Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres. Denne episoden er produsert med støtte fra Stiftelsen Teknologiformidling som inspirerer små og mellomstore bedrifter til å tenke nytt. 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid Stiftelsen Teknologiformidling og Stavanger Næringsforening. Jeg er Silvija Seres og temaet i dag er Lørnsoc, altså samfunnseffekter av teknologi og vice versa. Gjesten min i dag en Gry Isabel Sannes som er leder for Inkubator/Akselerator ved Valide - velkommen! 

Gry Isabel Sannes: Takk!

Silvija: Jeg hører mye prat om Valide i Stavanger og jeg gleder meg veldig mye til å høre mer om hva dere gjør og hvordan dere gjør det annerledes enn andre inkubatorer. Vi skal prate om hva som gjør kombinasjonen av mennesker og teknologi virkelig potent. Men før vi gjør det håper jeg du kan fortelle litt om hvem Gry er og hva som driver henne. 

Gry: Ja, med glede. Jeg er opprinnelig nordlending, men bor her i Stavanger. Jeg er en litt direkte person og har mye passion. 

Silvija: Det er bra, da er vi to. 

Gry: Det må man jo ha for å komme seg noen vei, tenker jeg. Så blander jeg litt mellom dialektene, jeg prater litt nordlending og litt Stavangerdialekt om hverandre. Min store passion er mennesker; vår historie, hvor vi kommer fra, hvor er vi i dag og hvor skal vi. Så kunsthistorie, filosofihistorie, da helst de glemte tingene – den historien som ikke seierherren skrev. Det syns jeg er interessant og veldig viktig å få med seg. 

Silvija: Få med seg hele historien rett og slett. 

Gry: Altså forstå hva som har gjort at vi er de vi er, hva er det som har gjort at vi definerer den kulturen vi har, og ikke minst stille spørsmål. Jeg tenker det er noe av det viktigste vi kan gjøre i livet; stille spørsmål og ikke godta sannhetene som blir presentert. 

Silvija: Jeg tror det er utrolig viktig det du sier. Hvis man bare hører på den sannheten som blir fortalt av seierherrene så blir den veldig endimensjonal. Derfor mister vi litt av begrunnelsen for hvorfor det ble sånn og hvordan det kan endres i framtiden. 

Gry: Pluss at vi ikke blir kjent med oss selv. Historien er mangfoldig, det har skjedd mange ting og det er veldig mange små brikker som gjør at vi er de menneskene vi er i dag og at vi har den kulturen vi har i dag. Hvis vi kun ser den ene siden av det som ofte er dominert av viljen til makt – så blir vi ikke kjent med hvor vi faktisk kommer fra tenker jeg. 

Silvija: Du er utdannet kunsthistoriker? 

Gry: Ja. 

Silvija: Og du er humanist med fordypning i estetisk filosofi. Hva i all verden driver deg mot teknologiinkubatorer? 

Gry: Det er jo min evige nysgjerrighet på å forstå hvorfor vi er det vi er, og hva er det som gjør, det er kanskje litt «cheesy» å si, men hva er det gjør at vi kan utvikle oss selv som mennesker. Og hva er totaliteten av det menneskelige potensialet. Jeg er litt der at jeg tenker at vi ikke klarer å ta det ut i dag. En del av grunnen til det er at vi faktisk ikke kjenner oss selv totalt. Vi tar for gitt det vi får servert og vi stiller ikke nok spørsmål. Så det er det som driver meg. 

Silvija: Det gode mennesket, men nå har vi fått så mange verktøy hvor på en måte verktøyene overskygger oss. Er det det vi skal passe oss for? 

Gry: Ja. Jeg ser dette med teknologi og teknologiutvikling som en mulighet for mennesket. Altså, vi må se på det som et mulig verktøy til å ... det er vanskelig å si bli bedre mennesker, men i hvert fall å forstå hvem vi er, hva er potensialet vårt, og hva er det vits å gjøre. Så teknologi for teknologiens skyld syns jeg er litt uinteressant, det er endimensjonalt. Men å se på det som et muliggjøringsverktøy – det er noe helt annet. 

Silvija: To ting jeg må kommentere her. Det ene er at hvis jeg skal generalisere, og det er alltid livsfarlig å gjøre, men forskjellen mellom damer og menn når det gjelder teknologi er at menn blir raskere forelsket i teknologi tror jeg fordi den er så mektig, fordi den er så kul, fordi den er så smart. Mens damene, tror jeg blir forelsket i teknologiens potensial i forhold til hva den kan gjøre for oss. Damene er veldig mye mer opptatt av konsekvenser ved teknologi. Det syns jeg også. Jeg studerte informatikk aldri fordi jeg nødvendigvis syntes datamaskiner var så kule, men fordi jeg syntes det var vakkert å lage programmer og hva de programmene kunne gjøre. Det som er så fascinerende er at en av de tingene du skrev til meg var; teknologi har vi utviklet siden tidenes opprinnelse, men mennesket kommer alltid før teknologien. Altså, folk tror dette er noe nytt, men for eksempel ild, siden det første måltidet, siden første jordbruksverktøy, kniv og hjul, så har vi holdt på med teknologi. Det er for en grunn. 

Gry: Det er for en grunn. Jeg tror igjen at det handler om den drivende kraften vi har. Det ønsket, det grunnleggende, iboende ønsket om å forstå og utvikle seg mot noe - det gjør at vi utvikler teknologi, redskaper, og muligheter til å «evolve». 

Silvija: Hva slags utviklingsmuligheter ser du rundt oss nå? Og kanskje spesielt da i Norge og spesielt i Stavanger. Hva er de unike mulighetene? 

Gry: I og med at jeg jobber i oppstartsbransjen, og har jobbet med utvikling av selskaper nå i snart 9 år, så er det ikke tvil om at fokuset i denne regionen er på energiutvikling. Vi er en olje og gass-region. Personlig mener jeg det at det er historie vi ikke kan klippe av, den historien må få lov til å leve seg selv ut, men samtidig er det veldig viktig at vi utvikler nye, grønne og bærekraftige løsninger. Jeg tenker jo at vår region har en helt unik mulighet til å gjøre det fordi humankapitalen som ligger oppsamlet her gjennom de 60 årene vi har hatt gjennom den vanvittige utviklingen av olje og gass – den er det nå viktig at vi nå flytter over på nye områder som kan tenkes er bedre for den klimasituasjonen vi står ut for. Jeg tenker at hav-vind er kjempeviktig. Et enormt potensial for vår region. 

Silvija: Veldig gøy. Fortell litt om historien til Valide, og ITSA. 

Gry: Det er en veldig kjekk historie. Vi har holdt til i innovasjonsparken i Ullandhaug siden 1995. Da ble den første brakka satt ned der. I dag er innovasjonsparken en stor park; 9 bygg, vi har 150 selskaper og nesten 800 ansatte. 

Silvija: 150 selskaper som har noe med olje og energi å gjøre? 

Gry: Rundt 50% av selskapene driver forskning og utvikling. De fleste selskapene har et eller annet utgangspunkt i det å være en oppstartsbedrift. Snitt ansatte tenker jeg er et sted mellom 4 og 6 ansatte. Så hele miljøet er et forsknings og utviklingsmiljø. Vi er en del av Campus Ullandhaug som er et universitetsområde til Universitetet i Stavanger. Vi har drevet inkubatorvirksomhet i nesten 20 år.  

Silvija: Hva betyr det? 

Gry: Det er et begrep som beskriver en prosess for å utvikle nye selskaper rett og slett. 

Silvija: Basert på forskning ved universiteter eller? 

Gry: Hvor kommer det inkubator-begrepet fra, det har i hvert fall eksistert en god stund. Og for vår del så betyr det at vi har et konsept, vi plukker opp nye oppstartsbedrifter, nye grundere, vi gir de en rådgiver og vi gir de tilgang til alt det vi vet de trenger av ressurser for å utvikle ideen sin på best mulig og raskest mulig måte. Så det vi ønsker er å finne gode team som kan utvikle et produkt, som vi av erfaring, føler og kan se at vil ha et potensiale i et marked. Det må ha innovasjonshøyde, altså det må være nytt og nyttig, så gir vi de det vi kan av nettverk, ressurser, tilgang på erfaring og kunnskap for å utvikle dette produktet og treffe markedet på best mulig måte. Det er ganske vanskelig å forklare i detalj, men vi er tidligfase-eksperter, og vi sier ofte det at vi jobber med mennesker. Vi jobber for å legge til rette for å utvikle potensialet i de menneskene og de teamene slik at de kan gå den lange veien det ofte er å lage selskap, utvikle produkter og tjenester, og faktisk klarer å selge det og skape arbeidsplasser til slutt. 

Silvija: Jeg tror det er kjempeviktig og veldig vanskelig, fordi folk tror at det bare er å ha en god idé så vokser selskapet i kraft av den ideen, men det er ekstremt vanskelig å finne de riktige folkene, finne ut hvordan ideen skal selges, og hvordan bygger jeg produktet. Så de overføringsmulighetene etter å ha gjort det noen ganger til flere nye selskap er en ekstrem innsparing i effektivitet tenker jeg. 

Gry: Akkurat. Vi så etter mange år med inkubatorvirksomhet, vi har skaffet oss nok erfaring til å se at det er noen grunnleggende ting som må på plass – derfor lagte vi dette akseleratorprogrammet som er et superintensivt program hvor vi deler kunnskapen vi har om hvordan du er nødt til å utvikle deg selv med veldig mange selskaper samtidig. Så det er rett og slett et effektiviseringsprogram. 

Silvija: Og litt et slags smitte-program mellom dem også kanskje? Å få de til å samarbeide. 

Gry: Veldig! Det er røft dette med teknologi. Den effekten av å sette mennesker sammen i samme rom og la de få lov til å dele seg imellom, men også dele med de ressursene vi henter inn – den kan ikke måles i penger. Vi har ofte blitt spurt om; kan dere ikke ha internett-kurs? eller kan vi ikke bare streame dette så kan vi nå mange? Men vår erfaring er at det funker sjeldent. Mennesker er nødt til å komme sammen, dele og utvikle seg sammen. Det er da vi får den raskeste og mest kvalitative veien mot et eller annet mål. 

Silvija: Hva er forskjellen mellom Valide og ITSA? 

Gry: Valide er morselskapet og ITSA, som jeg nevner på akseleratoren vår, er et redskap og prosjekt som Valide har utviklet og eier. 

Silvija: En annen ting jeg har lyst til å si; det er utrolig kult at dere har 150 selskaper med masse forskjellig faglig bakgrunn. Og at dere klarer å samle dem. Min erfaring er at det å bare samle folk for å bare pitche til hverandre eller snakke med hverandre er et veldig bra første steg, men man må også ha et steg nummer to hvor man skaper noen felles problemer som man må løse i felleskap. Hvordan gjør dere dette?

Gry: Av erfaring vet vi at det er et par punkt som er problematisk å forstå og som vi lærer våre selskaper opp til å forstå; hva er en forretningsmodell, hvorfor er det viktig å utvikle en MVP – altså en såkalt «minimum viable product» før du lager den ferdige løsningen, hvorfor er det viktig å lage et testprodukt, prate med kunden hele veien for å være sikker på at den dagen du står med et ferdig produkt, som veldig ofte er en dyr prosess, så har du allerede etablert en kunnskap om produktet ditt i markedet og du forstår at du har laget noe som markedet faktisk vil ha. Dette med å hente inn kapital, altså hente inn investorer – det er et stort ankerpunkt i vår verden. Det koster som regel en god del penger å utvikle hva som helst. Så dette med å gi våre selskaper kunnskap og bevissthet om hvordan du henter inn kapital og hvordan kapital du egentlig vil ha; hva slags kapital vil du ha og når er det viktig å få det. Fordi det er jo slik at henter du inn kapital til selskapet ditt gir du fra deg kanskje en slump med aksjer, men du får mye mer enn den kapitalen; du får et menneske og en hel kultur bak den kapitalen igjen. Så vi pleier å si at det er veldig viktig å bli kjent med alle menneskene og alle selskapene som du skal ta inn i ditt eget. Når alt kommer til alt; når det brenner så handler det om kultur og mennesker – det handler ofte om livssyn rett og slett. 

Silvija: Jeg spurte deg hvorfor du syns det er spennende nå, og du sier en setning som jeg syns er veldig viktig å utdype litt. Du sier at det er fordi vi står på et punkt nå i historien, og dette kommer fra en kulturhistoriker, det kan se ut til at vi for alvor gir fra oss makten til vår egen dømmekraft til de som har kontrollen på den altomfattende teknologien. Si litt mer. 

Gry: For meg så handler dette om bevissthet, at vi ikke er bevisste nok på hva vi faktisk gjør i hverdagen. Altså, vi deler informasjon, bruker teknologi og tenker ikke over hvem som styrer teknologien, styrer mulighetene i teknologien, hvem er det egentlig som styrer det vi ser på nyhetene, hvem er det egentlig som gir oss de valgene vi hele veien tar. Jeg tror at valgene vi tar ... det er en milliard valg der ute, men i dagens teknologi og kanskje med dagens sosiale medier, så ser det ut som vi bare 2-3 valg. Men vi har jo ikke det. For meg så er det snakk om å påpeke det å være bevisst på hva vi faktisk gjør og sier, og hvilke valg vi faktisk tar. 

Silvija: Selvbevisste og aktive valg. 

Gry: Ja akkurat! Still det spørsmålet; hva er det egentlig som skjer når jeg velger å dele dette, hva er det egentlig som skjer når jeg velger å laste ned denne appen på telefonen. 

Silvija: Det tror jeg er et kjempeviktig poeng. Vi mennesker sier alt for ofte at; nei nå blir vi digitalisert. Men vi blir ikke digitalisert, det er vi som digitaliserer oss selv og samfunnet gjennom de valgene vi tar. 

Gry: Akkurat! Og dette med å få gitt tilbake til barn og ungdom i dag, det at du faktisk velger selv. Du har ansvar selv for hva du gjør og hvilket liv du velger å utvikle. Der tror jeg vi glipper litt. 

Silvija: Det som jeg tror er veldig viktig der er at vi også gir dem nok kunnskap. De må vite hvordan det funker og de må vite både om fordeler og ulemper. Hva tenker du er relevant kunnskap for fremtiden for å ta de riktige valgene? 

Gry: Som et lidenskapelig historie-menneske så vil jeg hele veien si historien. Det er det beste dokumentet vi har på hva som har vært og hva som har vært grunnlaget for dit vi har kommet i dag. Og igjen, stille spørsmål om hvorfor det har blitt sånn. Og hvor er den historien vi ikke ser. Hvor er alt det som ikke ble skrevet av seierherren, fordi det er som regel 90% mer enn det vi kjenner til. 

Silvija: Men Gry, jeg lurer på om vi trenger å samarbeide litt mer. En av de tingene jeg er fascinert av er at vi faktisk har ganske mange store teknologihelter i dette landet som jeg tror har vært helt sentrale for å få landet til den velstanden vi har i dag. De som fikk oljeservices til å skje. Etter det var det noen som fikk Telenor til å bli en av verdens største mobilselskaper, og det var fordi noen forstod at vi var best på master og radioteknologi, og rullet det ut raskere enn de største konkurrentene internasjonalt. Det er folk som tok på seg kjemperisiko strategisk, økonomisk og politisk, men fordi de forstod at vi har noen verktøy og kunnskap som ingen andre har. Denne historien går tilbake til vikingetiden tror jeg med skipene deres. Skipene til vikingene, jeg kan ikke nok om skipsbygging der, men det er noe med at de var så robuste. De var bygget på en måte som gjorde dem veldig fleksible og veldig sterke. Jeg tror at det å feire disse heltene som ga oss det landet vi har i dag er et viktig steg for å bygge det landet vi ønsker å bo i i fremtiden. Men vi ferier de ikke nok. 

Gry: Jeg støtter deg så mye. Jeg er så glad for at du peker på dette med vikingetiden og den historien vi har der. Det er igjen dette med at vi er kanskje et lite land i verden, men vi er allikevel et land som er ... jeg velger noen ganger å si; litt mindre infisert av de store tingene som skjer ute i verden. Altså, det er ren luft her, rent vann, vi har masse naturområder. Her i sommer traff jeg en delegasjon med kinesere og de var helt sjokkert av den rene luften og det rene vannet, og det faktum at du kan drikke vann fra kranen på hotellrommet. Da tenker jeg at dette er ting vi tar for gitt. Den historien vi har og den kraften vi har som mennesker med den historien vi har. Vi ser ikke nok på det og vi ser ikke den verdien som faktisk ligger der. 

Silvija: Jeg tror det har noe med djervheten man har i dette landet som man ikke respekterer nok. 

Gry: Ja. Vi er litt naive. Så er det dette med den berømte janteloven – vi er redde for å si hva vi kan og hva vi er. Det er noe skamfullt med det. Jeg støtter ikke det, tvert imot. 

Silvija: Jeg tror at hvis et lite land med 5,5 millioner mennesker klarer å bygge seg i en posisjon hvor man har høyest GDP per kapita, så må man ha gjort noe svært riktig. Det er ikke bare oljen som har gjort det, det er hva man har gjort med den oljen. Dette må vi feire litt mer. 

Gry: Jeg støtter deg veldig!

Silvija: Jeg syns det er en utrolig spennende overgang dere har nå fra alt man har lært gjennom oljeservices og fantastisk avansert teknologi til den overføring som man nå driver mot marin/maritim/energi og flere andre områder. Har dere noen slike selskaper i inkubatoren? 

Gry: I og med at vi har holdt på så lenge så er en god del av selskapene vi har investert i og som vi har jobbet med fremdeles knyttet opp mot olje og gass, og alt det der. Men de siste 2-3 årene har vi sett en jevn overgang hvor vi går fra tradisjonell olje og gass over til grønne områder. Da er det alt fra utvikling av biogassenergi, vindkraft, men også andre muligheter. Sakte men sikkert dras vi mot det grønne feltet, og dit må vi – det er det ingen tvil om. 

Silvija: Veldig bra. Vi har pratet litt om Norges unike posisjon, men i forhold til disse selskapene dere har – ser du en spesiell styrke? Vi pratet også om Stavangerregionen, det er så ekstremt mye kunnskapskapital her.  

Gry: Vi har jo kjørt dette akseleratorprogrammet i 3-4 år, kjørt 5 programmer med nesten 50 selskaper. Av de 50 selskapene har 80% overlevd. Det er relativt høyt. Det som jeg kjenner igjen her er denne viljen til å ikke gi seg. Det handler om det å holde ut og ikke gi seg. Det er noe jeg er veldig fascinert av. Og jeg tenker at dette er på en måte speilbildet av det der menneskelige potensialet som vi har. Viljen til å ikke gi seg. Så ja, jeg tenker at det er masse kraft i vår region. Det er på en måte det som gjør at vi har blitt de vi har blitt. Jeg tror også det er et Skandinavisk fenomen. 

Silvija: Jeg tror det med «staying power», fordi det å være gründer er så vanskelig, og folk undervurderer det. Det er spennende å tenke på ideen om at man skal bli grunder og skal bestemme selv, men så finner man ut at det er forferdelig mye vanskeligere og tidkrevende enn man trodde. Og så er det de som er så opptatt av å løse det problemet de er satt ut for å løse som faktisk overlever og klarer seg. 

Gry: Og det er de vi er på jakt etter. Vi pleier å si at 1 av 100 er lagd for å være grunder. Det handler litt om at du er nødt til å holde ut dårlig vær og at det brenner. Vi kaller denne tiden fra når du kommer med ideen din og er kjempefornøyd til du faktisk når ut i markedet for dødens dal. Og det for en grunn. Det er jo det at det er så mange som er lagd for å ikke holde ut. Noen ganger må du spise havregrøt i 2 år. Vi har eksempler på selskaper som har valgt å gjøre det, og å ikke ha noen personlig økonomi fordi de skal lykkes i den andre enden – og de har lykkes. 

Silvija: Det er veldig viktig å fortelle de historiene fordi jeg tror at den historien skrives alt for ofte også av seierherrene. Det er noen få selskaper som kommer til å nå milliardpriser, og veldig mange kommer til å ha fantastiske produkter og tjenester som blir kjøpt videre. Jeg tror at underveis, vi som var på sidelinjen og ikke nødvendigvis har spist den havregrøten, ser bare suksessen og tenker at det var lett og undervurderer hvor mye vilje den krevde. 

Gry: Det er derfor historien må frem. Historien er så viktig. Det med å undersøke selv og ikke bare hoppe på ting, men å bruke de fem sekundene ekstra for å vurdere hva som egentlig har skjedd. 

Silvija: Har du en bok som du liker og har noe med entreprenørskap eller vekst å gjøre? Eller hva ville du anbefalt folk å lese for å lære mer? 

Gry: Jeg vet nesten ikke om jeg tør å gå inn på det. Jeg er veldig glad i å lese og har et stort bibliotek som jeg er veldig glad i. Størstedelen av biblioteket mitt består av historie, kunsthistorie og filosofihistorie. 

Silvija: Hvis du skulle gitt meg en gave, hva ville vært den første boken du ville ha dratt ut av bokhylla di? 

Gry: Den heter Sefer Jetsira. Det er en analyse av jødisk mystisisme – så drøyt er det. For meg er det en veldig viktig del av den historien som vi bygger vår kultur på i dag i Vesten. Det ligger begravd i den boka her. 

Silvija: Har du et lite sitat som du vil legge igjen til våre lyttere som en gave? 

Gry: Ja. Det er på engelsk, og det syns jeg beksriver godt alt det vi har pratet om i dag og det jeg føler er min misjon; «between stimulus and response there is a space, and that space is our power to choose our response. In our response lies our growth and our freedom». 

Silvija: Det er på en måte valgets omfattende viktighet. 

Gry: Ja, fordi i dagens samfunn er det så lett å bare si «ja» eller «nei». Vi er så påvirket av denne intense informasjonsverdenen rundt oss. Men det å velge å ta de fem sekundene og faktisk tenke over hva som egentlig skjer – det er der jeg tenker vi har muligheten for vekst som menneske. 

Silvija: Flott. Hvis det er én ting du må velge fra det vi har pratet om i dag, hva ville du valgt? 

Gry: Dette med å være bevisst; hvor kommer vi fra, hvorfor er vi der vi er, og hvor skal vi. 

Silvija: Veldig fint. Gry Isabel Sannes, leder for inkubator/akselerator i Valide, tusen takk for at du var med oss her i dag og inspirerte oss til å tenke om det grunnleggende menneskelige ansvaret for å velge retning og fart. 

Gry: Kjempekjekt, takk! 

Silvija: Takk til dere som lyttet! 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på Lørn.Tech.