LØRN Case #C0517
La ikke alt rundt gjøre at du glemmer produktet!
Hva er kybernetikk? Og hvordan kan vi bruke kybernetikk for å unngå blant annet “dykke-syken”? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Innovation Manager, NTNU Technology Transfer, Christian Gutvik, om hvordan de utvikler nye forretningskonsepter ut fra ny og allerede etablert teknologi.

Christian Gutvik

Innovation Manager

Cimon Medical

"Å utvikle gode produkter handler både om teknologiforståelse og markedsforståelse. Jeg syns det er spennende med ny teknologi som kan bli til noe konkret og som gjør en forskjell i folks liv."

Varighet: 26 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Jeg er en enkel mann fra bygda. Ble interessert i teknologi veldig tidlig. Bygde mye technic lego, hadde tidlig ambisjon om å lage evighetsmaskin – og laget flere tegninger i 7-8 årsalderen.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Å utvikle forretningskonsepter ut fra spennende teknologi.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Jeg er veldig produktorientert. Å utvikle gode produkter handler både om teknologiforståelse og markedsforståelse. Jeg synes det er spennende med ny teknologi som kan bli noe konkret som gjør en forskjell i folks liv.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Jeg tror ikke roboter og AI er noen trussel for menneskeheten. Kanskje jeg her er litt kjepphøy som går i mot Stephen Hawkings.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Cimon Medical, Flying Foil og Ubiq Aerospace.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Fristende å svare AI, men jeg er mest opptatt av multidisiplinære team. Jeg er overbevist om at fremtidens næringsliv i Norge må være kunnskapsintensivt for at vi skal være konkurransedyktige globalt.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har en god kultur med flat struktur, med ansvarsbevisste og kreative medarbeidere.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Jeg er en enkel mann fra bygda. Ble interessert i teknologi veldig tidlig. Bygde mye technic lego, hadde tidlig ambisjon om å lage evighetsmaskin – og laget flere tegninger i 7-8 årsalderen.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Å utvikle forretningskonsepter ut fra spennende teknologi.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Jeg er veldig produktorientert. Å utvikle gode produkter handler både om teknologiforståelse og markedsforståelse. Jeg synes det er spennende med ny teknologi som kan bli noe konkret som gjør en forskjell i folks liv.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Jeg tror ikke roboter og AI er noen trussel for menneskeheten. Kanskje jeg her er litt kjepphøy som går i mot Stephen Hawkings.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Cimon Medical, Flying Foil og Ubiq Aerospace.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Fristende å svare AI, men jeg er mest opptatt av multidisiplinære team. Jeg er overbevist om at fremtidens næringsliv i Norge må være kunnskapsintensivt for at vi skal være konkurransedyktige globalt.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har en god kultur med flat struktur, med ansvarsbevisste og kreative medarbeidere.

Vis mer
Tema: Digital strategi og nye forretningsmodeller
Organisasjon: Cimon Medical
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 191122
Sted: TRØNDELAG
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Kybernetikk Produktforståelse Ultralyd på nyfødte babyer Kunstig intelligens

Mer læring:

Cimon Medical Flying Foil Ubiq Aerospace NTNU TTO

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C1118
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0310
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ingvar Didrik Haukland

Co-founder og Managing Partner

Innovationizer

Utskrift av samtalen: La ikke alt rundt gjøre at du glemmer produktet!

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres. Denne episoden er produsert med støtte fra Stiftelsen Teknologiformidling som inspirerer små og mellomstore bedrifter til å tenke nytt. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Teknologiformidling og Technoport i Trondheim. Mitt navn er Silvija Seres, temaet i dag er HealthTech og gjesten min i dag er Christian Gutvik som er Innovation-manager ved NTNU Technology Transfer. Velkommen!

 

Christian Gutvik: Takk skal du ha, artig å være her!

 

Silvija: Det er kjempegøy å ha deg her Christian fordi jeg er kjempe-fan av NTNU og hvordan dere utvikler, ikke bare noen av verdens kuleste teknologiløsninger, men også etter hvert lager selskaper og kommersielle løsninger ut av dem. Og der sitter du. 

 

Christian: Ja, det er en veldig privilegert posisjon å sitte i. Vi sitter midt i smørøyet i teknologiens høyborg, og har mulighet til å jobbe med veldig mange forskjellige teknologier for å se om de kan få en plass ute i markedet. 

 

Silvija: Men du, du er i utgangspunktet en sivilingeniør, altså en bachelorgrad og mastergrad i kybernetikk. Det er nok til å skremme folk vekk, i hvert fall i et godt middagsselskap. 

 

Christian: Har skremt mange med det ja. 

 

Silvija: Så har i tillegg en doktorgrad i medisinsk teknologi. Du må fortelle oss litt om hva disse to tingene er. Så må du fortelle oss litt om hvem du er, forøvrig. 

 

Christian: Ja. Det høres kanskje ut som litt forskjellige ting, og det er kanskje litt typisk for meg. Jeg lurer alltid på hva jeg skal bli når jeg blir voksen. Jeg har jo teknisk bakgrunn og tok denne doktorgraden innen medisin. Det var en veldig anvendt forskning å holde på med ...

 

Silvija: Men kybernetikk, hva er det? 

 

Christian: Det handler om å forstå og modellere fysiske systemer. 

 

Silvija: Alle disse styringsløsningene? 

 

Christian: Automasjon og robotikk er gode norske ord på dette. 

 

Silvija: Det høres fortsatt litt science fiction ut, men det dreier seg om å putte noen sensorer, og så ha noen roboter som forstår hva disse sensorene sier for å forstå om de skal løfte eller ikke løfte? 

 

Christian: Riktig. Så kan du styre og påvirke disse systemene. Altså en autopilot på en båt for eksempel er kybernetikk. Cruise control på bilen din er også et eksempel. 

 

Silvija: Fordi den kan lese farten? 

 

Christian: Ja, lese farten med en sensor. 

 

Silvija: Og så demper den litt hvor mye som sprutes inn? 

 

Christian: Ja, og så har den en algoritme. Altså, for det første må den forstå hvordan bilen virker, hvor tung den er og hvor kraftig motoren er, så har den en algoritme som styrer gasspedalen istedenfor at du trenger å gjøre det selv. Det er kybernetikk. 

 

Silvija: Og tilsvarende på båt? 

 

Christian: Ja. Og roboter fungerer etter samme prinsipp. Det er sensorer som måler vinkler på alle armer, så har den motorer som må styrer for at den skal posisjoneres dit du ønsker at den skal være. 

 

Silvija: Dere på NTNU, og egentlig kanskje flere miljøer i Norge er ... folk er ikke klar over det men dette er verdenslende miljø innen forskning og utvikling. 

 

Christian: Det er helt riktig. Vi har et veldig sterkt miljø, spesielt innen den marine biten av kybernetikk.

 

Silvija: Det betyr styring av installasjoner ute på havet? Det er ikke bare oljeplattformer? 

 

Christian: Nei ikke bare det. Skip, fartøyer, posisjoneringssystem for skip for eksempel har vært stort på NTNU. 

 

Silvija: Og der har dere vært kjempeflinke, hva er dere involvert i egentlig med Yara og Kongsberg for eksempel? Altså selvgående autonomskip, jeg er helt sikker på at det er forskningen og sensorene deres men.

 

Christian: Nå driver ikke jeg så mye med forskning der lengre. 

 

Silvija: Men du sa at dette også kan brukes i medisin, hvordan da? 

 

Christian: Det handler om å forstå og modellere de prosessene som foregår i kroppen. Jeg har jobbet med et prosjekt innen dykkemedisin. Og dekompresjonssyke som du kan få etter dykking, det er den samme effekten som når du tar av korken på sjampagneflasken – du får bobledannelse. Og det er noe du ikke vil ha i kroppen. Så det er et fysisk problem og man ønsker å lage en modell for hvordan disse boblene dannes i kroppen. Hvis man klarer dette så kan man også anbefale hvordan en dykker skal oppføre seg på vei opp fra dypet. 

 

Silvija: Jeg trodde det var ganske godt forstått at man har noe nitrogen i blodet, så ettersom det er mindre trykk på kroppen når du går oppover så blir disse nitrogenboblene større og større. Men sier du at man kan oversette dette til for eksempel dykkeklokker slik at de kan hjelpe deg, eller at man må personalisere modellen? 

 

Christian: Riktig, begge deler. Så fenomenet er helt riking, det er godt forstått. Men man er ganske langt unna å forstå de grunnleggende mekanismene for hvordan disse boblene dannes og hvordan de utvikles, og hvorfor de er farlige, ikke minst. 

 

Silvija: Og farlige for noen enn noen andre. 

 

Christian: Ja. Og du har fortsatt det der at to dykkere kan utføre det samme dykket og den ene får mange bobler mens den andre ikke får det, og man vet ikke helt hvorfor. Så det gjøres masse forskning innen dykkemedisin over hele verdenen. Og kybernetikken kan være med på å hjelpe med å dra det litt i riktig retning. 

 

Silvija: Veldig spennende. Så du var så nysgjerrig på hva andre forskere holdt på med og valgte å ikke fortsette med bare din forskning, men hjelpe andre med å gjøre business ut av forskningen sin. Er det en enkel måte å forklare hva TTO gjør. 

 

Christian: Ja det er riktig. Så hadde jeg jo en liten ting mellom der. Etter jeg var ferdig med forskningen selv så hoppet jeg på et oppstartselskap her i Trondheim som heter Aptomar. Jeg lurte på hva jeg skulle bli når jeg ble stor og fant ut at jeg ikke skulle bli professor. Så da måtte jeg jo slutte på NTNU, og begynte for et oppstartselskap istedenfor. 

 

Silvija: Hva gjør Aptomar? 

 

Christian: Aptomar utvikler og produserte et overvåkningssystem for marinesektoren. Et overvåkningssystem som ble montert på bro-taket på skip ute på havet. 

 

Silvija: Så det betyr at det er noen radarer som ser, eller kameraer som ser? 

 

Christian: Kameraer ja, riktig. Så kapteinens øyne ut på havet. 

 

Silvija: Som også forstår det de ser? Altså at de forstår at de ser et skip eller en måke. 

 

Christian: Riktig. 

 

Silvija: Så det er noe bildeprosessering og kunstig intelligens involvert? 

 

Christian: Ja vi hadde våre egne infrarøde kameraer og vanlige kameraer, men vi hadde også et kraftig søkelys. Så integrerte vi det sammen med radarer fra andre sensorer, så sammenfattet vi all denne informasjonen på en skjerm som kapteinen kunne ha foran seg.

 

Silvija: Høres kjempenyttig ut. Jeg har lyst til å spørre deg et litt kontroversielt spørsmål. Ble det noe business ut av dette? 

 

Christian: Ja, det ble det. 

 

Silvija: Så bra, fordi jeg prøver egentlig å pirke i dette om at av og til kan til og med verdens beste løsning fortsatt ikke bli kommersialisert, og hvorfor det, hva er det som er vanskelig med det TTO gjør? 

 

Christian: Dette var jo før jeg begynte i TTO. Jeg ble med i den tidlige fasen sammen med gründerne. Det er ikke til å stikke under en stol at det var et krevende løp. Vi hadde investorer som bakket dette, og man fikk til ganske bra med salg. Vi leverte den første prototypen, altså kommersielle salg, i 2008. Så hadde vi en omsetning på 86 millioner i 2012. Så gikk det litt tøffere etter det. Men da handlet det om å redefinere forretningsmodellen, så selskapet gikk over fra å gjøre produktsalg til å levere tjenester. Vi måtte skalere ned virksomheten noe. Men nå går det bra og de tjener penger. Så det ble butikk ut av det til slutt. Så ble de faktisk kjøpt av Norbit, en stor og viktig aktør her i Trøndelag. 

 

Silvija: Veldig spennende. Har du en hobby eller et eller annet som vi kan nevne som er litt personlig? 

 

Christian: Det er jo noe rart der også. 

 

Silvija: Kan jeg nevne noe som jeg syns er spennende? 

 

Christian: Ja. 

 

Silvija: Evighetsmaskinen din. Siden du var 7 år gammel? 

 

Christian: Ja! Jeg ble spurt om når jeg ble interesser i teknologi og det har jeg egentlig alltid vært. Jeg har bygd LEGO fra jeg var bitte liten. Da jeg var 7-8 år ble jeg fascinert av evighetsmaskiner og fant ut at dette må det gå an å lage. Så jeg både leste om det og tegnet konseptskisser rundt det. Så jeg har egentlig alltid holdt på med rare ting. 

 

Silvija: «I like fixing things»? 

 

Christian: Elektronikk syns jeg alltid har vært spennende for eksempel. 

 

Silvija: «I like to figure out how things work» eller «I like fixing things» er antakeligvis de beste pekepinnene på å finne de ordentlige geniene. Men nå lager du forretningskonsepter ut av teknologi. Spennende teknologi. Hva fokuserer du på? 

 

Christian: På TTO må vi på en måte dekke hele fjøla. Det handler både om teknologiforståelse, markedsforståelse, finne ut hva kundene vil ha, IPR er en vikitg del av det, og mange ulike ting. Men for min del så er jeg veldig opptatt av produktforståelse. Fordi teknologi har vi jo vært flink på alltid i Trondheim. NTNU er en fantastisk teknologileverandør. Så etter hvert, i hvert fall de siste 10 årene, har vi også blitt dyktigere på forretningsbiten. Vi har mange gode miljøer her i Trondheim som fokuserer på hva kundene vil ha og den merkantile enden av det hele. Men produktet for meg er det som bygger den broa. Fordi teknologien må være et produkt som noen har behov for. Så av og til glemmer man det produktet. 

 

Silvija: Jeg er helt enig med deg. Ofte er det så mye snakk om visjon og struktur at vi kommer aldri til produktet. 

 

Christian: Man har mye spennende teknologi, det kan gjøre mange ting. Så prater man om kundene, markedstall, PR og branding. Du må ha et produkt eller en tjeneste som noen skal kjøpe til slutt. 

 

Silvija: Og det må kanskje være litt vanskelig å lage også? 

 

Christian: Det er ganske mange måter. Selv med både et markedsutgangspunkt og teknologi, så kan produktet være forskjellige ting. 

 

Silvija: Men du syns det er spennende fordi det er så mye potensiale i det, eller? Hva er det som gjør dette en jobb som du syns er spennende å ha? 

 

Christian: Den er jo ekstremt variert. Så vi får mulighet til å være med ideen fra en ekstremt tidlig fase. Altså forskere da, det er det som er grunnlaget for TTO, vi forvalter alle de smarte tingene fra alle ansatte fra NTNU. De kommer til oss med en god idé og sier at; dette har jeg funnet ut på labben, dette tror jeg at verden har behov for. Da starter vi der og følger det prosjektet helt fram til en «deal» som vi kaller det. Det betyr enten at vi stifter kommersielle selskaper som skal forvalte dette, eller at vi finner industritakere som kan lisensiere teknologien. 

 

Silvija: Er det noe du syns er litt kontroversielt? Er det noen spesielle dilemmaer vi kunne ha tenkt litt på? 

 

Christian: Ja. Altså dette med kunstig intelligens og AI har blitt et «buzzword i dag, og er selvfølgelig noe vi er involvert i på TTO også. 

 

Silvija: Altså at AI er en trussel? 

 

Christian: Ja. Og da er det mange som ofte mener at AI er en trussel mot menneskeligheten, eller en trussel mot arbeidsplasser. Jeg er ikke så bekymret. Dette er noe som mennesker alltid har holdt på med, fra vi begynte med jordbruk – teknologi som verktøy. Vi har hele tiden holdt på med å erstatte tidligere krevende manuelt arbeid med å la maskinene gjøre det for oss. Så jeg forstår ikke hva som er nytt nå. 

 

Silvija: Det er litt mer regnekraft, men jeg er helt enig med det. Vi har fikset det før og jeg tror vi fikser det nå også. 

 

Christian: Så har vi jo også en foredragsholder her som holder Lasse Berre, og han har et foredrag som heter: «slapp av folkens, folk går aldri av moten» og det er jeg veldig enig i. Jeg tror det er plass til begge to. 

 

Silvija: Kan du fortelle litt om de prosjektene som du jobber med nå? Hvis vi prater litt om Cimon Medical, Flying Foil og UBIQ. Hva gjør Cimon Medical? 

 

Christian: Det startet med noe teknologi der og. Det er en ultralydteknologi for å måle blodstrøm i hjernen til premature barn. 

 

Silvija: Hvorfor det? 

 

Christian: premature barn har vesentlig forhøyet risiko for hjerneskader. Det er på en måte baksiden av medaljen. Vi har blitt litt for flinke til å redde disse premature barna, men dessverre så får de ofte hjerneskader. 

 

Silvija: Så kan man med ultralyd passe på at det flyter bra? 

 

Christian: Det er riktig. Det er jo klart at de er godt monitorert fra før disse barna med blodtrykk, pulsoksymetri og mange ting. Men det er ingen, per i dag, som følger med på hva som skjer i hjernen. Så her er det rett og slett et verktøy for at legen skal se hvordan det står til med sirkulasjonen i hjernen, og hvis det oppdages avvik kan det iverksettes tiltak for å redde barnet. 

 

Silvija: Det er ultralydteknologien som er avansert her? 

 

Christian: Ja, eller avansert ... den er ny og unik, og banebrytende, men den er ikke veldig komplisert. Det er litt av det som jeg syns gjør caset litt interessant. 

 

Silvija: Men ultralyd har vi holdt på med lenge. Men det er en annen måte å ta ultralyd på som er unikt? 

 

Christian: Ja. Vi har en helt egenutviklet sensor som er på størrelse med et kronestykke som man kan montere som en plasterlapp på hodet til barnet istedenfor den tradisjonelle håndholdte som de fleste kjenner fra undersøkelse i forbindelse med graviditet for eksempel. Så den gir oss muligheten til å monitorere kontinuerlig over tid, og ikke bare ta et snapshot bilde som man tradisjonelt gjør. 

 

Silvija: Hva med Flying Foil? 

 

Christian: Det er et selskap som vi spant ut for ca. 1 år siden fra marin. En spennende gjeng som har utviklet et nytt konsept for fremdriftssystem for skip. Hvor du da rett og slett løfter hele skroget ut av vannet ... 

 

Silvija: Det er de små vingene som stabiliserer? 

 

Christian: Nei, ikke for bare å stabilisere. De løfter. 

 

Silvija: Så man bruker mindre energi på å løfte skipet? 

 

Christian: Riktig.

 

Silvija: Jeg var overrasket over hvor små de var, eller hvor utrolig effektivt det var. 

 

Christian: Det er faktisk et annet vingekonsept som ble utviklet i Trondheim, med litt andre formål, hvor det var noen små vinger som stabiliserte fartøyet for å spare energi. Men i Flying Foil er det rettet mot mer hurtiggående passasjerfartøyer hvor du faktisk løfter hele båten ut av vannet. Det er en ganske stor vinge som er midt under skroget, og noen styrefinner bak. 

 

Silvija: Kan du hjelpe med å forestille oss hvordan det ser ut; er det fastmontert eller vippes det opp? 

 

Christian: Det er fastmontert ja. 

 

Silvija: Og det har dere klart å utvikle fordi dere har så gode liquid dynamic-modeller? 

 

Christian: Helt riktig. Det viktigste verktøyet i verktøykassen er nettopp disse CFD-modellene for å teste og utvikle dette. Slike hydrofoiler som det heter, altså vinger som kan brukes for å løfte båten ut av vannet - det har blitt prøvd ut før og finnes på markedet. De prøvde ut de første hydrofoil-båtene allerede på 50/60-tallet. Men de har møtt litt motstand, det var litt krevende. Og så var det med et litt annet fokus. Nå er vi inne i en helt ny tid, vi har fått en annen teknologiutvikling. 

 

Silvija: Hva betyr det i form av effektivitet, hvor mye raskere og billigere blir det? 

 

Christian: Det har veldig mye å si. Det kommer veldig an på fartøyet, fart og transittfart for eksempel. Men du kan si at du sparer halvparten av energibehovet ved å gjøre det på denne måten. 

 

Silvija: En ganske viktig konkurransefaktor, men også klimafaktor. 

 

Christian: Ikke minst klimaet ja. Det ene er at du sparer energi, men en viktig effekt også er at du muliggjør batteridrift som det ikke er mulig å gjøre i dag. Du har ikke sjans til å gå med batteri fra Trondheim til Brekstad for eksempel i dag. Batteri har blitt så stort og tungt at båten ville ha sunket.

 

Silvija: Og dette hjelper? 

 

Christian: Ja. Men det er klart at hvis du har en teknologi som virkelig løser hovedproblemet, altså at det er så energikrevende å flytte denne båten framover, så klarer de det med mindre batteri, båten blir enda lettere, og det blir enda mer energieffektivt. 

 

Silvija: Det er et spennende eksempel på hvordan smarte folk kommer på løsninger. Det er så mange som er bekymret for at elektriske skip fordi de lurer på hvor store batteriene skal være, og da er det noen som tenker helt motsatt. Si et ord om UBIQ Aerospace. 

 

Christian: Ja, de har et avisingssystem for droner, altså type «fixed wing»-droner. Det er et kjempeproblem, altså dronemarkedet er i kjempevekst. Vi skal bruke droner til alt nå. Det som ikke så mange vet er at de sliter med ising på vingene, noe som utgjør en stor risiko. Det er faktisk ikke bare begrenset til Nordiske strøk, men over hele verden. 

 

Silvija: Er det en annen drone som kommer og hjelper til med avisningen, eller er det selve materialet som man har sprøytet på? Hva er teknologien? 

 

Christian: Det er et avisingspanel som integreres i vingen, så har de en smart algoritme for å avdekke når det blir is. Så varmes det opp og man blir kvitt isen. En litt komplisert vinge-varmer. 

 

Silvija: Veldig spennende. Er det noen som inspirerer dere internasjonalt eller nasjonalt?

 

Christian: Hvis jeg skal ta på meg TTO-hatten så er vår prinsippgiver NTNU. Så alt som skjer på NTNU er råvaren vår. Vi følger trendene til NTNU på en måte. 

 

Silvija: Dere har en veldig fin råvare. Hva mener du er relevant kunnskap for fremtiden? 

 

Christian: Vi har diskutert det tidligere, dette med kunstig intelligens. Så det er fristende å svare det. 

 

Silvija: Teknologi forøvrig kanskje? Evne til å se kombinasjoner. 

 

Christian: Jeg tror at multidisiplinær innsats, tverrfaglighet og det å ha gode team. Det tror jeg også er en av styrkene til Norge fordi vi har flate og fine strukturer i selskapene våre. Da tror jeg det beste innovasjonen skapes. 

 

Silvija: Jeg er veldig enig med det, og jeg tror at noe av problemet til at vi ikke får til dette er at vi har alt for mange flinke folk som har gått for dypt. Og da blir det ofte slik at man ikke tørr å gå inn på noe nytt som man ikke allerede kan. Det er når du har gjort det 2-3-4 ganger at det kombinatoriske virkelig blir spennende. 

 

Christian: Ja, jeg elsker å gjøre ting jeg ikke kan. 

 

Silvija: Ikke sant, det gjorde Da Vinci også. Hva er fordelen med Norge i forhold til kommersialisering av teknologi? 

 

Christian: Vi har jo flere konkurransefortrinn. Dette er jo et kjempespørsmål til Innovasjon Norge ofte. Jeg var litt inne på det tidligere dette med bedriftskulturen, jeg tror det er et godt grunnlag for å få til gode og kreative prosesser. 

 

Silvija: Fordi det er så flate strukturer? 

 

Christian: Ja. Og så har du ansvarsbevisste og lojale arbeidstakere. Jeg syns at norske arbeidstakere får litt for mye pepper i forhold til at vi tar så mye ferie, og vi ... 

 

Silvija: Samtidig så tenker vi selv, og det er ganske sjeldent. 

 

Christian: Det er ganske sjeldent. Hvis du går til utlandet så ser du at det er et problem. Du kan ha store organisasjoner hvor det sitter folk og venter på at sjefen skal fortelle hva de skal gjøre. Slik er det ikke her og det er et konkurransefortrinn som vi må ta vare på. 

 

Silvija: Kan du anbefale oss et sted vi kan gå og lese litt mer om det du gjør? Det kan forøvrig være lenkene til Cimon og UBIQ. 

 

Christian: Du kan gå inn på hjemmesiden til både Flying Foil, UBIQ og Cimon. Og selvfølgelig inn på TTO sine hjemmesider også. 

 

Silvija: Har du et lite sitat du kan legge igjen til våre lyttere som en avskjedsgave? 

 

Christian: Vi har jo diskutert litt om dette med å sette gode mål. Jeg er litt fan av John F. Kennedy sitt fantastiske mål som kanskje er verdenshistoriens mest hårete og ambisiøse, men samtidig veldig konkret og tydelig, det var da han sa til hele USA at; vi skal sette en mann på månen innen dette 10-året og bringe han trygt tilbake igjen. I en setning hadde han klart å samle tusenvis av folk; både forskere, ingeniører, opinionen og folk forøvrig - og alle visste hva man skulle få til. Det var en utrolig samlende kraft. 

 

Silvija: Det syns jeg er et kjempeviktig poeng. Jeg tror at fordi man ikke har vist et budsjett for hvordan man skal komme dit osv. så ville dagens ledere nesten ikke turt å gjøre det. Og de undervurderer hvilken ekstrem samlingskraft som ligger i disse store visjonære samlende mål. Vi klarte å få til ganske mye både på energifronten, materialfronten og på datafronten for å få det til å skje. Folk har kanskje gått tur eller kjørt bil mens vi pratet. Det er ikke sikkert de fikk med seg alt. Hvis det er én ting du vil at de skal ha fått med seg, hva vil du at det skal være? 

 

Christian: Vi har diskutert ganske mye om dette med produkter som jeg er spesielt opptatt av. Så hvis du er grunder og jobber med teknologi og marked - tenk på produktet og få det fort ut på markedet for å teste det ut. 

 

Silvija: Tenk på produkt og ikke alt for mye på store strukturer og visjoner? 

 

Christian: Ja. Jeg tror det kan være en grei oppsummering. 

 

Silvija: Christian Gutvik, Innovation-manager ved NTNU Technology Transfer, tusen takk for at du var med oss her i Lørn i dag og inspirerte oss på å tenke både på konkrete produkter men også verdensledende norsk forskning som kommersialiseres. 

 

Christian: Takk for at jeg fikk komme! 

 

Silvija: Takk til dere som lyttet! 

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på Lørn.Tech. 

Quiz for Case #C0517

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: