Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres. Denne episoden er produsert med støtte fra Stiftelsen Teknologiformidling som inspirerer små og mellomstore bedrifter til å tenke nytt. 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Teknologiformidling og Technoport i Trondheim. Mitt navn er Silvija Seres, og temaet i dag er kunstig intelligens og kommersialisering av teknologi – Lørnbiz. Gjesten min er Stein Eggan som er daglig leder i NTNU Technology Transfer. Velkommen! 

Stein Eggan: Tusen takk!

Silvija: Stein, vi skal prate om hvordan man går fra kaos til Kahoot. Hvordan man finner perler i et hav av gode ideer som er både unike og kommersielle, og hvordan man samarbeider med også litt vanskelige teknologer på denne reiser, og kanskje hva du har lært fra å ha holdt på med dette en stund. Dere ved NTNU er kjempeflinke på tech transfer. Dere har klart å bygge en slags pitch-vilje i forskerhjernene deres som egentlig er ganske sjeldent. Veldig spennende å høre hva dere gjør, hvorfor det fungerer og hvordan eventuelt andre kan gjøre mer av det samme. Før går dit så håper jeg du kan fortelle oss litt om hvem du er og hva som driver deg. 

Stein: Ja, det kan jeg godt gjøre. Jeg er utdannet siviløkonom, jeg kan jo starte der. Det er jo ofte noe som skaper litt bekymring blant teknologer; hva kan en siviløkonom bringe til bordet. Det har jeg i og for seg levd med helt fra jeg var nyutdannet, fordi jeg har alltid jobbet i teknologiselskaper eller i tunge industriselskaper med mange teknologer rundt meg. Min filosofi har hele tiden vært at det er gode team som skaper resultater, man må utfylle hverandre på en god måte – det har vært visjonen hele veien. Og det har fungert bra så langt. 

Silvija: Du er utdannet siviløkonomi fra Heriot-Watt, så du har ganske mye internasjonal erfaring? 

Stein: Ja. Det var et bevisst valg jeg gjorde da jeg var ferdig med Befalsskolen. Jeg ønsket å studere i utlandet først og fremst fordi jeg ønsket å styrke språket. Jeg hadde egentlig bestemt meg for enten Storbritannia eller USA, og havnet egentlig ved en tilfeldighet hos Heriot-Watt fordi det var 2-3 andre kompiser som søkte samtidig. Så vi dro dit en gjeng på 4 stykker og ble der. Så det var en god erfaring. 

Silvija: Du valgte bevisst å komme til Trondheim og NTNU, eller var det tilfeldigheter? 

Stein: Nei det var fordi jeg er fra Trondheim, og har på en måte bodd her nesten hele mitt liv med unntak av 7 år i Oslo. Jeg har alltid jobbet i Trondheim, med unntak av et par år i Oslo. Så det å gå over til NTNU etter nesten 25 år i oljeindustrien, både i store selskap, internasjonale konsern, og som grunder/entreprenør, så var det å gå til et selskap som NTNU Technology Transfer såpass spennende at jeg tenkte at jeg ikke kunne la gå fra meg. 

Silvija: Jeg syns det har skjedd noe spennende med TTO ved NTNU de siste årene. Veldig ofte syns jeg at TTO-ene hos universiteter har et litt for langt tidsperspektiv, og kanskje litt for mye fokus på offentlige støttemidler istedenfor å bygge salg. Mens dere gjør det, dere lærer forskere å tenke marked, fokusere, og formidle på en forståelig og attraktiv måte. Hvordan har den reisen, eller hvor kommer det fra? 

Stein: Det er jo en kultur som vi har prøvd å bygge opp gjennom mange år siden loven tredde i kraft i 2003 hvor TTO-kontorene ble etablert i Norge. Så har det på en måte vært en bevisstgjøring i forhold til dette med innovasjon, at det er et viktig strategisk ben for universiteter å stå på, i tillegg til kunnskapsformidling og forskning. Men det er klart at vi ikke er ferdig med reisen. Dette er noe som pågår hele tiden. Fortsatt er det slik at det er en del skeptikere blant de akademiske på dette om innovasjon og kommersialisering – litt farlige og stygge ord. Men det har blitt veldig mye bedre, og det som er morsomt er når du klarer å skape gode historier og suksesser. Så ser vi at vi får champions inn i fagmiljøene på NTNU og Helse Midt-Norge som promoterer oss og stimulerer til at andre folk kan bidra med sine ideer fordi det går an å lykkes. 

Silvija: Men på en litt sånn personlig front så har du vært i gutteband? 

Stein: I band ja, det er kanskje et gutteband fordi det var bare gutter som var med. 

Silvija: Som 13-åring, og du spilte i band med bare gutter – det er definisjonen på gutteband. Hva var det? 

Stein: Musikkinteressen har egentlig vært der hele livet. Både gjennom piano og korps så ble det da mere band som 13/14-åring. Det har vært en interesse jeg har hatt hele livet. Senest i min siste jobb hos Marine Cybernetics så trommet jeg sammen med et band av ansatte. Vi spilte sammen i flere år. 

Silvija: Du satte sammen et trommesett også? Det må du fortelle litt om. 

Stein: Det gjorde jeg også. Det var min første inntreden inn i teknologiverdenen, som 13-åring, hvor jeg og en kompis bestilte et trommesett på postordre fra England. Det tok lang tid før det kom, og da det kom viste det seg at det var i 1000 deler. Vi satte oss ned og fikk det ferdig. Det tok sikkert et halvt år, men det ble veldig bra. Så det var på en måte elektroingeniøren ... kanskje derfor jeg ikke ble elektroingeniør. 

Silvija: Veldig bra. Hva er TechTrans på et universitet? 

Stein: TechTrans, det handler om finne gode ideer som gjerne har opphav i forskning, og gjennom teknologiverifisering og modning, ta dette ut i samfunnet, enten i form av en tjeneste eller et produkt, som på mange måter kan kommer samfunnet til gode. 

Silvija: Som du sier selv så lever vi i en tid hvor det vil være flere innovasjoner de neste 10 årene enn de siste 100. Det er en innovasjonseksplosjon egentlig, litt drevet av disse nye AI og Big Data-baserte forskningsmetodene også. Der er NTNU absolutt i verdenstoppen. Hvordan håndterer dere bredden versus dybden her? Altså dere skal interessere dere for alt, men så skal dere klare å fokusere på noe likevel. 

Stein: Det er jo en kunst. Hvert år får vi rundt 150-200 innmeldte ideer fra våre forskere. Det er både på NTNU og Helse Midt-Norge. Så vi representerer jo begge disse institusjonene. Så kan du si at kanskje 20% av dette blir prosjekter som går gjennom de første beslutningsportene våre og blir et prosjekt. Derfra og ut, er det jo veldig stor variasjon både i hvor fort det går og hvor klart markedet er til å absorbere; fordi i veldig mange tilfeller er det ikke noe marked i det hele tatt. Et godt eksempel på det er Kahoot som ble innmeldt i 2006 - det er først nå i de siste årene det har blitt det har blitt. Så det var mange runder på veien med Kahoot, masse prøving og feiling, før det fant sin endelige form. Og så jobber vi med for eksempel med medtech prosjekter – ultralydteknologi som har en horisont på kanskje 5-10 år før det når markedet - samme type farma-case og medisinske prosjekter. 

Silvija: Jeg ble eksponert for dette selskapet AiBa – utrolig spennende. Si litt om det. 

Stein: Det er et selskap som tidligere het Chatroom Safety, som nå er døpt om til AiBa. Dette har sitt utspring i informasjonssikkerhetsmiljøet på Gjøvik, som NTNU nå har - det er et av kanskje Europas ledende innenfor sitt fagområde. Hele ideen kommer fra en forskning som har tenåringsbarn selv og er opptatt av at det skal være sikkert når de er på nettet og sitter på spillsider og chatterom. 

Silvija: Hva er problemet der? 

Stein: Problemet der er at du har det som heter Online Grooming, på godt norsk. Det handler om at det er personer ute i dette store universet som utgir seg for å være andre personer enn man egentlig er. 

Silvija: Altså voksne folk som later som at de er barn og tar kontakt med barn? 

Stein: Ja, og bruker en slags ungdommelig sjargong når de skriver. Veldig ofte går dette over til at man ønsker å møtes. Det er et stort problem, og vi hadde nå i nyere tid i Trondheim en stor sak hvor det var rundt 100 barn som var involvert. Det startet da på en chatteside. Det som disse forskerne har gjort er å kombinere semantikk, altså måten du bygger opp setninger og ordvalg, med keystroke, altså hvordan du taster. Basert på den algoritmen er man i stand til å identifisere hvis det er, la oss si av 100.000 er det kanskje 200 som man må følge litt ekstra med på. Det reduserer faren for at du både finner feil folk og at du kan følge litt ekstra nøye med på de du har pekt deg ut. 

Silvija: Veldig spennende fordi jeg tror ikke folk er klar over hvor mye man etter hvert kan lese ut av slike biometriske data, for eksempel hvordan du taster, som man kobler til forskjellige personlighetstrekk eller parametere slik som alder eller kjønn. 

Stein: Og når du jobber med slike prosjekt, det er klart at dette teknologi, men målet med prosjektet er på en måte å skape en bedre verden, og det bygger opp under NTNU sin visjon – kunnskap for en bedre verden. Så det er umulig å ikke bli rørt av slike typer prosjekter fordi det berører på en måte noen ting i sjela di som er viktig. 

Silvija: Helt enig. Kan du si noen ord om Crayonano? 

Stein: Det er også et eksempel på et spennende teknologiselskap som da dyrker halvledere på graphene. 

Silvija: Hva er halvledere og graphene? 

Stein: Det er et materiale som benyttes i produksjon - dette er ikke mitt fagområde eller sterkeste område, men det kan være med på å revolusjonere måten du kan rense vann på ved hjelp av UV-ledd. 

Silvija: Jeg kan ikke så mye om graphene jeg heller, men det jeg har fått med meg er at det er et eller annet med materialet, den har helt unike egenskaper, superbillig produksjon og samtidig helt superegenskaper i forhold til hvor tynt du kan smøre det – type nano-dimensjoner. Men det er også noe med hvordan den endrer egenskapene til halvledere og så videre. Jeg har fått med meg at dere på NTNU er ekstremt gode på materialer. Med forskning på noen av disse nye materialene finner dere spennende kommersialiseringsmuligheter i et land som Norge – det syns jeg er fantastisk. 

Stein: Ja, og dette har sitt utspring fra nanoteknologimiljøet med professor Helge Weman, som har vært med helt i front, etablert som et selskap og har hentet inn gode folk, har et godt team på plass og prøver nå å kommersialisere dette. 

Silvija: Når du sier dette så har vi faktisk pratet med Helge for lenge siden – det burde jeg ha husket. Det er 500 samtaler siden tror jeg. Hva er fellesnevneren i de prosjektene som dere velger å følge videre? 

Stein: Det er litt av utfordringen, fordi vi må gå på hele bredden. Vi jobber med alt fra medisinsk teknologi til droneteknologi og alt imellom. Så det er klart at vi har også forpliktelser overfor de ideen som blir meldt inn, og vi gjør en nøye gjennomgang på alt. Men det er klart at hvis du da går videre som et prosjekt så er det markedspotensialet, skalerbarheten, men også prosjekter som kanskje har en nytte for samfunnet som i utgangspunktet ikke vil bli et prosjekt som har den største avkastningen. Men det som samfunnet har nytte av – det er vi opptatt av. 

Silvija: Så dette krysningspunktet mellom samfunnet og teknologi?

Stein: Ja, og det er også mandatet til et TTO-kontor, det å på en måte formidle det som skjer på et universitet og det som skjer i forskning, slik at det kan komme samfunnet til gode. 

Silvija: Det er noe av det viktige vi gjør i forskning som jeg ikke tror vi har vært flinke nok tradisjonelt og historisk. Forskerne syns det er morsomt å formidle til andre forskere som forstår hvor flinke de har vært, men de har kanskje ikke sett nytten og verdien av å formidle til hvermannsen i gata. Men det er klart at hvermannsen i gata løftes jo til å se de nye mulighetene når de forstår hva slags fantastisk forskning vi driver med, selv om du ikke har forstått det på doktorgradsnivå. 

Stein: Absolutt! Og det er det som er spennende med jobben fordi vi omgås de flinkeste folkene i Norge innenfor sine fagområder – kanskje flinkest i verden også på en del områder. Det er klart at det i seg selv er veldig motiverende og spennende. Og det gjør at en dag på TTO er veldig forskjellig. 

Silvija: Veldig rik? 

Stein: Ja. 

Silvija: Hva syns du er spennende kontroversen i forbindelse denne innovasjonsutviklingen eller teknologi og samfunn? 

Stein: Når det gjelder det vi jobber med så er det kanskje en kontrovers at det er ofte en oppfatning av at det å kommersialisere teknologi – det er relativt enkelt og tar kort tid. Jeg tror veldig mange underestimerer hvor lang tid det faktisk tar å gjøre det. Det er noe vi jobber med, fordi vi bruker veldig mye tid på å avklare forventninger til de vi har med oss, gjerne forskeren, og sier at dette er et løp som krever at man bidrar. Og så er det utrolig mange parametere som kan gå feil, og det er utrolig mange ganger vi må ta en ny retning. 

Silvija: Vanskelig å tjene penger selv om teknologien er verdensledende. Men det jeg syns er spennende om det du nevnte før vi begynte opptaket er at det er så mange jobber som kommer til å endres, og det er så mange samfunn som kommer til å endres. Men det virker som det ikke er alle som har forstått at den endringen kommer uansett om vi liker det eller ikke. Så man må både se muligheter men også ta aktive valg i forhold til utfordringene. 

Stein: Ja, Norge er jo i endring - det er det ingen tvil om. Og det er klart at hvis du ser på en del analyser som er gjort så vil jo kanskje så mye av 60% av dagens økonomi være endret i løpet av de neste 10 årene. Det vil jo kreve en enorm omstillingsevne i Norge som nasjon, men også i mentaliteten til oss som bor i Norge. Det er klart at det er ikke til å stikke under en stol at vi har vært veldig heldig med at vi har hatt en enorm oljerikdom som har bidratt med 17.000 trillioner kroner i løpet av de siste 50 årene. Det er enorme summer, men inntektene fra olje og gass vil gå ned på et eller annet tidspunkt. Og i dag så er det ingen enkeltstående industri som kan erstatte det fallet. Det betyr at vi trenger å ha fokus på innovasjon, vi trenger å bygge, kall det gjerne kunnskapstyngepunkt hvor vi har komparative fortinn i forhold til resten av verden, og hvor vi dyrker det. Så det at folk blir grundere og tar steget ut fra trygge jobber – det er noe som Norge trenger enda mer av i tiden framover. Men vi er nok fortsatt litt for lat kanskje, vi har det litt for godt. 

Silvija: Jeg tror det er et større problem at det er mange som føler at; det har ikke noe med meg å gjøre, dette får disse NTNU-folkene fikse. Mens jeg tror at vi trenger egentlig ikke at alle tar en mastergrad eller doktorgrad i teknologi, men vi trenger folk som tar et såkalt teknologi-førerkort, som vi i Lørn kaller det, - det å forstå at dette er verktøy, du kan godt la være å like det men du kan ikke la være å bruke det skal du leve et effektivt liv fremover. Så det å inspirere folk til å lære seg folk nok til å bruke disse tingene tror jeg er en kjempeviktig samfunnsoppgave framover. 

Stein: Norge er jo helt i verdenstoppen når det gjelder bruk av teknologi. Bare se på hvordan det brukes innen offentlig sektor – Altinn for eksempel. Jeg husker godt da jeg flyttet til Skottland i 1989, da skulle jeg bytte bank. I Norge kunne du gjøre det ved å overføre fra bank til bank, men i Skottland måtte jeg møte opp i banken og ta ut alle skolepengene, som var 70.000 norske kroner den gangen i cash. Jeg fikk en pengesekk og måtte gå til den neste banken nede i gata for å sette inn. 

Silvija: Her kunne du rett og slett overført. 

Stein: Ja, i dag gjør du det med to tastetrykk på telefonen. 

Silvija: Vi har hørt om noen av disse fantastiske prosjektene dere har via din kollega Christian. Han pratet blant annet om Cimon Medical. Men kan ikke du fortelle oss litt om noe annet vi burde være bevisst på. Vi har pratet litt om AiBa og Crayonano. 

Stein: Det er jo mange spennende prosjekter. Vi har til enhver tid 25-30 prosjekt som er pågående innenfor, som jeg sa, alt mulig. Det som er morsomt med Cimon er det at det er fra et miljø i Trondheim som er verdensledende på ultralydteknologi. I tillegg jobber vi også med prosjekter innenfor medisinsk teknologi som er med på å bidra til å dempe det som kalles clusterhodepine, gjennom et selskap som heter ? Medical. De har utviklet et navigasjonsinstrument som sprøyter botox inn i hjernen og lammer den nerven som trigger denne enorme hodepinen som er et stort problem for mange. Vi er i gang med å gjøre gode forsøk, og pasientene responderer veldig positivt på behandlingen. Så det er en annen bruk av botox enn vi normalt forbinder med det. 

Silvija: Jeg syns det høres skremmende ut, men man vet sikkert akkurat hvor man putter den. 

Stein: Ja, og det er klart at slike prosjekter gjør noe med deg fordi du ser at det faktisk har en effekt, og man hjelper veldig mange mennesker som ikke har hatt noen god løsning på problemet tidligere. 

Silvija: Er det noen som inspirerer dere, som jobber liknende med kommersialisering av teknologi og forskning? 

Stein: I Norge har jo alle universitetene sitt eget TTO-kontor. Vi har god kontakt med alle som jobber innenfor vår bransje. I tillegg så er det Europeiske foreninger hvor man samles et par ganger i året, og i tillegg har du USA som er veldig sterk på dette med TechTrans. Det var egentlig der det startet på begynnelsen av 80-tallet. Så det å møte folk fra andre universitet som har jobbet med suksessfulle prosjekt, og som gjerne deler sine erfaringer, det er veldig inspirerende. Det utrolig mange flinke folk. 

Silvija: Lager man av og til prosjekter på tvers? 

Stein: Man gjør av og til prosjekt hvor man jobber sammen. Men da gjerne et samarbeidsprosjekt som går på tvers av universitetene. 

Silvija: Innmari fin måte å koble forskere sammen på et felles prosjekt – veldig bra for tverrfaglighet. Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? 

Stein: Jeg tror at vi må fortsatt ha tungt fokus på utdanning og forskning, og gjerne da rettet mot realfag, kunstig intelligens, business analytics. Vi må sørge for å hele tiden være i forkant på de områdene, fordi de blir viktige områder framover. I tillegg tror jeg også at det er viktig at man hele tiden tenker stort - både tenke skalerbarhet og tenke internasjonalisering, fordi det verden er blitt mindre og teknologien er blitt såpass effektiv, slik at det å tenke bredt og stort tror jeg er veldig viktig. 

Silvija: Du har en visjon om Norge, person 4.0 +. Altså, det er noen unike styrker Norge har. Det har ofte med at vi er et lite land, og det har sine styrker. Vi kjenner hverandre. Det er mye relasjonskapital og sosialkapital i forhold til likhet, felleskap og tillit for eksempel. Men det er også sine svakheter, det er få av oss. Hvordan bygger vi Norge 4.0? 

Stein: Jeg tror at hvis vi skal lykkes må vi kanskje være enda mer bevisst på å satse, litt som jeg nevnte tidligere, på områdene hvor vi har fortrinn og vi kan bli flinke. Vi har en del områder i Norge hvor vi er veldig gode, for eksempel innenfor hav-rommet. Der bør vi ta en ledende posisjon både i forhold til forskning og teknologiutvikling men også bygge opp bedrifter som bør ha som mål å være nummer 1 eller 2 i verden innenfor sitt område. Hvis du da klarer å etablere disse intelligente tyngdepunktene, så vil du også tiltrekke deg både flinke forskere fra andre land, du vil tiltrekke deg flinke folk fordi de ønsker å være i nærheten av der det skjer, og du vil tiltrekke deg ekstern kapital, investorer og internasjonale virksomheter som vil ha virksomheten sin i Norge. Det tror jeg er viktig framover. 

Silvija: Er det noe vi kan lese for å lære litt om hva dere gjør? Jeg antar at selve websiden til TTO kan være et fint sted å starte. Er det noe annet du vil anbefale oss? 

Stein: Websiden til TTO er bra. Så er det slik at det å jobbe på TTO er ikke lukket verden, vi er veldig opptatt av å være åpen fordi at hvis vi jobber med en teknologi hvor vi har patent, så er det egentlig fritt fram for gode grundere å komme til oss og få en lisens for å utvikle dette videre. Så vi er veldig opptatt av å prøve å vise oss frem på steder hvor vi vet at vi kan møte attraktive og flinke folk, og vi lar oss inspirere av andre, både selskaper og mennesker som har lykkes. 

Silvija: Dere er mye med på konferanser? 

Stein: Ja, både fordi vi pitcher konseptene våre, men også fordi det er der vi møter mange spennende folk. 

Silvija: Har du et lite sitat til våre lyttere? 

Stein: Ja. Jeg er utrolig glad i sitater, og jeg bruker mange. Vi har tre verdier i TTO, det er modig, nysgjerrig, og dedikert. Så vi prøver å leve opp til dette. Og modig-verdien, den er egentlig bakgrunnen i et sitat jeg bruke veldig ofte tidligere; «life rewards the courageous few». Det handler om å være modig og tørre å hoppe ut i ting. Det er litt morsomt, fordi da jeg kom hit i dag, det lokalet her i andreetasjen, det var der jeg startet et selskap sammen med to andre. Og da forlot jeg et stort kontor i Trondheim, og jeg husker at jeg gikk bort hit og så meg tilbake og tenkte; hva i all verden har jeg gjort nå. 

Silvija: Så ble det bra? 

Stein: Det ble bra. Og du får et utrolig adrenalin og et rush til å lykkes, brette opp ermene og være grunder. 

Silvija: vet du hva jeg har tenkt? Livet virker både vanskelig og langsomt når du ser framover; 10 år til et eller annet som skjer. Men når du ser bakover, så virker det opplagt og utrolig raskt; 10 år siden, det virker som i går. Er ikke det rart? 

Stein: Veldig rart. Du angrer jo ikke på det du har gjort men det du ikke har gjort. Så det å være litt modig tror jeg er en god verdi å ha med seg gjennom livet. 

Silvija: Enig! Hvis folk skal huske én ting fra vår samtale – hva ønsker du at det skal være? 

Stein: Det må kanskje være at folk må være mer modig. Ikke være redd for å gå utenfor komfortsonen, og prøve og utfordre seg selv. 

Silvija: Mot til å lære også? 

Stein: Ja, absolutt! Også det at hvis man jobber flere sammen så må man prøve å utnytte hverandre sine styrker. Du skaper mere som et team enn som enkeltindivid. Det er en god filosofi tror jeg. 

Silvija: Stein Eggan, daglig leder i NTNU Technology Transfer, tusen takk for at du var her med oss i dag og inspirerte oss til å være modig, lære og å gjøre nye ting. 

Stein: Tusen takk! 

Silvija: Takk til dere som lyttet! 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på Lørn.Tech.