LØRN Case #C0536
Teknologi og samfunnsutvikling
Hva kan vi lære av selvkjørende brøytebiler? Og hvilke overføringsverdier har dette til andre aspekter av flyplasser? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CIO i Avinor, Brede Nielsen, om hvordan de ved hjelp av teknologi sørger for at at du og jeg flyr sikkert hver eneste dag, på det tidspunkt som er forventet.

Brede Nielsen

CIO

Avinor

"Vær nysgjerrig på teknologi, sett teknologi inn i et nytteperspektiv og husk at dine barn skal arve din innsats også på bærekraft."

Varighet: 37 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Begynte med lego, elektrisitet, lage ting..alle mulige ting…. Er en teknologioptimist, men må se nytteverdien. Penslet meg raskt inn på den utdanningsrekken, men hadde ambisjoner om å være med på å styre utviklingen. Derfor ledelse. Mest fascinerende er at kunnskapen må fornyes kontinuerlig. Hva er det viktigste dere gjør på jobben? Enkelt svar på det: At du og alle flyr sikkert hver eneste dag på det tidspunkt som er forventet.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Jeg har to mantra:

Sikker og stabil drift – for det gir oss ro til videreutvikling. Og videreutvikling for det er menneskets positive natur å utforske muligheter teknologi kan bringe. «gutteromsteorien».

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Samspill mellom mennesker som trekker i hver sin retning: Holde igjen på økonomi, eller kjøre på med ny innovasjon.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Å være i et team som bygget to nye flyterminaler i 2017 (Oslo og Bergen) til en samlet sum av 15 mrd, samtidig som all teknologi/flytrafikk skal virke – er svært utfordrende og lærerik. Av de små historiene tror jeg vil trekke frem sensorteknologi, analyser og miljøforbedringer på bruk av kjemikalier på rullebaner.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Her trekker jeg frem utviklingen av elektriske fly som Avinor er en driver bak internasjonalt. Om vi i bransjen ikke tar bærekraft på alvor – tar vi heller ikke vår forretning på alvor. Kan elektriske/hybride fly være løsningen – og ikke problemet – i Norge hvor vi er totalt avhengig av å fly i det landstrakte land med kortbane nettet?

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Å koble IT som fag inn i teknologiutvikling på andre områder som i dag er lukkede systemer. Digitaliseringsreisen utover tradisjonelle IT løsninger. Videre tror jeg bærekraft i alle former blir viktig kunnskap og en kontekst vi må forholde oss til i større grad fremover.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Jeg tror vi er et foregangsland på mange områder. Banksektoren i Norge var først i verden med å automatisere transaksjoner på tvers. Krav fra olje industriene på HMS og miljø til leverandørindustrien har preget resten av verden. Fornybar energi bør vi ha et forsprang på.

Et favoritt fremtidssitat?

En god ide trenger ikke bare vinger, men også landingsmuligheter! – selv jeg som teknologioptimist trenger realisme rundt meg.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Vær nysgjerrig på teknologi, sett teknologi inn i et nytteperspektiv og husk at dine barn skal arve din innsats.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Begynte med lego, elektrisitet, lage ting..alle mulige ting…. Er en teknologioptimist, men må se nytteverdien. Penslet meg raskt inn på den utdanningsrekken, men hadde ambisjoner om å være med på å styre utviklingen. Derfor ledelse. Mest fascinerende er at kunnskapen må fornyes kontinuerlig. Hva er det viktigste dere gjør på jobben? Enkelt svar på det: At du og alle flyr sikkert hver eneste dag på det tidspunkt som er forventet.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Jeg har to mantra:

Sikker og stabil drift – for det gir oss ro til videreutvikling. Og videreutvikling for det er menneskets positive natur å utforske muligheter teknologi kan bringe. «gutteromsteorien».

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Samspill mellom mennesker som trekker i hver sin retning: Holde igjen på økonomi, eller kjøre på med ny innovasjon.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Å være i et team som bygget to nye flyterminaler i 2017 (Oslo og Bergen) til en samlet sum av 15 mrd, samtidig som all teknologi/flytrafikk skal virke – er svært utfordrende og lærerik. Av de små historiene tror jeg vil trekke frem sensorteknologi, analyser og miljøforbedringer på bruk av kjemikalier på rullebaner.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Her trekker jeg frem utviklingen av elektriske fly som Avinor er en driver bak internasjonalt. Om vi i bransjen ikke tar bærekraft på alvor – tar vi heller ikke vår forretning på alvor. Kan elektriske/hybride fly være løsningen – og ikke problemet – i Norge hvor vi er totalt avhengig av å fly i det landstrakte land med kortbane nettet?

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Å koble IT som fag inn i teknologiutvikling på andre områder som i dag er lukkede systemer. Digitaliseringsreisen utover tradisjonelle IT løsninger. Videre tror jeg bærekraft i alle former blir viktig kunnskap og en kontekst vi må forholde oss til i større grad fremover.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Jeg tror vi er et foregangsland på mange områder. Banksektoren i Norge var først i verden med å automatisere transaksjoner på tvers. Krav fra olje industriene på HMS og miljø til leverandørindustrien har preget resten av verden. Fornybar energi bør vi ha et forsprang på.

Et favoritt fremtidssitat?

En god ide trenger ikke bare vinger, men også landingsmuligheter! – selv jeg som teknologioptimist trenger realisme rundt meg.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Vær nysgjerrig på teknologi, sett teknologi inn i et nytteperspektiv og husk at dine barn skal arve din innsats.

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: Avinor
Perspektiv: Offentlig sektor
Dato: 191111
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Elektriske flyAutopilotLogistikkFremtidens transport i Bodø Smart transport Remote towers

Mer læring:

Vet du hva….Følger du med på faget generelt, er nysgjerrig og lytter til dine kollegaer, trenger du ikke å lese fag når du kommer hjem. Du trenger å utvide dine horisonter og refleksjonsevne. Da kan svaret være på lesestoff som gir deg dette være noe helt annet enn teknologifaget. Remote towers.

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0022
Innovasjon i ulike sektorer

Erling Nordbø

Partner

ALEAP

#C0021
Innovasjon i ulike sektorer

Harald Throne-Holst

Professor

SIFO og OsloMet

#C0029
Innovasjon i ulike sektorer

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

Utskrift av samtalen: Teknologi og samfunnsutvikling

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Sopra Steria. Temaet i dag er transportteknologi, og gjesten min er Brede Nielsen, IT-sjefen ved Avinor Gruppen – velkommen!

 

Brede Nielsen: Takk for det! 

 

Silvija: Du er en CIO – Chief Information Officer / Chief Innovation Officer, man har en tendens til å klumpe ganske mye av slike innovasjonstanker hos en slik type sjef som du er. 

 

Brede: Det er helt riktig. Før var vi jo bare IT-direktører på IT, i dag handler dette om teknologi generelt. Altså IT og IT-komponenter har vi hos alle produkter i samfunnet. Så i dag er det innovasjon, utvikling, drift, all teknologi som foregår rundt omkring i samfunnet. 

 

Silvija: Ja. Det veldig morsomt egentlig, fordi jeg er en IT-dame i utgangspunktet, men jeg merker at jeg ikke kan la være å bry meg om det som skjer i droner, eller VR, eller bioteknologi – alt smelter sammen på mange måter med data som grunnlag. 

 

Brede: Det er helt riktig. Det smelter sammen og de bruker samme operativsystemer, samme utviklingsmetodikker, og veldig mange av de gamle, sære områdene i framtiden er nødt til å forholde seg til teknologi slik som vi ser i dag – at alt skal kobles opp mot internettet. Da blir det IT-prat. 

 

Silvija: Du Brede, du jobber for Avinor. Jeg tenker på Avinor som de som drifter og kanskje eier våre flyplasser. Kan du hjelpe oss litt med å forstå hva Avinor er og hvem Brede er. 

 

Brede: Kort; vi drifter og eier 44 flyplasser rundt i landet. Det vil si nesten alle flyplassene. I tillegg så styrer vi flytrafikken mellom flyplassene og i luften. Vi er eid av Samferdselsdepartementet, men vi drives helt kommersielt. Vi har på lik måte som en vanlig bedrift som er eid med en eier. 

 

Silvija: 44 flyplasser, men det er veldig stor forskjell på de flyplassene? 

 

Brede: Definitivt. Vi har Oslo Gardermoen, som er størst med 27 millioner som reiser hvert år. Det er ganske mange folk. Og totalt i Avinor så reiser det 52 millioner mennesker hvert år. 

 

Silvija: Nordmenn reiser veldig mye med fly? 

 

Brede: Vi er i verdenstoppen. Og det har en sammenheng med alle de små flyplassene vi har rundt omkring i landet. I Nord-Norge og på Vestlandet så er den minste avstanden kun 10 mil, men dersom du skal kjøre bil tar det lang tid, med fly tar det 20 minutter. Hele Nord-Norge er bundet sammen med flyplasser. 

 

Silvija: Og dere omtaler disse flyplassene som kortbane-flyplasser, også noen av disse på Vestlandet, man landet med disse Widerøe-flyene, jeg syns det er så gøy men det er utrolig at det går an. 

 

Brede: De er bare 800 meter lange, og det tror vi også i framtiden også vil prate om elektriske fly. Det kommer jeg tilbake til. Du spurte også om hvem jeg er, altså Brede Nielsen. Jeg er både ingeniør og økonom. Jeg liker å være ute i naturen, og jeg elsker å kjøre traktor. I dag snør det enormt og jeg gleder meg til å komme hjem for å brøyte både for meg og for naboen. Naboen gir jeg faktisk en flaske vin hvert år for at jeg skal få lov til å brøyte hos han. Så gøy syns jeg det er. 

 

Silvija: A flytte ved siden av deg ... men du, det er litt sånn livets mørke ironi, hvor mannen elsker å brøyte så mye at han gir naboene en flaske vin for å kunne få brøyte for dem. Bygger dere selvkjørende brøytebiler på flyplassene deres? 

 

Brede: Det gjør vi også. Det har vi gjort, vi er faktisk ferdig med prosjektet. Vi startet for noen år tilbake med en innovativ konkurranse hvor vi spurte om hvem som kunne hjelpe oss med dette. Da var det en gruppe i Kongsberg som meldte seg, pluss noe som heter Øveråsen som lager brøyteredskaper. Hvis du tar for deg for eksempel Gardemoen. Når vi brøyter en flyplass så er det 11 kjøretøy som kjører etter hverandre. De to fremste siste vinteren var selvkjørende, de gikk av seg selv men de hadde riktig nok sjåfør ved siden av seg. Det er et prosjekt som vi er ferdig med nå, og vi vurderer hva vi skal gjøre videre. Denne vinteren skal vi samle mer data, fordi vi ser at selve det å kjøre autonomt det går bra, men det å samle data og planlegge dette riktig; når man skal ut og hvor man skal ut – det er essensen. Så igjen, det å kjøre er ingen problem, men det å planlegge ... Så er det slik at når du kjører en brøytebil så har du snø foran deg, og da blir det noen ganger tungt, noen ganger er det lett, og det skal gasses og bremses etter det. Det var et veldig spennende prosjekt. 

 

Silvija: Ja. Jeg tenker at det prosjektet må ha hatt noen effekt på type stabilitet og sikkerhet også på flyplassen? Du nevnte at Avinor og du har dette mantraet om stabilitet og sikkerhet når det gjelder flytrafikk. 

 

Brede: Definitivt. Altså sikkerhet og stabilitet er vårt mantra. Uten det så har jeg ingen mulighet til å bruke tid på å innovere og gjøre nye ting. Så oppnår vi det får vi også mulighet til å utvikle oss på andre måter. En selvkjørende bil i framtiden vil være mer sikkert enn det vi har av mennesker som kjører rundt i biler. Det snør i dag i Oslo, bare her i går var det mange krasj med biler fordi folk kjører med sommerdekk, reagerer ulikt bak rattet, og veldig av disse tingene kan være mer forutsigbart og lettere å styre når automatikken overtar. Men det fins selvsagt grenser på dette. 

 

Silvija: Dere hadde på mange måter selvkjørende fly ganske lenge, så det skulle bare mangle at man etter hvert automatiserer landings- og på en måte «ground area»? 

 

Brede: Du tenker på ... 

 

Silvija: Jeg tenker på autopilot som har vært en inspirasjon for selvkjørende bilder over mange år. Så det å overføre den kunnskapen og erfaringen fra flyteknikk til flyplassteknikk lå litt naturlig i innovasjonsløypa? 

 

Brede: Det er helt riktig. Selv om flyplassene er konservativ, det tar veldig lang tid. Men det fins også innovasjoner som er ganske interessant. Du nevnte for eksempel autopilot, i dag overvåker flyveren autopiloten, men store deler av flyreisen skjer automatisk. Det vi tenker hos oss framover som vi også har hatt et prosjekt på, det er å fjernstyre tårn, altså flytårnene istedenfor at det sitter folk i tårnene og følger med så styres dette av teknologi. 

 

Silvija: Det er et veldig spennende prosjekt. Vi skal dele denne samtale litt nå inn i flere prosjekter vi prater om. Dere driver med drift av flyplasser, men dette er altså datadrevne transportprosjekter tenker jeg. Vi har ikke begynt å åpne all den logistikken som foregår med passasjerer og med bagasje og slikt. Men hvis vi fokuserer litt om fly så har jeg lyst til å prate om et prosjekt som Sopra Steria har vært tungt involvert i med dere. Det er smart-transport i Bodø, og Bodø Flyplass, for der har dere gjort ganske mange unike ting. Og så har jeg lyst til at vi skal prate litt om disse automatiserte flytårnene på 15 flyplasser hvor dere har vært en innovativ innkjøper og samarbeider med folk om sensorer og IT-teknologi. Og så prater vi litt om dette om hva vi kan lære av selvkjørende brøytebiler, og hva slags overføringsverdi har det til andre aspekter av flyplasser. Så hvis vi starter med Bodø, fortell litt om prosjektet. 

 

Brede: Ja det er egentlig en veldig enkel sak, eller det høres litt absurd ut men ... flyplassen i Bodø ligger i veien for byutvikling. Den skal flyttes 900 meter østover. Det arealet som i dag er flyplass, skal bygges by i. Fylkeskommunen i Bodø satte seg som mål; hvordan skal vi få smartere transport i Bodø - til og fra sentrum, til og fra flyplassen og til og fra i hele kommunen.

Silvija: Så de bruker dette prosjektet også som en utviklingsmulighet for hele byen? 

 

Brede: Helt riktig. Hele byen inviterte til ulike innovasjonslaber for å finne ut av hva vi ønsker skal være framtidens transport i byen; skal vi for eksempel levere bagasje på flyplassen når vi skal fly, eller skal vi levere den til ulike siter rundt omkring i byen. Vi har laget mange slike ? hvor vi sier at hvis du bor på Leknes og skal til sykehuset: hva er den letteste måten å komme seg dit da - hvordan kan alle aktørene og transportaktørene samhandle. Dette er et prosjekt som er gjort med flere aktører, det er fylkeskommunen som eier det, det er Telenor og Avinor som er sponsorer og som utfører mye, og så har vi fått hjelp fra ? på dette opplegget. Det er veldig mye spennende som dukker opp når man prater om å bygge en helt ny by på en helt ny måte – hva kan vi gjøre da. Det er sikkert 50 % prat, men veldig mye kan realiseres i form av helt smertefri transport. For eksempel når du kommer fra Leknes som er ute i Svolvær inn til sentrum og skal til sykehuset på øyelegeundersøkelse, så blir du guidet hele veien; hvor du skal. 

 

Silvija: Fortell meg litt om partnerskapet her. Det er offentlig som bestiller, dere er en av leverandørene? Så er det Sopra Steria og Telenor. Jeg liker dette prosjektet kjempegodt fordi jeg ser at man har klart å fordele roller og utfordret leverandører til å være utfordrende tilbake. Det er ikke slik at man kommer med en ferdigbestilling, for veldig ofte blir slike litt for gammeldags. Da er det leverandører som må si at dette har blitt mulig – slik burde dere tenke istedenfor. Hvordan rigger dere dette til? 

 

Brede: Vi rigger det til som innovative anskaffelser, slike saker som dette. Eller rett og slett at vi ønsker å oppnå noe og vet at markedet har fordel av dette. Og du har helt rett, vi kan ikke lengre sitte og spesifisere ting fordi verdenen har blitt så kompleks, det kommer nye teknologier inn hele tiden slik at det vi sitter med i dag blir umodent om 2-3 år. Så det å få med seg en partner som er litt fremoverlent, som tør å tenke framover, som har visjoner om ting, har en teknologisk forståelse på samfunnsutviklingen, de er interessante å få med. Når vi har strategiske partnere slik som disse leverandørene, så er kravet tilbake at de viser en slik type fremoverlenthet, de viser en kompetanse som handler om å tenke litt utenfor boksen, de viser til konkrete prosjekter hvor de har konkretisert disse tankene. Så det er mange viktige elementer du skal ha på plass når du skal jobbe tett med leverandører for å få til slike ting. 

 

Silvija: Jeg har sett på en del offentlige anskaffelser, det som fascinerer meg er at det nye regelverket sier at man skal tenke innovasjon og man skal tenke bærekraft. Dette krever at man tar nye typer risikoer. Innovative innkjøpsordninger tillater nettopp det – man kan ta større risiko og denne risikoen deles på en ny måte mellom leverandør og innkjøper. Da må man bygge langsiktig tillitt, og man må være ganske tøff med hverandre. Det hjelper ikke å outsource all klokskap til de som leverer, dere må være en superkrevende bestiller. Jeg ser det hos Avinor, Ruter, og jeg ser det hos noen offentlige helseaktører. Det er utrolig interessant å se hvor råe løsninger man kommer opp med etter å ha rotet litt til å begynne med. Det skal ledelsemot til også? 

 

Brede: Det skal det. Og dette handler om å gi de fagfolkene våre rundt oss den tillitten. Når vi sier til de; hør her, der er den fremmede ? – hvordan ser den ut, da blir folk begeistret, de setter seg inn i det. De får tillitt til å utøve den kunnskapen. Da blir det, som du sier, litt prøving og feiling underveis men som regel skaper det veldig gode resultater. 

 

Silvija: Vi har egentlig ikke pratet så mye om Brede annet enn at du er ingeniør og økonomi, og dermed kan være både teknologioptimist og budsjettrealist – det er en fin kombinasjon. 

 

Brede: Ja det er litt sånn at jeg har to bein å stå på og begge skal brukes. 

 

Silvija: Vi pratet om, før opptaket, så nevnte du for meg en gutteroms-teori. Det har noe med rask innovasjonsevne å gjøre, eller rask gjennomføringsevne å gjøre. Fortell litt om den. 

 

Brede: Ja gutteroms-teorien min er veldig enkelt. Da jeg var liten gutt hadde jeg lyst til å dra ut for å spille fotball. Men foreldrene tok meg rett tilbake igjen og sa at jeg skulle gjøre leksene mine og rydde rommet mitt før jeg skulle ut. Da ble jeg utrolig effektiv på to ting, både å rydde rommet mitt og gjøre leksene mine. Så etter mye trening på å gjøre lekser fort og mye trening på å rydde rom, så var jeg først ute allikevel i forhold til de andre guttene fordi de somlet. Så jeg var veldig klar på at gutteroms-teorien handler om å ha ting i orden på hjemmebane, ha budsjettene i orden, ha driften i orden – ha alt på plass til å bruke tid på det som utvikler oss, det som du selv vil bruke tiden på, men du kan ikke hoppe over det å ha orden på egne saker. 

 

Silvija: Jeg syns det er en fantastisk teori fordi jeg tolker din gutteroms-teori som det å gjøre unna det kortsiktig på en rask og hygienisk måte for å ha plass til det langsiktige. Alle klager på det at det ikke er tid, det er vanskelig nok å levere på alt man må levere på. Men for deg var fotballen viktig nok, og det er like viktig med dette om langsiktighet for alle sammen – derfor må vi gjøre unna det kortsiktige kjapt og effektivt. 

 

Brede: Ja, og da rettes også engasjementet mot det fordi det er utrolig kjedelig å rydde rommet sitt, eller å gjøre lekser. Eller det å rydde på egen arbeidsplass, levere leveransene vi skal – slutt å bruke energi på det, bare gjør det ferdig, og bruk heller tiden på noe som er viktig; videreutvikling, det å lære nye ting. 

 

Silvija: Slutt å bruke mer energi enn nødvendig – gjør det viktig å gjør det unna slik at du kan bruke tankene og energien på det neste. Det var Bodø, og jeg syns det er utrolig spennende tenkning også fra det offentlige. Jeg kjenner litt til Siri som er prosjektleder, og jeg syns dere har et utrolig spennende team. Det jeg har lyst til å spørre deg om er; hvordan får man så forskjellige mennesker, altså det er noen som jobber i det offentlige med instinkter som ikke nødvendigvis er knyttet til risikotaking for eksempel og de tenker samfunn først, til å jobbe med IT-folkene som kanskje tenker på teknologi først og jobbe sammen med gode ledere som sitter på budsjetter og tenker økonomi først – hvordan klarer dere å jobbe sammen? 

 

Brede: det handler også mye om relasjoner. Når du skal sette sammen slike team må du finne de riktige personene som du tror kan gå sammen. Siden du nevnte prosjektlederen som jobber i Bodø Kommune - Siri, når jeg møtte henne så forstå jeg med en gang at; OK, da er det også slike typer mennesker hun også jobber godt sammen med. 

 

Silvija: Ekstremt ambisiøs. 

 

Brede: Ja. Og fremoverlent. Da bygde vi opp teamene på samme måte, at vi på en måte går den veien der. Samtidig så må vi ha med noen som holder litt igjen, som ikke bare løper, noen som holder orden på gutterommet. Men det handler om å bruke tid på hverandre, relasjoner, og å finne felles målsettinger. Har man felles mål så er det som regel lett å sette sammen team. 

 

Silvija: Det du sier her er ekstremt viktig, det er viktig også for leverandører. Vi er så redde for relasjoner ofte kan oppfattes som en uprofesjonell nærhet. At det blir problemer med habilitet osv. Men jeg tror at hvis mennesker virkelig skal kunne jobbe godt sammen så må de kunne utfordre hverandre, og for å gjøre det må du ha både tillitt og kjennskap til hverandre. Det å bli ordentlig kjent med sine leverandører, å bli ordentlig kjent med sine partnere, men på et nivå hvor man kan si at; det der syns jeg ikke er bra, det er heller slik jeg mener vi skal gjøre det, og det der burde bli lever slik eller slik – det skal mye god relasjon til. 

 

Brede: Ja. Og relasjonen går mye på kompetanse. Hvis jeg treffer et menneske i en annen organisasjon som jeg føler sitter på en unik kompetanse som kan utfordre tilbake, da blir jeg interessert i å leke med vedkommende. Så mye handler om hvilken kompetanse man har. Hvis jeg treffer en god selger som ikke har kompetanse, men er god på å bygge relasjoner, så vil jeg ikke bruke tid på det. Jeg vil bruke tid på de du føler en tilhørighet til i forhold til din egen kompetanse for å videreutvikle den. 

 

Silvija: Enig. Kompetansen må deles. Leg tror vi er litt for sånn; teknologer holder på med sitt eget ... 

 

Brede: Nei det var før det. 

 

Silvija: Det var før? Teknologene deler med resten. Det er godt å høre. Det derfor du er her også. Jeg tenker at disse samtalene skal inspirere både teknologer og ikke-teknologer til å forstå hvordan de kan få teknologene til å levere på det de trenger. Og det er veldig spennende. Vi har pratet litt om Bodø og om smart transport, er det noe spesielt med Bodø flyplass som skal bygges i forhold til deres rolle i dette prosjektet? 

 

Brede: Nei altså vi som flyplassbygger, vi har mye innovasjon rundt dette prosjektet; hvordan får vi det miljøvennlig, vi har mange interne og eksterne engasjement hvordan vi skal bygge denne flyplassen på best mulig måte. Det er et eget kapittel som vi eventuelt kan ta senere. 

 

Silvija: Jeg har lyst til at du skal bruke et par minutter på remote towers. Dere har et prosjekt hvor dere har 15 av disse små flyplassene i landet, og som en del av deres effektivisering så har dere automatiserte flytårnene. For meg høres det ut som sort magi. Hvordan fungerer det? 

 

Brede: Det fungerer slik at per i dag har vi ett tårn oppe, og etter hvert skal det bli til 15. istedenfor at det sitter et menneske i et tårn som styrer flyene og ser etter de, så har vi installert kamerateknologi fra Kongsberggruppen og andre aktører som ser mye bedre enn det vi kan gjøre. All den kommunikasjonen eller alle opptakene med disse kameraene går til en sentral i Bodø, hvor man kan sitte og styre opp til 3 flyplasser samtidig. Så en person styrer 3, framfor at det sitter 2 personer i hvert tårn. Dette er bare teknologi, og det er i og for seg ingen ny teknologi. Forsvaret har brukt denne i mange år, men vi bruker denne teknologi på et nytt område; flyplasser, for å styre flyene ned fra himmelen. 

 

Silvija: Der jobber dere med en norsk aktør som jeg liker veldig godt som heter Indra Navia som er ekstremt gode på landingssensorer. De er verdensledende på noen av sine sensorer. Det er klart at det er risikofylt å automatisere mer enn noen andre land har automatisert rundt sine flytårn og landingsstriper. Hvordan tester mann? 

 

Brede: Det er et enormt testregime. Det er ingenting som blir implementert før det er testet ut. Jeg har aldri vært borti en bransje som tester mer enn denne. Til syvende og sist er det Luftfartstilsynet som kommer inn og sier at; nå er det OK. Dette med å være helt sikker på fly – ja det testes like hardt som medisinene. 

 

Silvija: Vi prater om transportteknologi, men transportteknologi i dag er en salig blanding av selvkjørende biler og kunstig intelligens, elektriske fly og big data, droner og VR. Hva slags teknologi blander man her? Jeg kan tenke meg at det er big data og noe kunstig intelligens etter hvert for å forbedre måtene man samkjører informasjon på? 

 

Brede: Alt det du sier nå er det vi bruker innenfor vår bransje. Det eneste du nevnte der som vi ikke har kommet så langt på er Blockchain, det ligger litt i bakgrunnen, men jeg regner med at det også vil gjøre sitt inntog etter hvert. Alt vi kan gjøre med maskinlæring, alt vi kan lære av våre systemer til å bli bedre på det bruker vi. Det er mye innenfor den tradisjonelle IT-industrien som sprer seg nå på alle mulige teknologier. 

 

Silvija: Ja. 

 

Brede: Vi må prate om bærekraft – du lovte meg det. 

 

Silvija: Ja jeg lovte deg det. Da begynner vi med elfly. Hva er elfly-prosjektet? 

 

Brede: Elfly-prosjektet startet med vår konsernsjef som er levende opptatt av miljøet og tidligere jagerflyger. Han har brukt nok forurensning i sitt liv. 

 

Silvija: Og elsker sjokolade. 

 

Brede: Elsker sjokolade ja, det er han har spist opp all twisten ja. Han var litt forundret over at flyindustrien ikke tok dette med forurensning på alvor. Han begynte å prate om elektriske fly og vi kjøpte et elektrisk fly for et og et halvt år siden, og vi begynte å demonstrere for politiske myndigheter at vi kan fly elektrisk i framtiden. 

 

Silvija: Hva er problemet med elektriske fly? Altså, vi har en podcast om en norsk leverandør for småelektriske fly. Slik jeg husker det så er problemet batteri og rekkevidde, og tyngdeproblematikk. Er det dere prøver å finne ut av? 

 

Brede: Vi prøver først og fremst å påvirke flyprodusentene, Airbus og Douglas for eksempel, til å begynne å tenke annerledes. Det som har skjedd de siste årene er at disse store produsentene virkelig har kastet seg på bølgen med å produsere enten elektriske eller hybrid fly i framtiden. I dag går det et Boeing-fly som kan ta opp til 100 passasjerer, den har en elektrisk motor og resten fuel-drevet. Utvikling her går kjemperaskt. Widerøe har satt seg som ambisjon at de skal ha sin neste generasjon som elektriske fly. Poenget er at, spesielt Widerøe som flyr alle disse korte distansene våre, de kan fly elektrisk framtiden fordi avstanden er såpass kort. Det er enormt bra for miljøet, fordi vi i Norge, mange trenger både for forretningsliv og det personlige, å være connected. Dette nettverket med flyplasser hjelper oss med dette. Vi tror at i framtiden vil fly bli elektrisk på en eller annen måte. 

 

Silvija: I det minste på en hybrid måte? 

 

Brede: Ja. Og det er veldig mange som satser på dette. SAS, til og med gode gamle SAS pratet om dette på Zero-konferansen i forrige uke om at de også imøtekommer disse initiativene for å være bærekraftig i framtiden. 

 

Silvija: Jeg har tenkt på dette, propelldrevne fly må vel kunne oversette noe av denne propellrotasjonen til noe god, effektiv batterilading? 

 

Brede: Det er mange teorier og veldig mange som forsker på dette. Men tenk deg en fuel-drevet maskin – den er ganske komplisert. En el-drevet maskin – det er kjempeenkelt. Det er en enkel teknologi som kan videreutvikles. Jeg er sikker på at i løpet de nærmeste 4-6 årene ser vi at dette blir realitet på en eller annen måte. 

 

Silvija: For meg høres det ut som du har blitt smittet av den eksponentielle tankegangen - viruset. Vi ser at batteriteknologi men også solteknologi, eller eventuelt materialteknologi, eller hva det måtte være som går i denne miksen, utvikler seg omtrent til det dobbelte i effektivitet hvert halvannet år, ikke sant. Da kan plutselig disse tingene være mye raskere tilgjengelig enn det de konservative motor-folkene tenker. 

 

Brede: Helt riktig! Og jeg tror ikke at, slik som vi ser batteri i dag, jeg tror det blir noe helt annet innen 5-10 år. Grunnkonseptet er nok det samme, men det utvikler seg så fort at det kommer mye spennende framover. Oss som flyplassleverandører, eller flyindustrien, hvis ikke vi finner alternativer til dagens bensinbruk, så skader vi vår egen virksomhet – da slutter folk å fly. Så det er god business å tenke alternativt miljø-perspektiver framover for oss. 

 

Silvija: Sopra Steria har vært med på å jobbe ut på en slags digital modenhetsanalyse på dere. I hodet mitt, det er mange måter i sortere ting på, men i hodet mitt er det forskjell på folk som bare gjør digitalt, og de som tenker digitalt. De som bruker alt det vi prater om nå, altså elfly, selvkjørende brøytebiler, eller automatiserte tårn – det dreier seg om å ta i bruk den digitale teknologien på tvers av sensorer, kunstig intelligens, big data, cyber cecuirity og blande dette i noen nye cocktails. Er det der dere opplever at dere er? 

 

Brede: Altså jeg opplever definitivt at vi jobber innovativt på mange fronter i bedriften. Men siden du nevnte den digitale modenhets-analysen vår, så viste den også at vi er mye mer vanlig også. Altså, den digitale modenheten i vår virksomhet, som er 3000 ansatte, den er alt fra ingenting til det helt fremoverlent. Slik at vi går ikke rundt alle sammen i Avinor og er kjempeinnovative hele tiden, mange av våre bedriftsmennesker er vanlige borgere som gjør jobben sin uten å være veldig fremoverlent på de digitale områdene. Vi har et stort spekter. 

 

Silvija: Det er også det som ofte er situasjonen, at kunnskapen er ofte litt fragmentert, og ambisjonsnivået også. Dere har disse champions sikkert som driver det, så må man få med seg hele organisasjonen. Hvordan jobber dere med kunnskaps på tvers av hele organisasjonen og livslang læring? 

 

Brede: Det var et vanskelig spørsmål, fordi vi bruker, fra toppledelsen og nedover, så er vi opptatt av å ha ambisjoner på ulike områder. Gjennom det så prøver vi å forankre fagforståelse og endringsledelse på endringer som må gjennomføres. Det gjelder alt fra kjipe ting som kostnadsprogram, til morsomme ting som utvikling av de prosjektene vi har pratet om nå. Så det handler om at toppledelsen er med hele tiden og sier at; dette er viktig for oss framover - så får vi håpe at det sprer seg rundt omkring. Noen steder blir det tatt opp som positivt, andre steder blir det tatt opp som negativt. Slik er vi. Endringer er ... 

 

Silvija: Mennesker liker endringer mye mindre enn vi liker å late som. Men ledelsen, og jeg mener at dere har en veldig fremoverlent ledelse, hvis de er med og viser at de er villig til å gå ut av sin trygghetssone, både når det gjelder bærekraft og teknologi, så følger organisasjonen etter. 

 

Brede: Ja det er vi det vi gjør. Når vår konsernsjef som er villig til å kjøre dette flyet selv så viser han at han tar risiko om ikke annet. 

 

Silvija: Er det noe ved Norge som gjør dere spesielt godt rustet til å drive med flyplassdrift? 

 

Brede: Definitivt. Og dette handler om hele det norske samfunnet. Det har vært langt framme på teknologi i mange år. Bare tenk banksektoren, som var den første som klarte å få samarbeid mellom bankene på transaksjoner. Tenk på oljesektoren som har påvirket hele leverandørbransjen til å tenke på HMS og sikkerhet – world wide. Også på flyplass-siden har vi vært fremst i verden på å automatisere mer eller mindre alt du gjør på en flyplass. Bare dette med at du sjekker inn bagasjen din automatisk, altså uten folk, er det 10 år siden vi innførte i Norge. Ute i verden er det litt sånn; åj, kan vi gjøre det. Så vi er kommet utrolig langt med teknologi i Norge også innenfor luftfart. Så når vi reiser rundt i verden blir vi sett på som veldig innovative, mens her hjemme er det litt sånn; ja, dette har vi alltid gjort. 

 

Silvija: Det er mitt inntrykk også, at Norge er, på teknologi fronter og adopsjonsfronten, ekstremt mer innovative enn det vi innser. 

 

Brede: Definitivt!

 

Silvija: Hva anbefaler du folk å lese for å komme videre i sin forståelse av den nye transporten? 

 

Brede: Jeg får spørsmål av og til om hva jeg skal lese av faglitteratur når jeg kommer hjem, og jeg sier; slutt å les litteratur når du kommer hjem, les noe helt annet, noe som beriker deg, noe som du klarer å få refleksjoner rundt. Fordi veldig mye om dette om teknologi handler om hvordan du skal sette ting i kontekst i det samfunnet du lever i. Så det er vel så viktig å lese om samfunnet rundt oss som selve teknologien. Følger du med på jobben og lytter til dine kollegaer, så får du mer enn nok forståelse om teknologi. Men bruk hjernekapasiteten din på å komme deg videre, og det finner du i annen litteratur enn faglitteraturen vår. 

 

Silvija: Jeg har akkurat begynt å ta opp gode gamle science fiction-bøker, litt sånn big brother og slike ting. Utrolig fascinerende hvor mye som har truffet og som vi fortsatt kan endre. Så jeg er helt enig med deg. 

 

Brede: Så det de drømte om for 50 år siden, det sitter du og drømmer om og ser på i dag? 

 

Silvija: Ja. Har du et lite sitat som du vil legge igjen til våre lyttere? 

 

Brede: For min del så må det bli at; enhver god idé trenger ikke bare vinger, men også landingsmuligheter. Spesielt for meg selv, som trenger å bli holdt litt nede av og til, og jeg ble minnet om av min gutteroms-teori at du må holde orden på sysakene. Det må være realisme i tingene før du setter det i gang, det må være en effekt av det vi gjør. 

 

Silvija: Jeg syns vi pratet om veldig mye spennende. Vi pratet om smart transport i Bodø og andre steder, vi pratet om automatiserte flytårn, vi pratet om elfly og selvkjørende brøytebiler. Vi pratet også om dette å være en krevende innkjøper og partner som krever at sine leverandører skal tenke minst like fremoverlent som en selv. Veldig spennende også med IT-bransjen og leverandørene dere har, fordi dette utvikler dem også – det er denne parallellutviklingen som vi er ute etter her. Hva syns du er det viktigste av alle disse tingene, hvis folk skal huske én ting fra vår samtale – hva ønsker du at det skal være? 

 

Brede: da må det faktisk være det å være nysgjerrig på ny teknologi, og se hvordan du kan bruke det i praksis rundt deg uansett hva du holder på med. 

 

Silvija: Både på gutterommet og utenfor? 

 

Brede: Ja, uansett. Jeg burde kanskje modernisert min egen traktor når jeg måker snø. Men det handler om å være nysgjerrig på det som teknologien kan tilby til enhver tid. 

 

Silvija: Helt enig. Nysgjerrighet tror jeg er den største innovasjonsfaktoren framover, fordi den innebærer både kunnskapsløft og optimisme. Brede Nielsen, Chief Information Officer i Avinor Group, tusen takk for at du var her i Lørn og lærte oss mye om transportteknologi og de nye kule flyplassene!

 

Brede: Takk for det! 

 

Silvija: Takk til dere som lyttet! 

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech. 

 

Quiz for Case #C0536

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: