og flytting av væske som man trenger på en liten et lab for å for å gjøre blodanalyser, det gjøres ved sentrifugalkraft. Sånn at det spinner rundt der å flytte vesken rundt med sentrifugalkraften, da skjer det både fort og rimelige. også kan du få analyser der og da, på under 15 minutter.
Silvija: Ja hva er Blue Impact?
Jostein: Blue Impact er en bedrift som har en løsning for å rense oljesøl, ved hjelp av vann under høyt trykk. Så i stedet for å samle opp olje eller bruke kjemi som man blir mindre og mindre glad i, så kjører man uten høytrykkspyler og spyler på olje, også dispergere den og ufarliggjøres. Vi har brukt høytrykkspyling lenge, men ikke for å dispergere. Du må bryte den ned i bittesmå bestanddeler, som da naturen tar seg av.
Silvija: Visavi?
Jostein: Visavi er et selskap som lager en kommunikasjonsplattform for prosessanlegg. Hvis du har et stort prosessanlegg, og skal skal gjøre en vedlikeholdsoperasjon for eksempel en plattform, er det masse informasjon man skal ha. Værmelding, og det skal komme Helikopter osv. Hvis du skal lage en plan for det så er det vanskelig, og hvis den planen forandres, som eksempel det blir tordenvær som gjør at helikopteret ikke kommer inn, så må planen oppdateres. Det er et problem det er få gode løsninger for, men det har visavi en planleggings-løsning for, som gjør at man kan styre prosessanlegg bedre.
Silvija: Jeg har lyst å spørre deg om tre andre selskap, som kanskje ikke faller under deg men jeg synes det er så spennende. Det er 3 hodetelefon-selskap, eller hørselsvern, noe du putter inn i ørene. Hvis du kan snakke litt om Makre? Det er en fantastisk historie som er altfor lite kjent også om du kan nevne littegrann om seaweed?
Jostein: Makre er et selskap som tar utgangspunkt i militæret, og det å kjøre Tanks. Det er et kjempeproblem å kommunisere inni en Tanks, det er så mye bråk. Militæret er ute etter en kommunikasjonsform som demper støy og gjør det mulig å kommunisere samtidig, og det lagde Makre. Det var selskap som ble kjøpt, og eies nå av Honeywell.
Silvija: Det er en professor fra NTNU som jobbet tett sammen med dere, som var hos dere?
Jostein: Ja det var fra vårt akustikkmiljø, som utviklet den løsningen.
Silvija: Ja, og så var det noe av den samme gjengen som gikk over til lage noe som var mer sånn til hjemmebruk?
Jostein: Ja, vi har et selskap nå i vår portefølje som heter minuendo, som har det samme verdiforslag jeg men til vermannsen(?), og til industriarbeidere osv. Men det går på det samme, Hvordan kan man bade dempe lyd å kommunisere hvis man går på konsert for eksempel? det har Minuendo og en løsning for. Også var det seeweed. Seweed lager et
3D-camera for roboter og for andre anvendelser. Når man skal ha maskinsyn i en fabrikk så er det i dag typisk todimensjonal, men dette er et tre-dimensjonealt. Da får man høyere kvalitet og kan gjøre mere ting. robot ser i 3 dimensjoner. Så det er selskap som går utvikler seg veldig godt, jeg veldig glad for det selskapet.
Silvija: Rent fasemesseig, dette selskapet eies fortsatt hovedsakelig av sintef, TTO, eller er dere iferd med å avhende det?
Jostein: Ja, så det Sintef Ventcher er eier, så vi har investeringsselskap hvor sintef er inne, men også mange gode medinvestorer sammen med oss i det selskapet. For eksempel Geir Førre er styreleder i Seeweed, så er veldig viktig for oss å få med gode medinvestorene i våre selskap.
Etterhvert må disse investorene selge aksjene sine, det skjer noe på forskjellig måter da.
Silvija: Er det noen som dere ser opp til som gjør noe i forhold til TTO- virksomhet fantastisk bra?
Jostein: Vi ser mange store investorer som vi lærer av å inspireres av, men det er jeg ingen jeg vil fremme som vi særlig ser opp til.
Silvija: Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden for Norge?
Jostein: Ja, det er mye innenfor sjømat, og akvakultur, det er innenfor digitalisering, robotisering, sikkerhetssystem. Alt som har med digital sikkerhet er et viktig eksempel.
Silvija: Ofte fremhever man spesielt digitalisering av Norge, og det var autonome systemer, også være kunstig intelligens og så var det tingenes Internett, også var det cyber security. Det jeg kanskje tenker vi burde ha snakket mere om, er aquakultur, alt som har med havet å gjøre. For den overlappen mellom, Hva er havteknologi og hva er Digital teknologi kommer til å bli større og større, så det er kjempe store muligheter i hvertfall. Men folk å lære seg littegrann teknologi, for å kunne rulle ut dette her. Det er kanskje sånn jeg leser det du sier.
Jostein: Jeg tror det teknologi og mennesker gjør og trenger kommer til å sammenfalle mer og mer framover.
Silvija: Hvor kan vi gå for å lære mer?
Jostein: Vi har både website, og Facebook og på LinkedIn «Sintef TTO». Det er bare å slå opp, så legger vi ut nyheter, og innformasjon.
Silvija: Har du et lite sitat du vil legge ned som en avskjedsgave til våre lyttere?
Jostein: Det må bli teknologi for et bedre samfunn. Vi er veldig glad i det og dedikerte i sintef.
Silvija: Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale, hva vil du at det skal være?
Jostein: I lys av Lørn osv, så så har vi en ledetråd som er viktig for oss, og det er at det vi jobber med er unike løsninger, på store problemer. Hvis vi får en teknologi til oss, ser vi alltid etter hvilket stort problem er dette en løsning for. Så hvis det bare er en teknologi som noen har funnet opp, fordi det er noe som kan gjøres er det ikke så interessant. Men hvis det virkelig er en løsning på stort problem så er vi med.
Silvija: Jostein Bjøndal investeringssjefen ved Sintef TTO, Tusen takk for at du var med oss i Lørn, og inspirerte oss til å tenke om å bygge broer mellom god teknologi og god business. Tusen takk til dere som lytter.
Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier og på lørn.tech
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS