Velkomment til Lørn.tech en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres. Denne episoden er produsert med støtte fra stiftelsen teknologiformidling som inspirerer små og mellomstore bedrifter til å tenke nytt. 

Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN i samarbeid med stiftelsen teknologiformidling og Næringsforeningen i Stavanger. Mitt navn er Silvija Seres, temaet i dag er Energytech, energiteknologi, og gjesten min er Jorunn Sætre som er prosjektleder ved energiklyngen Norwegian Energy Solutions, velkommen. 

Jorunn Sætre: Ja, tusen takk og takk for invitasjonen. 

Silvija: Jeg har hørt at dere er en veldig spennende klynge og jeg gleder meg veldig til å høre litt mer om hva dere gjør, men før vi snakker om NES så håper jeg du kan fortelle oss litte gran om Jorunn, hva liker Jorunn og hva drev henne til Norwegian Energy Solutions?

Jorunn: Ja, Jorunn kommer opprinnelig fra Bergen som dialekten sikkert røper, jeg er utdannet kjemiingeniør og eller på fritiden er jeg veldig glad i å svømme og jeg er også veldig glad i musikk og spiller noen instrumenter og liker å lytte til musikken også. Jeg har jo jobbet mange rår i oljebransjen så det er jo olje og gass som er min fortid først og fremst selv om  jeg kort tid etter min utdannelse arbeidet ved sykehuset her i Stavanger i et par år før jeg flyttet over til oljebransjen i 1991. 

Silvija: Hvordan gikk det til, du er kjemiingeniør, laboratorier da eller? 

Jorunn: Ja, jeg arbeidet ved laboratoriet, patologisk avdeling ved sykehuset her i Stavanger utrolig spennende, så flyttet jeg over til et selskap og drev med testing av sementblandinger som brukes i oljebrønner, så arbeidet jeg der i halvannet år på det laboratoriet før jeg dro til USA og fikk, og dro ut i felten der borte og fikk mer opplæring i brønnoperasjoner slik, i et halvt års tid, ute i sumpen i Louisiana og langs grenseområdene til Mexico, Rio-Grande dalen i brønnoperasjoner der før jeg kom tilbake igjen og jobbet veldig mye offshore også i Norge for selskapet. 

Silvija: Du, jeg er veldig nysgjerrig Jorunn for jeg tror jeg forstå litte gran hva geologer gjør i petroleumsbransjen, men kjemikere, du nevnte at du må teste for eksempel betongblandinger, hva ser man etter og hva gjorde du med brønner i USA.

Jorunn: Sånn rent enkelt fortalt så når det gjaldt sementblandingene så skal man feste det fôringsrøret som man setter nedi en brønn det skal man feste til bergarten rundt der nede og så blander man en sementblanding på overflaten og så pumper man ned og plasserer. Da er sånn som størkningstid viktig at den ikke størkner på feil sted for eksempel, eller at den blir sterk nok så den varer lenge eller at ikke gass kan trenge gjennom sementblandingen etter den har størknet og så videre, så det er forskjellige egenskaper som man tester ut så at det er avhengig av dybde, trykket og temperaturen som der den skal plasseres på. Men det var også andre oppgaver i forhold til brønn, sånn som det å stimulere brønnen sørge for at brønner kan øke utvinning, få høyere utvinning både med syrebehandling med ulike kjemikaler som tilsetningsstoffer for å få den rette effekten, men også frakturering for å øke utvinning der man pumper ned masse sand i et gelesystem, av sand eller kunstig laget sand for å sikre at produksjonen kan øke.

Silvija: Ok, så dette er på en måte kjemiske prosesser som enten gjør oljen eller gassen mer tilgjengelig eller produksjonen mer sikrere, mer stabil.

Jorunn: Ja, man sprekker faktisk opp, i det ene tilfellet sprekker man faktisk opp formasjonen nedi brønnen slik at det blir enklere å få olje og gass til å strømme til selve brønnen og, den andre måten som ved syrebehandling så etser man ut en del av formasjonen så man får baner i formasjonen som hydrokarbonet kan strømme inn til selve brønnen. 

Silvija: Så når man sier at teknologien har blitt så mye bedre og man får så mye mer olje ut nå, så er det en del sånne nyvinninger som driver det.

Jorunn: Ja, ja. Det er mange selskaper og mange personer som er utrolig kunnskapsrike og arbeider mye med nettopp det å øke utvinningen fra ulike felt, både på norsk sokkel og selvfølgelig andre steder. 

Silvija: Du fikk SPE sin Oil Women of the year 2008 pris. Hva er det?

Jorunn: Ja, det var. SPE er jo Society of Petroleum Engineers og de hadde egentlig en pris som het Oil Man of the Year og jeg tror faktisk at det var Leif Johan Sevland som var ordfører i Stavanger som fikk den prisen første gang så var det jo mange menn etter han som fikk prisen, så fant de jo ut at de kanskje skulle gi den til en kvinne, men da ble det jo galt å kalle den Oil Man of the Year så der var  jeg faktisk første kvinnen som fikk den prisen her i Stavanger for den fra Society of Petroleum Engineers. Så det var veldig hyggelig. 

Silvija: Veldig gøy, men du var i utlandet i cirka 10 år, så valgte du å komme tilbake.

Jorunn: Ja, jeg arbeidet..

Silvija: Si litt hvorfor!

Jorunn: Ja, jeg arbeidet i utlandet i tre forskjellige perioder faktisk og så kom jeg tilbake igjen fra USA sommeren 2013 og da var det jo naturlig å flytte litt på meg så jeg begynte først i et annet selskap enn det jeg hadde vært utstasjonert i da jeg var i USA og så begynte jeg i denne klyngen i august 2018. 

Silvija: Den klyngen, fortell litt om hvor lenge har den fantes.

Jorunn: Formelt så ble den etablert helt på slutten av 2017, det var den spede begynnelse og de satte opp et styre, et veikart, en målsetning, men vi fikk først arenastatus fra Innovasjon Norge fra 1. januar i år, altså 2019, så vi har jo sånn sett eksistert i knapt et år med midler fra det offentlige, ja hvert fall fra Innovasjon Norge, så vi ja. 

Silvija: Og, denne klyngen fokusere på hva?

Jorunn: Vi fokuserer jo på energi, energiløsninger både og forbedre eksisterende energiløsninger fra først og fremst olje og gass og se til at man kan få til et mindre Co2 fotavtrykk av den bransjen og å hvordan vi kan tilrettelegger for fornybar energi og å transformasjon som skal til for å flytte selskap og personer fra den ene leiren til den andre. Men vi har jo medlemmer både som er kun olje og gass og som har tenkt og forbli olje og gass sektoren, vi har medlemmer i fornybar-bransjen og skal være der og så har vi noen som er begge steder. Så det er jo viktig for oss å ivareta alle medlemmenes interesser, og tanker er jo at vi også skal være en spennende arena for medlemmer hvor medlemsbedrifter og personer kan knytte kontakter på tvers av bransjer og segmenter og møtes, at de kan møte personer de eller ikke naturlig hadde møttes i sitt daglige virker og at vi også skal kunne etablere større industrielle prosjekter i klyngens regi som skal bidra til nettopp det og bedre eksisterende energiløsninger og bidra til nye fornybare energiløsninger, og det er liksom det som er rammen gitt fra Innovasjon Norge, det var det vi søkte på når vi søkte om å få arenastatus. 

Silvija: Så to ting som jeg synes er veldig spennende her, det ene er at dere inkluderer, la oss si den gamle eller den fossile energien som tross alt er det som gir oss velferden vår i dag i Norge, men også den nye energien, alle de om det er vind eller om det er sol, eller osmose, som Norge faktisk er utrolig god på, men det er først når vi setter disse to ved siden av hverandre og vi tvinger til samarbeid at jeg tror vi får de virkelige verdensledende hybridløsningene. Så hvordan, ikke at man bare snakker om transisjon fra fossil til renewable, men at man faktisk ser at det finnes veldig effektive løsninger hvor man forbedrer unytter da de fossile til sammen med noe av det fornybare og jeg vet ikke om dere har noen konkrete prosjekter, eller hvordan jobber dere da.

Jorunn: Da tenker jeg først at det er den kompetansen som kommer fra olje og gassnæringen, vi erfarer at veldig mange gründerselskap, grundere som kommer til oss og er søkende. Og mange av de har nettopp sin bakgrunn fra olje og gassnæringen, men så ønsker de kanskje å jobbe med noe annet, noe nytt, de har en gründer i seg, og for eksempel så har vi jo et prosjekt som faktisk har vært med i klyngen, vært i klyngens regi fra nesten fra vi startet som går på å omdanne biogass til hydrogen, varme, elektrisitet og Co2, og der har jo, og de som er gründere i det selskapet der har jo sin bakgrunn fra flere operatørselskap som har arbeidet på norsk sokkel og som ønsket å bruke sin kompetanse videre inn. Og vi har jo bidratt med å koble de mot selskap som for eksempel kan bruke hydrogen, et (…)selskap, vi har koblet de mot selskap som kan bidra med midler i denne fasen, for det er gjerne den fasen fra man har en ide til å få den pilotert, den er veldig økonomisk krevende for  mange gründere, og nå er vi nesten der at vi kan igangsette den pilotering av det prosjektet og har fått inn 90 prosent av de midlene de har behov for. Så det er et av eksemplene som vi har jobbet ganske lenge med. Vi har et annet eksempel som har sitt utspring i lokalt, som går på vindenergi, som egentlig er en flytende konstruksjon som kan ha opptil, eller ha ni vindturbiner på seg, ute i felten flytende vind, og skal bli mer kostnadseffektiv i forhold til produksjon av kraft fra vind da, det er jo et ja, en utfordring akkurat nå. 

Silvija: En flytende?

Jorunn: En flytende konstruksjon som nærmest er en fotballbane, den er 420 ganger 240 meter så akkurat nå, dette prosjektet er ikke kommet fullt så langt som det forrige som jeg nevnte, men nå skal man snart ha en bassengtest med en mindre prototype av den rammen og se hvordan den oppfører seg i ulike bølger og vind. 

Silvija: For problemet her er robusthet i forhold til vanskelig værforhold og vind og. 

Jorunn: Ja, ja, ja, ja. 

Silvija: Det er ikke tvil om at dette her er spennende på veldig mange måter, ikke minst fordi jeg tror dere har en veldig sterk inkambunt (?) type industri her, altså olje og gass som har vært ekstremt produktivt og rikt, men skjønner behovet for delvis omdanning uansett og de har penger til det, og de der samarbeidsformene som blir da spennende og finne ut av nå. Eller er det vanskeligere å finansiere enn man trodde?

Jorunn: Det er jo krevende, pengene sitter jo et stykke inne, man skal jo kunne overbeviste om at det er en god sånn teknisk og teknologisk industri og at den kan la seg gjennomføre og at det er en forretningsmodell i etterkant når produktet er utviklet som kan gå ut til et marked når man først skal investere sine penger, men med godt håndverk og en god ideen så lar det jo seg gjøre. Og du nevnte det med teknologi og midlene, og regionen her, og for så vidt i landet for øvrig også, men at det jeg tenker og at det er en veldig sånn entreprenørsk ånd og evne til å gjennomføre prosjekter og gjennomføre ideer og det tenker jeg er utrolig viktig for å kunne ja, få gjennomført de prosjektene både de som vi skal finne ut av eller de vi skal få til. 

Silvija: Jeg spurte deg om hva du synes er spennende problemstillinger, kontroverser her, og en av de tingene du nevner er altså finansiering, det har vi snakket litte gran om, det andre er jungelen av virkemidler, det er også sikkert at det er mye tilgjengelig, emn det er det å finne det og posisjonere seg riktig til det. Og det som er fascinerende for meg her er det er ofte de som har penger å gi også som ikke finner fremt il de beste prosjektene, så den koblingen er viktig å finne ut av. 

Jorunn: Den er veldig viktig. Og det er utrolig mange virkemidler og måter å få midler på, også offentlig støtte i Norge og det er jo veldig bra og spesielt for de som har nye og gode ideer, og så er det jo å finne frem til hvilke midler skal jeg søke når jeg er i denne fasen av mitt prosjekt og det har vi hjulpet flere med akkurat nå dette siste året. I tillegg så har Nærings- og Fiskeridepartementet en høring akkurat nå så vi ga innspill til nettopp for å se hva kan gjøres for å forenkle virkemiddelapparatet eller systemet så man enklere kan finne frem hvilke midler er det som er relevant for det respektive prosjekt og hvor det befinner seg i sin livssyklus, så er det jo det å det som du nevnte at de som har penger må ha kontakt med de som har de gode ideene, og en av oppgavene til klyngen er å arrangere workshop eller møteplasser, arenaer hvor vi kan koble de ulike aktørene og i vår så hadde vi en workshop om nettopp finansiering, der det var flere fra de finansielle institusjonene som var til stede og så mange av våre medlemsbedrifter. Så vi ser til at den koblingen kan finnes sted. I tillegg så har jo vi medlemsbedrifter som har kapital, det er jo påkrevd i forhold til Innovasjon Norges pentagonmodell der en må ha investorer i medlemsmassen, du må ha etablerte bedrifter, gründere, forskning og utdanning og virkemiddelapparatet. Så vi har jo hele spekteret av medlemmer for å kunne gjennomføre ulike typer kontakter mellom alt etter behov. 

Silvija: Veldig bra! Men du nevner også motstand mot landvind som en mulig kontrovers, det synes jeg også er fascinerende, altså alle er for grønn energi, bare ikke in my back yard, men altså det er jeg tror ikke du at det er noe som bare vil gå seg til, vi venner oss til disse vindmøllene, kunne man gjort de til sånne kunstprosjekt nærmest. 

Jorunn: Det vet jeg ikke om jeg skal mene så veldig mye om akkurat her, men det er mer en slags registrering av at etter hvert som vindmøller ble installert i ulike områder i landet så ble det mer og mer protester, og å etter den siste utlysningen på mulige områder der det kan installeres, men jeg tenker at det åpner nok opp et større mulighetsrom for aktører som ønsker å arbeide i havvind segmentet. Jeg tenker at det gir en mulighet der for veldig mange. 

Silvija: Kanskje en også innovasjons gavepakke for Norge, nettopp på grunn av at da må vi satse faktisk på havvind. 

Jorunn: Ja, og der har vi nok en sterkere forutsetning for å være tidlig ute å prege markedet eller å sette vårt preg på det markedet og finne teknologiske løsninger for det bygger på mye av vår erfaring. På land har det vært vindmøller mange steder i veldig mange år, så der er det..

Silvija: Og mer enn hos oss. Siste som du nevner som jeg har lyst til å gå innom bare veldig kort er petroleumsnæringens rennommé, og det jeg har lyst til å spørre deg om der er at, ja, det er helt riktig at petroleumsnæringen gjør veldig myra bra, blant annet for bærekraft, det gjøres spennende carbon capture prosjekter på diverse plattformer eller produksjon, det gjøres store satsninger på renere bruk av energi og så videre, men jeg synes ikke de har vært flinke nok til å formidle det, så mitt spørsmål er egentlig hvordan kan man, altså, hvordan kan man hjelpe petroleumsnæringen, for altså du hører ledere si at  vi sliter med vår employer branding blant unge arbeidstakere før har det vært det kuleste stedet og jobbe, nå er det plutselig et spørsmålstegn på grunn av opplevd manglende fokus på miljøvern eller på miljø. Samtidig så gjør de veldig mye, altså det er utrolig mye spennende forskning da som jeg har hørt om hos store og små petroleumsaktører, men det kommer seg ikke ordentlig ut.

Jorunn: Det som vi har gjort blant annet er jo å etablere et sånt ungdomsstyre, vi har et veldig aktivt ungdomsstyre, Young Professionals, i Norwegian Energy Solutions, og de har sitt utspring fra Universitetet i Stavanger, men nå er det vel sånn bortimot 50-50 eller 60-40 studenter der i det styret og unge profesjonelle som jobber i ulike medlemsselskap og de er jo å med å påvirke sitt kontaktnett rundt næringen og de blir invitert inn til våre arrangementer, de får taletid i vårt styre og det er jo en måte for oss å tilkjennegi eller vise de hva som skjer innenfor olje og gass og å fornybar og hva vi arbeider med for den transformasjonen. Du nevnte det med CCUS, altså karbonfangst, anvendelse og lagring hvis man kan bruke Co2 til noe så er jo det veldig bra og alternativet er jo å lagre den og den har jo vært lagret fra Sleipner plattformen i mange år der ute, det er jo et stort prosjekt som heter Northern Light hvor tre av våre medlemsbedrifter er i førersetet der i forhold til nettopp det å ha det på agendaen hvordan kan vi fange den Co2en på en effektiv måte og transportere den og enten anvende den og/eller lagre den, og faktisk i disse dager så skal de vel begynne å borre den første brønnen som skal vurderes som en slags injeksjonsbrønn for Co2 på norsk sokkel. Så det skjer jo mye så må man bevege seg litt langsomt, eller ta et steg av gangen eller ta det i riktig rekkefølge da så er det jo det å.

Silvija: Ja, dere har så mange spennende prosjekter, du har omtalt flere av dem, jeg har lyst til å bare oppsummere for våre lyttere tre av dem kort, den ene er Agri-E, den andre er Flexi Float og den tredje er Crust Harvest, kan du si veldig kort hva de gjør.

Jorunn: Ja, jeg nevnte allerede de to første, Agri-E er jo det med å gjøre om biogass til Co2, varme, elektrisitet, Flexi Float er den flytende strukturen du kan sette på nye vindturbiner og Crust Harvest det er å utvikle geotermiske varme fra en brønn. 

Silvija: Så hjelp oss som ikke er petroleumsingeniører å forstå. Så brønnen har rett og slett varme fordi du går ned. 

Jorunn: Ja, det er varmere jo lengre ned du kommer og akkurat nå holder man faktisk på oppe på forskningsinstituttet her nå og beregne hvor mye effekt kan man få av å ha en sånn veske nedi der og så omdannes den og så får man varme ut av det. 

Silvija: Så tingen nå er faktisk å få den varmen opp fra hullet på en eller annen måte og til et sted du kan bruke den. 

Jorunn: Ja, hvor du anvender den på en, til elektrisitet til syvende og sist. 

Silvija: Nydelig navn, Crust Harvest.

Jorunn: Ja. 

Silvija: Hvordan jobber dere internasjonalt?

Jorunn: Vi har jo hatt veldig høy aktivitet mot klynger i andre land og vi har godt samarbeid med det som heter Oil and Gas Technology Center i Aberdeen og har vært der flere ganger og de har vært her hos oss, vi har en god dialog med Canada Ocean Cluster og vi har også med Station Houston i USA, Houston Texas, Nera i Australia vi er nettopp invitert til Finland Wasa på Wasa Energy uke i Mars neste år for å holde et innlegg der, og så har vi kontakt med klynger i Frankrike, i Baskerland, i Flandern, så det er egentlig ganske naturlig for oss som har vårt i og eller kommer fra olje og gass bransjen vi er veldig vant med å ha et globalt nettverk og ikke bare det rent nasjonale, så vi håper og at vi skal komme, at vi skal ha prosjekter der vi også kobler oss sammen med andre klynger og at det å sikt kan lede til eksport av vår norske teknologi og aktivitet.

Silvija: Hva slags, altså du har jobbet lenge internasjonalt, hva mener du at Norge gjør unikt godt på disse områdene som du jobber i nå.

Jorunn: Når det gjelder både olje og gass og fornybar, det er jo nettopp, de holder jo på å iverksette en sånn havrom-strategi der det er en forskrift som er ute på høring når for energiutvikling til havs så det har vi gitt våre innspill til, og det er viktig å legge inn de der rammene for hvordan skal generasjonen arbeide innenfor dette området i kommende år, at vi har en strategi på det. For det er jo bevisst satsning på nettopp det med Co2 håndtering som vi var inne på tidligere nemlig det at man skal kunne, målet er å kunne fange den så det at det blir negativt Co2 regnskap at man trekker ut Co2 fra systemene og det at det er støtteordninger for forskning og teknologi, man må bare finne de riktige virkemidlene når man trenger de, men det er mange ting som blir stimulert for at disse aktivitetene fungerer godt her. 

Silvija: Veldig godt, høres ut som det er veldig godt samarbeid offentlig-privat også, evne til å dra langt langt over vekta si, bittelille nasjonen Norge som på mange av disse områdene viser vei, teknisk i hvert fall. Utrolig fine miljøer. Hvor kan vi lære mer?

Jorunn: Ja, jeg tenker at de offentlige kildene er jo veldig gode på, det ligger jo veldig mye godt ute på Olje og Energidepartementet sine nettsider, rapporter, både om olje og gass og om fornybar energi så jeg tenker at det er veldig godt å ha det som en kilde, i tillegg så har oljedirektoratet mange gode rapporter, mye god lesning, og selvsagt våre egne nettsider, NorwegianEnergySolutions.no som har mange intervjuer med våre medlemsbedrifter der man kan bli bedre kjent med oss og de som jeg har nevnt her i dag. 

Silvija: Da skal vi sjekke, dette høres veldig spennende ut. Du, har du et sitat som gave til våre lyttere?

Jorunn: Ja, det var bare det at det var på engelsk og jeg har vær veldig begeistret for Pete Tein han var matematiker vel og dansk, og alle hans grukk, jeg har samlet mye på de i tidligere tider, men det som jeg festet meg ved mange ganger var det You conquer the present conspicuously fast if you smell of the future and stink of the past.

Silvija: Ja, man skal være bevisst både fortid og fremtid.

Jorunn: Ja, men du må ha fokus på det som skjer nå, liksom nå er vi her og da må du.

Silvija: Nydelig. Du, Jorunn, hvis folk skal huske en ting fra samtalen vår for noen av dem har kanskje kjørt bil eller sittet på buss å, hva vil du at de skal få med seg?

Jorunn: Jeg vil at de skal huske på at samhandling er viktig på tvers av sektorer, så samhandling er et ord, og omstilling eller transformasjon innenfor energibransjen det arbeider vi mye med og at vi som klynge vi har fokus både på å bedre dagens energi løsninger og bidrar til at fornybare løsninger blir utviklet. 

Silvija: Veldig bra. Jorunn Sætre, prosjektleder for energiklyngen Norwegian Energy Solutions tusen takk for at du var her hos oss si LØRN og inspirerte oss til å lære mer om petroleumskjemi men også hvordan man bruker nye samarbeidsformer for å lage nye tekniske løsninger i en både gammel og en ny bransje. Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra LØRN-tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier og på LØRN.tech.