Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres. Denne episoden er produsert med støtte fra Stiftelsen Teknologiformidling som inspirerer små og mellomstore bedrifter til å tenke nytt. 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid Stiftelsen Teknologiformidling og Stavanger Næringsforening. Jeg er Silvija Seres og temaet i dag er Oceantech. Gjesten min er Trine Danielsen som er daglig leder i selskapet BluePlanetAcademy – velkommen! 

Trine Danielsen: Takk skal du ha!

Silvija: Trine, dere gjør en superkul kunnskapsoverføring fra både en veldig godt etablert næringsvirksomhet i Stavanger som har med olje og energi å gjøre, til alt det som har med næring i havet, altså mere organisk. Men dere kobler også folk sammen på tvers som trenger å lære fra hverandre på en superkul måte. Vi skal prate om hvordan BluePlanet sprer kunnskap om den blåe planeten vår. Før vi gjør det håper jeg du kan fortelle litt om hvem Trine er og hva som driver henne. 

Trine: Takk skal du ha! Jeg er da født i Trondheim. Jeg har bodd i Portugal i mange år og bygd oppdrettsanlegg. Jeg er utdannet marinbiolog og mariningeniør, og har egentlig jobbet med fiskeoppdrett gjennom hele mitt liv. I løpet av den perioden har jeg sett at mange vet veldig mye, mange gjør mye smart. Derfor har ideen bak dette vært å finne en god måte å spre kunnskap på. 

Silvija: Du er basert i Stavanger, det er på en måte ikke i utgangspunktet Norges mekka når det gjelder fiskeoppdrett, men heller når det gjelder olje og gass. Allikevel er det her dere driver BluePlanet, fortell litt om tanken bak det. 

Trine: Du kan si at dette området i Stavanger det har også veldig mye kunnskap når det gjelder havbruk. Vi har mange av de største selskapene her. De første gründerne ... det var her i Rogaland og kanskje på Trønderkysten at oppdrett startet. Når vi har så mange store selskaper her så foregår det mye utvikling og produksjon av laks, i hovedsak. Gjennom våre nettverk de siste 10 årene har vi sett at de sitter med forskjellig kunnskap som sagt, og når folk går fra nettverksmøter og arbeid, så spør vi oss; hvor mye fikk de egentlig med seg? Hvor mye kunnskap har vi klart å dele? Basert på det, bestemte vi oss for å finne en god måte å spre kunnskap på. Dermed kom ideen om BluePlanetAcademy fram for et par år siden. 

Silvija: Hvordan gjør dere det? 

Trine: Det vi gjør, vi har bygd opp et stort videobibliotek - vi filmer det som går an å filmes av produksjon, teknologi, og forskjellige ting. Det vi ikke klarer å filme det animerer vi. Alle disse som hjelper oss det er personer fra Stavanger-miljøet, syperdyktige animatører, programmerere, filmfolk; slik at vi filmer under vann, filmer med droner, vi filmer selv, og vi filmer med GoPro. Vi prøver å gjøre det så billig og lettvint som det går an slik at vi også filmer med mobil. Vi har blant annet en gjeng i Afrika som også har fått utlevert GoPros og de filmer med mobil. De laster opp vider til oss vi gjennom skyen, slik at vi kan sitte og sette sammen filmmateriale, kombinere det med animasjoner, og til slutt lage små kurs. 

Silvija: Men selve BluePlanetAcademy, hvem eier det og hvem står bak? 

Trine: Morselskapet er BluePlanet, som er en nettverksorganisasjon eid av både offentlige og private bedrifter. De fleste oppdrettsselskapene er med, fylkeskommunen en med, og en del oppdrettskommuner er med her i Rogaland-området. Så bak BluePlanetAdademy står egentlig næringen, pluss at vi ansatte har fått en liten aksjepost for å få litt motivasjon og holde trykket oppe. 

Silvija: En ordentlig dugnad? 

Trine: Ja, det er helt riktig. 

Silvija: Veldig bra. Du er i utgangspunktet marinbiolog. Du har også vært praktiker i stor grad ved å bygge disse anleggene. Hva var det vanskeligste med å bygge anlegg? 

Trine: Det er ikke så vanskelig i seg selv å bygge, men heller å drive det. Det at du kombinerer teknologi med biologi. Det er alltid fisken og folkene som kommer først. Det er det som er utfordringen når du møter være og vind, kanskje noen sykdommer, du må fokusere på fiskevelferden. Du kan for eksempel ikke gå hjem klokka fire hvis fisken ikke har det bra. Det blir som å drive et fjøs; du jobber med dyr, og det å kombinere teknologi med biologi er det som er utfordringen - det å finne den optimale løsningen. 

Silvija: Jeg har en teori om at grunnen til at vi ble så ekstremt god på olje er fordi at omgivelsene våre er så krevende; det stormer, det blåser, det er vanskelig farvann, man skal gå langt ned for å få tak i den oljen på en bærekraftig måte. Vi har ganske vanskelige omgivelser, selv om vi har flott og rent vind så er det mye vind og storm der ute. Er dette noe som har gjort oss flinke på å lage oppdrett som vi kan eksportere kunnskapsmessig også internasjonalt? 

Trine: Det er vel helst at de naturlige forholdene er optimal når det gjelder laks. Og at laks ble en oppdrettsfisk – det var kanskje litt flaks. Det at noen fiskere en gang i tiden puttet noen laks i en pose og prøvde å gi dem litt mat. Og fra den gang da, for kanskje 40-50 år siden, til i dag hvor vi putter lasken i en større merd. 

Silvija: Hvorfor er det spesielt gode naturforhold? 

Trine: Temperaturen er perfekt for å drive med laks. Vi har fjordene våre; masse vann, lange fjorder, og dype fjorder. Vi har noe offshore. Vi har så mye tilgjengelig areal slik at vi kan sette ut fisk med god avstand mellom hvert anlegg og produsere på en trygg måte. Hvis du ser på Europa og andre land så har de ikke en slik kyst og det er ofte for grunn, for dypt, for store bølger eller for varmt. 

Silvija: Er laks spesielt godt egnet som oppdrettsfisk? 

Trine: Laks er veldig godt egnet fordi den produserer store egg. Så når fisken klekker i elva så er egget stort og ganske robust. Når den lille larven kommer ut har den med seg en liten plomme-mage, så den lever ganske godt i 2-3 uker før den kan begynne å spise tørrfôr; altså små larver i naturen mens i oppdrett er det tørrfôr. Det er ikke så mange fiskeslag som kan begynne å spise rett på tørt fôr. Når den har brukt opp magesekken sin eller energireserven i kroppen, så er det veldig mange fiskeslag som må fortsette å spise levende fôr som alger og plankton, mens laksen kan gå rett på tørrfôr. Det vil si at det er veldig enkelt å få fram en lakselarve kontra en annen fiskeart. Vi har hatt flaks der også. 

Silvija: Jeg har også flaks nå fordi jeg lærer masse om fiskeoppdrett og laks. Dette er kjempespennende. I BluePlanetAcademy har dere ca. 450 små kurs? 

Trine: Små filmer. 

Silvija: Små filmer som dere setter sammen til kurs og tilbyr til private selskaper og skoler. Hvordan lærer folk? 

Trine: Det vi har bygd opp er en digital plattform som heter BluePlanetAdademy. Der kan man gå inn og enten kjøpe kurs på nettet, eller at vi gjør avtaler med bedrifter. Ut ifra de kursene vi vet de fleste trenger, for eksempel fiskevelferds-kurs, rømningssikring-kurs, hygienekurs, kurs for slakterier, og introduksjon til akvakultur for eksempel. Vi har undersøkt i markedet at dette er noe som er behov for og at folk trenger dette regelmessig. Da starter vi med disse kursene fordi vi visste at vi kunne selge det. Så kombinerer vi alle disse filmene som vi allerede har lagd til nye kurs etter behov. Men det er det første året vi går kommersielt slik at vi prøver oss fram, vi lytter til kundene våre, vi ser hva folk trenger, og etter hvert som de blir kjent med oss så vil også de gi uttrykk for at det neste kurset de kunne tenke seg er for eksempel HMS eller et annet kurs. Så vi bygger det sammen bedriftene slik at vi spikrer etter behov. Vi lager ikke noe som ingen trenger. Vi sitter ikke på kontoret og lager kurs uten å ha pratet med en kunde. 

Silvija: En ting er at dere lærer mye om hva slags innhold trenger, men dere lærer sikkert mye av hvordan folk lærer på disse nye plattformene? Mikrolæring og selvmotivering, fortell litt om noen innsikter her. 

Trine: Flere av oss har jo jobbet på oppdrettsanlegg og vært ledere på forskjellige anlegg. Da har vi tatt imot lærlinger blant annet. Mange lærlinger i vår bransje sliter litt med konsentrasjon og ønsker å være i fysisk arbeid. De liker litt mer praktiske gjøremål enn å sitte inne og lese en bok eller se på en kurs. Da prøver vi rett og slett å filme, det er få ord, det er visuelt, du får en stemme, og de må svare på spørsmål etter å ha sett en film. Hvis de ikke består hele kurset må de ta en modul pånytt og da er alt randomisert; filmene er randomisert og spørsmålene er nye, men det er samme tematikk. Det har vi lært ut ifra at vi vet at repetert læring er veldig nyttig. Når du ser, hører og repeterer burde det sitte. 

Silvija: Jeg har et spørsmål angående hvordan dere lager disse digitale læringsplattformene. Hva var vanskeligst; å lage plattformen eller innholdet? 

Trine: Innholdet det har vært litt utfordrende det også, men selve plattformen er nok det mest utfordrende når det gjelder å holde på kunnskap og ikke bli hekket ned. Også dette med personsikkerhet, at vi får tiltak på veldig mange emails og navn - da gjelder det å sørge for at dette ikke kommer på avveie. Så er det noen bedrifter som gjerne vil ha en del filmmateriale og prosedyrer spesiallaget for seg selv, da må man sørge for at dette ikke kommer ut. Vi har ganske mange utfordringer i tillegg til at vi skal kjøre i flere land. Vi kjører nå på laksetalende land som er New Zealand, USA, Canada og Norge. Men vi kjører også på noen Afrikanske land. Da er det litt det her med hvordan internettforbindelsen, hvordan skal vi distribuere kursene i andre land og tidssoner. Hele konseptet er; alt er mulig, men det kreves gode programmerere for å få tilpasset løsninger til forskjellige land. 

Silvija: Hvorfor syns du dette er spennende? 

Trine: Jeg er jo en fiske-dame selv. Vi produserer jo sunn og bærekraftig mat. Vi jobber med Norad og Norfund blant annet for å optimalisere produksjonen i andre land, og hjelpe dem til å drive bærekraftig slik at vi unngår antibiotika, sykdommer og forskjellig som oppdrettsbransjen vår i Norge har vært gjennom. Hvis vi kan hoppe over en del ledd fra våre erfaringer og gå rett inn i bedre praktisk, så er det veldig motiverende å lære opp folk i andre land som ikke har vært med på den reisen som norsk lakseoppdrett har vært med på. 

Silvija: Hva syns du er interessante kontroverser her? 

Trine: Det er jo ganske mange kontroverser innen vår bransje, men det som kanskje har overrasket meg mest det siste året i BluePlanetAcademy er at enkelte lærere kvier seg mot å ta i bruk digital læring. 

Silvija: De tror de mister noe av kontakten med elever eller at de er mindre gode lærere hvis de bruker andres verktøy, eller hva? 

Trine: det kan være litt sammensatt. Noen tenker kanskje at de sitter nok på mobilen og PCen til daglig, andre tenker kanskje at elevene får mere kunnskap enn de. Så er det det med den personlige kontakten med elevene; mange tenker kanskje at hvis vi lar det gå på PCen eller Ipaden der også så får vi mindre kontakt. Men vi tenker at de kan dekke veldig mye kunnskap ved å gå på digitale løsninger, så kan man heller diskutere problematikk og utfordringer i etterkant. Så det er noe som har overrasket meg; at enkelte lærere kvier seg mot å ta det i bruk. Men når de først får tak i det ser de at de kan vise fram mange videoer fra erfaringsbasert oppdrett up to date. Og det er klart at når de først får tak i det ser de at det er flott å kunne vise en elev; slik er det å komme ut på en merd, slik er det å skifte en not, slik er det å fôre fisk, slik er det å håndtere og levere til slagt osv. Når du kombinerer dette med undervisning så blir det mer komplett. 

Silvija: Det er en ny pedagogikk som kreves også. Den overgangen er både spennende og vanskelig. Vanligvis pleier jeg å spørre folk om hva det er vi gjør unikt godt i Norge og hvilke fordeler vi har. Vi har jo pratet litt om hvorfor dette er så lurt å gjøre i Norge. Men jeg har lyst til å spørre deg om dere lærer noe nytt fra Afrika? Jeg tenker at gitt at de har så dårlig infrastruktur når det gjelder skoler, så må de nesten hoppe over et par generasjoner med teknologi for å klare å følge med. Hva var de mest interessante læringene derfra? 

Trine: Nå har jeg jobbet litt der nede i 3-4 år, og jeg må si at jeg er imponert over hvordan de finner løsninger. De er kanskje der vi var for 40-50 år siden på oppdrettsnæringen, men de er veldig kreative, slik at man skal være veldig forsiktig med å gå ned og si; slik gjør vi det i Norge og slik skal vi gjøre det her. Sånn fungerer det ikke. De har allerede funnet mange smarte løsninger og de produserer fisk de også, men har ikke det helhetlige bilde. Så de har veldig mye å lære fra oss når det gjelder biosikkerhet, separere generasjoner, hygiene, protokoller osv. Det å forklare de om rekkefølge og hvordan de skal unngå å få syk fisk, der har de mye å lære. 

Silvija: Veldig bra. Hva tror du er relevant kunnskap for framtiden? 

Trine: Det er ikke godt å si hva det skal være. Hvis vi kan dele gjennom digitale løsninger uansett hva det er, så tenker jeg at vi kan dele kunnskap globalt mye raskere enn tidligere, og forhåpentligvis dele det som er positivt og ikke nødvendigvis negativt. 

Silvija: Så det er mere en slags kunnskap om å lære og å dele, eller vilje til å vokse? 

Trine: Ja, ikke bare oppdrettsbransjen, men jeg tenker på miljøet generelt. At man deler kunnskap om hvordan man skal bevare miljøet og særlig under sjøen, man ser ikke hva som skjer under sjøen. Så det at man deler kunnskap som finns raskest mulig på en visuell måte, det tror jeg er veldig viktig. 

Silvija: Her er det nesten slik at Norge har et ansvar også, det å dele noen av disse innsiktene sine globalt. Jeg tenker på det du nevnte om generasjon, separasjoner og vaksinasjonsstrategier og slikt, vi ligger jo veldig langt foran der. 

Trine: I oppdrett ligger vi nok fremst i køen. Mye av skylden til det er at vi har jobbet veldig godt sammen med myndigheter, veterinærtjenester, skoler, bedrifter osv. har jobbet sammen i en slags trekløver gjennom mange år. Hvis vi ikke hadde gjort det hadde det gått over styr. Så denne måten vi samarbeider med myndighetene i Norge er utrolig verdifullt, og veldig mange spør oss om det; hvordan har det seg at dere er på lag med myndighetene. Det er noe som vi må distribuere ut i verden, hvordan vi planlegger og regulerer oppdrett. 

Silvija: Jeg tror det er et større poeng enn i fiskeoppdrett. I Norge har myndighetene vært en slags tøff men kjærlig mor som har krevd ordentlig oppførsel hele veien, men samtidig gjennom det å tilrettelegge for disse løsningene har utviklet ledende industrier. Noe av dette har vi sett blant annet i måten vi har kommersielt oljetjenestene på, ikke sant. 

Trine: Nettopp. 

Silvija: Dette burde vi kanskje skryte mer av. 

Trine: Vi bør det ja, at det offentlige har spilt en viktig rolle. 

Silvija: Kan du anbefale oss noen steder hvor vi kan gå og lære om ditt felt? Det opplagte er vel kanskje å gå på BluePlanetAdademy. 

Trine: Ja, vi ønsker å bli verdens beste plass for å finne visuell informasjon om havbruk. Vi ønsker også å bygge en hub hvor ikke bare våre kurs men alles kurs ... at vi samler en plass, fordi vår oppdrettsnæring både i Norge og internasjonalt, den er litt oppdelt. Slik at hvis du kan klare å konstruere en hub hvor alle mulige kurs er samlet, at du samler informasjon på et sted, slik at hvis du skal ha et kurs i fiskehelse, i sikkerhet, eller i kjemikalier, hva som helst, så kan du gå på én plass og finne det – det er målet vårt. 

Silvija: Har du et lite sitat du vil legge igjen som en gave til våre lyttere? 

Trine: Ja, når det gjelder dette med elever, så kan man si at hvis en elev lider av konsentrasjonsproblemer, stress eller dårlig mestringsfølelse, så kanskje burde vi se på læremetoden og kanskje ikke studenten. 

Silvija: Hvis folk skal huske én ting fra vår samtale, hva vil du at det skal være? 

Trine: Da vil jeg gjerne at de skal huske at oppdrettsnæringen bygger nå opp et levende videobibliotek slik at det skal være mulig å få tilgang til informasjon om hvordan fiskeoppdrett drives - BluePlanetAcademy. 

Silvija: Det som er fascinerende og veldig viktig med biblioteket deres er at dette her er norsk kunnskap og relativt ny kunnskap. Det er også veldig konkret kunnskap. Jeg tror at dette er den beste måten å formidle kunnskap på. Det blir veldig relevant og veldig nyttig med en gang. Så tusen takk for det fantastiske prosjektet deres Trine Danielsen, daglig leder i BluePlanetAcademy. 

Trine: Takk skal du ha!

Silvija: Takk til dere som lyttet! 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på Lørn.Tech.