Velkomment til Lørn.tech en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres. Denne episoden er produsert med støtte fra stiftelsen teknologiformidling som inspirerer små og mellomstore bedrifter til å tenke nytt. 

Silvija Seres: Hei og velkomment til LØRN i samarbeid med stiftelsen teknologiformidling og Stavanger næringsforening. Temaet i dag er Transport, jeg er Silvija Seres og gjesten min er Helen Roth som er daglig leder i den norske tunnel klyngen – Norwegian Tunnel Safety Cluster. Velkommen!

Helen Roth: Tusen takk!

Silvija: Vi har snakket sammen før. Jeg husker deg som en dame som hadde så sterke visjoner om norske muligheter innenfor transportsektoren. Det var skikkelig inspirerende, smittsomt rett og slett. Så jeg gleder meg veldig til denne samtalen. Vi skal snakke om hvorfor er det spennende med teknologi i forskjellige sider av samferdsel, inkludert tuneller, men før vi gjør det så håper jeg du kan fortelle oss litte gran om hvem Helen er og hva som driver henne.

Helen: Jeg har kanskje litt en sånn rar bakgrunn i forhold til å jobbe med det temaet jeg gjør nå med transport og infrastruktur. Jeg er egentlig statsviter, har jobbet som journalist. Jobbet før i fylkeskommunen, så fikk jeg på sett og vis dette prosjektet i fanget. 

Silvija: Og prosjektet er?

Helen: Tunell-klynger, og det å mobilisere næringsliv og forskningsmiljø og offentlige aktører til å jobbe i sammen med å utvikle en næringsklynge innenfor tuneller og tunellsikkerhet. Det var et fylkesvedtak her i Rogaland, som ble gjort der fylkestinget faktisk sa at de skulle mobilisere offentlige og private næringslivsforskningsmiljø, nødetater på feltet tuneller og tunellsikkerhet med utgangspunkt i at vi bygger Ryfast og Rogfast. Nå åpner jo Rogfast, dette var tilbake i 2012. Og så fikk jeg litt en sånn en henvendelse av min sjef da, næringssjefen i Rogaland, med spørsmål kan du dra dette arbeidet videre og det var egentlig litt der det starta.

Silvija: Du, dette må vi gå litte gran inn i. Det du gjør er litt sånn nerdetemaet. Godt egnet til alle sånne spøk, apropos tunnelsyn. Hvordan, altså er det noe med Norge som gjør oss spesielt godt egnet til å drive med tunellklynge? Jeg bare tenker at vi er jo ganske spennende infrastrukturbehov da.

Helen: Ja, veldig.. Altså utgangspunktet den gang var jo at vi bygger verdens to lengste undersjøiske tuneller –Ryfast og Rogfast. Ikke bare er de lengst, altså veituneller da, ikke bare er de lengst, de er også dypest. Nå åpner jo..

Silvija: Hvor går disse tunellene?

Helen: De går herifra Stavanger.

Silvija: Til?

Helen: Ryfylketunellen går over til Tau, eller til Yorpeland siden, åpner nå 30. desember, den er nesten 15 km lang.

Silvija: Undervannstunell?

Helen: Undervannstunell. 290 meter dypt. Og Rogfast er de jo i gang med og den blir nesten tre mil lang og skal gå herifra Nord-Jæren og så over til Haugaland over til Bukken. 

Silvija: Men når du sier, når du sier undervannstunell bør jeg tenker på.. Er det et slags rør som henger i vannet, flyter i vannet, står på noen slags påler eller er det under bakken?

Helen: Vi sprenger under havbunnen for å si det sånn, så vi er så dypt at vi går ned på under havbunnen og sprenger tunellene i fast fjell i Norge. Men det finnes jo andre måter og det er jo det som er spennende etter jeg tok på meg tunnelsynet. For jeg gjorde jo det tilbake i 2013/2014 når jeg fikk denne oppgaven da. At det finnes jo andre måter å å bygge tuneller på. I Danmark skal de bygge en senketunell. Og da er det ferdigstøpte elementer som du senker ned på havbunnen og så graver du over den for at den skal ligge stabilt da.

Silvija: Det er derfor den bør ligge noe under noe masse, for å ha stabilitet.

Helen: Ja, da bør den ligge under noe, men i Norge så er det vanlig at vi sprenger oss under. Altså, vi går under havbunnen og sprenger oss i fjellet og så opp på andre siden. Og du spurte litt som gjør at Norge er litt spesiell på dette. Det er litt fascinerende at Norge er det landet i verden som har mest tuneller bortsett fra Kina og Japan. Vi har nesten, eller rundt 1100 veituneller og cirka 800 jernbanetunneler. OG mange av tunellene våre er ekstremt lange. Lærdalstunellene er jo verdens lengste nå veitunell, den er jo nesten 24 km drøyt. Så det at vi er jo det landet i verden som bygger mest og lengst tuneller da. 

Silvija: Du jeg var i Chamonix i mai og vi skulle gå på breen da over Italiensk grense fra Frankrike. Det var så mye advarsler, og det var så mye regler, og når vi først kjørte i den tunellen så tenkte jeg jo at dette er jo ingenting sammenlignet med det jeg kjører under Oslo hver dag omtrent. Ok, det er mulig at den er litt lengre, men men vi har mange lange dype tuneller i dette landet.

Helen: Ja, det har vi!

Silvija: Og vi tar dem for gitt. 

Helen: Og det har vi jo, og det er litt det som er utfordringen å. Før jeg begynte å jobbe med dette her fra jeg kom ut uten bakgrunn fra samferdsel så når jeg kom inn så kom jeg gjerne som litt sånn blåøyd og naiv, for å si det sånn da, inn i dette her. Så fikk jeg et helt annet forhold til tunellene, for jeg tror at i Norge så er vi så vant til å kjøre i tuneller at vi tenker ikke på at vi kjører inn i en tunell så kjører vi faktisk inn i et risikoobjekt. Det er rett og slett bare en del av veien, det er vei med tak og så tenker vi ikke mye mer over det. Men når jeg begynte å jobbe med det så så jeg at dette er faktisk komplekse systemer, ekstremt kompleks, det er store utfordringer med tunellene for at det er noe med sikkerhet. I Norge så har vi i hovedsak bygd enløps-tunneler, det endrer seg nå, men da får du møtende trafikk, du har liksom bare én inngang og én utgang – det er der du kjører inn og der du kjører ut. Nå bygger vi i større og større grad toløps-tuneller og det gjør jo at det er mye sikrere tuneller. Og så er det jo og noe med det at i Norge så har vi bratte tuneller, de undersjøiske tunellene for at vi går under havbunnen og driver gjennom fjell for å si det sånn, så blir det ofte veldig bratt ned og så blir det bratt opp igjen. Og det skaper utfordringer i forhold til sikkerheten da.

Silvija: Ja.

Helen: Så det gjør at vi har en del utfordringer her som du ikke ser så ofte på kontinentet.

Silvija: Ja. Og jeg må innrømme også at her er det masse teknologi som selv ikke teknologidamer da, om du er samfunnsdame så er jeg teknologidame. Men det er liksom, det blir en sånn lapskaus av teknologier som skaper fullstendig nye muligheter og løsninger. Jeg tenker at en tunell i dag er ikke det som en tunell var for ti år siden bare. Det er sikkert mase sensorer som kan advare om at nå må det stenges, nå må det.. Det er sikkert mange lag med teknologier som gjør den både mer effektive og kanskje tryggere.

Helen: Og det er jo litt av det som er mulighetsrommet i det som skjer på teknologifronten, at du får mulighet til å bruke sensorer, bruke for så vidt bare trafikkskilt på en helt annen måte enn du har gjort før. Og det gjør jo at tunellene er spennende i den forstand at du kan hente ut mye mer informasjon og det er jo noe av det de som sitter på veitrafikksentralen og nødetatene. Skjer det hendelser i tuneller, kan vi få ut informasjon, så om vi kan få en god oversikt uten å sende inn folk så er jo det bra. Så er det jo og litt sånn komplisert da for du har ulike typer teknologier som skal fungere sammen i et helhetlig system, selv om en teknologi fungerer bra på egenhånd så må du passe på at den også skal kobles sammen og fungere sammen med alt det andre som skjer i tunellen. Og så er jo litt av utfordringen da at tunellen er noe av det tøffeste miljøet du kan operere i, i forhold til teknologi også. Det blir sagt at det er tøffere enn i Nordsjøen, for det er så krevende miljø. Det er fuktighet, det er eksos, det er salt på veiene, altså alt det som gjør at det blir veldig krevende miljø og å teknologi inn i. 

Silvija: Jeg var i styret til Statkraft for lenge siden, og en av de tingene jeg lærte der er at det bor alltid noen troll i tuneller. Verdens beste ingeniørmiljø planlegger, geologene sjekker beste gravemaskiner, alt, alt på plass. Så kommer det en eller annen kvikkleira eller bevegelse eller fuktighet som du ikke forventet, det er så vanskelig å forutse det godt nok. Men der kan man også kanskje få ny hjelp av teknologi?

Helen: Mm, det gjør det jo nå i forbindelse med at de skal bygge Rogfast, så de skal ta i bruk Seismikk på en ny måte i den forstand at de skal få en bedre forutsigbarhet i hva er det som venter oss under bakken, under havet da. Da skal du ned på 400, nei 390 meter blir det. Og vite hva som befinner seg foran oss når vi skal skyte neste savnevær for å si det sånn.

Silvija: Men du snakker om, bare så jeg forstår tallene, den der første tunellen hva het den?

Helen: Det er Ryfylke-tunellen som går herifra Stavanger til..

Silvija: Den kalte du Ryfast?

Helen: Ja, Ryfast.

Silvija: Og den er 15 km og 290 meter maks dybde

Helen: Dyp.

Silvija: Også er denne her 30 km.

Helen: Ja, Rogfast som kommer han blir sju, rundt 27 km lang og går i fra

Silvija: Og 390

Helen: 390 meter dyp.

Silvija: Ja, og man skal ikke liksom kunne mye matematikk da for å forstå da at dette er veldig mye graving og det det den jorda må altså ut.

Helen: Mm, det blir veldig mye graving og sprengning. 

Silvija: Så teknikken rundt det er spennende, men så kommer, en ting er å grave, men det også gjøre den veien trygg med alle de hellingene og sånt, så sensorbelegge den så at man kan bruke den på de nye måtene ikke sant.

Helen: Mm.

Silvija: Og der har jeg lyst til å spørre deg et annet litt sånn nerdespørsmål. Vi var i Trondheim med LØRN for en stund siden og da snakket vi samferdsel. Og Trondheim har vært veldig spennende på hvordan de tenker rundt samferdsel på det maritime hvor de blant annet nå har et prosjekt som skal omdefinere hva en bro er. Altså en bro kan godt være noe som flyter på vannet, eller til og med noe som til og med er. Poenget er at det er 24/7 tilgjengelighet, ikke nødvendigvis en type greie som hegner over vannet. Går det an å omdefinere hva en tunell er, altså en tunell må være et langt rør gjennom bakken?

Helen: Ja, du ser jo nye ting. Nå tenker jeg så veldig spennende i forhold til hva som skjer på teknologifronten som er en helt annen måten å tenke tunell på. Det er jo for eksempel hyperloop som du ser.

Silvija: Hvorfor er det annerledes?

Helen: For en hyperloop har en helt annen måte å transportere folk på. 

Silvija: Går det på undertrykk?

Helen: Ja, det går på en form for vakuum da som gjør at du transporterer folk eller biler eller ting gjennom et rør veldig hastig da. Og, sånn som jeg har forstått så er det en test nå i California, og der er det jo litt sånn at du setter bilene, heiser de ned fra bakkeplan og så drar du gjennom en type sånn hyperloop da, der de står fast. Og det er klart at når du har et sånn et system så har du jo mye bedre kontroll på transporten for å si det sånn for at du har jo ikke en sjåfør

Silvija: Og uforutsigbare sjåfører.

Helen: Og det er jo ofte det som er årsaker til ulykker. Noe skyldes tekniske feil, men i stor grad skyldes det jo en litt fører feil i en eller annen form. Så hvis du klarer å eliminere den faktoren der og kan begynne transportere biler, personer og gods gjennom tuneller litt mer autonomt da, så vil du jo få en ny måte å tenke tunell og definere tuneller på. Og da er spørsmålet trenger du så mye sikkerhetsutstyr, for eksempel hvis at du klarer å eliminere en del av de der feilene som skyldes personlige feil sjåføren da.

Silvija: Spennende, jeg har ikke tenkt sånn annerledes på tuneller, men spørsmålet er egentlig også om at det måtte til en eller annen crazy Elon Musk da for å utfordre de grunnleggende prinsippene da ikke sant. Sånn, nei folk skal ikke kjøre selv gjennom tuneller, de skal bare blir skutt gjennom tuneller. Så det er utrolig, det er store penger som går med på dette her, og det er den viktigste infrastrukturen vi har.

Helen: Ja, det stemmer jo og jeg har blitt fortalt, igjen bare en referanse fra andre folk, da at det koster å bygge tunell er fire ganger så dyrt som å bygge vanlig vei og så er det noe med at det krever å mer på drift og på vedlikehold og det koster fire ganger så mye å vedlikeholde en tunell som det koster å vedlikeholde en vanlig veistrekning da. Så det gjør jo at det å tenke nytt og tenke innovasjon innenfor denne bransjen og jobbe som vi sier i klynger da at vi skal være med å bidra der, vi skal bygge sikkert, smart og bærekraftig, men vi tror fult og fast på at gode teknologier og gode løsninger, innovative løsninger, kan bidra til at vi klarer å kutte kostnadene. 

Silvija: Ja. Jeg var flere byer nordpå. Nå er jeg ikke sikker, jeg vil ikke rote, men Ålesund tror jeg har fått en sånn stor og lurer på om Tromsø også har fått en sånn stor tunell under bakken eller, hvor veien fra, det er til og med en kjempestor sånn kryss i den veien og i utgangspunktet er vi skeptiske, men når den først kommer på plass og vi vender oss til den så blir det katastrofe når den er stengt for vedlikehold. For det er jo utrolig forkortet vei og dette tenker jeg at er noe vi må ta innover oss. Derfor er det sikkerhetsjobben dere gjør dobbelt viktig også, for det er nesten sånn at man ikke kan gå tilbake til noe alternativ når man først har vendt seg til å bruke tunellen. 

Helen: Nei og det er jo litt av det som er utfordringen det med å nå jobbe med europeiske partnere i forhold til det også å få frem mer kunnskap om hvordan man kan drive og vedlikeholde tuneller uten at de må stenges ned. Altså det å ha nedetid på en tunell som trafikantene er vant med å bruke det får jo store konsekvenser. Nå skal jeg ikke ta et eksempel på tunell, men nå hadde vi en episode her sist uke der E39 var stengt i Bergen på grunn av at det var oversvømmelse og en var redd for at veien skulle rase ut og da måtte de stenge E39. Og det fikk store ringvirkninger for Bergen den dagen, for at trafikken gikk jo i stå og sånn vil det jo å være i mange tilfeller hvis du får en stengning av en tunell. Så er det noen plasser der du har omkjøringsveier, men da vil det jo forplante seg køer og sånn der folk kommer fra A til B, men så har du jo andre plasser der du egentlig er avhengig av tunellen for det finnes ikke noen andre alternativer. Og da er jo litt av poenget at hvordan skal vi drifte og vedlikeholde tunellene samtidig som vi har tunellene åpne for biltrafikk, det er sånn spørsmål som vi jobber med og skal finne gode løsninger på. 

Silvija: Jeg hadde en interessant situasjon nå i Oslo. Jeg parkerte på Oslo S for noen dager siden, kom med et  veldig sent flytog som da stoppet der og skulle jeg kjøre da gjennom Operatunellen vestover, men den var da stengt. Veldig sent på natta en fredag eller lørdag kveld eller noe sånt og når jeg ble ført tilbake da med veiskilting tilbake til den stengte inngangen til tunellen for tredje gang da var jeg klar til å gråte. Nå vil jeg ut! Og det går ikke an å komme seg ut av Oslo utenom gjennom den tunellen, men det gikk tilslutt. Du, hvordan jobber dere da i en tunellklynge?

Helen: Vi er jo en klynge, vi har en administrasjon, så har vi med oss nesten 120 medlemmer. Hovedsak bedrifter, fra små grunder selskap til store konsern som er i markedet og så lager vi som klynge da, eller vi som jobber i klynga da, vi fasiliterer møteplasser, vi jobber med bedriften i form av å bidra til å utvikle innovasjonsprosjekter, veldig mye av år jobb går med til å forstå bedriftene og hvordan behov de har. Og samtidig å få de krevende kundene til å snakke med Statens veivesen og Nye Veier. De nye fylkeskommunene kommer jo nå i fra 1. januar til å synliggjøre hvilke problemer trenger de for å løse, også koble bedriftene våre i sammen da for å så levere de gode løsningene på de problemene som de store veieierene har da. Så det handler litt om også fasilitere og se mulighetsrommet da, for å si det sånn, og se at ok hvis  du har en bedrift med den teknologien og den løsningen så har du en bedrift med den løsningen og den teknologien, så hvis du kobler de sammen 1+1 så blir det noe som blir mer enn to. Og så vil de sammen ha, kunne svare på en utfordring som en av kundene har da for å si det sånt. Så det er mye av det vi gjør da. Være gode på å se hvem bedriften er, hvilken teknologier de har og se mulighetsrommet.

Silvija: Klarer dere å koble dem i prosjekter? For jeg tror noe av den beste læringen skjer når vi jobbet på konkrete saker.

Helen: Ja, det er jo mye det vi gjør, at vi jobber og kobler dem sammen i innovasjonsprosjekter. Nå hadde Statensveivesen en sånn innovasjonspartnerskap som de hadde ute, det er faktisk halvannet år siden, det var en workshop der. Og da inviterte de til workshop og da var vi med å mobiliserte, og da var det 38 av de 50 bedriftene som var med på den innovasjonsworkshopen det var klyngebedrifter og hvert fall tre av de løsningsforslaga som kom helt til finalen i den konkurransen da det var prosjekter utviklet av klyngemedlemmer da med der de samarbeida om å levere en løsning. 

Silvija: Jeg var nylig i, eller jeg er vel fortsatt i transport 21, der vi da skrev litte gran om dette her med behovet for bærekraftig transportsystem eller samferdsel for alle. Også veldig viktig demokratisk aspekt der alle skal ha tilgang til mobilitet, ikke bare de som på en måte har størst ressurser. Det som fascinerer meg er at det var så mange flinke folk der og de kommer fra så mange flinke organisasjoner som innoverer mye, men transportsektoren for en eller annen grunn sier at vi er ikke så veldig innovative. Kan du forklare dette her for meg. Hvorfor har man det selvbildet om at man ikke er så innovativ når jeg syns faktisk noen av de viktigste infrastrukturrelaterte innovasjoner som da ofte smitter da må mye annet her i landet, kommer nettopp av de som leverer infrastruktur til dette landet. 

Helen: Jeg tror litt av grunnet, for jeg å ser at det er vanvittig mange innovative bedrifter som har gode løsninger og teknologier for dette markedet da. Jeg tror litt av begrensninger har ligget i at du har hatt regelverk og håndbøker som ikke henger med.

Silvija: Altså, i forhold til innkjøp eller hvordan man bygger en vei eller?

Helen: Hvordan man bygger vei og tuneller for eksempel. Du har egen håndbok, håndbok N500 Tuneller og den setter noen rammer for hvordan en tunell skal utformes og så ikke den, den holder ikke tritt med den teknologiske utviklingen for å si det sånn. Jeg kan ta et lite eksempel, det står for eksempel i den at det du skal bruke i tuneller er betong og så har du samtidig en utfordring at du skal kutte på Co2. Og betong er jo en driver, altså det er jo neo av det verste materiale du kan bruke, så har vi bedrifter som leverer andre type mer miljøvennlige materialer som i en viss grad kan erstatte betongen, ikke hele, men deler av den betongen som brukes i tunell i dag kan erstattes av andre mer miljøvennlige materialer, men da er det veldig vanskelig å få innpass i markedet for at håndboken sier at det bare er betong som gjelder. Og det er en liten utfordring tror jeg.

Silvija: Nå er vi borte i noe som er veldig spennende diskusjonstema, dette med regulering som åpner for innovasjon, men somtidig er trygg og sikker og transparent og. For der er du som er også en tidligere byråkrat da kan hjelpe oss å tenke litt. Jeg har lyst til å foreslå at vi lager disse håndbøker på en måte som er litt mindre detaljert på konkrete løsninger, men veldig presise på prinsipper. Altså, hva er det man ønsker å oppnå. Er det mulig å gjøre?

Helen: Ja, og det er jo litt av det som vi å faktisk har jobbet med, som våre bedrifter er veldig opptatt av. Og å faktisk samferdselsministeren er opptatt av nå. Det er jo det at man må begynne å bruke mer funksjonsperspektiv beskrivelser istedenfor å være detaljert på hva man skal ha løsning og løsning, så må man skrive mer hvilke funksjon løsningen skal ha også legge mer ansvar over på leverandørindustrien da og så levere en løsning som oppfyller den funksjonen og det kommer og det ligger litt inni det som skjer. Der derfor er det et veldig spennende, eller en spenenndes tid å jobb med det vi gjør nå for nå jobber vi med nasjonal transportplan 2022-2033 og der står det blant annet, for at det skal bli lettere å pilotere og det skal bli, vi skal være med å løfte gründerselskap og startup-selskap med gode ideer innenfor transportsektoren sånn at de får testet ut sine løsninger. Og det som går på funksjonsbaserte beskrivelser vil nok i mye større grad slå inn nå framover, blant annet så er statens vegvesen i samarbeid med norsk elektroteknisk komite i gang nå med å lage en standard på det som er håndbok 601 elektro, nå blir jeg veldig teknisk her, men den skal erstattes, den håndboken der skal erstattes av en standard, en nek-standard og det er jo kjempe spennende for da blir en jo, eller baserer seg jo på det som går på funksjonsbaserte beskrivelser.

Silvija: Dette tror jeg vi har behov for på veldig mange områder, ikke bare i byggenæringen, men jeg tenker i helsenæring, altså helseindustrien, i alt fra forsvarsindustri til finansindustri ikke sant, det å forstå hvilke effekter ønsker vi at løsningene og produktene skal ha. Istedenfor å prøve å definere de produktene for de vil endres ikke sant.

Helen: Og da henger man ikke med i tiden da om man blir for definert da, og det er jo det bedriftene mine sier til tide at de nå installerer gårsdagens teknologi i tunellene som skal åpne i morgen fordi at dagens teknologi er det ikke rom til å legge inn i henhold til regelverket og anbudsdokumenter.

Silvija: Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden, hva ønsker du at vi skal lære mer om? Bortsett fra tuneller da.

Helen: Ja, jeg tror det er viktig også ha en god forståelse av hvor fort samfunnet endrer seg og hvor fort det går i forhold til de der teknologiske endringene. Når jeg tenker, ser tilbake på meg selv da, så gikk på barneskolen på80-tallet og så tenke på hvor vi er i dag, huske den første mobiltelefonen som var stor og tung som en koffert for å si det sånn også ser du på hvor har vi kommet i dag og så vet du at dette her går bare fortere og fortere og fortere. Så det å ha en forståelse av hvor fort ting går og teknologien er, og jeg kjenner jo sjøl at jeg henger jo ikke med. Jeg er mor til to gutter som går på barneskolen og de er jo langt foran meg på en del områder når det gjelder teknologi så det tror jeg er viktig. Og så tror jeg å det er viktig også, jeg tror det er viktig det med samarbeid, åpenhet, vi kommer lenger om vi tør å være åpne og diskutere problemer og det å jobbe sammen. Det er jo litt av det som er kjernen til klynga også da, for vi jobber jo med samarbeidsbasert utvikling, men da må du ha tillit, da må du ha åpenhet og tørre å gi litt av deg selv for å si det sånn. Det med samarbeid det tror jeg er ekstremt viktig.

Silvija: Jeg tror å dette gjelder å litt sånn det offentlige. Altså, ut av siloer, på tvers, ikke sant, vi er veldig flinke til å si at det gjør vi og det vil vi, og tverrfaglighet og samarbeid, men jeg tror det blir veldig fort sånn at ja, men vi har våre budsjetter og vi har være måleparameter og de har sine, og dette er vårt territorium og det er deres territorium. Det hjelper ikke når de nye problemene er virkelig tverrsektorielle ikke sant, så det er veldig spennende å prøve å finne noen veldig konkrete eksempler på der det gjøres bra, og det tror jeg dere driver med og det er sånn de andre kan også gjøre mer av det.

Helen: Det er hvert fall litt av det jeg hører fra andre land, for jeg har mye dialog med blant annet sørover på kontinentet, blant annet Mellom-Europa er det mye tuneller og et tunellmiljø og de sier jo det at Helen hvordan har dere fått det til, for dere har jo klart å lage en klynge der dere kobler på tvers av siloer. Vi har med oss nødetater, vi har forskningsmiljø, vi har med oss bedriftene og vi har med oss konsulentene, også har vi jo også med oss en del av byggherrene som bygger nye veier er jo aktivt med i klynga, så kobler vi dette sammen og så sier de at vi forstår ikke hvordan dere får det til for hos oss så sliter vi jo med det, den der silotenkningen, vi får ikke folk til å samarbeide på kryss og tvers sånn som dere gjør. Så jeg tror det er litt av det som er grunnen til at vi har fått egentlig så god fart i denne klynga å da, og fått til å lykkes i en del av de prosjektene vi jobber med.

Silvija: Det er dugnad!

Helen: Det er dugnad ja, det er det. Og sånn som jeg sier, vi holder jo til å Jæren og har medlemmer fra hele landet. Jeg sier at på Jæren er vi vant til at vi bygger stein på stein. Og det er litt av det som er momentet her, vi tar å bygger stein på stein også tar vi å gjør det veldig bra, men det tar jo litt tid da. 

Silvija: Det har vi snakket litt gran også om hva Norges unike styrker har, og jeg tror dette har med evne og vilje til samarbeid selv om det ikke finnes noe enkle måter å måle det på, altså selve samarbeidet, det er kjempe viktig. Hvor kan vi lese mer om tuneller?

Helen: Ja, altså det er jo fagtidsskrifter for å si det sånn. Samferdsel og infrastruktur og så er det en nettavis som kommer ut jevnlig som heter Veier 24 som jeg pleier å følge med på sjøl. Det syns jo jeg er viktig da får du med deg en oversikt over hva som skjer på markedet og hva som er siste nye innenfor dette feltet. 

Silvija: Så skriver du om en greie som jeg skulle spørre deg, når kommer tuneller på Netflix, men du skriver om en greie på Discovery Channel som heter Extreme Enginering.

Helen: Ja, det er litt nerdete og det hender at jeg sveiper innom der for de tar for seg sånne store megaprosjekter. Så der kan du se program om bygging av Sangotta-tunellen, den jernbanetunnelen som ble bygd mellom Sveits og Nord-Italia som er nesten 70km lang, og der ser du virkelig de der megaprosjektene og da er det ikke bare tuneller, da kan det være broer, det kan være veier eller ekstremt store byggverk da.

Silvija: Det høres veldig gøy ut. 

Helen: Det er veldig fascinerende å se hvordan de bygger disse megaprosjektene, mye læring i. 

Silvija: Har du et lite sitat som du vil legge igjen til våre lyttere?

Helen: Mitt motto er det med å gå tilbake til det med hvorfor begynte en statsviter med dette her. Det er jo det at leveregelen da er jo for det første så får du en mulighet så ikke si nei, si ja, for du vet det åpner seg alltid spennende muligheter og spennende ting når du sier ja. Også er jeg jo litt sånn Pippi da og brukt det lenge som en sånn leveregel at det har jeg aldri gjort før så det kan jeg helt sikkert og det er litt den mentaliteten da at det å kaste seg litt ut i det ukjente også tenker man det at man fikser det jo.

Silvija: Til og med svære tuneller!

Helen: Til og med svære tuneller!

Silvija: Veldig bra. Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale hva vil du det skal være?

Helen: Tenke samrbeid, samarbeid på tvers av siloer og bransjer det skaper innovasjon og nye løsninger. 

Silvija: Jeg liker det som avslutningsord. Helen Roth som er daglig leder i Norwegian Tunnel Safety Cluster, tusen takk for at du kom til oss i LØRN og lærte oss masse spennende om de flotte store prosjekter innenfor tunnel som Norge er. 

Helen: Tusen takk for at jeg fikk lov til å være med.

Silvija: Tusen takk til dere som lyttet!

Du har lyttet til en podcast fra LØRN.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier og på LØRN.tech.