Velkomment til Lørn.tech en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres. Denne episoden er produsert med støtte fra stiftelsen teknologiformidling som inspirerer små og mellomstore bedrifter til å tenke nytt. 

Silvija Seres: Hei og velkomment il LØRN i samarbeid med Stiftelsen Teknologiformidling og Næringsforeningen i Stavanger. Navnet mitt er Silvija Seres, temaet i dag er blockchain og gjesten min er Espen Strand Henriksen som er en av gründerne i Norway in a Box selskapet, velkommen.

Espen Strand Henriksen: Tusen takk!

Silvija: Espen, du er også med i dette selskapet som heter Nipchain som er et datterselskap av Norway in a Box, dere jobber med blockchain for å verifisere reisen til et produkt, eller verdikjeden det har vært gjennom, det er veldig fascinerende. Vi skal snakke litt om selskapet og vi skal snakke litte gran om din med-gründer som heter nesten det samme som deg.

Espen: Korrekt. 

Silvija: Men før vi gjør det kan du si litte gran om hvem du er?

Espen: Ja, mitt navn er Espen og jeg kommer egentlig fra Bergen og har bodd i Oslo og Stavanger mer enn i Bergen selv om jeg håper og tror at jeg holder på dialekten ganske bra. Studerte markedsføring og jobbet med media og marketing, reklame opp igjennom årene, egentlig dekkende å må være konseptutvikling som har vært min, ja, det som jeg liker godt å jobbe med. Og for en fire-fem år siden så var vi da tre gründere, eller tre personer, som begynte å tenke den tanken som jeg nå er her for å diskutere. 

Silvija: Snakke litt om.. Og det var en annen Espen?

Espen: Det var en annen Espen som heter Espen Strand Pedersen, så vi har bare litt endringer i etternavnet vårt, det har sin forklaring, men vi trenger ikke ta hele den historien nå kanskje. Men vi er tre stykker, i tillegg til oss to Espener så er det også en fra Kina, en dame, som på vestlig språk heter Tara. 

Silvija: Tara. Ok, så bruker dere blockchain til noe kult, fortell!

Espen: Ja, altså, ingen av oss er jo teknologer eller noe sånt, vi anvender teknologien. Det vi har fått en del oppmerksomhet for, blant annet i Kina, er jo anvendelsen av teknologi. Det vi sier vi jobber med er at vi jobber med tillit. Så vi garanterer, altså vi øker tilliten til garantert norske produkter i utlandet. 

Silvija: For eksempel?

Espen: Da gjør vi det, vi gjør det på to måter. Vi har da to selskaper, et som heter da Norway in a Box som samarbeider med utvalgte norske leverandører som kun da har ekte norske varer, alt blir fanget og foredlet, for eksempel hvis det er sjømat, i Norge, og så selger vi de produktene under vår egen merkevare på våre egne plattformer i Kina. Så har vi et annet selskap som heter Nipchain AS som da gjør at vi har åpnet opp verdikjeden for å kunne verifisere at produktene er garantert norske, for å sørge for sporing og sørge for innhold av, eller innhold som vi kan bruke i kommunikasjon til sluttkunden inn i Kina. Og det er liksom to ting som da henger sammen og som forsterker hverandre, som gjør da at vi kan ta en høyere pris for det som vi, de produktene som vi gjør. 

Silvija: Altså, i praksis, jeg står på et marked i Shang Rai og skal kjøpe en pall med fisk eller en norsk genser, da tar jeg frem telefonen min og skanner en QR-kode fra dere.

Espen: Korrekt.

Silvija: Og den QR-koden forteller meg jo dette her er laget i Stavanger, eller fanget og frosset rett utenfor Stavanger den datoen og hvordan den har reist til Shanghai.

Espen: Ja, og alt det vi kan skape av ulik tinnhold gjennom hele verdikjeden, så vi samarbeider med da produsentene, leverandørene, ekspeditørene for å kunne fange opp den informasjonen vi ønsker å ta med oss videre som da kan skape trygghet og tillit blant sluttkunder i det markedet som gjerne har ganske lav tillit til tilsvarende produkter i sitt eget land.

Silvija: Så det som er viktig her er at dere tilrettelegger egentlig en systemendring. For dere gjør det mulig for folk som egentlig ikke skjønner noen ting om Blockchain til å ta den i bruk ved å hjelpe dem å forstå hvor skal vi samle informasjon, hvor skal vi på en måte formidle det på en mest mulig effektiv måte inn i disse Blockchain pakkene våre og gjøre den lesbar for sluttkunden.

Espen: Ja, og sluttkunden kan, som du sier, bare skanne en QR-kode og i Kina elsker de å skanne QR-koder, det er det de gjør med alt, skanning i forhold til det med betaling og bestilling og alt mulig og på den måten vil vi da øke tilliten til sluttkunden fordi vi har innhold som da kan bevise at det produktet de holder i hånden er faktisk det som vi sier at det er. Og da er det ikke bare at det er en generell status i måten å fortelle om en bedrift eller en produsent, men det er dynamisk ned på det enkelte produktet. 

Silvija: Kan jeg bare spørre deg hvis du tar nordmenn da som skal bruke det, som aldri har prøvd seg på QR-koder fra kamera, hva gjør man? Tar frem kameraet på telefon sin?

Espen: Ja, altså det vi gjør med våre partnere gjennom verdikjeden, de trenger bare tilgang til en nettleser og kamera også har man det man trenger på å kunne.

Silvija: For kameraet kjenner igjen når det er QR-kode og den kobler deg til en nettside med all den informasjonen du trenger. 

Espen: Korrekt. Så man ta bilde eller bare holder kameraet opp mot QR-koden og så registrerer man det som skal gjøres akkurat på det punktet i verdikjeden, og det samler vi opp og så er det da blokkjede-støttet så blir det et sikkert og potensielt tillitsløst system. Som du gjerne kjenner til, og som lytterne også gjerne kjenner litt til så er det det beste med Blockchain at det er et såkalt desentralt system som gjør at det blir helt tillitsløst, at man ikke trenger å stole på noen fordi at man bruker teknologien til det. Og det er et veldig veldig godt utgangspunkt for å skape tillit til forbrukerne eller andre i andre markeder der det, sånn som meg og deg, vi stoler jo på den gulroten vi kjøper eller sjømaten vi kjøper i butikken her i Norge fordi vi har en veldig høy grad av tillit til våre, til vårt eget land og produsentene, men det er jo oftest snudd helt på hodet i andre markeder og i andre land, som for eksempel i Kina som har en enormt lav tillit til sitt lands egne produkter.

Silvija: Men, da, jeg bare tenker at dette her er jo utrolig relevant for alle som driver med Luxury goods eller hvilket som helst merke hvor man trenger å viten om produktet er originalt, si telefoner, smykker eller kunst.

Espen: Korrekt. 

Silvija: Altså, dette kunne dere også drivet, brukes til å beskytte for eksempel seg mot smugling av sigaretter gjennom ulovlige kanaler inn i landet ikke sant.

Espen: Ja, det er helt riktig. Det er en del av det man gjerne snakker om generelt sett om at Blockchain kan være et botemiddel for nettopp som du her gir et eksempel på, og i vårt tilfelle så er det også det som gjerne er den enkleste måten å fortelle deler av det vi holder på med, det er nettopp gjennom kunst, det hvis du har laget et eller ti unike kunstverk eller du har kopiert dine egne sånn at agenten din har kontroll på hvor mange kopier det er, du har muligheter for å selge det i det internasjonale markedet, for eksempel i Kina, men du er veldig bekymret for at du vet da at det kan ende opp fra å være ti kopier eller ti mesterverk som du har, til at det ender opp med tusen. Og det er jo det som er en del av det vi kan forhindre, og også da at kjøperne vet at dette er ett av de ti som kun eksisterer, og det er det man kan forhindre da den frauden da av det. 

Silvija: Ja, hvorfor synes du dette er spennende. 

Espen: Jo, vi synes jo det er spennende i forhold til det at vi gjør noe på en ny måte, vi utfordrer noe av det eksisterende og etablerte miljøene, personlig så liker jeg jo veldig godt der man kan tenke mer horisontalt enn for ofte så er det jo vertikale og silobaserte systemer man har i samfunnet naturlig nok, det er sånn man ønsker å strukturere å ha kontroll på det man holder på med, men det at vi nå kan samle sammen, sørge for at man utfordrer, kall det konservative måter å jobbe på eller bare andre måter å jobbe på, det finnes selvfølgelig mange, det er jo en del av det som trigger oss til å kunne utvikle dette videre. Og foreløpig så er det veldig veldig spennende ut i fra de tilbakemeldingene vi har fått til dette, igjen tilbake til det at vi anvender teknologien så når vi da står på scener i Kina og blir invitert både her og der, så er tilbakemeldingen at; jøss, dere forteller ikke bare hva Blockchain kan brukes til, dere anvender jo Blockchain her og nå, og det er det relativt få eksempler av sånn som vi har fått tilbakemelding på, for eksempel til og med i Kina der de er raser fra i teknologiens superfart.

Silvija: Hvorfor kan dette her også være kontroversielt?

Espen: Tenker du da på selve teknologien, eller bruken av det eller, selskapet vårt eller?

Silvija: Hva synes du er noen interessante dilemmaer?

Espen: Altså, kontroversielt så en ting går jo på selve Blockchain teknologien i seg selv, det er jo et eget kapittel og en helt egen podcast kanskje også som man ikke trenger å gå inn på akkurat nå. Men det å utfordre eksisterende bransje eller bransjer er jo alltid litt potensielt kontroversielt, vi ser jo også på hvordan vi kan gjøre dette på gøyere og spennende måter i andre bransjer, men det vi også la merke til er jo at litt av utfordringen her, for oss, er jo det å formidle det til, ja, investorer her i Norge, virkemiddelapparatet her i Norge, og vi møter også utfordringer i form av måten vi gjør det på. Det vil si altså hele denne helheten, hele økosystemet, tradisjonelt sett så er jo Norge veldig gode på å utvikle råvarer, veldig god i B-to-B markedet, mindre god på, hvert fall historisk sett, bygge sterke merkevarer i B-to-C markedet internasjonalt. Det betyr også at virkemiddelapparatet matcher ganske godt den tradisjonelle måten å drive business på i Norge, naturlig nok, mens vi opplever at det er noen fartsdumper som vi ikke alltid kommer like fort over fordi virkemiddelapparatet ikke alltid matcher det å tenke hele veien, for eksempel til sluttkunde i utlandet, man er vant til at det står en kunne på andre siden av grenen og tar med seg produktene på en eller annen måte i B-to-B markedet og der har man gode virkemidler i dag. Selv om at nå vet vi jo at departementet her jobber hardt med å snu alle virkemiddelstenene for å kanskje kunne matche den nye verden på en eller annen måte.

Silvija: En av de tingene jeg har lyst til å spørre deg litt om er at Tara, deres kinesiske med-gründer, jobber også med å etablere et nettverk i Kina. Det er noen av de mest anvendelige Blockchain produktene i dag lages i Kina og disse Blockchain plattformer som We-chain er der og jeg tenker at det må være uvurderlig å ha tilgang til folk som kan koble seg mot disse miljøene ganske enkelt.

Espen: Ja, nevnte we-chain er noe vi har snakket med mye det siste året og vi har muligheten til å kunne samarbeide med de og har dialoger med de og hatt møter sammen med de, eller hørt på de og blitt invitert sammen med de for å prate om dette. I tillegg så har Tara vært veldig flink til å jobbe med nettverk generelt sett for å åpne opp de dørene som du trenger når man er i oppstartsfase og eventuelt da også spesielt nå i skaleringsfasen, vi har fått noen veldig veldig fine dører som vi potensielt kan åpne eller har åpnet for å være relativt nye selv om vi allerede er jo i business i Kina, men nå er vi på å skalere og forsterke det vi har.

Silvija: Du Espen jeg har lyst til å be deg utdype en tanke rundt dette med anvendelse versus utvikling av teknologi. For jeg tror at vi ser oss litt blinde på sånn dyp, dyp, dyp teknologiutvikling og så er veldig mye av den utviklingen som skjer i dag i Norge er egentlig integrasjon av noen dype AI-løsninger, noen dype Block Chain-løsninger og så videre, men det er de som klarer å gjøre den integrasjonen i mest relevante produkter som jeg tror vinner nå, for de samler relevant data, de samler relevant erfaring om å bruke teknologien. Og min erfaring da med Blockchain-løsninger, det finnes neon fantastiske nisjemiljøer i Norge, men når det gjelder Blockchain så er det veldig mange som prater og så utenom det som er kryptovaluta da, der har vi veldig mange konkrete løsninger, mens det er veldig få som anvender det i praksis – in real world solutions – ikke sant forbi konsept og pilot, men det virker som dere har kommet litt forbi det. 

Espen: Ja, korrekt. Det vi, vi er jo ikke et tech-selskap, vi liker heller å si vi er people-selskap om vi skal summere sammen de to selskapene. Men vi samarbeider med både lokale partnere her i Stavanger og også da blir inspirert fra det nettverket i Kina for å kunne anvende teknologi. Og vi har bare sett at teknologien her matcher konseptet vårt i utgangspunktet helt perfekt, at vi har hatt den tanken hele tiden at vi skal jobbe med garanterte norske produkter, vi skal jobbe med å ta eierskap til hele verdikjeden, sørge for at vi vet hvem vi kjøper det fra og sender, selger det til, egentlig oss selv, og så bruker vi og anvender vi teknologien helt perfekt for å kunne understøtte og bevise til våre kunder at det vi sier faktisk er også det vi gjør. Og det er jo det som vi jobber ut ifra og når da teknologien kan være så bra i forhold til det å kunne styrke det vi driver på med i utgangspunktet, som er å bygge tillit, så er det selvfølgelig at det er det vi kommer til å benytte oss av i større grad også fremover. 

Silvija: Når dere jobber internasjonalt hva opplever du at vi gjør unikt godt i Norge?

Espen: Ja, altså, all denne realkompetansen rundt teknologi eller matematikk er jo sånn på papiret lett å kunne anvende, nei unnskyld kunne skaffe seg i forhold til å kunne utdanne og sette fokus på det, det er en ting man nesten kan ta og føle på selv om det ikke er helt det også, og det som vi jobber med er det at vi utnytter det som er, eller vi kapitaliserer på det som er Norges gode omdømme, så i det øyeblikket Norge blir veldig dårlig sett med utenlandske øyne så mister vi vårt konkurransefortrinn i forhold til å kunne ta ut en premium betaling på produkter som vi har som er fantastisk godt utgangspunkt her i Norge. Så det å kunne utnytte den fantastiske utgangspunktet, eller det fantastiske utgangspunktet vi har med de produktene vi har, med den tilliten vi har til hverandre i dette landet det er jo noe vi kan kapitalisere på i enda større grad ved å bygge for eksempel merkevarer rundt det i større grad enn det vi har gjort fremt til nå, der vi sender våre råvarer ut og så er det andre som lager egentlig merkevarer i spesielt B-to-C markedet ut av det. Og hvis vi da kan bygge videre på den muskelen rundt kreativitet, og empati og kunne lære å forstå mennesker og adferd og de litt myke verdiene så er vel det en evigvarende ressurs vi kan forvalte på ulike måter som blir forsterket i det fantastiske utgangspunktet vi har som vi tar forgitt at vi har, men som andre synes bare er helt utrolig at vi har, hvert fall kunne skape og kunne kapitalisere på det, og der ligger det kanskje noe potensialet i enda større grad. 

Silvija: Hva mener du folk skal lære mer om for å være klare for fremtiden?

Espen: Da tror jeg det er, vi toucher litt innom det nå i forhold til at vi må lære å forstå mennesker og kulturer, det er å kunne jobbe litt mer med de kreative næringene, den muskelen vi har i hodet som er mer kreativt ladet, det er jo noe som vi kan anvende på veldig mange måter. I vårt tilfelle, vi kommer ikke fra et tek-verden, vi kommer ikke fra noen sjømatverden vi, vi jobber med, vi er utdannet fotograf, og vi er utdannet markedsfører og vi er utdannet innen bank og så har vi anvendt litt av våre erfaringer eller kreative gener eller hva man enn da eventuelt har, for å skape noe nytt i en eksisterende bransje, og der om vi skal se på oss selv og se på oss selv som et eksempel som man aldri skal gjøre, så er det kanskje noe der man kan forsterke og skalere opp.

Silvija: Har du et sitat til å legge igjen som en gave? 

Espen: Ja, altså, vi har blitt, siden vi jobber med tillit, som er det vi selger, så har vi blitt veldig glad i en som heter Seth Godin, en guru innen marketing i globalt og i fra USA som sier at; Trust is the only thing worth measuring. Og i det så legger man jo at alt fra vaskehjelpen din, til banken din, til produktene dine så er det tillit man blir målt på gjerne og det er det som er det eneste man trenger for å lykkes. Hvis man har det som mål, at man er det selskapet eller det produktet som gir mest trustworthy så kommer det andre, nesten, ikke seilende på en fjøl kanskje, men da er det større sannsynlighet for å kunne lykkes. Om du da er vaskehjelp eller om du driver bank eller med Blockchain. 

Silvija: Espen, folk hører ikke alltid på podcaster med full konsentrasjon og det er veldig fint på slutten å føle at de har fått med seg det viktigste i hvert fall, så hvis du må velge en ting som de skal huske, hva vil du at det skal være?

Espen: Ja, jeg synes jo det er fortsatt fascinerende at vi kan gjøre så utrolig mye nytt på utrolig mange måter at det at verden er ikke funnet opp ferdig så det at man kan fortsatt utvikle, forandre, forbedre, gjerne ved hjelp av teknologien, er det som vi overordnet hjemme synes er fantastisk å jobbe med. Det er masse nytt som skal gjøres fremover og vi kan være en av de og veldig mange som vi hører på kan være noen av de løsningene.

Silvija: Espen Strand Henriksen, som er en av med-gründere av selskapet Norway in a Box, tusen takk for at du var med oss her i LØRN og at du hjalp oss å se hvor utrolig relevante og unike egentlig anvendelser vi kan lage fra Norge av global teknologi basert på noen unike styrker vi har, men også basert på å forstå behovet til brukerne i større grad enn detaljene i teknologien.

Espen: Bare hyggelig. 

Silvija: Takk til dere som lyttet!

Du har lyttet til en podcast fra LØRN-tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier og på LØRN.tech.