LØRN Case #C0525
Innkjøpsmakt og innovasjon
Hva gjør egentlig en fylkesordfører? Og hvordan kan man gjøre innovasjon fra denne posisjonen, i et fylke? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik, om hvordan Trøndelag forsøker å nå politiske mål gjennom utvikling av nye kontraktsstrategier, hvor de i større grad etterspør løsninger som ikke finnes enda for å skape innovasjon.

Tore O. Sandvik

Fylkesordfører

Trøndelag Fylke

"Det er viktig med en mer bevisst holdning til å bruke offentlig innkjøpsmakt som et verktøy for å nå ulike politisk mål og utvikle ny teknologi og -løsninger."

Varighet: 23 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Politisk teknologinerd som ble statssekretær og eKoordinator i den første Stoltenberg-regjeringen. Deretter et par år som prosjektdirektør i et lite teknologiselskap før jeg ble fylkesordfører i 2003 og har vært det siden. Har vært opptatt av å drive fra teknologiendringer innen det offentlige og Trøndelag har med jevne mellomrom tatt steg i teknologibruk gjennom egne innkjøp og som policymaker.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

At den skal være anvendba og gi merverdi, men også gi grunnlag for nye skalerbare løsninger. Helst også markedsandeler for norske eller regionale bedrifter, om de er konkurransedyktige.

Hvorfor er det spennende?

Vi forsøker å nå politiske mål (feks. innen klima) med å utvikle nye kontraktsstrategier, hvor vi i større grad etterspør funksjon og løsninger/teknologi som ikke finnes.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Fossilfri busspark. Hybride ferger. Utslippsfrie hurtigbåter. Pluss-skoler. Energihøsting fra bygg. Big data i Miljøpakken Jøa til land 24/7. En bilflåte i Trondheim?

Viktigste poeng fra vår samtale?

En mer bevisst holdning til å bruke offentlig innkjøpsmakt til å nå politisk mål og utvikle ny teknologi og -løsninger.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Politisk teknologinerd som ble statssekretær og eKoordinator i den første Stoltenberg-regjeringen. Deretter et par år som prosjektdirektør i et lite teknologiselskap før jeg ble fylkesordfører i 2003 og har vært det siden. Har vært opptatt av å drive fra teknologiendringer innen det offentlige og Trøndelag har med jevne mellomrom tatt steg i teknologibruk gjennom egne innkjøp og som policymaker.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

At den skal være anvendba og gi merverdi, men også gi grunnlag for nye skalerbare løsninger. Helst også markedsandeler for norske eller regionale bedrifter, om de er konkurransedyktige.

Hvorfor er det spennende?

Vi forsøker å nå politiske mål (feks. innen klima) med å utvikle nye kontraktsstrategier, hvor vi i større grad etterspør funksjon og løsninger/teknologi som ikke finnes.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Fossilfri busspark. Hybride ferger. Utslippsfrie hurtigbåter. Pluss-skoler. Energihøsting fra bygg. Big data i Miljøpakken Jøa til land 24/7. En bilflåte i Trondheim?

Viktigste poeng fra vår samtale?

En mer bevisst holdning til å bruke offentlig innkjøpsmakt til å nå politisk mål og utvikle ny teknologi og -løsninger.

Vis mer
Tema: Digital strategi og nye forretningsmodeller
Organisasjon: Trøndelag Fylke
Perspektiv: Politikk
Dato: 191122
Sted: TRØNDELAG
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Nye innkjøpsstrategier Bruke teknologi for å effektivisere Innovative innkjøpsordninger Utslippsfrie hurtigbåterEnergihøsting fra bygg

Mer læring:

Link til den skolen Trøndelag http://fylkeskomune.no fylkeskomune.no Artikkel fra Trøndelag fylke sine nettsider om utslippsfrie hurtigbåter</br >

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C1118
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0304
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Kjell Inge Svendsen

Gründer

Ecofiber

Utskrift av samtalen: Innkjøpsmakt og innovasjon

Velkommen til Lørn.tech en lærlingsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres. Denne episoden er produsert med støtte fra teknologiformidling som inspirerer små og mellomstore bedrifter til å tenke nytt. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med teknologiformidling og technoport i Trondheim. Navnet mitt er Silvija Seres tema i dag er Lørn.soc eller samfunnsaspekter ved bruk av teknologi og innovasjon. Og gjesten min er Tore Sandvik som er fylkesordfører i Trøndelag. Velkommen Tore.

 

Tore O. Sandvik: Takk for det. 

 

Silvija: Veldig hyggelig å se deg her på hjemmebane. Vi har lekt litt sammen på Telenors bane. 

 

Tore: Og da passer det fint med Trøndelag. Teknologihovedstaden. 

 

Silvija: Det gjør det. Vi skal snakke om det offentlige som en Plattform for Innovasjon. Hvordan bruker man innkjøpsmakt for både å innovere men også å tvinge fram konstellasjoner som samfunnet og markedet kanskje ikke ville ha funnet frem av seg selv. Men før vi gjør det, så håper jeg du kan introdusere deg selv veldig kort. Si litt hvem du er, og hva som driver deg.

 

Tore: Ja. Jeg er fylkesordfører og har vært det i Trøndelag siden 2018. Valgt av Trønderene siden 2019 nå, siden vi nettopp har slått sammen to fylker. Men jeg vært fylkesordfører i Sør-Trønderlag siden 2003. Da kom jeg fra en litt teknologibedrift som jobber med kvalitetssystemet. Web-basert oppimot sykehussektoren. Eksisterer fortsatt. Og før det var jeg statssekretær hos Grete Knudsen i næringsdepartementet, og hadde ansvaret for den såkalte E-Norge planen, og rapporterte hver måned til statsministeren om utviklinga i E-Norge. Så jeg har vært opptatt av teknologi siden jeg var liten. Sikkert fordi Faren min alltid plukket med seg dubbeditter når han reiste rundt omkring i verden. Han jobbet innenfor oljebransjen. 

Så har jeg fire barn. Og er fotballtrener for noen av dem også.

 

Silvija: Ja jeg hører mye fotball. Det hører med sikkert. Fortell litt hva en fylkesordfører gjør og hvordan kan man drive innovasjon fra den posisjonen. 

 

Tore: Fylkene har jo tjenesteansvar for videregående skole. Det er den største og viktigste virksomheten vi har. Men så har vi ansvar for transport, kollektivtrafikk. I Trøndelag har 6000 km fylkesveg vi har ansvar for.

 

Silvija: Ganske vanskelig vær for den veien og så. 

 

Tore: Ja, det er ikke det verste været. Men vi har mye vær, og det er mer og mer vær. Det er problemstilling også knyttet til innkjøp og teknologiutvikling som vi skal snakke om. Vi kan for eksempel få beskjed fra teknologien når veiene må repareres. Det er ting vi har tenkt å jobbe med framover. Så har vi ansvar for ferger og hurtigbåter. Også kommer vi til å få ansvar for fly. Alt dette kommer vi til å ta teknologigrep på for å utvikle videre. Også har vi en såkalt samfunnsutviklerrolle. Så vi er en slags kobler. Vi skal koble ulike miljø sammen. Vi skal se på ulike lokalsamfunn, kommune og næringsbehov. Og vi skal legge til rette for at de skal lykkes med de forutsetningene vi har her i Trøndelag. Koble sammen med NTNU Sintef og utnytte de naturressursen som vi rår over. Og vi skal se sammenhengen til å skape utvikling i Trøndelag rett og slett.

 

Silvija: Så kult. Og så har vi hatt en annen samtale her, hvor vi har snakket om hybride ferger, utslippsfrie elektriske ferger. Også vi snakket om utslippsfrie hurtigbåter. Som viser seg å være ett mye mer ambisiøst prosjekt. Det var veldig spennende. Også har vi hørt litt om nye måter å tenke rundt bro på. Eller brofunksjonalitet. Men jeg har hørt så mange andre spennende prosjekter her i år også. Jeg har hørt Sigve Brekke snakke om smarte Trondheim. En del helt nye måter å løse veiproblematikk på i Trøndelag. Jeg har hørt folk snakke om batterifabrikker. Jeg har spennende energiløsninger både på Bygg og ellers infrastruktur. Hvor finner dere politisk mot til å sette i gang alt dette? Strengt tatt så har dere budsjetter som er kost baserte, altså basert på sånn som ting er gjort i fjor, og for ti år siden. Også driver dere og setter i gang ganske stramme tidsplaner på den type innovasjon, og på ganske mange områder. Hvordan får man det til? 

 

Tore: Vi har en fantastisk administrasjon. Også sitter vi midt oppi NTNU Sintef som hele tiden utfordre oss til å tenke nytt. Og jeg synes også Enova trenger skryt, for de har også vært på og hjulpet oss med mange av disse prosjektene. Deler av det er jo drevet av ambisiøse politiske mål, klimamål. At alle bussene i Trondheim nå er fossilfri, det var drevet fram av klima målsettinga vi satt. 

 

SS; Hva var det forresten?

 

Tore: Vi skulle redusere utslipp med 50% i fylkeskommunens egen virksomhet. Og det vi så var at det som slipper ut mest CO2 er transportsektoren. Bussparken i Trondheim slapp ut fryktelig mye. Men det som slapp ut aller mest er hurtigbåter. Og på hurtigbåt så var det jo mål å få ned utslippet. Men det er også ett kost element i dette. Så selvom vi ikke kan ta ut gevinsten det første året så kan vi gjennom stimuli ordninger fra Enova, og andre offentlige virkemidler. Men også ved at vi tar pukkelkostnaden så ser vi at vi kan få ned driftsutgifter betydelig. Vi er drevet på hurtigbåt, spesielt knyttet til å få ned utgifter. Utslippsfrie framkomstmidler fordi det koster så mye drive dem. På skolene våre er det en klimakomponent, men det er også en kostnadskomponent knyttet til at vi har fryktelig mye skole, og veldig mye areal som skal varmes opp. Og det å få ned forbruket av energi og drive mer effektivt for gjenbruk. Det får ned kostnader på sikt. På vei som kommer vi også til være kostdrevet, fordi det er så dyrt å drive med drift og vedlikehold. Og du har en vekst innafor å bygge og drifte vei, og vedlikehold av vei. Som er uten kontroll, og det gjelder ikke bare i Trøndelag, men hele Norge. Så det å få bruke teknologi for å få brudd på det. Driver mer effektiv brøyting, mer effektiv salting på vinteren. Det å reparere veien, før veibruddet kommer. Og bruke teknologi til det. Mønstergjenkjenning kanskje. Det er drevet av å få ned kostnader. Så vi tar teknologihøyde fordi at vi er i teknologihovedstaden, og vi drives frem av forskere og teknologer rundt oss. Som stiller de kravene til oss.  For at vi skal benytt oss av det i systemet som er rundt oss. 

 

Silvija: For meg virker dette som en veldig fin måte å bruke innovative innkjøpsordninger. Det er sånn som de fleste har hørt om, men en veldig få vet om konkrete eksempler. Hvor det virkelig har bidratt med så stor verdi. Det er en måte å ta risiko på, som er veldig behagelig for alle i offentlig sektor. Det verste marerittet er å havne på forsiden av avisa fordi ett prosjekt har gått over på pris og tid. Men uten at vi klarer å gjøre ting på nye måter, så får vi ikke tatt ut og det potensialet vi har med å samle folk via offentlig. 

 

Tore: Det skal sies at vi bruker også veldig mye tid på å utvikle nye kontraktstrategier. Der bruker vi mye tid på å finne ut hvordan vi samme som entreprenør kan dele risiko, og gevinst. Så får vi bygget eller veien bygd rimeligere, så deler vi gevinsten. Men det krever at vi bringer den kompetansen som entreprenører, de operative utbyggerne har tidligere i prosjektene. Da kan vi også ta større teknologirisiko på mange av dem. Vi bygde Heimdal videregående skole. En fantastisk skole. Den kostet en milliard. Der var det livsløpstanke på klima og miljø gjennom hele byggeprosessen. Når den skolen har stått ferdig, så har vi gjennom samarbeid med Zero Emission neighbourhoods på NTNU, Sintef, Enova og entreprenørane og leverandørnettverk til NOH. Fått en skole som nå produserer mer energi enn den bruker. Så ved bruk av energioverskuddet på skolen. Hele taket er dekket av solceller. Vi har jordvarme. Vi har gassfyringsannlegg. Vi bruker overskuddsenergi til å varme opp svømmebassenget ved siden. Også til varme opp elbilen til de ansatte. Og på den måten så har vi laget kraftverk i tillegg i seg selv, og skapt nye konkurransefordeler fordi entreprenøren som deltok i byggeprosjektet. For de kan ta det med seg videre på nye prosjekter i et samfunn som blir stadig mer bevisst på hvordan du utvikler sånne prosjekter. Ny teknologi, økt konkurransekraft og ikke minst også en fantastisk skole. For den har ett formål den skolen.  

 

Silvija: Dere bruker også noe big data greier. Hva er det for noe? 

 

Tore: Vi har tegnet en byverksavtale med staten. Og der er det en del sideprosjekter. Ett av dem er det vi kaller for miljøpakkens big data. Det har vi ikke kommet godt nok i gang enda. Nå tegnet vi den avtalen for under et halvt år siden. Men der er tanken å samle all data, transportdata så vi kan samle opp fra kollektivtrafikk, fra veitrafikk, fra brøyting, fra det som veivesenet har. Og prøve å finne ut mønstre. Legge til rette for å utvikle tilbud. Drømmen min er å finne reisestrømmer som vi ikke har sett før. Og kanskje da tilrettelegg, og skreddersy en kollektivtrafikk buss. Der du for eksempel plukker opp folk i nabolaget og kjører dem fordi vi oppdager at det er førti stykker som jobber på St Olavs som starter på samme tid, som bor i samme område. Så kan dem få dør til dør transport når de skal til jobb, og kanskje sette igjen bilen men også få mer effektiv reisetid. 

 

Silvija: Jeg tror det kom til å skje veldig mye på dette her med kapillær transport vs storåre transport. Hvor er det kapillære kan kanskje skje igjennom selvkjørende minibusser eller noe sånn. Der hadde dere vært verdens beste til å eksperimentere. 

 

Tore: Vi tro Trondheim er en bra plass å eksprimentere. Vi er en liten by i verdens sammenheng, men vi er en mellomstor by i norsk sammenheng. Vi har fryktelig mange som ikke har råd til å kjøpe bil. For vi er en studieby. Hver sjette person du møter i Trondheim er student, og mange blir igjen. Så da unge etablerere. Også er byen litt spredd. Den ikke så kompakt som mange andre byer. Så du trenger bil. Vi ser også for oss å bruke nye kontrakt strategier for å utfordre næringene på å bygge opp en bilflåte av leiebiler. 

 

Silvija: Din jobb er å være lokalpatriot. Men hvis du skulle gi 3 tips, bud til andre om å få dette til. Hva mener du er de viktigste tingene?

 

Tore: Du må ha kostnadsfokus. For som du sier, når vi skal bruke penger så bruker vi andres penger, så det å utvikle nye kontraktstrategier. Som gjør at du henter ut samme gevinst, men også kan dele risiko med entreprenører. Det gjør også at du kan stille større teknologikrav. Og du må ha ambisjoner. Vi har kjent på at vi stiller krav om kutt av klimagassutslipp og energibevissthet. Det gjør at du får en teknologihøyde. Også må vi også bruke virkemidlene vi har fra staten. Enova har vært fantastisk, både når det gjelder kunnskap, men også at dem har ressurser til å bidra. Men det viktigste er å sette seg klare mål. Men også litt hårete mål. Dem som skal gjøre jobben for oss, enten det er innenfor Transportsektoren, eller innenfor leverandør av entreprenører så skal dem operere i ett marked. Det må være lønnsomt for dem, og vi er veldig opptatt av at vi ikke skal drive og holde på med Prototyper. Vi skal være starten på et marked i andre enden. Det er det som har skjedd med fergene. Hybride ferga og El ferger i Norge, har skapt et marked som verftene kan satse på. For du får leveranse i etterhånd, du skaper et marked. Og det tror jeg viktig å tenke innenfor andre områder også enten det er bygg siden eller om det er på transportsiden. Vi må skape et markeder ikke bare tenke at du skal lage Prototyper i Norge. Vi sier ikke at du ikke kan lage mange prototyper, men da får du ikke et marked om kan skape varig endring.

 

Silvija: Jeg synes dette poenget med at det offentlige kan være den første modige kunden. Hvis man har fornuftig kontraktstruktur. Det er utrolig viktig. Og kanskje er vi det eneste landet i verden som kan få det til. Ved at vi har et rikt og kunnskapsrikt og en offentlig sektor som ikke er korrupt. Utrolig spennende posisjon og være i. Og hvis vi gjør dette riktig, også med bruken av alle de offentlige data. Så kan vi vise vei.

 

Tore: Vi tror på det. Og vi tror også at vi skal være bevisst på å bruke markedet på dette. Det skal vi ikke være redd for å gjøre. Vi tror at å bruke markedet gjør også at vi øker konkurransenivået. Drømmen vår har vært at vi skape teknologigjennombrudd for utslippsfrie hurtigbåter, som får ned kostnader så mye at du kan revolusjonere persontransporten til sjøs globalt. Fordi de fleste byer ligger langs havet. Og det kan gi enorme klimagassutslipp, men ikke miste kan det øke mobiliteten. Det er en mobilitetsplattform som i liten grad tas ut fordi den er så fryktelig dyr i drift i dag. Det gir store næringsmuligheter for Norge, og det gir også da gode ringvirkninger internasjonalt både på mobilitet og klima.

 

Silvija: Jeg pleier å spørre folk hvorfor de synes det de gjør er spennende. Men jeg tør ikke sette deg i gang på det. Så det hopper vi over. Jeg har lyst at du skal snakke litt om noen interessante dilemmaer. Teknologi løser mange problemer, og kanskje den eneste måten å løse den på også. Hvis den brukes på nye måter. Men den innfører også nye problemstillinger. Blant annet med dette rundt personvern og data. Men også gjennom denne globaliseringen, hvor hvis alt for mye av dataene flyter ut av landet. Så har vi plutselig avgitt politisk makt til ikke nasjonale aktører. Hva tenker du er viktig å politisere her? 

 

Tore: Jeg har lenge ment og vært opptatt av at data er en råvare som Norge må ha eierskap til. Ikke minst det offentlig. Og er jo bekymra for utvikling der de store gigantene som spiser data. De sitter med kontrollen på det fordi vi ikke har vært bevisst på hvordan vi håndterer de dataene. Og jeg hadde senest i formiddag en samtale med Robert Steen i Oslo om akkurat det temaet. Frykten for at plutselig flyter helse dataen i Norge ut av landet, fordi at en så stor merverdi i seg selv, å kun spise de dataene. Vi tenker på det. Når vi snakker om og transport data i Trondheim, så tenker vi at det er viktig at det offentlig har kontroll på det. For det er selskap som kan komme inn, som ikke er avhengig av marginer i kjøp og salg av billetter, men de dataen i seg selv er så verdifull at Norge burde hatt en strategi for hvordan vi håndterer den her råvaren. Som også mener jeg er en nasjonsikkerhet. Men dreier seg også ikke minst om at skal vi tjene store penger på det, så burde Norge være posisjon til å kunne høste av den verdiskapinga på toppen av de dataene. Det bør det være offentlig bevissthet rundt. Jeg synes det er spennende den helseplattformen som vi har holdt på med Midt-Norge. Men jer er bekymra for om man har kontroll på hvem som kan høste av de dataene i etterhånd. 

 

Silvija: Jeg er ikke så bekymret for tilgang til data. Men det jeg er bekymret for er hvem høster fremtidig verdiskapning, og kontroll over hvilken vei den går. For i utgangspunktet så tenker jeg at disse dataene og grunn til at de samles overtid, er at noen skal finne ut enten hvordan man skaper mere profitt på basis av dem. Eller mere samfunnsverdi. Og da vil jeg veldig mye heller at de tjenestene som jeg og hele Norge er avhengig av, skal fordeles rettferdig på hele befolkning uavhengig av kjøpekraft. De bør forvaltes av våre nasjonale aktører. Og da må vi ha veldig konkurransedyktige nasjonale aktører. Og da må vi ha modig innkjøpere hos dem.

 

Tore: Ja. Og Norge er i en veldig god posisjon. Jeg husker når jeg jobbet med dette her også nasjonalt. for vi har hatt gode systemer for å strukturere data. Og vi har en oversiktlig stat som har hatt store ressurser til å gjør det. Og det er et konkurransefortrinn som vi ikke bør gi slipp på. Også har jo også hatt en ganske streng personvernlovgivning. Som også har passet på at vi har hatt de tersklene vi skal ha. Så jeg tror det her er et område hvor vi må ha bevissthet om det. Jeg var og besøkte Google en uke for ett par år siden. Der er datamengden så stor at de ser muligheter vi ikke oppdager på kort sikt i Norge. Jeg tror nesten den som kommer til å oppdage det i Norge er de giganten. Og da må vi ha en kompetanse i det offentlige, som gjør at vi har oppdaga det selv sånn at vi kan holde tritt når tilbudene kommer. For det kommer tilbud. 

 

Silvija: Det gjør det. Og det kommer veldig gode tilbud også. Har du noen andre nasjoner eller regioner andre steder i verden som du blir inspirert av? 

 

Tore: Ja, på ulike måter. Vi bruker å si at vi er opptatt av å skape ett hjemmemarked. Så når vi kjøpt 35 elbusser Trondheim, så var det den største enkeltordren til Volvo. Også var fylkesdirektør på transport borte i Kina og der var den første ordren gått ut på 10 000 EL-busser. Når vi snakket om transport, så var vi på en sånn pilegrimstur til Detroit. For å se hva bilbransjen gjør. Vi lære av ulike områder. Det er mye som skjer i USA. Det er mye å se på kollektivtransport i Storbritannia. Men vi er god i Norge, og vi er gode i Norden. Så vi lar oss inspirere av det som foregår her. Det er vi opptatt av i hvert fall. Jeg tenker generelt så burde vi nordmenn være litt flinkere til å både lære fra hverandre å skryte av hverandre. 

Hvor kan vi lese mer om fremoverlent politikk for langsiktig verdiskapning, eller et eller annet som har inspirert deg.

 

Tore: Jeg lar meg inspirerer så mye. Men å se på de prosjektene som vi har vært med på. Vi har lært mye med å lage nettverks prosjekterer. Det hurtigbåtprosjektet våres, eller det vi gjør igjennom smarte byer sammen med Trondheim og andre. Så jeg anbefalre å gå inn i prosjektene. For jeg tror vi må ligge i front på det som er operativt. Som politiker er det lett å bli teoretisk i tilnærminger, men det er de konkrete prosjektene som er viktig. Men jeg har jo latt meg inspirere av den driver med teknologi internasjonalt, og ikke minst og så får vi tenker helhetlig. Vi er opptatt av at vi må få nok teknologer. Så vi har hatt ett sterkt fokus på flere jenter til å bli teknologer. Og da trenger vi forbilder, og dermed har man vært for lite flink til å trekke frem før. 

 

Silvija: Har du ett lite sitat du kan legge igjen til våre lyttere?

 

TS Det passer fint for jeg tenkte jeg skulle finne et sitat fra Heddy Lamarr, som da var kjent skuespiller, men ikke minst en fantastisk oppfinner. Hun fant opp frekvenshopping for torpedoer. Det var alltid brukt i krig men, det var grunnlaget for sikker wifi og Bluetooth. Og sånne teknologer. Hun sa «all Creative people want to be Unexpected». 

 

SS Ikke bare for damer?

 

Tore: Ikke bare for damer, men vi har spesielt fokus på det. For jenter gjør det så godt på skolen, men jeg velge bort teknologifagene på universitetet. Så med samarbeid fra Vitensenter jobber vi med det. Skal vi løse våres problemer, så må vi ha hele befolkningen med. 

 

Silvija: Mitt inntrykk er at gutta generelt. Store og små gutter er fascinert av teknologi fordi det funker. Og det er så kult, det er så raskt. Men jentene fascinert av teknologi for problem den teknologien kan løse. Og vi må bli litt flinkere til å snakke om den koblingen. Og den har dere vært veldig flink til å vise frem gjennom konkrete eksempler.

 

Tore: Undersøkelser viser også det de velger det bort fordi at de ikke har blitt  forklar hva de skal bruke det til.

 

Silvija: Hvis du må velge ett poeng som folk skal huske fra vår samtale. Hva vil du at det skal være? 

 

Tore: Jeg vil at dem som er i min posisjon, og dem som styrer det offentlige skal ha en mer bevisst holdning til å bruke offentlig innkjøpsmakt til og nå samfunnsmål ved utvikling av nye teknologier. Så å være bevisste på den makta vi har. Vi har stimuli midler for å få gründere til å sette i gang. Men vi har muskler når vi investerer milliardbeløp enten det er bygg, transport eller andre sektorer. Vær bevisst den innkjøpsmakta. 

 

Silvija: Tore Sandvik. Fylkesordfører i Trøndelag. Tusen takk for at var her og viste oss hvordan modige og sterke politikere tenker optimistisk på teknologi. Takk til dere som lyttet.

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier og på lørn.tech. 

Quiz for Case #C0525

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: