LØRN Case #C0520
Innovasjon innenfor prosessindustri
Hva har gjort at vi har blitt så gode på materialteknologi? Seram Coating løser problemer som ingen har klart å løse før, men hvordan har de klart å lykkes der andre har feilet? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med professor på NTNU og gründer av Seram Coatings AS, Nuria Espallargas, om silicium carbide, belegg, termisk sprøytning m.m., hva dette kan brukes til, hva deres fordeler er og ikke minst hva det faktisk er.

Nuria Espallargas

Professor på NTNU og gründer av

Seram Coatings

"Jeg synes det vi arbeider med er spennende, fordi vi driver med noe andre har prøvd å løse før, men ikke klart."

Varighet: 24 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Jeg er en sta kvinne som ble interessert i teknologi da jeg var liten. Jeg har alltid likt praktiske og konkrete ting. Jeg har også alltid vært veldig interessert i å lære mer om hvordan ting fungerer, hvordan man kan endre ting og finne nye måter å gjøre ting på.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Forsker på helt nye ting som ikke er i markedet, eller som ikke er i bruk, eller som andre sier er umulig å få til å fungere.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Kjemi knyttet til belegg og smøremidler.

Hvorfor er det så spennende?

Fordi vi driver med noe andre har prøvd å løse før, men som de ikke har klart å løse.

Hva synes du er de mest interessante motsetningene?

Høyt utdannede foreldre som er imot vaksiner.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Å prøve å få vann til å fungere som ekte smøremiddel (dvs. smøremidler som er basert på mineraloljer).

Har du andre gode eksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Internasjonalt: ultra-low friction materials/coatings. Nasjonalt: crayonano (start-up fra NTNU som lager nano-wires på graphene).

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Å kunne utvikle og fikse nye teknologier, for eksempel innen miljø. Jeg mener at denne kunnskapen først og fremst skapes gjennom å studere matematikk, kjemi og fysikk.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Norge gir folk mulighet til å balansere privatlivet med arbeidslivet. (Ikke helt relatert til fagfeltet mitt, men det synes jeg er ganske unikt av Norge generelt).

Kan du anbefale noe stoff om ditt felt?

Jeg kan ikke anbefale noen populærvitenskapelige publikasjoner på feltet mitt fordi det så vidt jeg vet ikke finnes ennå. Men jeg vil gjerne anbefale folk å lese TU eller gemini.no hvor man kan lese mye interessant om utvikling av teknologi og forskning i Norge og verden.

Et favorittsitat om fremtiden?

«If you don’t want to obtain the same results, don’t make always the same experiments.»

Viktigste poeng fra vår samtale?

Vi må satse på at neste generasjon er god forberedt.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Jeg er en sta kvinne som ble interessert i teknologi da jeg var liten. Jeg har alltid likt praktiske og konkrete ting. Jeg har også alltid vært veldig interessert i å lære mer om hvordan ting fungerer, hvordan man kan endre ting og finne nye måter å gjøre ting på.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Forsker på helt nye ting som ikke er i markedet, eller som ikke er i bruk, eller som andre sier er umulig å få til å fungere.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Kjemi knyttet til belegg og smøremidler.

Hvorfor er det så spennende?

Fordi vi driver med noe andre har prøvd å løse før, men som de ikke har klart å løse.

Hva synes du er de mest interessante motsetningene?

Høyt utdannede foreldre som er imot vaksiner.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Å prøve å få vann til å fungere som ekte smøremiddel (dvs. smøremidler som er basert på mineraloljer).

Har du andre gode eksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Internasjonalt: ultra-low friction materials/coatings. Nasjonalt: crayonano (start-up fra NTNU som lager nano-wires på graphene).

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Å kunne utvikle og fikse nye teknologier, for eksempel innen miljø. Jeg mener at denne kunnskapen først og fremst skapes gjennom å studere matematikk, kjemi og fysikk.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Norge gir folk mulighet til å balansere privatlivet med arbeidslivet. (Ikke helt relatert til fagfeltet mitt, men det synes jeg er ganske unikt av Norge generelt).

Kan du anbefale noe stoff om ditt felt?

Jeg kan ikke anbefale noen populærvitenskapelige publikasjoner på feltet mitt fordi det så vidt jeg vet ikke finnes ennå. Men jeg vil gjerne anbefale folk å lese TU eller gemini.no hvor man kan lese mye interessant om utvikling av teknologi og forskning i Norge og verden.

Et favorittsitat om fremtiden?

«If you don’t want to obtain the same results, don’t make always the same experiments.»

Viktigste poeng fra vår samtale?

Vi må satse på at neste generasjon er god forberedt.

Vis mer
Tema: Digital strategi og nye forretningsmodeller
Organisasjon: Seram Coatings
Perspektiv: Forskning
Dato: 191122
Sted: TRØNDELAG
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Siliconcarbide KjemiteknologiBeleggBærekraftProsessindustri

Mer læring:

Les saker fra Teknisk ukebladLes saker på http://www.gemini.no www.gemini.no</br >

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C1118
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0309
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Helge J. Bjorland

CEO

Globus.ai

Utskrift av samtalen: Innovasjon innenfor prosessindustri

Velkommen til Lørn Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres. Denne episoden er produsert med støtte fra Stiftelsen Teknologiformidling som inspirerer små og mellomstore bedrifter til å tenke nytt. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Teknologiformidling og Technoport i Trondheim. Mitt navn er Silvija Seres, og temaet i dag er materialteknologi. Gjesten min er Nuria Espallargas som er professor ved NTNU og grunder av selskapet Seram Coatings, velkommen!

 

Nuria Espallargas: Takk!

 

Silvija: Nuria, du har en doktorgrad i kjemi og snakker om kjemiske greier som de fleste av oss ikke kan uttale. Men ut av dette har det kommet et kjempespennende gründerprosjekt som har noe med coatings å gjøre. Du skal få forklare oss hvorfor dette er så viktig. Du kan kanskje starte med å fortelle om hva vi gjør unikt bra i forhold til dette i Norge og eventuelt hvem andre som gjør noe liknende slik at vi kan koble litt sammen. Før vi gjør det håper jeg du kan fortelle oss litt om hvem Nuria er og hva som driver henne.

 

Nuria: Mine medstudenter kjenner meg som Nuria. Jeg er en ganske sta kvinne som har drevet med kjemi i mange år allerede. Jeg fant ut en metode for å gjøre noe innenfor feltet mitt som ikke andre har klart før. Det er å lage silisiumkarbid som et material som kan sprøytes med termisk sprøyting. 

 

Silvija: Dette må du forklare oss litt mer om. Du høres spansk ut? 

 

Nuria: Ja jeg er fra Spania. 

 

Silvija: Og du kom til Norge på grunn av det fine været eller? 

 

Nuria: Ja, det har jeg pratet mye om med mine kollegaer; hvorfor er du i Norge. Norske reiser til Spania fordi det er eksotisk og spanjoler reiser til Norge fordi det er eksotisk. 

 

Silvija: Så liker du å plukke sopp og lage surdeig? Det er litt kjemi i begge deler. 

 

Nuria: Ja det er litt kjemi, også å brygge øl – det gjør jeg også. 

 

Silvija: Lager du bra øl? 

 

Nuria: Jeg tror det, jeg liker det. 

 

Silvija: Du er professor på NTNU, etter å ha tatt din doktorgrad der også, eller? 

 

Nuria: Nei jeg tok den i Spania. 

 

Silvija: Så kom du til Norge antakeligvis for å forske her? 

 

Nuria: Ja, som Postdoc. 

 

Silvija: Jeg har hørt at vi i Norge er gode på materialteknologi, er det riktig? 

 

Nuria: Ja, det er helt riktig. 

 

Silvija: Hvorfor det? 

 

Nuria: Mye av materialteknologien skjer på grunn av prosessindustrien her i Norge. Norge produserer mange metaller, blant annet aluminium og silisium, det er en solid og lang industri som dere har i Norge. 

 

Silvija: Fortell litt om hvordan ... altså det er litt klisje at jeg spør damene ekstra mye om hvordan de ble interessert i teknologi, i dette tilfellet kjemiteknologi. Hvor kommer det fra hos deg? 

 

Nuria: Det har alltid vært slik. Jeg var et nysgjerrig barn og var opptatt av hvordan ting ble laget og hvordan det fungerte. Jeg var ikke dårlig i matematikk og slike typer fag. Så det var et naturlig valg for meg. 

 

Silvija: Du bare likte det og var god i det? 

 

Nuria: Ja. 

 

Silvija: Dette inntoget av kjemi, altså hvis det forrige tiåret var dominert av «everything digital», så mistenker jeg at de neste tiårene kommer til å være dominert av «everything chemical/everything biotechnical». Hva driver kjemikerne med, og hvorfor er det plutselig spennende? 

 

Nuria: Vi driver med de tingene vi har drevet med i mange år, men nå kan vi kanskje bruke litt mer digitalisering inn i kjemi. Du kan finne masse Software som kan hjelpe deg å finne ut av kombinasjoner av atomer ... 

 

Silvija: For å simulere? 

 

Nuria: For å simulere. Og du kan finne ut av kombinasjoner av atomer som gir mulighet til å bygge opp nye molekyler for eksempel. 

 

Silvija: Man lager nye materialer? 

 

Nuria: Ja, nye materialer og nye formler, og finner ut av ting som tidligere var bare eksperimentelt. Det har vært som en «boom» de siste årene. 

 

Silvija: Og kjemi som en slags regnemaskin, eller utregningsmodell er også veldig spennende. Man har mange flere strenger å spille på enn det man har i en datamaskin for eksempel. 

 

Nuria: Ja, og kjemi gir deg mulighet til å lage nye ting. Du kan kombinere materialer, du kan kombinere molekyler, og alt mulig for å lage nye ting som kan bli framtiden. Så uten kjemi har du ikke informatikk og kybernetikk fordi du trenger en support for å transportere elektroner eller for å få en skjerm til å fungere. Du trenger kjemi bak det. 

 

Silvija: En ting som er spennende er kjemien i hjernen vår. Jeg er AI-entusiast. Min forskning dreide seg på mange måter om algoritmer og AI. Vi lo av nevrale nett og deep learning fordi det er en mye mer statistisk og nesten kjemisk måte å tenke informasjon på. Men det virker som at de som kan mye om hjernen og måten vi lærer på, begynner å finne kjemiske modeller for informasjonsflyt i hjernen vår. 

 

Nuria: Ja, det er mye biokjemi bak det - hvordan nevroner prater mellom seg, de brukes som kjemireaksjoner. 

 

Silvija: Du har drevet med kjemi knyttet til belegg og smøringsmidler. Litt nerdete, spør du meg. Hvorfor er det viktig? 

 

Nuria: Når det gjelder belegg så kunne vi ikke uten kjemi laget dette materialet. 

 

Silvija: Hva er belegg? 

 

Nuria: Belegg er et material man legger på underflaten for å beskytte overflaten mot noe aggressivt. 

 

Silvija: Lakk på bil, farge på båt? 

 

Nuria: Ja, slike ting. Man bruker kjemi for å lage en formulering på det som skal lages på underflaten for å beskytte den mot noe. 

 

Silvija: Så maling kan være belegg? 

 

Nuria: Ja. 

 

Silvija: Men maling er egentlig en blanding av forskjellige ting. Og smøremidler? 

 

Nuria: Smøremidler er mineraloljer som man bruker på en bil for eksempel. Uten smøremiddelet kan man ikke kjøre bil. 

 

Silvija: Det hindrer friksjon for eksempel? 

 

Nuria: Ja. 

 

Silvija: Dette er ting vi har jobbet med eller brukt, olje som smøremiddel og diverse belegg, det har vi holdt på med lenge. Men så skjer det noe helt nytt nå, hva er det? 

 

Nuria: Det vi har gjort med belegg er innenfor feltet som kalles ?, som er et spesielt type belegg som ikke er maling, men litt mer komplisert enn maling. Innen dette feltet kunne de ikke lage belegg med materialet som kalles silisiumkarbid. Da utviklet vi en kjemiprosess for å forandre silisiumkarbid slik at det var mulig å bruke det innenfor termisk sprøyting. 

 

Silvija: Termisk sprøyting; hvis jeg spør med et enkelt «LEGO-språk» så tenker jeg at man spruter mens det er veldig varmt, så stivner det veldig når det er kalt. Det har veldig forskjellige egenskaper? 

 

Nuria: Ja. Det er en pistol som varmer opp et material, og som sprøyter det mot en overflate veldig raskt og med veldig høy temperatur. Og da danner vi et belegg på overflaten. 

 

Silvija: Det er materialet som er spennende fordi det blir så veldig hardt når det er kaldt. Hvorfor er silisiumkarbid interessant? 

 

Nuria: Fordi det har egenskaper som er veldig interessant. Det kan la temperatur gå gjennom det slik at du kan transportere temperatur. Det har også elektriske egenskaper, veldig liknende silisium for eksempel som bruker i microchips. Det har også veldig høy motstand mot korrosjon i et veldig «harsh» miljø. Det brukes i flymotorer for eksempel. 

 

Silvija: Jeg spør deg helt et helt basic spørsmål; hvis dette er en coating, et belegg, jeg tenker en ledning (metall) med noe plastikk rundt hvor den plastikken egentlig skal stoppe termisk korrosjon. Det skal ikke bli varmt. Hvorfor vil vi at det skal bli varmt? 

 

Nuria: I varme elementer for eksempel, ønsker du å transportere varme. 

 

Silvija:Ddu vil at det skal bli varmt? 

 

Nuria: Ja. 

 

Silvija: Og strøm eller elektrisitet? 

 

Nuria: Akkurat det samme. Man bruker for eksempel silisium på microchips, eller gull og slike typer materialer som er veldig gode elektriske konduktører. Så du trenger et materiale som kan tillate elektrisitet eller elektroner å gå gjennom for å få et bilde på en skjerm for eksempel. 

 

Silvija: Kan jeg spørre deg et annet spørsmål. Jeg har pratet om Moore’s Law, i sikkert 100 foredrag. Denne loven som gjør at silisiums-baserte chiper har doblet sin regnekraft hvert andre år de siste 50 årene. Det er ingen som vet akkurat hvorfor denne loven holder. Det er en såkalt observasjons lov som vi datanerder liker. Så har man kanskje snart kommet til slutten av hva den tåler. Men man sier at man har kommet så langt så stopper det opp etter hvert nettopp på grunn av kjemiske properties av silisium som er mulig å smøre på i tynnere og tynnere lag. Men nå har vi kommet til et atomnivå slik at det begynner å bli veldig vanskelig. Så finner man på quantum computing og optical, fibers og sånt. Men for en kjemiker, er det noe av det som kan være greia med datamaskinenes vekst, at dette materialet var så ekstremt formbart? 

 

Nuria: Ja, det kan være det. 

 

Silvija: Det er et veldig billig material. Det kommer ut fra sand og er relativt enkelt å ta ut også. Samtidig har det ekstreme evner. Der vi trodde at det måtte være gull og verre for å få det til. Hva er det med det materialet? 

 

Nuria: Med silisium? 

 

Silvija: Ja, eller silisiumkarbid. 

 

Nuria: Det kommer fra sand så det er veldig enkelt å skaffe. Man trenger ikke gå til veldig kompliserte plasser for å skaffe mineral som du etterpå må transformere i silisiumkarbid. Så silisiumkarbid dannes fra sand og karbon ved høy temperatur. Men det er en veldig enkel prosess. Det er ganske miljøvennlig også i forhold til andre metaller som man må bruke veldig «harsh» kjemikaler, sur blanding og ikke så veldig bra for miljøet. Så jeg syns det er spennende på grunn av det. Vi har en prosess som er mer enn 100 år gammel som også er miljøvennlig – og vi kunne kanskje brukt den litt mer. 

 

Silvija: Dere tar dette materialet, hva gjør dere med det for at man skal kunne sprøyte det med disse varmepistolene? 

 

Nuria: Da tar vi dette materialet, silisiumkarbid, og blander det med en del kjemikaler for å danne et lag på hvert enkel ... fordi vi bruker silisiumkarbid i form av pulver, så hvert enkelt korn av silisiumkarbid danner vi et lag av et eller annet, som beskytter silisiumkarbid mot høy temperatur. Silisiumkarbid, siden dette er et syntetisk material, forsvinner den ved høy temperatur i form av gass. Du må beskytte det. 

 

Silvija: Så coatingen på silisiumkarbid holder akkurat lenge nok til at den fester seg, men silisiumkarbidet blir der. Hvordan lager man business ut av det? 

 

Nuria: Det er et godt spørsmål. Det er mye interesse fra industrien. Den industrien vi driver med har ventet på dette produktet i mange år for å bruke det i de industrielle prosessene. Vi har mange kunder som venter, men da er forventningene så høy at vi ikke bare kan levere den første tingen som kommer ut av produksjonen. I tillegg, så driver vi med noe som kalles prosessindustri hvor opp-skalering fra labben til industrielle prosesser er ganske krevende. Så vi driver med to industrier her som er ganske krevende, slik at vi kanskje trenger litt mer tid enn det som er forventet. 

 

Silvija: En av de emneknaggene du ga med som jeg kunne bruke til å tagge dette med er «possible». Jeg spør også om hvorfor du syns dette er spennende, og du svarer at dette er noe andre har prøvd på før men ikke klarte. Hvorfor klarte dere det? 

 

Nuria: Fordi vi tenkte på utsiden av boksen. Vi har ikke brukt de samme metodene som industrien alltid har brukt for å lage materialer i dette feltet. Det var det. Vi har ikke gjort noe som er veldig avansert ... 

 

Silvija: Dere hentet en annen idé fra et annet sted kanskje, så fungerte det i denne settingen? 

 

Nuria: Akkurat det, vi har tenkt litt annerledes. 

 

Silvija: Så gøy. Nå prøver du det neste «possible», og det er å få vann til å bli ekte smøremiddel? 

 

Nuria: Ja. 

 

Silvija: Jeg forstår ikke, fordi du pratet om mineraloljer, hva har det med vann å gjøre? 

 

Nuria: Vann har vært en utfordrer som smøremiddel. Mange vil ha vann som fungerer som smøremiddel, fordi i dag trenger du ikke ta mineralolje fra petroleum for å lage smøremidler. Vi kaster det på sjøen og rundt omkring, og vi sirkulerer nesten ingenting. 

 

Silvija: Som barn lærer du at vann og olje blandes ikke. Hvordan kan man få vann til å oppføre seg som smøremiddel? 

 

Nuria: Det er det vi prøver å finne ut av. I dette tilfellet skal vi nå, med muligheter som AI bringer oss, skal vi kombinere AI, kjemi og det vi vet allerede fra mineraloljer. Vi skal kombinere alt for å finne ut av hva vann krever for å bli et smøremiddel. 

 

Silvija: Så gøy. Jeg spurte deg om du har noen spennende kontroverser eller dilemmaer som du gjerne vil ha nevnt. Du overrasket meg litt. Jeg tenkte at det skulle være prat om miljøet, men du sier at høyt utdannede som er mot vaksiner – det forstår du ikke. Si litt mer. 

 

Nuria: Det forstår jeg ikke. Jeg ble mor nå for første gang for 6 år siden. Jeg tenkte at alle går til legen med barn og at alle bruker vaksiner. Plutselig fant jeg ut at det ikke er alle som gjør det. Hvorfor det tenkte jeg. Da begynte jeg å sjekke det ut, og de sier at de fleste som velger å ikke vaksinere barnene sine er de høyest utdannede. Er dette mulig? Vi får kunnskap gjennom teknologi og universiteter; vi får nye teknologier og løser problemer, men plutselig er det en gruppe mennesker som velger å ikke følge med. For meg er det helt utrolig. 

 

Silvija: Jeg tror det har noe med at vi har hatt det så bra med disse sykdommene så lenge slik at folk har glemt hva vi vaksinerer oss mot. Dessverre så tror jeg det kan fort være slik at det skal noen personlige katastrofer til før vi slutter med det. 

 

Nuria: Derfor tenker jeg at hvis vi sammenlikner det med det jeg gjør i feltet mitt; skal andre si at det bare er tull, du prøver å få vann til å fungere som smøremiddel og du har løst problemet med silisiumkarbid - alle tiden som er brukt i forskning og slikt. Plutselig kommer det en liten gruppe med mennesker og sier at; nei, dette er ikke interessant. 

 

Silvija: Vi får håper at det forblir en liten gruppe med mennesker. Hva inspirerer deg internasjonalt eller nasjonalt? 

 

Nuria: Internasjonalt, de siste årene, har det vært en del en del mennesker som driver med «ultra low friction»-materialer. Det er veldig viktig for datamaskiner for eksempel når man tenker hard drives. Vi kan nå få bedre og bedre kapasitet i hard drives. 

 

Silvija: kanskje mindre varmeutvikling også? 

 

Nuria: Ja, og mindre slitasje, og de kan vare lengre. Jeg syns det er veldig interessant fordi det kan gi oss muligheten til å kanskje ikke bruke smøremidler. Hvis du har materialer som har veldig lav friksjon trenger du ikke å bruke smøremidler for eksempel. 

 

Silvija: Vi skulle prate Crayonano med som er et nasjonalt, eller hva skal jeg si, søstereksempel fra NTNU - men så kom ikke SAS flyet. Kan du si veldig kort og enkelt hva det er de gjør? 

 

Nuria: De lager nanowires på graphene. Jeg syns det er veldig spennende. 

 

Silvija: Hva er det med graphene som gjør det så spennende nå? 

 

Nuria: Graphene er et monolayer av grafitt ... 

 

Silvija: Man har blitt flink til å trykke det så tynt? 

 

Nuria: Ja, så bare et lag av grafitt. 

 

Silvija: Er det et lag med molekyler? 

 

Nuria: Ja, molekyler av karbon. Dette materialet har veldig spennende egenskaper, og Crayonano klarer å lage noe nytt ut av det for leddindustrien. Jeg har fulgt de fra begynnelsen, og de hadde videoer av hvordan de bygget dette opp. 

 

Silvija: Og nanowires betyr at du kan lage disse ledningene supertynne? 

 

Nuria: Ja. Det gir også, igjen, mulighet til å forbedre egenskapene til materialene vi har brukt til nå. 

 

Silvija: Hva tror du er relevant kunnskap for framtiden? 

 

Nuria: Jeg syns fortsatt at de klassiske studiene er kjemperelevant. Uten klassisk matematikk, kjemi, fysikk, biologi og medisin, kan vi ikke gå videre. 

 

Silvija: Vi har ikke strukturforståelsen til å bygge videre? 

 

Nuria: Nei. Du kan bygge opp fantastiske studier, men alt er baser på klassiske studier. Syns jeg. 

 

Silvija: Hva syns du er spesielt bra i Norge som gjør deg mer i stand til å drive med forskningen? 

 

Nuria: Det jeg syns er veldig unikt i Norge, og noe jeg syns alle andre land burde kopiere, er at Norge gir mulighet for å balansere privat liv med arbeidsliv. 

 

Silvija: Jeg tror ikke vi vet hvor bra vi har det i Norge, der også. Hva vil du anbefale folk å lese om feltet ditt? 

 

Nuria: Jeg syns Teknisk Ukeblad og gemini.no er gode kilder for populærvitenskapelig informasjon om teknologi. Jeg syns disse er bra å følge. 

 

Silvija: Teknisk Ukeblad vet vi om, si litt om Gemini. 

 

Nuria: Det var opprinnelig et tidsskrift fra universitetsmiljøene, men nå er det bare digitalt. Og de prater om og gir eksempler på det som kommer ut av NTNU og SINTEF. Det er NTNU og SINTEF som er felles. Fet gir mulighet til å lese om Crayonano, om oss, og om andre forskere i dette miljøet som driver med materialteknologi og slike ting. 

 

Silvija: Hvis folk skal huske én ting fra vår samtale, hva vil du at det skal være? 

 

Nuria: Jeg vil si at det viktigste vi har diskutert i dag er hvilken kunnskap som er viktig for framtiden. Det er at vi må satse på at neste generasjon er godt forberedt og at vi fortsette å drive med nye spennende ting. 

 

Silvija: Veldig bra. Nuria Espallargas, forsker ved NTNU og grunder i Seram Coatings – tusen takk for at du var her i dag og lærte oss masse om kjemi!

 

Nuria: Tusen takk! 

 

Silvija: Takk til dere som lyttet! 

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på Lørn.Tech. 

Quiz for Case #C0520

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: