Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Stiftelsen Teknologiformidling og Knuden Kristiansand kulturskole. Tema i dag er arttech, og i dag skal Silvija Seres snakke med Sjur Høgberg som er rektor for Knuden kulturskole i Kristiansand.

Silvija Seres: Hva, hva er spesielt da med Kristiansand kulturskole? Hvordan, hvordan tenker man her, og hva er det du ønsker at skolen skal bli?

Sjur Høgberg: Ja vi har jo en unik posisjon i Kristiansand ved at man har teknologi både på videregående og på i høgskolesystemet også. Så hos oss kan du jo en ungdom som har lyst til å ha laptop som instrument bruke det som et instrument da akkurat som trompet og tuba. Han kan begynne hos oss også kan han fortsette på videregående også kan han ta en mastergrad på universitetet etterpå. Så lage gjennomgående opplæringsløp, at våre barn som er fra 5 til 12 år lærer noe hos oss som man kan gå hele rekka utfor i samme by, det synes vi er utrolig spennende, å kunne bidra til det på måte ha et livsløp på det vi driver med også innenfor teknologi da. Så når vi nå begynner med e-sport så tenker vi jo det også, det er e-sport på videregående og kanskje tilsvarende teknologistudier på universitetet at vi greier å lage det store spennet da. Skjønne vår posisjon i det. 

Silvija: Jeg tror kanskje vi skal forklare to ting til til våre lyttere. Det ene er at dette livsperspektivet er i hvertfall veldig, veldig viktig og spesielt unikt kanskje på dette med etter vanlig skolegang. For der, mitt problem med livslang læring er at alle nikker, men det er veldig få institusjoner hvor du faktisk kan fortsette å lære etter at du er ferdig på et eller annet tidspunkt ikke sant i 20-årene. Og det andre er et vi snakker littegrann om e-sport. Er det kultur, og hvorfor er det viktig kultur? Så hvis vi snakker littegrann om, er det, finnes det noen muligheter for voksne til å fortsette å lære?

Sjur: Ja det tenker vi. Vi skal ut med en strategisk plan og da må vi jo tenke på, vi har jo ikke bare barna, vi har faktisk, vi har en stor virksomhet for de eldste i kommunen også. Den med kulturskolen i Kristiansand er en, i nye Kristiansand for de er jo en ny kommune 1. Januar, sammenslått 3 kommuner. Vi er en fusjon av 9 kommunale tjenester. Vi er 3 kulturskoler, og vi er 3 kulturelle skolesekk ordringer, også profesjonell kunst for barn og unge, også er vi jo 3 spaserstokk eller kulturrullator som det heter i Kristiansand, også konsertopplevelser for de eldste. Så vi har allerede fra vugge til grav i vår skole, også er det snakk om hvordan kan vi trekke, snu giret i den virksomheten inn i framtiden, og da ser vi jo at det 60-åringen i dag og 60-åringen om 10 år vil ikke ha de samme opplevelser i bagasjen, så vi tenker jo hvordan vi gjør teknologi som et alminnelig fag i hele livsløpet der også. Og vi er jo sammen med Kilden konserthus så har vi også Kilden Digital der vi formidler live kunstopplevelser til eldresenterne, der vi har samarbeid med dem da, og det er noe vi som kommer til å forvalte.

Silvija:Da kan jeg komme med en bestilling for jeg savner noe i midten, og det er familieopplevelser. Jeg bodde i England i noen år, og der var det så utrolig deilig å kunne gå på om det er Museum of modern art eller noe sånt noe til en søndagslunsj, også er det unger som løper på skriker, og det er helt ok, og det er noe jazz, og det er noe kunst, og det er noe. Så tenker jeg det å gjøre denne her uformelle tilgangen til kunst lettere er et spennende oppdrag. 

Sjur: Nå får vi verdens beste naboer på Silokaia da, med Kilden på ene siden og Kunstmuseet på andre siden, kunstsilo. Så da har vi jo mulighet til å gjøre akkurat det du sier, altså vi trenger at stasjoner i kompaniskap kan lage opplevelse for hele familien. 

Silvija: Så gøy. Veldig bra. Si litt om e-sport. Hva er det og hvorfor er det viktig?

Sjur: Nei jeg tenker jo som komponisten og filosofen Adorno og Horkheimer sa så handler ikke alltid om å konservere fortiden, men snarere å realisere dens håp. Altså hva er tuba, fiolin, piano, alt vi har drevet med? Det er viktige ting og det skal vi fortsette med, men det har kommet nye kulturimpulser også, så vi må jo ta den tida vi er i på pulsen og si hva er kulturelle uttrykk anno 2020 til neste år, og hva vil det være i 2025 og 2030? Og da vil like mange spille, spille på keyboard som spiller på laptop og som vil spille Fortnite eller som vil spille dataspill. Og jeg tenker det er mye av de samme drivkreftene, man vil bli skikkelig god i noe, kan bruke uforholdsvis mange timer på å komme dit, og den derre urspillentusiastene om han spiller fiolin eller spiller dataspill, det jeg tenkte på den, det er mye av de samme barn og unge vi snakker om. Så det er mye av de samme mekanismene som kommer til å utløse og som vi kommer til å stille med som, som lærerere da.

Silvija: Hvorfor synes du det er spennende å jobbe med dette her akkurat nå?

Sjur: Jeg må innrømme jeg falt jo i datagryta som barn selv også, så det å klå på tastaturer og lage kode, og jeg tenker nå at C++, og Pearl, og Haiku, det er det samme. Og jeg har laget pregnant kode på færrest mulig tegn, og gi instruksjoner som kan nå et stort publikum. Det er jo en genialitet i det. Så.

Silvija: Jeg smiler for jeg har aldri hørt noen snakke om C++ i samme setning som Haiku og pregnant kode, det er nydelig.

Sjur: Så det er jo, man tenker liksom det ene er teknologi og det andre er kunst, men jeg, det har jo fasetter av samme ting i seg, at man skal uttrykke ganske store ting med også få tegn som mulig og alikavell gjøre seg klart forstått. Så det der å formidle noe den, en brilliant idé på en måte som gir instruksjoner enten til en datamaskinen eller til 10.000 mennesker, det er jo noe ved det samme vi tenker på. 

Silvija: Jeg tror det er ganske mange brilliante programmere som hører dette her nå som har følt seg misforstått litt for ofte livet sitt ikke sant. Hvor det er noen som ville telle antall linjer av koden de produserte eller noe sånt noe, men som kjenner seg veldig godt igjen ikke sant. Det er, det finnes ekstrem smarte måter å løse veldig veldig vanskelig problemer som både matematikere og programmerer er super kunstnere i da. 

Sjur: Kose seg med god kode, det er bra.

Silvija: Ja ikke sant. Så det er mye muligheter, og man har kanskje sovet littegrann i timen også, i kunstverdenen?

Sjur: Ja jeg tenker vi var der jo nesten da det smalt, altså Desktop Publishing, musikkindustrien, vi var jo ganske tidlig ute, og det var vel bare tungindustri og forsvaret som har før oss til å ta en ny teknologi i bruk. Så nå i 19- midt på 1980-tallet, det var en av de første som kjøpte datamaskin i Bergen med hvit skjerm med svart skrift. Det var jo liksom en stor nyhet den gangen, og siden så har det rullet godt nei det er det vi alle sitter med. Og den utviklingen som har skjedd innenfor mediebransjen, avisbransjen, musikkbransjen, den er jo stort sett eller mye teknologidrevet, men som kunstprodukter så kunne vi kanskje tatt grep igjen også gjort oss enda mer innovative, og hvor langt kan vi trekke dette som, som palett, som filmverktøy, som musikkinstrument. Jeg tenker vi bare har sett starten, vi har ikke sett den starten engang kanskje.

Silvija: Nei, det er kanskje fordi kunstnerne ikke var så veldig interesserte i paletten og i film verktøy og instrumentet?

Sjur: Det er ikke svart-hvitt da. Altså spillmusikkindustrien er jo verdens største musikkindustri så det er jo, det finnes jo mange som driver med det, men å ha sånn gjennomgående løp jeg snakket om tidligere, at vi greier å gjøre dette helt alminnelig verktøy for elevene våre  helt fra de begynner her, det vil være et stort framskritt at vi ser denne opplæringen helt fra grunnen av. 

Silvija: En, en annen kontrovers som jeg syns er litt sånn spennende her, altså det ene er at det er så mye rom for å være kreativ nettopp med de nye uttrykkene og kanskje rundt nye problemstillinger også. Hvorfor er vi ikke liksom mere på? Men det andre er at industrien som du selv også kanskje har nevnt før er, kan være litt kynisk. Altså i min verden så, programmering da så blir det litt for mange som, altså vi vet ikke hvordan vi skal måle det beste programmet som teller antall linjer. Og hos dere kan det fort være hvor mange billetter har vi solgt eller nedlastinger eller, men, men det er vanskelig å definere kvaliteten på noe som er helt nytt med de gamle eller helt feil type måleparametere. Hvordan skaper vi rom da?

Sjur: Ja, men det er vi jo helt gode på i kulturlivet. Er det noe vi kan så er det subjektiv vurdering, altså vurdere kunstuttrykk, og finne en måte å sammeligne kunstuttrykk på. Så tenker det er jo en flott verdi for oss å ha med til elevene våre, at det, at det er kritiske konsumenter, at de virkelig kan stille krav andre veien også. Og det kan jo være vanskelig altså hvis den programmereren er en 17-åring i et land i Asia så kan vi lage en direkte dialog og få folk til lage kode som tilfredsstiller de produktene vi ønsker, men å yppe seg mot Apple og Microsoft kan jo være et litt lengre lerret å bleke, men det at vi greier å lage opinioner og greier å lage elever som siden

stiller store krav til industrien, det tenker jeg det ville vært flott om vi fikk til.

Silvija: Jeg har lyst til å snakke littegranne med deg om dette også med laptop som hovedinstrument i musikk eller for den saks skyld i billedkunst eller, altså, utrolig spennende muligheter for eksempel med, med skulptur, nå med både 3D print, men også med VR osv. Det er veldig demokratiserende hvis vi gjør det riktig. Hvordan, altså jeg har et litt for dårlig spørsmål nå, men jeg tenker de nye læringsplaner, man ønsker faktisk å bruke digitalisering litt mere i forhold til både fysisk aktivitet, men også samfunnskunnskap og kultur og kunst. Men lærerne står litt uten noen konkrete verktøy i hånden, altså.

Sjur: Det er jo ikke sant. Jeg tenker vi vasser jo i infrastruktur i Norge, altså vi har infrastruktur i veggen, vi har i lufta, vi har i

mobilen, vi har hjemme-pc, vi har jobb-pc. Det finnes ikke noe land i verden som kan ødsle som i, som i infrastruktur som i Norge. Så da må vi bare bruke den da, altså hver eneste barn fra 9 år og opp til 90 går med en datamaskin i lommen. Også er det spørsmål skal vi putte den i skuffen, skal vi gjemme den vekk eller skal vi bruke den som kreative verktøy i fag? Og da, det kan være et forstyrrende element, men det kan jo være et voldsomt kreativt element også. Å filme med mobilen og gjøre dikt på mobilen og bruke mobilen som musikkinstrument. Altså det er, vi har noen, noen muligheter her som veldig mange andre land bare kan misunne oss, og det tenker jeg vi utnytter ikke spesielt godt, i allefall ikke til det fulle. 

Silvija: Men da er spørsmålet utrullingen av dette her. Jeg lurer på om vi burde kanskje skape en sånn interessegruppe for dette her, noen fyrtårnslærere, kanskje dere kan invitere til noen workshops. For jeg bare ser mine, jeg har fire unger da, og jentene, noe av det morsomste de vet er å sitte på disse skole-iPadene sine, og de har en, et, jeg tror det er faktisk i, som en del av, og jeg vet ikke om det er Gyldendal eller hvem som lager disse matteprogrammer ikke sant. Hvor du kan leke med symmetriene. Så kan du lage 8-vei symmetrier eller 4-veis symmetrier eller forskjellige. De lærer masse geometri gjennom dette her uten å vite det, og masse matematikk og sånn. Men det er bare så vakkert. Og, og det å utfordre dem da til å lage nye typer kunst med dette, det må da være noen oppskrifter vi kunne laget da.

Sjur: Ja for det er jo, det er jo så mangfoldig med computerere i kunstfaget, altså man, man kan tenke det som et selvstendig kunstuttrykk, også er det også en arena, at en måte å publisere på, at man får publikum ved hjelp av det. Også er det jo hvordan hvordan vi organiserer virksomheten, hvordan vi snakker sammen, hvilke muligheter vi har til å snakket med kollegaene våre et annet sted i verden eller et annet sted Norge. Også er det, også er det en assistent også sånn som du snakket litt om nå at vi kan oppnå ferdigheter for vi har en digital assistent som bringer oss videre til å putte inn nye idéer i hodet vårt og som lærer oss ting. Så det er jo et, det er jo et veldig mangfoldig verktøy da. 

Silvija: Veldig gøy. Er det noen som gjør noe rundt dette her som inspirerer deg spesielt? Og da tenker jeg generelt la oss si kunst, kultur og utdanning.

Sjur: Ja hvis vi ser nye utstillinger der videokunst er dratt til sitt fulle, det er på en måte hele uttrykket er nytt, sånn som gallerier kan gjøre. Det er ikke bare bildet henger på veggen lenger, men du står midt i bildet og beveger deg bildet, beveger deg i kunsten. Det synes jeg jo er, da er vi gått et skritt videre. og heldigitale musikkuttrykk sånn som man er gode på i Universitetet i Agder også, med fongt-festival og andre ting der man lager på måte genuin ny kunst da ved hjelp av digitale uttrykk. Det er jeg veldig fascinert av også.

Silvija: En av mine helter på dette her er en gutt fra Oslo som heter Alexander Refsum Jensenius som driver med og lager lyder, altså gjenspeiling av lyder fra, fra måten vi danser på eller beveger oss på, men også stillhet ikke sant. Klarer du å lage stillhet med kroppen din, og det er noe resonnerende gitarer og greier. Og jeg tenker at det er så spennende å koble disse forskjellige uttrykkene. Det, det gjør oss mer bevisste på våre, våre egne bevegelser, men også på hva musikk er. 

Sjur: Så det erliksom hele vår, altså vi har 50 fag i kulturskolen, og kanskje vi får 20 digitale fag om 10 år også, og da, eller kanskje enda fler. Så det er jo den, når du er 10 år og har lyst til drive med noe kreativt, vi skal gi deg en plattform for uttrykk, også at vi utvider den plattformen som vi allerede har til helt nye uttrykk, og mange av de vet vi ikke, det har vi ikke sett enda, så vi, det blir jo artigere og artigere å vokse opp tenker jeg på den, de mulighetene man har for å komme med egne uttrykk. 

Silvija: Jeg pleier å spørre folk om hva de mener er det viktigste folk skal lære seg for fremtiden, relevant kunnskap for fremtiden, og det er litt farlig å spørre deg om det da. Men, men hvis jeg heller sier hva jeg sier, og så vil jeg gjerne ha din reaksjon. Jeg tror det er digital skaperkraft og sosial mot. Hva tenker du?

Sjur: Ja det er bra. Mot er bra, og nysgjerrighet, og si at jeg vet ikke alt, men noen vet noe annet, og stjeler det så blir det totalt sett bedre. Også er jo det å, er du på sporet av noe genialt så må du aldri gå og legge deg. At man har stayer-evne til å forske ting ferdig. Også at man beholder nerdegenet.

Silvija: Du, har du det derre, du traff meg så veldig nå for jeg tenker geniale idéer alltid i verste mulige øyeblikk bli ikke sant. Hvor jeg ikke har en blyant i nærheten til å skrive det ned, og noen timer senere nå endelig sitter med mulighet til å begynne og ta det videre så er det fordampet fullstendig. Ikke bare det, men også hvorfor jeg synes det var så veldig god idé. Hvordan klarer vi, så burde vi være mye flinkere til å, til å som du sier ikke gå og legge oss, men av og til har vi ikke mulighet til å gjennomføre ting akkurat der og da. Altså hvordan fanger vi disse øyeblikkene og realisere de store drømmene bedre?

Sjur: Å skrive det på mobilen, tar det opp på mobilen, at du alltid har en notatblokk med deg, og den er ikke fysisk lenger. Så den notatblokka på mobilen min har 4000 Sider, og det blir flere nye hver dag.

Silvija: Så bra.

Sjur: Så det er godt at det er god søkemotor i den. 

Silvija: Veldig kult. Du, har du noe anbefaling om lesing eller seing?

Sjur: Ja det ene er jo, det er litt trauste ting kanskje, "Management Revolution" fra Harvard Business Review, og hvordan kan de store mengdene data som skapes rundt virksomhetene våre være med på å forme enda bedre virksomhet. Altså hvordan kan, hvor mange digitale spor etterlater seg hele undervisningsvirksomheten i løpet av en uke, og hvordan kan det forsterke og gjøre tjenesten vår enda bedre? Det er vi nå på vei, men det tenker jeg vi har mye, en lang vei å gå fortsatt. Og den andre tingen det tenker jeg at mye av IKT, computer og alt det vi driver med, det er jo ikke, det er til å understøtte ting vi med allikevel burdte ha gjort. Altså understøtte gode forretningsprosesser, understøtte gode valg, understøtte smarte kunstuttrykk. Så det er jo understøtte gode idéer vi allerede har, og da er en Simon Sinek sin bok "Start With Why", og hvorfor er vi inne i dette? Hva er substansen i hva vi driver med, og hva er våre behov som som lager tjenesten da? Hva er de som mottar tjenestene sine behov? Og finne det limet som er mellom avsender og mottaker.

Silvija: Jeg synes det er utrolig inspirerende at de kan lese Simon Sinek. Og en av de tingene som, det minner meg på alltid er at de er så flinke til å fortelle hvordan, også er vi ikke så veldig flinke til å starte med hvorfor ikke sant. Men det er, det tror jeg er delvis fordi vi er ikke så veldig flinke til å gå i dybden av oss selv ofte ikke sant. Vi har ikke tenkt gjennom det spørsmålet nok. Det er kanskje noe vi gjerne inviterer våre lyttere til, til å gjøre mere av også ikke sant.

Sjur: Så tenkningen starter ofte ikke med datamaskin, men datamaskinen kan, eller computer eller mobiltelefonen er et, en teknologi som kan hjelpe å sterilisere det vi ønsker å få til. 

Silvija: Hvis folk skal huske bare, nei forresten, har du et lite sitat som du vil legge inn?

Sjur: Ja Norges største kulturskole heter YouTube. Sånn er det. Også må vi forholde oss til det. Der er det mengder som vi aldri kan konkurrere med, men hvordan kan vi gjøre det til et verktøy i vår tjeneste, til å få ut de gode tingene for å få strukturert og gitt folk gode impulser.

Silvija: Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale Sjur, hva vil du at det skal være?

Sjur: Kunstfagene må ta dataen tilbake. Nå er det hos oss det smalt først. Eller i allefall tidlig.

Silvija: Sjur Høgberg, rektor ved Knuden Kristiansand Kulturskole, tusen takk for at du var her med oss og inspirerte oss til å tenke på tvers av data og kunst og kultur og fremtid. Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra Lørn Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier og på Lørn.Tech.