LØRN Case #C0528
Digitalisering er nødvendig for å lykkes med det grønne skiftet
Ny fornybar strømproduksjon er bra og helt nødvendig for å nå klimamålene, men med en økt andel vind og sol i det nordiske og europeiske kraftsystemet blir kraftsystemdriften vesentlig mer komplisert. Kan vi forenkle kraftsystemet i det grønne skiftet? Og hva skjer i energimarkedet i dag? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med IT-konserndirektør for Statnett, Beate S. Krogstad, om de viktigste investeringene i strømnettverket.

Beate Krogstad

IT-konserndirektør

Statnett

"Å være et sted hvor du har det bra og lærerikt sammen med kollegaene dine er det noe jeg mener er viktig både i dag og for fremtiden, jeg er i alle fall best når jeg kan utforske, diskutere og produsere sammen med “lærehungrige” og løsningsorienterte kollegaer som har det gøy på jobb."

Varighet: 37 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Jeg ble tidlig interessert i realfag og likte å finne løsninger på ulike problemer.Den første jobben jeg fikk etter studiene mine i 1998, ledet meg tilfeldigvis inn på programvareutvikling. Jeg har alltid vært opptatt av å skape verdi, og jeg blir alltid glad når jeg får jobbe sammen med flinke og løsningsorienterte folk.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Elektrifisering er nøkkelen for å lykkes med klimamål og det grønne skiftet. Statnett er både netteier og øverste ansvarlig for driften av det norske kraftsystemet. Ny fornybar strømproduksjon er en bra ting og helt nødvendig for å nå klimamålene, men med en økt andel vind og sol i det nordiske og europeiske kraftsystemet blir kraftsystemdrift vesentlig mer komplisert.

For å løse dette er vi avhengig av økt automatisering og beslutningsstøtte, det vil si at vi er nødt til å digitalisere kraftsystemdriften.

Hva er du mest opptatt av innen teknologi?

Jeg er spesielt interessert i utviklingen av og mulighetene som ligger innenfor AI og datatunge løsninger.

Hvorfor er det så spennende?

Data, sammen med programvare og annen nødvendig digital infrastruktur (datakraft og overføringskraft), er svært ofte en del av løsningen uavhengig av spørsmålet, men det er spennende først når man forstår behovet og spørsmålsstillingen.

Hva synes du er de mest interessante motsetningene?

Balanse mellom digitalisering, AI og full automatisering samt det å beholde forståelse for og kompetanse om «hva» og «hvorfor». Vi må kunne styre strømsystemet den dagen det digitale av en eller annen grunn svikter, og også for å kunne forsette innovasjon og videreutvikling.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

To hovedspor når det gjelder digitalisering for Statnett. Det første innenfor kraftsystemet med digitalisering av kraftsystemdriften (implementering av nytt balanseringskonsept i Norden), og det andre med tilnærming til digitalisert anleggsforvaltning (loT og digitale fundamenter /dataplattform med infrastrukturtilnærming). Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner kombinert med teknologikompetanse. Det er også viktig å lære seg hvordan man raskt kan forstå «virksomhetsbehov» og hvordan man kan jobbe effektivt i tverrfaglige team.

Er det noe vi gjør i Norge som er unikt?

Vi har tillit til hverandre, en flat struktur og en stor offentlig sektor som gjennomfører store IT- og digitaliseringsprosjekter, noe som gir nyttig læring for hele IT – bransjen.

Har du et favoritt-fremtidssitat?

«The only way to do a great job is to love what you do» – Steve Jobs.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Det å nå klimamål krever stor innsats fra mange aktører og parter, men også oss som forbrukere. Og her er digitalisering et viktig bidrag, blant annet for å håndtere.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Jeg ble tidlig interessert i realfag og likte å finne løsninger på ulike problemer.Den første jobben jeg fikk etter studiene mine i 1998, ledet meg tilfeldigvis inn på programvareutvikling. Jeg har alltid vært opptatt av å skape verdi, og jeg blir alltid glad når jeg får jobbe sammen med flinke og løsningsorienterte folk.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Elektrifisering er nøkkelen for å lykkes med klimamål og det grønne skiftet. Statnett er både netteier og øverste ansvarlig for driften av det norske kraftsystemet. Ny fornybar strømproduksjon er en bra ting og helt nødvendig for å nå klimamålene, men med en økt andel vind og sol i det nordiske og europeiske kraftsystemet blir kraftsystemdrift vesentlig mer komplisert.

For å løse dette er vi avhengig av økt automatisering og beslutningsstøtte, det vil si at vi er nødt til å digitalisere kraftsystemdriften.

Hva er du mest opptatt av innen teknologi?

Jeg er spesielt interessert i utviklingen av og mulighetene som ligger innenfor AI og datatunge løsninger.

Hvorfor er det så spennende?

Data, sammen med programvare og annen nødvendig digital infrastruktur (datakraft og overføringskraft), er svært ofte en del av løsningen uavhengig av spørsmålet, men det er spennende først når man forstår behovet og spørsmålsstillingen.

Hva synes du er de mest interessante motsetningene?

Balanse mellom digitalisering, AI og full automatisering samt det å beholde forståelse for og kompetanse om «hva» og «hvorfor». Vi må kunne styre strømsystemet den dagen det digitale av en eller annen grunn svikter, og også for å kunne forsette innovasjon og videreutvikling.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

To hovedspor når det gjelder digitalisering for Statnett. Det første innenfor kraftsystemet med digitalisering av kraftsystemdriften (implementering av nytt balanseringskonsept i Norden), og det andre med tilnærming til digitalisert anleggsforvaltning (loT og digitale fundamenter /dataplattform med infrastrukturtilnærming). Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner kombinert med teknologikompetanse. Det er også viktig å lære seg hvordan man raskt kan forstå «virksomhetsbehov» og hvordan man kan jobbe effektivt i tverrfaglige team.

Er det noe vi gjør i Norge som er unikt?

Vi har tillit til hverandre, en flat struktur og en stor offentlig sektor som gjennomfører store IT- og digitaliseringsprosjekter, noe som gir nyttig læring for hele IT – bransjen.

Har du et favoritt-fremtidssitat?

«The only way to do a great job is to love what you do» – Steve Jobs.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Det å nå klimamål krever stor innsats fra mange aktører og parter, men også oss som forbrukere. Og her er digitalisering et viktig bidrag, blant annet for å håndtere.

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: Statnett
Perspektiv: Offentlig sektor
Dato: 191115
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Automatisering Balansering i strømnettetElektrifisering Fornybar energiSpot markedet (det nordiske kraftmarkedet) Cybersecurity og IoT

Mer læring:

https://www.entsoe.eu/ https://www.entsoe.eu</brhttps://www.statnett.no/ https://www.statnett.no</br >

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0021
Innovasjon i ulike sektorer

Harald Throne-Holst

Professor

SIFO og OsloMet

#C0029
Innovasjon i ulike sektorer

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

#C0028
Innovasjon i ulike sektorer

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

Utskrift av samtalen: Digitalisering er nødvendig for å lykkes med det grønne skiftet

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Sopra Steria. Navnet mitt er Silvija Seres. Tema i dag er litt løst energiteknologi og gjesten min er Beate Krogstad, som er konserndirektør for it i Statnett. Velkommen. 

 

Beate S. Krogstad: Takk for det. 

 

Silvija: Beate, dere jobber da med strømnettet i Norge også litt mot Norden altså. Du skal hjelpe oss å forstå for det første dyret Statnett, da som alle har hørt om, men så mange har litt problemer med å definere presist,  også håper at du kan hjelpe oss å forstå littegrann om de nye strømledende, også hvor teknologien trengs og hva gjør dere med den teknologien. Før vi gjør alt dette her så håper jeg du kan si littegrann om deg, Beate,  hvem hun er og hva som driver henne. 

 

Beate: Ja det det det var det vanskeligste spørsmålet tror jeg. Sånn er det. 

 

Silvija: Vi bruker det til å varme opp. 

 

Beate: Ja hva sier man da. Jeg er 46 år jobber nå i Statnett. Jeg har to barn er gift og har jobbet med IT I litt mer enn 20 år og har bakgrunn fra konsulentbransjen tidligere, var heldig var et par år i utlandet i Brasil og lærte litt mer Samba takter i hvordan man omgås som mennesker og kom tilbake igjen og har da vært ca 10 år i Statnett. Ja og jeg måtte også lære meg hva Statnett var da jeg ble spurt om å starte der.  

 

Silvija: Hva sa du nå,  når kom du inn i Statnett? 

 

Beate: For ti år siden. 

 

Silvija: 10 år siden, er den oldtimer i Statnett eller må man være der i 20 år før man blir en alltimer?

 

Beate: Man er overhodet ingen alltimer etter 10 år. 

 

Silvija: Jeg ser at du er sivilingeniør i matte og fysikk fra NTNU, er det du gjør i dag med i teknologi eller business eller mer noe annet?

 

Beate: Nei nå er det jo både business og it, jeg må jo si at etter studiet, så mer eller mindre tilfeldig kanskje sånn som det er for mange, så startet jeg å jobbe på slutten av nittitallet og alle som da hadde gått matematikk ble dratt veldig mange av de som har gått sammen meg ble dratt inn i it. Så jeg startet jo med programmering… Den gangen ja.

 

Silvija: Men det andre jeg har lyst til å spørre deg om, jeg ser du er veldig glad i langrenn, er det langrenn som dro deg tilbake til norge fra Brasil. Visste du at du skal være tilbake i Norge eller hva var. Det fine været?

 

Beate: Ja for det var et. Jeg er veldig glad i de ulike årstidene men jeg klart at Brasil var en periode i livet for å jeg tok etterutdanning og mannen min jobbet,  så det var aldri noen tvil på at vi skulle tilbake.  Nei det var ikke det selv om det var også en veldig veldig fint ja.

 

Silvija: OK, så er det noe med at du er ganske opptatt med å balansere ikke bare effektiviteten i teknologien men målet med teknologien altså du er veldig sånn purpose driven så havner du i Statnett. Hva betyr det der?

 

Beate: Ja det er egentlig litt sånn litt interessant historie for jeg kom tilbake igjen fra dette utenlandsoppholdet og var i ferd med å signere en jobb og så ble ringt opp av en bekjent som sa at du har nødt til å komme til Statnett å høre hva vi driver med for jeg har prosjektet deg som jeg ønsker at du skal ta ansvar for.  Også sa jeg at jeg er ikke interessert i å jobbe et sted som har noe med stat i navnet. Jeg sa at jeg må være ærlig på det. Ben så sa han du kan komme du kan liker å komme høre hva vi driver med og jeg måtte gå igjennom. Og da kan jo si det med en gang at Statnett er jo infrastruktur og er jo monopolist i Norge og eier det vi kaller Riksveien i norsk strømforsyning de store massene som binder regionene sammen med elektrisitet og Statkraft på den andre siden av en produsent som produseres strøm. Så jeg dro til Statnett og så fikk jeg høre om et veldig spennende stort it prosjekt som ikke klarte å starte den gangen,  og det handlet egentlig balanseringen i føringen Strømmen.

 

Silvija: Ja, ja det skal vi tilbake til. 

 

Beate: For meg da i forhold til det som du sier purpose driven så så så jeg  at jeg hadde mye å tilføre jeg hadde jobbet mye Telecom, jobbet mye med det offentlige og veldig mye store prosjektet med stor grad av software utvikling egentlig og det var også det  jeg startet også tenkte da.

 

Silvija: Var det egentlig en problemstilling i endring uten at man kanskje, uten at alle innså det for så lenge siden?

 

Beate: Ja. Og jeg innså det ikke, jeg må være så ærlig å si det. Så du kan si hele energi eller hele kraftsystemet dette strømsystemet vårt er jo i stor endring og har jo plutselig kommet veldig i senter av mye stor politikk og veldig mye av det vi snakker om rundt. Klima og elektrifisering av samfunnet, så sånn er mange ting i livet så er det litt tilfeldig. Vi har vært veldig glad for å være Statnett og synes fremdeles det er superinteressant. 

 

Silvija: Ja, for dere er in the eye of the storm når det gjelder de nye energimarkedene og egentlig den nye energi teknologien også fordi alt dette med både batterier og nye produksjonsmodeller berører dere veldig. Fortell litt om hva som skjer i energimarkedene. 

 

Beate: Det som det som berører oss mye handler jo, hvis vi tar staten sin historie og Norge sin historie så har vi vært ganske tidlig ute med å investere i infrastruktur nødvendig infrastruktur for å kunne elektrifisere. 

 

Silvija: Som betyr nok kabler? 

 

Beate: Nok kapasitet til nettet sånn at du kan koble produksjon av strøm sammen med forbruk av strøm.

 

Silvija: Er kapasitet i nettet noe annet en kabler, sånn at vi tenker riktig?

 

Beate: Ja, du har jo linje spenn, som er de høyspent mastene som du ser, også kabler som du gjerne graver ned i bakken. Og hvis man snakker sånn teknisk om kabler så handler jo det ofte om det vi kaller for DESI kabler, hvor du har HVDC kabel der du styrer strømmen blant annet for å knytte Norge sammen med utlandet Danmark, Nederland, nå bygger vi kabler til Tyskland, England, mens disse linje spennende det er jo da vekselstrøm hvor Strømmen forsvinner dit den vil, du kan ikke styre strømmen.

 

Silvija: Ja når jeg da trenger mer strøm til huset mitt for jeg har ikke nok strøm, så må jeg. Da snakket med Hafslund og så er det de som skal eventuelt oppgradere stand etter ikke mer Statnett. Så hvor stopper dere og hvor begynner de lokale? 

 

Beate: Statnett har ansvar for de høye spenningene det er det som binder regionene sammen,  men når du skal ned på lavere spenningsnivåer inntil husstander og privat forbruk så er det Distribusjon selskapene hvor Hafslund er et av de selskapene. 

 

Silvija: Ja.

 

Beate: Der er det mange selskaper men de er også da monopolister, regionalt og lokalt. 

 

Silvija: Ja, det er bra, men så det sånn at du også deres høyspentkabler kommer til lever en sånn transformator og derfra overtar Enron Regional aktør. Og alle disse diskusjoner vi har med Norge som Europas batteri også videre. Der er det på møte dere som eventuelt kan klekker det ut.

 

Beate: Ja batterikapasiteten er jo vannmagasinene og kraftprodusentene sitt ansvar men Statnett har et systemansvar i Norge, det heter systemansvaret i kraftsystemet ansvarlige. Så vi ansvar for at hele norske kraftsystemet behandler alle på på like vilkår og at det er en sånn balansedag imellom forbruk av strøm og produksjon av strøm sibeltant. Og når man snakker om dette grønne batteriet så handler det om at den balansen den opp når man ikke automatisk 

 

Silvija: Balansen betyr at det er like mye produsert strøm som det er behov for å konsumere strøm i øyeblikket.

 

Beate: Og når du snakker om batterikapasitet er jo der vannkraften er veldig veldig verdifull. 

 

Silvija: Fordi?

 

Beate: Fordi den du kan tenke deg at jeg er som en kran. Den kan du skru opp høyere. Trykk på når du trenger mere strøm og så kan du Skru igjen når du trenger mindre strøm.

 

Silvija: For på mere vann du slipper gjennom jo raskere går disse turbinene og press på.

 

Beate: Og jo mer strøm produserer du. Mens det som nå er utfordringen i den nye kraftsystemet som jeg kan si med som er veldig bra for de grønne skiftet for klima vårt ikkesant med mye ny fornybar energi som skal erstatte fossile kilder og kull det er basert på da når vinden blåser og når solen skinner og det vil si at det ikke er energi som er grønn men som det er vanskelig å bruke til å regulere denne balansen, derfor bli norsk vannkraft viktig interessant for å holde denne balansen i Norge men i Norden også og antageligvis så kan det også være viktig for Europa. 

 

Silvija: På det som er da spesielt hvis jeg forstår det viktige er at vi har lyst ja nå kan vi se magasiner da som alltid har mere vann enn det man må slippe gjennom eller for det meste her nå var det til at vi kan slippe ut mer enn en del andre steder har bare vann som renner gjennom men det er liksom ikke så mye du kan spare til senere.

 

Beate: Du kan si at vannkraften vannkraft deg oppdemmet vann som du styrer i stort sett det andre som er elvekraft osv. Jeg har jo ikke stor skala men det stor skade er vannkraft som er oppdemmet som du har kontroll på, og da kan du kontrollere produsentene må jo da optimalisere når de selger. Hvilken strøm egentlig.

 

Silvija: Men så er det noe med at noen ganger er strømmen så veldig mye dyrere enn ellers. Hva bestemmer det?

 

Beate: Nå snakker du om en teknolog ikke sant som ikke elkraftingeniør så alle som hører på dette her som er elkraftingeniør dere må jo bare over nå med treffsikker.. 

 

Silvija: De fleste som hører på er verken teknologer eller elkraft ingeniører så prøv å forklare det til mannen i gata. 

 

Beate: Veldig sånn enkelt sagt så har man jo, når du og jeg som forbruker betaler  strømregningen vår så bestemmer dem på spotmarkedet og der er Nord Pool Spot den kraftbørs vi har i Norden. Men det er jo et åpnet marked nå så nå kan du hvem som helst komme inn så være Børs aktør for spot. 

 

Silvija: Og der tilbyr levrandører sin strøm ut i fra hva de tror om behovet og produksjon?

 

Beate: Ja, og så er det det noen som styrer etterspørselen som er de som kjøper det langsiktige og kortsiktige strømavtaler og så får du pris kryssende. Og det er jeg til etterspørsel kryssord ikke sant? Ja det bestemmer den strømprisen som vi betaler. Også litt avhengig av hvilken avtale du har med din strømleverandør på hvilken pris du får.

 

Silvija: Nå må jeg spørre deg sånn veldig basic liberalisering som vi fikk tydelig i vårt strømmarked vs andre, betyr det da at jeg kan kjøpe strømmen min akkurat hvor jeg vil eller hva betyr det?

 

Beate:  Ja, du kan si den liberalisering som skjedde i 1990 handlet jo om å kommersialisere eller egentlig slippe markedet løs på strømpris også på produksjon av strøm, mens man da  skiltproduksjon er strøm og så tok man Monopoly Sonaze Infrastruktura eierne på nettsiden som da ble beholdt Monopol sånn at det har vært åpent lenger. Men så handler om hvilke systemer og hvilken mulighet strømleverandørene har for hva de tilber deg. Og der kan du si at digitalisering av nye løsninger gjør at du kan skifte strømleverandør enklere enn tidligere og du kan også velge andre forskjellige produkter når du når du kjøper strømmen.

 

Silvija: OK.

 

Beate: Men dette har ikke Statnett mye med å gjøre. Så vår rolle er vi bruker merkene på en annen måte når vi skal regulere denne balansen mellom i stort forbruk av strøm og produksjon av strøm så bruker vi også de samme merket mekanismene for å gjøre de tiltakene reguleringene så vi trenger også det noen skru opp og ned. Strømmen basert på markedsmekanismer sa det var en tilbud og etterspørselskurve og så på på de tiltakene bruke for å holde denne balansen i strømsystem.

 

Silvija: Det er bare så vansklig å visualisere dette her så det derfor jeg driver å graver, så hvis jeg tenker et strømnett da så har dere noen mekanismer som bestemmer hvilken vei og til hvilken pris strømmen skal regne i disse nettene eller hvordan skal tenke på den der mekanismen dere bruker?

 

Beate:  Ja, hvis vi skal føre strøm langt også ut av det synkron en nordisk området og det vil si helt konkret for Norge, i dag hvis vi skal overføre strøm direkte til Jylland eller strøm i mellom Norge og Nederland, så har vi det som heter hoved SC forbindelser at jeg Kabelvåg hvis. Vi styrestrøm det er likestrøms forbindelser der kan du styre retningen på strømmen og hvor mye strøm som skal gå den ene eller den andre veien. For alt annet så er vi i samme båt som resten av norden bortsett fra Jylland, og det vil si at når strøm produseres inn på det norske den norske delen av nettet så forsvinner er strømmen minste motsatt vei som kan være internt i Norge. Eller du kan gå over til Sverige og videre til til Finland eller deler av Danmark.

 

Silvija: OK. Dette er kjempe vanskelig å forstå selv for en noenlunde teknolog.

 

Beate: Og det er derfor vi sier det er så morsomt å jobbe i statnett for du møter dette veldig krevende bilde av forstå kraftsystem og elkraft og fysikk egentlig, så når vi kobler dette med IT syntes vi det er fryktelig gøy. 

 

Silvija: Ja. Hvor kommer det med IT inn da, hva skal dere med IT? 

 

Beate: Denne balanseringen, hvis du skal holde oss til det Statnett driver med mye annet også, men det er et interessant case det litt komplisert og forklare det men sånn som har vært så langt som en hatt IT systemer som har for det, første levert, disse markedsløsningene, hvor produsenter da byr inn på hva de vil ha betalt for å produsere mer eller mindre strøm i et sånt balanseringsbølge. Og det har også vært en del andre mekanismer som gjør at på våre sentraler hvor lang central i Norge man har en tilsvarende sentral i Sverige og en i Danmark, en i Finland som sitter å overvåker kraftsystemet, de har brukt systemet for å bestemme egentlig hvilke tiltak man skal gjøre for å holde denne balansen totaltsett i norden. Det har vært mulig inntil nylig,  men med økte utenlandsforbindelser også, bor egentlig strømningene, klassesystemet endre kjemi raskere enn før og med svært stort innslag av ny fornybar energi i det nordiske systemet, er veldig mye vind i Danmark. Til det vet alle, vi ser de vindmøller i Danmark, men det som kanskje ikke så mange vet er at Sverige har mye mere vind produksjon totaltsett enn det man har i Danmark, og begynner å få noe i Norge også. Sånn at med disse endringene det nordiske synkron området så blir de skiftende og denne beslutningsprosessen for å finne ut av hvordan man hele tiden skal holde system balanse det blir så komplisert at selv ikke den flinkeste mest erfarende operatør med ganske gode datasystemer klarer ikke å gjøre det lenger manuelt. Så vi er nødt ( til å dette er det jeg snakker ofte om som den store digitaliserings oppgaven som står foran oss fordeler av Statnett det er at) vi må innføre et nytt balanserings konsept i norden.

 

Silvija: Så automatisert styringssystem for å balansere?

 

Beate: Ja.

 

Silvija: Og det er såpass komplekse. Det kan ikke stå noe mennesker der som skrur på noe mot parameter i dette her. Må man etter hvert finne noe maskinlæring greier plass eller?

 

Beate: Ja det vi, det som er det basale egentlig er jo prøve å forutsi hvilken ubalanse som kommer til å oppstå før den oppstår. Sånn at du har noe å planlegge etter. Og det har det har historisk vært vanskelig fordi jeg selv om selv om vi har mye vannkraft som er forutsigbart og produksjon så har man jo aldri vist akkuratt hvilke forbruk man kan forvente . Så det er alltid vært litt krevende, men nå er også produksjonssiden mye mere uforutsigbar, så det å få disse god ubalanse prognosene det har begynt å bruke kunstig intelligens for å prøve å få til bedre prognose og den automatikken vi planlegger å utvikle den må hvile på denne informasjonen på de forventet ubalansene, for på bakgrunn av forventet ubalanse så skal disse tiltakene kunne plukket riktig og utføres automatisk som mulig. Og det hører kan høres enkelt, ut men det er veldig mange involvert i en sånn sløyfe for det er produsenter i i 4 nordiske land. Det er mange innsatsfaktorer for å få de ubalanse prognosene til å bli så god som mulig, det er fryktelig komplisert og, i tillegg, så er dette strømnettet vi har selv med store investeringer, så er det flaskehalser i det så du kan ikke bare plukke et tilbud om å regulere opp eller ned Strømmen helt vilkårlig av uavhengig.  Så denne materien er, jeg vil si det mest kompliserte digitaliseringscasen jeg har sett noen gang, og hviler også på lovgivning fra Europa og det hviler på godkjenning fra regulator i fire land, så når du kobler det opp mot også krevende og omfangsrik it-utvikling mye softwareutvikling, bruk og læring av kunstig intelligens og så mye måte å jobbe sammen på da,  internt i stad men oss i mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland,  så har du på møtet et sånt godt oppsett for noe som både interessant og så er det en krevende reise.

 

Silvija: Skjønner det spennende? Hva synes du er de mest interessante kontroversene?

 

Beate:  Det vi ser når vi skal innføres et det vi kaller et nytt balanseringskonsept med mye automatisering så kommer vi inn i det som jeg tror mange vil er opptatt av fremover. Det er hvordan klarer man å opprettholde god nok kompetanse på det som skjer, når man automatiserer mye. Det er jo ikke sånn at vi kan akseptere at at dette ikke virker, for det betyr jo at du ikke får nødvendigvis strøm så strømmen må jo leveres 24/7 og det må være svært pålitelig, så noe av det som var det, som vi har akkurat mye med, er å forstå hva hva gjør vi,hvordan sikrer vi en kontenuelig drift i det automatikken ikke virker, så det er det ene sånn dilemma. Hvor mye er tematiserer du og hvordan klarer du å beholde kompetansen likevel. Det er litt som en selvkjørende bil ikke sant? Du må vite det når er det du må ta en henda på rattet.  Så det er derfor en av dilemmaene som så fort kommer opp.

 

Silvija: Er det mye som berører dere i forhold til internett  sensor belegging av cyber security? Også for dere masse nye cyber security risk i nå?

 

Beate:  Ja og så vi kan. Det er mye å snakke om her. Dette balanserings konseptet det er, selvfølgelig, en en stor del av jobben. Der handler  jo faktisk om sikkerhet og hvordan man sikre når man mye av dette her utveksles mellom land og vi må ut på på Internett med noe av det ut mot, kanskje produsenter aktører. Så klart at cyber security er særdeles sentralt og en sentral kompetanse. Du snakket om Internet-Of-Things og sikkerhet og så vi har vel rundt hundre og sytti tusen pluss sensorer ute i kraftsystemet dag. Hvis du bevege oss over til Statnett som netteier med veldig dyr stor infrastruktur, investert 40 milliarder i nytt nett siden 2009, det er klart at det å få disse sensorene til å snakke sammen, det å få informasjon tilbake, bruke all informasjon om nettet for intelligent måte sånn at vi kan driver prediktivt vedlikehold, at vi kan forutsi kanskje når vi kan ha sannsynlighet for å få drift hændelser...jeg si at digitaliserings agendaen til Statnett i disse dager er.

 

Silvija: Da snakker du egentlig om 2 hovedspor for digitalisering og du jobber med begge de to som det, ene er det grønne skiftet og det andre er den nye effektiviteten og er det noen internasjonal eller forsåvidt nasjonalt av som inspirerer Statnett på denne reisen eller hvordan, og hvem kan vi lære noe fra da?

 

Beate: Vi liker å tenke selv at vi ligger et stykke eller godt posisjonert i Norge men også i Norden og opplever når vi ser rundt oss at vi har vært langt fremme på en del på digitalisering og tenke langsiktig på på nettet investeringer. Vi har jobbet tidlig med, jeg er ikke ferdig, men vi har jobbet tidlig med å tilnærmes dataene våre for å se på hvordan vi er nødt til å jobbe med kontinuerlig god datakvalitet og vi jobber tungt nå med hvordan vi  får ut data fra silo systemer, egentlig, sånn at vi kan bruke de på på tvers for å for å hente ut gevinst både forklart systemdrift men også selvfølgelig forretningsmessig for å være kosteffektive i driften var men når vi har sett i andre bransjer, spesielt på der hvor vi har mye utstyret da, som netteier i oljebransjen for den der er det også dyr infrastruktur og vi har jo prosjekter både på fou og partnerskap gående nå for å se på hvordan vi kan samarbeide om å lage applikasjoner på toppen av disse gode skybaserte data lagrene for å drive med de som liker å fikse.

 

Silvija:  Jeg bare tenker at...du får arrestere meg hvis ikke parallell min holder.. men for eksempel, NRK er veldig langt foran som en nasjonal kringkaster likevel. Så jobber vi ganske tett sammen med både svensk og dansk og flere andre måter å lære oss. Jeg mistenker at de som eier nasjonalt strøm infrastruktur, selv om det er veldig forskjellig type land, så er det mye overføringsverdi. Finnes det noe mekanisme for å lære fra hverandre internasjonalt?

 

Beate:  Ja. Og jeg må jo trekke frem når jeg snakket om balansering, så sa jeg jo ikke, det jeg, men vi vi starte et selskap sammen med svenska kraftnet, som er statnett til Sverige, tilbake for halvannet år siden. Fifthi AS heter det det henspeiler når strømnett er i balanse så er det 50 Hz er frekvensen. Men det er også et 50-50% selskap også noen som sier at snart er gjennomsnittsalderen for de som jobber der også 50, år så det er treff på alle mulige måter, men da var vi der der formalisert samarbeid fordi vi så at veldig mange av de utfordringer vi har for digitalisering og det å utvikle IT systemer det er en del av virksomheten er så spesielt. Så det er kanskje virksomhet i etter hvert land omtrent som driver med det så vi var tidlig, vi har vært ganske tidlig ute med å prøve å samarbeide mellom landene som vi slitt litt med at regelverk og prosesser ikke vært altfor godt harmonisert og da er det litt vanskelig å lage felles it-systemer. Men nå får vi dra hjelp av et europeisk regelverk som som kommer tungt inn igjen i hele Europa og Norden også, og jeg har jobbet systematisk samme svenska kraftnet hvor søsterorganisasjon i Sverige over flere år siden 2015 for å harmonisere. Dette rundt kraftsystemet i driften,  og dette nye balanseringsmaskin krever teknologisamarbeid og it samarbeid med blant annet flere på tvers av alle de fire nordiske landene.

 

Silvija: Jeg kan ikke nok om California strømnett men jeg har mistanke om at de sliter ganske mye og jeg ser at England også sliter, og det har noe med tror jeg av privatiseringen og insentiver osv. Er det noe fordeler nå faktisk med også at den grunnleggende infrastrukturen som strømmet er eies og på en måte forvaltes av nasjonen staten?

 

Beate:  Ja, jeg tenker at det er så mye annet dyr infrastruktur som vi må hvile tungt på og der hvor du må en måte ikke kan konkurrere infrastruktur. Så tenker jeg at det er et det var for vært en vellykket tilnærmingsmåte for Europa at jeg har vært et statlig anleggene.

 

Silvija: For man har ikke latt være å investere. Tvert imot?

 

Beate:  Nei i Norge har vi fått lov til investere de siste tiårene. Aret før der så ble det nesten ikke investert, så jeg hadde et veldig stort etterslep. Det har også distribusjonsselskaper i Norge men vi har fått lov til å investere og det er så mange infrastruktur i det du trenger. Det så er, det på en mot for sent for det er lange, det tar lang tid, å det koster mye med mye penger. Så jeg opplever at Statnett og Norge er godt skodd for det elektriske fremtiden at vi har vært ute i god nok tid, men vi skal fremdeles justere relativt mye også fremover. 

 

Silvija: Ja. Fortell oss var det viktigste vi de invisteringenei forhold til det grønne skiftet? 

 

Beate: Invisteringene i nettet, i forhold til det grønne skiftet, handler jo i stort om elektrifisering av transport av de ulike sektorene i Norge og at vi har kapasitet i nettet som gjør at vi kan både koble på nytt stort forbruk at vi klarer og tåler at vi har økende grad av elektriske biler og båter og annet transport som som letter tåler at kobles til egentlig. Vi har jo også i økende grad i Statens opplever stor, det vi kaller ,tilknytning saker. Også søknad om å koble nytt stort forbruk inn i det norske kraftnettet, og det er ser jo at vi har god kapasitet til det noen steder. Andre steder må man gjøre tiltak det handler blant annet om store leverandører som kommer nå ønsker datahaller i Norge for eksempel. 

 

Silvija: Jeg spurte deg tidligere om hva du mener er relevant kunnskap for fremtiden og du snakker om dette emnet her til å lære å kommunikasjons samarbeidsevner men noe av det som jeg synes jeg virker spesielt viktig her, er  disse faglige emner. Jobber du i Statnett med det?

 

Beate: Det kan hende at også. De har opplevd i vår samtale det å kommunisere rundt barnsering rundt kraftsystemet ansvaret som man har er  jeg ikke allemannseie det er ikke noe vi går å tenke på i det daglige og vi har knapt et godt språk for å forklare det på en god måte. Så det vi har opplevd og over tid er jo at vi skal klare å lage. Og ikke kan man ha hente inn god eksterne partnere som kan komme og hjelpe til, for det man trenger denne domene kompetansen. Så vi har over lang tid for det området sett betydningen av å ha de som sitter og operatører som faktisk det utfordrende klassefiserte driften at de må sitte sammen med våre it-eksperter prosjektledere,  testledere programmere for i det hele tatt å klare å oversette behovene til noe som kan være gode løsninger. Så denne tverrfagligheten det å klare møtes godt i det daglige arbeidet og kommunisere rundt fagligt på en måte som gjør at den som har en annen en annen fagbakgrunn kan forstå ,det er viktig. Jeg vil ikke si det knekt koden fullstendig. Vi opplever nå at vi kanskje jeg etterhvert har fått til en en del ting internt i Statnett, og sammen med, hva skal jeg si i miljøene i Svenska kraftnet og energienheter i Danmark å finne glede i Finland. Men det er klart at vi er i for liten grad flink til å kunne se dette utad men jeg vil ha for å si at området viser hvor viktig det er å klare å sitte å kommunisere fag på en måte som gjør at du kan forstå det tverrfaglig, og du kan heller ikke å gjøre produksjonen uten at det er godt forstått alle disse ulike fagdisipliner. 

 

Silvija:  Jeg tenker at bare det at dette er noe vi motorprinsippet det da når man begynner med nye prosjekter osv er utrolig viktig. Og jeg merker det veldig i forhold til når jeg snakke med folk i helsebransjen og ikke sant digitalisering og har jo alt mulig der. De sier jo også at det som blir vellykket det når du setter sammen da om det er IT  mennesker eller finans mennesker sammen med sykepleiere leger osv ikke sant? Det er det grunnbehovet som må forklares på en måte som gjør at teknologene kan implementere den riktige tingene, det er veldig veldig fint. Hvor kan vi gå for å lære litt mer om dette her?  Finnes det noe kurs? En balansering? 

 

Beate: Man kan ihvertfall gå inn på nettsidene til mbm.net tror jeg det heter, som handler denne nye nordiske barneserie modellen. Det finnes også informasjon på statnett.no.

 

Silvija:  Kommer snart på Netflix. 

 

Beate: Det tror jeg ikke er lenge før. Jeg må også si er ENTSO-E er også en europeisk organisasjon som er koblet opp mot EU som er  interesseorganisasjon for alle europeiske.

 

Silvija: Si det en gang til.

 

Beate: Entso-e, der finner du også mye formasjon om det er europeiske.

 

Silvija: Skal se om du finner en liten animasjon systemet som kan du vise oss hvordan disse her egentlig flytter.

 

Beate:  Vi har en veldig god video også i  Statnett. Hauge er veldig god til å foklare dette på en enkel måte. 

 

Silvija: Så blir man så fasinert av høyden hans at man hører ikke så veldig mye annet,  men en veldig entusiastisk om strømnett så man skjønner det er veldig viktig. 

 

Beate: Strømnett og det grønne skiftet og fremtiden, det elektriske er jo i statene. 

 

Silvija: Det har jeg fått med meg. 

 

Beate: Og jeg pleier å legge til, fremtiden er elektrisk og digital også for oss. 

 

Silvija: Veldig bra. Jeg synes dere begge to formidle akkurat det tror. Jeg vi skal ha høykrav til å tatovere i pannen, og favoritt fremtid sitat, annet enn at fremtiden er elektrisk og digital.

 

Beate: Ja det måtte jo vært det. Jeg er ikke så god på sitater men jeg har tidligere sagt noe som en briljant uten samlinger for øvrig kollega sagt ikke sant Steve Jobs om som sa noe sånt som at du er great job you need to know what to do ikke akkurat sånn men betydningen er der. Og jeg tenker vel at hvis man skal få til noe bra da det må jo være utgangspunkt i hvertfall. Så er det for meg det å levere verdi klarer å løse problemer nå, klare å gjøre det over tid, som og trives med det du gjør og trives med det du jobber sammen. Og det, jeg tror, jeg gjelder for veldig mange. 

 

Silvija: Jeg har blitt sånn med årene - at you have to love what you have. Hva skal jeg prøver å se deg tosidig at du må lære å elske den jobben du har fått, og så må du og som også blir du enda bedre i det også elsker deg enda mer da. Så det blir ofte sånn og så ikke sant at jobben former oss så vi blir mer og mer glad i den nettopp fordi den former oss..

 

Beate: Men jeg legge deg ikke bare oppgavene fra og til så må du gjøre kjedelige ting men det er ikke alt som er like gøy alltid. 

Silvija: Men du må tenke at det er viktig. 

 

Beate: Du må tenke at det er viktig, men for meg i dag så er det ekstra aspekt i det, er jo den, jobben min hvis du så heldig å jobbe i et miljø hvor du ha kollega som er lærevilje som er løsningsorientert, så mye som virkelighar den indre motivasjon til å få noe til så, kan det godt ha mange dager med ting som er sånn passe morsomt, men det å jobbe i et sånt miljø synes jeg er veldig givende. Så jeg har alltid lagt mye vekt på å både oppsøke det å prøve å skape et miljø rundt meg ble jeg trives veldig godt med det, det gjør at jeg synes det er meningsfullt å gå på jobb hver eneste dag også har jeg observert at andre rundt meg også synes det er meningsfullt. 

 

Silvija: Støtter den. Du vi snakket så mye om mye.  Hva tenker du er det viktigste poenget fra vår samtale?

 

Beate: Hvis jeg skal,  vi har snakket om mye,  det er mye viktig men hvis jeg hvis jeg vil be om at man sitter igjen med noe, så tenker jeg og jeg skal si da dette med det grønne skiftet og klimaendringene vi står. Ovenfor de har ikke vært min drivkraft i utgangspunktet,  jeg må  være ærlig å si det for jeg visste ikke at dette kom til å bli så viktig å starte Statnett.  Men det jeg synes man nå  skal sitte igjen med som jeg synes det er viktig mange synes det er viktig så ønsker jeg deg at man sitter jeg med at mye av det vi gjør nå for å klare å nå klimamålene, det er veldig bra for klima men for å få det til så er vi faktisk avhengig av it-teknologi. Programvare gode data, kunstlige inteligense fortsett å spille på en driftsikker og trygg måte for oss. Det synes jeg. Kanskje det den spennende takeawayen

 

Silvija: Det grønne skiftet skjer ikke bare fordi  vi vil det der skjer fordi vi ringer til deg gjennom teknologi. 

 

Beate: Vi rigger til det, ja også. Men så tar det med seg noen andre nødvendigheter på veien for å faktisk få det til sånn at det er muligjører også for å få det grønne skiftet. 

 

Silvija: Veldig flott. Beate Krogstad, konserndirektør for IT Statnett, tusen takk for at du var her med oss og inspirert oss til å tenke balansering i strømnettet og egentlig hva vår gode statnett er så veldig gode på, både når det gjelder teknologi og det grønne skiftet. 

 

Beate: Tusen takk for at jeg fikk komme. 

 

Quiz for Case #C0528

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: