LØRN case C0543 -
LØRN. SME

Linn Terese Marken

Daglig leder

ForusPRT

Fremtidens mobilitet med autonomi

Hvordan får man folk til å tenke design med helt nye verktøy som ikke fantes tidligere? Og hvordan gir man opplæring i teknologiforståelse og praktisk bruk av teknologier til bruk i digital fabrikkering? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med gründer av Verket FabLab, Hanne Eriksen, om bindeleddet mellom næringslivet og undervisning.
LØRN case C0543 -
LØRN. SME

Linn Terese Marken

Daglig leder

ForusPRT

Fremtidens mobilitet med autonomi

Hvordan får man folk til å tenke design med helt nye verktøy som ikke fantes tidligere? Og hvordan gir man opplæring i teknologiforståelse og praktisk bruk av teknologier til bruk i digital fabrikkering? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med gründer av Verket FabLab, Hanne Eriksen, om bindeleddet mellom næringslivet og undervisning.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

28 min

Choose your preferred format

Velkomment til Lørntech en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres. Denne episoden er produsert med støtte fra stiftelsen teknologiformidling som inspirerer små og mellomstore bedrifter til å tenke nytt.


SS: Hei og velkommen til LØRN i samarbeid med stiftelsen teknologiformidling og Næringsforeningen i Stavanger. Mitt navn er Silvija Seres, temaet i dag er transportteknologi og gjesten min er Linn Terese Marken som er daglig leder i selskapet i Forus PRT, velkommen!

LM: Takk.

SS: Sier du Linn eller Linn Terese?

LM: Det kan du gjøre som du vil.

SS: Jeg, du vet jeg er en utlending som ikke skjønner helt dobbeltnavn, men da sier vi Linn.

LM: Ja.

SS: Ehm. Forus PRT er et ordentlig nybrottsselskap. Si litte gran om hvem dere er så går vi tilbake til hvem du er

LM: Ja, Forus PRT var det selskapet som tok initiativ til å teste ut ny teknologi og nye mobilitetsløsninger inn i kollektivtransporten. Så vi var med på Norges første pilotprosjekt for selvkjørende kjøretøy i samarbeid med Columbuss og Forus næringspark.

SS: Selvkjørende buss, minibuss?

LM: Ja.

SS: Dere tok initiativ, altså dere oppsøkte et partnerskap da med Colombuss?

LM: Ja, det stemmer.

SS: Det er veldig spennende, for dette her det er et risikoprosjekt, ikke sant, det er nytt, altså ingen har gjort det i offentlig transport før, det er selve definisjonen av risiko og samtidig så er det nødvendig å teste, det er nødvendig å lære, det er nødvendig å gjøre dette her med veldig flinke folk som vet hvordan vi rigger til, men det skal ganske mye mot hos, hva skal vi si, et lite-stort privat selskap til å faktisk gå til et stort offentlig tjenestetilbud og skape et sånt partnerskap.

LM: Ja, det er helt riktig. Selskapet som den gang sto bak Forus PRT var blant annet Seabrokers Group. Og Seabrokers har lenge jobber for å tilrettelegge gode løsninger for kollektivtransporten på Fours, så derfor så var det naturlig å gå i sammen med leverandøren av kollektivtjenester som er Colombuss og Forus næringspark som legger til rette for arbeidet på Forus området.

SS: Ok. Si litte gran om hvem Linn er.

LM: Ja, jeg er en dame på snart 42 år, jeg er født og oppvokst i Stavanger og jeg har i mitt voksne liv jobbet i oljebransjen, jeg er egentlig oppvokst i oljebransjen vil jeg si. Og i 2016 så var jeg en av de som måtte finne noe annet å gjøre, det var en tøff nedgangsperiode for regionen vår, men så er det jo sånn at i nedgangstider og i tøffe tider så er folk kreative og da skapes det nye løsninger og nye næringer. Så jeg blei kontaktet på en ny spennende jobb der jeg fikk tilbud om å være prosjektleder på det første norske prosjektet for å få selvkjørende buss på offentlig vei.

SS: Det var ikke bare det føreste prosjektet innenfor dette her, men det var ikke noe lovverk eller noen ting?

LM: Nei, det var skikkelig nybrottsarbeid og vi gikk jo i gang før lovverket var på plass. Og da testa vi ut på lukket område, men var å med å bidro til å etablere et lovverk som kom på plass i Januar 2018 og det var basert på blant annet våre erfaringer og fra andre miljøer i Norge som jobbet innenfor dette.

SS: Når sa du at det var at du gikk ut av oljebransjen?

LM: I 2016.

SS: 2016. Det virker som egentlig ganske lenge siden, tross alt det som har skjedd da med disse selvkjørende busser og sånn i mellomtiden. Det viser hvor fort teknologien går, men også hvor kort tiden ser ut når du ser bakover.

LM: Jaha!

SS: Men samtidig så er det kanskje veldig bra det som skjedd i 2016 med at det ble gjort en frislipp på ganske mye IQ i dette området her. Veldig mye kreativ kraft og mye kunnskap og erfaring som plutselig fikk mulighet til å gjøre noe annet enn den super høyproduktive oljevirksomheten sin.

LM: Ja, det var jo et voldsomt sprang i en ny ukjent verden, men for en mulighet for meg å få være med på noe nytt og få være med å skape en ny næring. Og jeg ønsket å lære mye om dette her og derfor valgte jeg å å være en del av operasjonsteamet. Så jeg heiv meg utpå og tok opplæring og var den første dama i Norge som var operatør på selvkjørende buss og det har vært viktig for meg å ha den kunnskapen også. For det å ha den erfaringen og det å være ute i felt, når jeg er så mye ute å snakker om hva vi gjør og hvordan vi driver dette har det vært gull verdt, men for det kommende prosjektet også så er det andre som er med i det operatør teamet.

SS: Jeg synes det er kjempe kult, og det å ha førerkort på selvkjørende buss det.. Nå er jeg misunnelig.

LM: Det er ikke alle som har det.

SS: Ok. Men altså jeg er veldig begeistret på hvordan Stavanger tar den kunnskapen og erfaringen som har vært verdensledende fra tøffe prosesser og operasjoner innenfor oljeservices og overfører dem etter hvert på, vi har snakket med folk som har jobbet innenfor grønn energi, folk som jobber innenfor aquakulturer, med folk som jobber innenfor droner for inspeksjon av ting gjennom sånne integrated operations, men så har du også offentlig som kan ha glede av det man har lært og skapt gjennom oljen. Det, ikke sant, ved å låne den der. Jeg tenker altså at dere har erfaring med å rigge til enorme prosjekter og det må ha vært en stor verdi når du skulle rigge til et så komplekst prosjekt som dette må ha vært.

LM: Absolutt, og en ser jo det unike som skjer i Norge og skjer i vår region. Dette offentlige privat samarbeidet, der vi da går i gang med innovasjon og ny teknologi for å teste ut nye løsninger og få optimalisere, og i dette tilfelle så var det jo for å gå i gang med nye løsninger og for å øke kollektivbruken og redusere private bilbruken. Dette føyde seg inn selvfølgelig i de offentlige klimamålene vi har og der vi skal ha all vekst i persontransport skal gå med kollektivt, sykkel og gange, og dette er noe som man er nødt til å finne gode løsninger på i sammen, og vi opplever jo et veldig godt samarbeid med det offentlige, i dette tilfellet Rogaland fylkeskommune og Columbuss.

SS: Columbuss eies da av fylkeskommunen?

LM: Ja.

SS: OG det er, det er sikkert masse regulering og masse vedtekter og masse regler for hva man kan og ikke kan begynne å gjøre og det å begynne med selvkjørende busser står antakelig ikke helt øverst på listen.

LM: Nei, det..

SS: Hvordan kom det, hvordan skjedde det?

LM: Når vi gikk i gang så holdt vi på på lukket områder og vi måtte bli kjent med teknologien og vi måtte da det en kaller å stressteste teknologien og jeg kan jo altså oppgradere CV-en min og si at jeg har også jobbet som stunt-woman.

SS: Kaste deg foran selvkjørende busser?

LM: Ja, for her var det alle mann til pumpene, så her var det fotgjengere og tomme barnevogner og sykler og biler og busser for å teste ut hvordan kjøretøyet oppførte seg i et mer eller mindre levende miljø. Og når vi fikk den fasen vår godkjent så hadde vi enda en tid da vi ikke hadde et lovverk på plass, men vi jobbet tett opp til den prosessen og der var jo blant annet Ketil Solvik-Olsen den gang samferdselsminister som jobbet for å få på plass et lovverk som han så var helt nødvendig for å kunne ta denne teknologien ut på offentlig vei.

SS: Kan jeg bare ta å kommentere der for jeg er i mobilitetsutvalget hans og har sittet i litt forskjellig og jeg tror det der Samferdselsdepartementet vårt fortjener så mye mer skryt enn det vi generelt gir dem, for de har prosessert, både under han og senere, en del av disse nye lovverket som har vært nødvendig på en måte som jeg tror også er first in the world.

LM: Ja, det er helt unik og vi har og hatt et veldig godt samarbeid med departementet og veivesenet for å kunne få til dette. Så igjen, det offentlige og det private og hvordan vi kan driver disse prosjektene her fremover er utrolig viktig.

SS: Og masse nytt man måtte finne ut av blant annet hvordan lisensplater skal man ha på disse selvkjørende busser eller skal man ha det og så videre, det er masse spørsmål man aldri har tenkt på.

LM: Ja, også har du jo og kommunene oppi det hele som skal være med å gjøre vedtak for frøste gang og for vår del så hadde det første prosjektet, så var det første gang for alle, første gang for alle som satt rundt bordet og det var en krevende prosess, det er tungt å være først, men det er jaggu meg veldig lærerikt også. Så det vi har med oss av kunnskap og er faring det tar vi videre og lærer mye av det.

SS: Ut i fra ditt perspektiv, hva er det som er viktigst å få på plass nå for at vi skal ha flere selvkjørende busser for eksempel i det offentlige transport. Det jeg drømmer om da, jeg bor på Fornebu i Oslo, og det hadde vært helt fantastisk og hatt en sånn type kapillær transport ikke sant i nærområdet som hjelper deg å få med ungene til nærmeste busstasjon, eller togstasjoner eller til nærmeste trening da og så får man ta det tunge man har i det lengre distansene. Men det virker som det er så mye som må på plass for at dette skal gå effektivt og fort nok, eller undervurderer jeg hvor langt teknologien har kommet?

LM: Teknologien har kommet langt, men den er ikke kommet langt nok til at det bare kan rulle dette ut som plug and played og det er en del tiltak som må til, blant annet når det gjelder tilrettelegging for infrastruktur og tilpasning, men det som jeg synes er utrolig viktig er det arbeidet som nå gjøres med et nasjonalt standardisert lovverk. For nå ser vi at det er noen forskjeller til hvordan vi får rullet i gang prosjekter og hvordan vi gjennomfører de ut i fra hvilken kommuner vi jobber i sammen med. Og det å ha et samarbeidsutvalget der en jobber med standardisering vil gjøre alle partene tryggere på de avgjørelsene som skal tas og hvilke tiltak man må sette inn. Så der ønsker vi å være med å bidra med vår erfaring og kunnskap og det å noe som vi forplikter oss til når vi går i gang med disse prosjektene.

SS: Si litte gran om hva gjør Forus PRT nå?

LM: Forus PRT gikk i sammen med Boral, Boral kjøpte 50 prosent av selskapet nå i sommer og det var riktig vei for oss å gå for vi skal levere kollektivtjenester for autonomi i sammen med et større operatørselskap, så dette skal ikke være et stand alone tilbud, men dette skal integreres i totaliteten for kollektivtransporten.

SS: Også i Norge? Utenfor regionen?

LM: Ja.

SS: For det tror jeg er kjempe viktig.

LM: Ja.

SS: At vi nå sprer deres læring og du sa noe som jeg har lyst til å forstå litte gran bedre, du sa at infrastrukturen må også standardiseres, jeg bare tenker hva er det som, altså en vei er en vei, men kanskje det må være litt andre type busstasjoner da om det skal være selvkjørende busser eller andre måte rå bestille henting for, hvordan fungerer det?

SS: Det som en er nødt til å gjøre nå det er å gå inn å se på hvilken type kilder og hvilken type veier som egner seg for dagens teknologi, og der kan det være ulike oppfatninger ut i fra hva kommunene ønsker, når vi tester ut på kommunale veier og det er derfor jeg tror at et standardisert lovverk som også sier noe om infrastruktur og teknologi og tilrettelegging ved infrastruktur vil gjøre dette enklere å igangsette prosjektene. Og det vi gjør nå som Forus PRT, vi har flere prosjekter nå for utprøving av selvkjørende busser, men vi er å i gang med å etablere en nasjonal testarena for autonomi på Forus vi trenger å få testa ut løsninger i forskjellige skala, løsninger i sammen med infrastrutur og teknologi før det settes ut live i et åpent trafikkbilde.

SS: Dette er veldig viktig Linn, jeg har bare lyst til å stoppe det et lite øyeblikk fordi noe av det som har plaget meg ut i fra å observere alle disse fantastiske Teslaene på veiene våre er at vi har brukt ganske mange offentlige midler til å subsidiere kjøp av dem, men vi har ikke utnyttet det som en innovasjonsmulighet til å bygge verdens beste batteriproduksjon, smartvei-infrastruktur, ladeinfrastruktur, hva det måtte være ikke sant. Men det virker som dere gjør det nå med autonomi.

LM: Ja.

SS: Og det er veldig veldig viktig å ta det man har lært, ta det videre, utfordre det videre og begynne å bygge disse stasjonene sånn at vi kan fort være verdens beste offentlige transport leverandør hvor man kombinerer autonom og sjåfør drevet transport kanskje.

LM: Jeg er helt enig med deg. Nå ser vi at vi er i ferd med å bygge frem Europas lengste bussvei og vi er helt overbevist om at det må jo være den flotteste banen å kunne teste ut større selvkjørende busser på.

SS: Hva betyr det, Europas lengste bussvei?

LM: Den bussveien som nå bygges mellom Stavanger, Sandnes, Forus, Sola, Tananger.

SS: Så den er tilrettelagt for autonome busser?

LM: Det, nei, det er en bussvei som..

SS: Bare busser kan kjøre?

LM: Ja, ja, men vi mener at den banen der vil være helt perfekt når en skal ta dette ut på en større skala der man kan sette autonome busser når teknologien er god nok til å kunne teste og da snakker man om det du akkurat nevnte om å bli verdensledende.

SS: Kan jeg spørre deg, for dere jobber også med brukerinvolvering.

LM: Mm!

SS: Så hva syns folk om å kjøre på sånne selvkjørende busser. Hva er den viktigste tilbakemeldingen der?

LM: Det er forskjellige tilbakemeldinger, det er noen som synes dette er utrolig spennende og vi blir kontaktet fra utlandet og fra lokale og nasjonalt der de ønsker å få komme å teste dette og de synes dette er kjempe stilig, og at dette er den rette veien å gå. Så har du neon som er litt skeptiske til dette, de er litt nervøse for å kjøre og la bussen og kunstig intelligens overta og så er det også de som er redde for at sjåførene skal miste jobben sin, så vi har forskjellige tilbakemeldinger.

SS: Det er noen som synes synd på menneskene som mister jobben, hva synes du om det? Hva tenker du om det kontroversen?

LM: Jeg tenker jo det at dette her er jo for å skape enda mer jobb til sjåførene, i dag så trenger jo Norge cirka 2000 nye bussjåfører, vi skal ha mer folk inn i kollektivtransporten og vi trenger mer bussjåfører. Selvkjørende busser vil i mange år fremover være en tilleggstjeneste til ordinær kollektivtransport og jeg tenker at de fleste yrker nå i dag endrer seg, en ser at elektrifisering og digitalisering og autonomi er med å gjøre noe med de fleste yrkene. Og da ser vi jo også at utdanningsprogrammene endrer seg og tilpasser seg, så jeg tenker å ikke være så redde for det nye, men vær kunnskapssøkende og se muligheter, det synes jeg er spennende.

SS: Men en av de tingene jeg har tenkt på her. Det å søke dette femte nivået i autonomi ikke sant på biler og busser, det er veldig vanskelig og veldig dyrt.

LM: Mm.

SS: Men hvis man går et eller to nivåer ned hvor det er litt kombinasjon med mennesker, eller menneskelig sjåfører, i mest krevende settinger altså hybridløsninger fungerer kjempe bra på alle mulige måter og det å lære seg til å være sånn hybrid bussjåfør eller busser som går fra å være selvkjørende til at man går over fra å ha kjørt med menneske som går over til å være selvkjørende men være avhengig av bybildet da, det må da være noe som vil effektivisere transporten vår noe helt enormt.

LM: Absolutt, og jeg ser jo at ting kan gjerne ta litt tid for å modnes, men jeg tror det blir stadig flere som blir positive til dette. Vi kan jo ta et lite eksempel, vi var med på Arendal-uka o var igjen når selve konferansen var ferdig og da stod vi parkert med bussen og da kom det en gjeng med pensjonister forbi og de synes dette her var bare noe tåpelige greier som ungdommen holder på med. Så jeg sa; kom inn i bilen, kom inn i bussen og ta en kopp kaffe og la oss snakke litt om dette og hvilke muligheter det har når du ikke lenger har sertifikatet, når du er dårlig til beins, når du bare skal opp til butikken, eller til bydelshuset, hvilken muligheter dette vil gi. Det ble en god døs og det endte opp med at han ene sa at veit du hva jeg håper jeg overlever og får se det på veien, og det viser jo igjen hvor viktig det er å treffe publikum og ha fokus på brukerinvolvering i alle typer samfunnsgrupper for å informere om muligheter, og informere å kunne svare på de spørsmålene de har, la de få ta del i denne utviklingen. For det nytter ikke om vi i bransjen driver med dette og kan dette og det er noe vi gjør, dette her er noe som innbyggerne skal forstå og godt og ha en tillit til, og det tar tid å bygge tillit. Derfor er det så utrolig viktig å være tilstede og ha en sånn med de som in the end of the day skal være de som bruker det.

SS: Ja, altså jeg, jeg synes det er så utrolig viktig aspekt den der demokratiseringen av mobilitet, for av og til så tror jeg vi kjører oss fast i sånne miljødebatter rundt transport, ikke-transport, men ikke sant om det er hva skal jeg si menn eller kvinner i sin beste alder som har valgmulighet mellom å kjøre sin flotte el-bil eller å sykle eller å jogge til busstasjonen, helt ok, de kan velge som de vil. Men det er veldig mange som ikke ha det valget, eldre folk som ikke kan kjøre lenger, barn som faktisk må komme seg til trening og det er ikke så enkelt å sende ut en 8åring til bussen som er femten minutter unna ikke sant. Og det er da at jeg tenker ikke sant at de trenger mobilitet mer enn de andre som har mange, og der tror jeg denne her autonomien komme til å være veldig frigjørende.

LM: Ja, en ser jo det at en har gjort undersøkelse på hva er greit nok av avstand å gå, og hva er for langt, vi er innpå rundt et kilometer er for langt å gå og da er det veldig enkelt å velge bilen eller kanskje ikke reise dit. En har og hatt mye debatter rundt bompenger her i regionen og det å kunne ha gode nok løsninger til det ordinære kollektivtilbudet er veldig viktig. Det er det vi ser her i regionen i forhold til både det med bysykler, bildeling, selvkjørende busser, her er det så mange gode viktige elementer som en tilfører det ordinære tilbudet.

SS: Det er ikke en mot alle de andre, men det er hvordan langer vi vår egen kombinasjon ikke sant.

LM: Ja.

SS: Hybrid.

LM: Og det er disse gode samarbeidet som vi har her i regionen der vi kan se på de løsningene og tilpasse de ut i fra de behovene som er i de enkelte områdene.

SS: Jeg skal gå litt fort gjennom noen av de vanlige spørsmålene mine. Jeg har lyst bare å sitere deg på noe jeg, eller faktisk sitere lederen av ITS-Norge, denne transport, innovasjon i transport organisasjonen vår, som sa at, under utprøvningen da av disse selvkjørende busser på Forus: dette er noe av det mest komplekse man kan se i trafikken som han har sett på selvkjørende buss, og da er det ganske mange land han har vært å kikket på. Så jeg tror det er litt viktig at vi skryter også at vi gjør noe her som ikke er så veldig enkelt og det er litt annerledes å kjøre selvkjørende busser på en highway i USA hvor det er tørre veier og sol og sånn og noe annet å kjøre dem i våre lysforhold og is- og snøforhold så jeg tenker at vi skal være litt flinke til å feire også, vanskelighetsgraden og våre evner til å løse disse ekstreme oppgavene på den måten som vi gjør.

LM: Jo, jeg sier takk for det vi er jo også stole over det som vi har gjort. Og jeg ser at nå er vi jo i gang med vårt andre prosjekt hvor vi kjører i tungtransport hvor vi knytter opp bussveier til næringsbygg i Vestre Svanholmen for å legge til rette for økt kollektivtransport, men og se hvor langt Norge har kommet når det gjelder utprøving av ny teknologi inn i transportsektoren er veldig kjekt å se, vi ligger på nummer tre i verden så vi skal ikke kimse over hvilken posisjon vi har her i Norge og hva vi gjør. For vi har både kunnskapen, og litt av galskapen og ikke minst den økonomiske viljen for å ta dette her.

SS: Jeg tror den der, irreverance i mangelen av norske ord, du kalte det galskap, kall det djervhet, fandenivoldskhet eller, altså jeg tror det kommer litt av kultur og litt av natur at man måtte bare fikse, ikke tid til å diskutere, må løses før vinteren kommer eller.

LM: Ja, og vi har jo vært der at vi må få dette ut av power point og inn i field test, det nytter ikke bare å snakke om det, her må vi bare få gjort det, her er vi nødt til å kjøre i gang nye prosjekter og nye utprøvninger for dette er viktig kunnskap som vi bidrar inn til norsk forskning og inn til myndighetene og sånn kommer vi videre.

SS: Hvis jeg skal være litt vanskelig så tenker jeg at Norge er utrolig flinke til å løse vanskelig tekniske og på en måte organisatoriske problemer, så synes jeg ikke vi er flinke nok til å skryte av det vi gjør. Så det å fortelle om dette her og oppskalere det da, sånn at det gjelder, så har vi funnet ut at dette funker, la oss se hvordan funker det om vi kjører til alle byer, alle fylker. Så jeg tror at der igjen så er det bare spørsmål om mot og tid så det at dere eskalerer opp er fantastisk viktig. Og jeg tror dette her, din erfaring fra oljebransjen, det å tenke stor skala i prosjekter og tenke ekstrem sikkerhet det tenker jeg også er veldig viktig kombinasjon for å få dette til.

LM: Absolutt.

SS: Så veldig fin, riktig dame på riktig sted. Og hvor kan vi lære mer om prosjektet, hvor kan vi lese? Hvor kan man..

LM: Det prosjektet som vi er i gang med nå på Forus det kan man lese på våre websider og det er å presentert i Næringsforeningen sin kilde, det ligger på Forus.no. Vi har fått veldig mye medieoppmerksomhet rundt det arbeidet vi gjør og nå nylig fikk vi en ny ansatt, Ketil Solvik-Olsen gikk inn i selskapet vårt som seniorrådgiver og det er jo fantastisk spennende å ha med han på laget han som faktisk var med på å åpne opp lovverket og det var han som ga oss det første vedtaket i Norge, så for oss er det veldig veldig kjekt.

SS: Har du et sitat?

LM: Ja! Det har jeg. Den beste måten å forutse framtiden på er jo faktisk å skape den.

SS: Ja, den er veldig fin. Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale, hva vil du at det skal være?

LM: Hva sa du nå?

SS: Hvis folk skal huske bare en ting fra vår samtale, hva velger du da?

LM: Jeg tenker stolthet i forhold til hva som skjer her i forhold til hva vi gjør for nybrottsarbeid, for å sette tøffe mål og nå de, både for å tilpasse behovet vi har og men for å være med å nå offentlige klimamål.

SS: Være stolthet for det vi gjør er virkelig verdensledende og det er helt ok å si det.

LM: Det er helt ok å si.

SS: Linn Terese Merken som er daglig leder i Forus PRT som er det selskapet i Norge som kjørte først ut med selvkjørende offentlig transport, tusen takk for at du var her med oss i LØRN og inspirerte både om veldig spennende transportløsninger, men også nye samarbeidsformer.

LM: Takk for at jeg fikk komme.

SS: Takk til dere som lyttet.


Du har lyttet til en podcast fra LØRN-tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier og på LØRN.tech.


Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi tar i bruk ny teknologi innen transport som er med å bidra til flere løsninger som skal øke kollektivbruken og redusere privatbilbruken. Erfaringen for hvordan teknologien kan brukes og hvordan et lovverk kan tilpasses for at dette gjøres riktig og hensiktsmessig er veldig viktig. Tilpasninger må gjøres for å finne løsninger som fungerer i vårt klima og i henhold til våre behov.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Teknologien er i stadig fremmarsj. Vi må ikke være usikre på om autonomi blir en del av mobiliteten - det vet vi, og vi må igangsette utprøvinger som gir oss data og erfaringene vi trenger. Det er også viktig at bedrifter som oss bidrar inn til forskning og bidrar inn i arbeidet for å etablere et nasjonalt standardisert lovverk.

Hvorfor er det spennende?

Det er utrolig spennende å være med på noe helt nytt - det er det ingen tvil om! Nye løsninger for å nå målene om redusert privatbilbruk er spennende, og ikke minst å se hvilket faglig miljø som vokser frem her regionen vår. Vi jobber sammen med flere lokale bedrifter for å se på totaliteten. Og ikke minst; brukerinvolvering. Det er så utrolig viktig å involvere hele spekteret av innbyggere som skal forstå bruken av ny teknologi, ha tiltro til den og få være med på denne utviklingen. Det nytter ikke om vi i bransjen jobber med vårt om ikke de som in the end of the day ikke tror på det og ønsker det!

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

At selvkjørende busser skal ta jobben fra sjåførene. Vi trenger minst 2000 flere bussjåfører i Norge, fordi all vekst i persontransport skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Autonome kjøretøy skal bringe flere folk til hovedhubene for å ta ordinær kollektivtransport som vanlig buss, tog, trikk og ferje. Men ting vil endre seg, slik det gjør i alle yrker. Digitalisering, elektrifisering og autonomi skaper nye arbeidsplasser og nye måter å være sjåfør eller styrmann på for den saks skyld. Utdanningsprogrammene endrer og tilpasser seg, og man skal ikke være så redd for det nye. Vær nysgjerrig og lær om det som skjer på flere felt som gir nye positive muligheter – kunnskap er viktig!

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Jeg var prosjektleder for Norges første pilotprosjekt for selvkjørende buss på offentlig vei, og jeg er prosjektleder for det første privatprosjektet som går på Forus nå for å knytte Seabrokers næringsbygg på Vestre Svanholmen til det som er ferdig av bussveien på Forus.

Dine andre favoritteksempler på din type innovasjon internasjonalt og nasjonalt?

Å se hvor langt fremme Norge ligger for å ta i bruk ny teknologi og nye løsninger er veldig kjekt. Etter Nederland og Singapore er Norge det landet i verden som er best tilrettelagt for selvkjørende biler. Det betyr at vi faktisk slår land som USA, Japan, Tyskland (og Sverige). Det er totalt 25 land på listen.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Hvordan skal autonomi fases inn i større skala i et etablert trafikkbilde. Hvordan skal lovverket formes og hvordan skal vi sammen jobbe for å få teknologi for infrastruktur og selvkjørende biler som en naturlig del av trafikken. Vi trenger flere utprøvinger med flere løsninger for mer kunnskap, da må vi gå fra powerpoint til fullskala-tester i levende miljø. Vi i Forus PRT har flere prosjekter på gang med selvkjørende busser, men vi skal også etablere et nasjonalt testsenter for autonome transportløsninger – Forus Living Mobility Lab!

Linn Terese Marken
Daglig leder
ForusPRT
CASE ID: C0543
TEMA: DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
DATE : 191203
DURATION : 28 min
LITERATURE:
https://www.forusprt.com/ https://www.forusprt.com/
YOU WILL LØRN ABOUT:
Selvkjørende busser Nye lovgivninger Innovasjon Brukerinvolvering
QUOTE
"Norge er blant landene som er best tilrettelagt for selvkjørende biler Etter Nederland og Singapore er Norge det landet i verden som er best tilrettelagt for selvkjørende biler. Det betyr at vi faktisk slår land som USA, Japan, Tyskland, forteller hun i episoden."
More Cases in topic of DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
#C1118
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Overføringsverdier og endringsledelse

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Endringer i offentlig sektor

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0310
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Autonomous Drilling

Ingvar Didrik Haukland

Co-founder og Managing Partner

Innovationizer