Velkommen til LØRN.TECH, en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres. Denne episoden er produsert med støtte fra Stiftelsen Teknologiformidling, som inspirerer små og mellomstore bedrifter til å tenke nytt.

Silvija Seres: Hei, og velkommen til LØRN i samarbeid med Stiftelsen Teknologiformidling og kunst... Kristiansand kulturskole. Mitt navn er Silvija Seres, temaet i dag er Foodtech, og gjesten min er Nina Cecilie Øverby, som er professor i ernæring i Universitetet i Agder, velkommen.

Nina Cecilie Øverby: Tusen takk.

Silvija: Nina, vi skal snakke om hvordan forstå ernæring bedre, med ny teknologi, positive og negative sider av denne her ekstreme trackingen som folk begynner å drive med nå, og muligheter man har, rett og slett, rundt mat fremover. Dette er et tema som det skrives veldig mye sånn populistisk litteratur rundt, så det er veldig spennende å snakke med noen som faktisk forsker på aspektene rundt det, da. Før vi gjør det, så håper jeg at du kan fortelle oss litte grann om hvem Nina Cecilie er, og hva som driver henne.

Nina: Ja, jeg er, som du sa, jeg er professor i ernæring, jeg er en ernæringsfysiolog, jeg er utdanna ved universitetet i Oslo, Jeg er født i Oslo, oppvokst i Askim, flytta til Sørlandet for 11 år siden, og jobber på universitetet i Agder med en... Og der leder jeg et toppforskningssenter, hvor vi egentlig har fokus på mat og ernæring tidlig i livet, altså, i graviditet, i barndom, i ungdomstiden, og hvilken betydning det har for senere helse. Vi... Ja, vi bruker digitale hjelpemidler for å kunne fremme et godt kosthold i disse fasene av livet. 

Silvija: Når det gjelder hobbyer, jeg prøver å se om det er noen sære hobbyer vi kunne snakket om, men det er pusling, det kommer vi ikke så veldig langt med, Nina, haha.

Nina: Haha, har jeg skrevet det? Ja, det var morsomt. Nei, jeg er...

Silvija: Forsker på heltid?

Nina: Ja, haha. Har tenåringsbarn så kjører rund på de og er familiemamma.

Silvija: Ja, det er hobby i seg selv.

Nina: Ja, det er egentlig det.

Silvija: Kan jeg spørre en ernæringsprofessor om hva er favorittmaten din?

Nina: Ja... Jeg er veldig glad i hverdagsmat, og kjenner at når jeg må spise annen frokost enn det jeg pleier, som er Weetabix og eple og melk, så blir jeg litt deppa. Jeg er glad i italiensk mat, men jeg er... Favorittmat... Jeg er ikke så veldig glad i å kategorisere, men jeg spiser stort sett det meste. 

Silvija: Du er ikke blitt sånn ekstrem med liksom ikke noe karbo eller ikke noe fasting, ikke noe... Hvordan tenker... Tenker du veldig mye både kalorier og innholdsfortegnelse når du spiser? 

Nina: Nei, det gjør jeg ikke. Og jeg er kanskje ekstrem i den veien, jeg holder meg... Jeg tenker at kostrådene vi har i Norge, i verden i dag, er helt geniale, de er åpne, man kan velge av et stort spekter av matvarer, og alt med måte, så er det fint. Så jeg har ingen hangups på noe sånt.

Silvija: Men når du snakker om det du forsker på, ikke sant, tidlig i livet, der er det veldig stor betydning på å ikke gå glipp av noen næringsstoffer, kanskje mer enn å optimalisere...

Nina: Det er helt riktig, der er vi... I begynnelsen av livet så er vi i en kjempeutvikling, det skjer jo utvikling fra minutt til minutt, både med alle systemer som skal utvikle seg, med alle organer også videre, særlig når man ligger i mors liv, og da er det viktig for mor å spise variert. Altså, hvis man spiser variert, så får man veldig ofte i seg de næringsstoffene man trenger. Så har du jo sånne som du legger... Eller som du innleder her med, at vi har disse diettene som kommer og går, som gjerne er ekstreme i en eller annen variant, og da kan man fort ende opp med å ikke få i seg det man trenger.

Silvija: Ja. Helt malapropos, men morsmelk... Er poenget der mer at den kunstige melken kan gi babyen alle næringsstoffer, men kanskje ikke alle mikrobiome som er i melken? Eller vet vi ikke?

Nina: Vi vet jo ikke så veldig mye om mikrobiom enda, men man vet at det finnes stoffer i morsmelken som ikke kan erstattes av alle disse... Det finnes hormoner i morsmelken som du ikke får i morsmelkerstatning, for eksempel. Og for eksempel morsmelken, det er merkelig men man kjenner, barnet kan kjenne smaken av mors mat i morsmelken, så man kan tenke...

Silvija: Det er en sosialisering i det.

Nina: Ikke sant! Ja, det er akkurat det det er. Mens det finnes jo ikke i den morsmelkerstatningen, blant annet. Det er mye spennende.

Silvija: Ja. Jeg har fire unger, og det er veldig rart, med noen av dem spiste jeg veldig mye blåbær, og de spiser så mye blåbær i dag, haha.

Nina: Der har du hypotesen bekrefta, haha.  

Silvija: Ehm. Okei. Så kan jeg spørre deg kanskje litte grann om bakgrunnen, da, for forskningen din? Hvordan valgte du å bli ernæringsfysiolog, og etterpå å bare forske, hvorfor er det spennende å være forsker?

Nina: Ja, jeg tror nok kanskje at valget på ernæring falt litt sånn tilfeldig, jeg... Jeg har ikke noen sånn stor oppvåkning- det var noen rundt meg som studerte det og jeg syns det virka interessant. Jeg har liksom senere forstått det store potensiale som ligger i ernæring, og er kjempeglad for at jeg valgte det, det er på en måte drivkraften vår, det er det vi bygges av, og det som holder oss gående, sånn at jeg er fryktelig glad for at jeg gjorde det, og det er vel kanskje det som gjorde at jeg ble forsker, at jeg ville lære mer. 

Silvija: Og du er... Hvorfor er du... Altså det er private grunner til at du er her i Kristiansand og universitetet i Agder, eller er det forskningsmiljøet?

Nina: Ja, det er begge deler. Jeg har en mor i Kristiansand, og det dro... Det var veldig viktig da vi flytta hit, men det var viktigst med fast stilling i akademia, det er jo ikke veldig enkelt å få, så jeg...

Silvija: Livet blir litt til i akademia, haha.

Nina: Ja, jeg tror kanskje man kan si det, haha.

Silvija: Okei. Så hvordan forsker du da på ernæring? 

Nina: Ja, vi har flere måter vi forsker på det på. Vi kan både forske på sammenhengen mellom kosthold og helse, men det vi bruker mest tid på, er å utvikle intervensjoner, eller tiltak, for å fremme sunn helse, at man gjør et tiltak, også evaluerer man om det tiltaket man igangsetter faktisk bedrer helse og bedrer ernæring hos den gruppa man studerer. Og det er der vi kommer inn på det teknologiske, eller digitale, for vår del, da. 

Silvija: Hva betyr det, hva er en intervensjon?

Nina: Intervensjon er egentlig et tiltak, det vil si at jeg har lyst til, jeg har utviklet noe jeg vet at, eller tror kanskje at dette undervisningsopplegget, det vil gjøre at folk spiser mer i tråd med anbefalingen, for eksempel. Og da...

Silvija: Men det er undervisningsopplegg for studenter, eller for befolkningen?

Nina: Nei, jeg tenker for befolkningen, tenkte jeg egentlig nå, eller jeg vet ikke helt hvordan man kan si det enkelt.

Silvija: Men det er på en måte folkehelsa når det gjelder mat.

Nina: Folkehelsetiltak. Ja. Riktig. Det er veldig godt sagt.

Silvija: Så type dette her med haltparten hver, på tallerkenen.

Nina: Ikke sant, ja. Hvordan skal du formidle for eksempel fem om dagen, hvordan du skal få folk til å spise mere grønnsaker. I Norge for eksempel spiser vi kjempelite grønnsaker. Det er kanskje ikke så rart, vi spiser ikke varm mat til lunsj, for eksempel, som er en typisk ting å få...

Silvija: Grønnsakskilde.

Nina: Ikke sant, så hvordan gi gode råd for å øke inntaket av grønnsaker, og hvordan gjøre det til små barn som er skeptiske til å smake på ny mat. Så alle ulike sånne tiltak, folkehelsetiltak, gjør vi, og da var det jo at vi starta for en god del år siden med å gjøre de digitale, fordi det åpnet mange flere muligheter for oss.

Silvija: Ja. Jeg har lyst til å spørre deg et litt sånt populistisk spørsmål, jeg husker jeg bodde i USA, California, ved flere runder, og det som slo meg der var at det var ekstremt polarisering i befolkningen blant de som ble helt sånn ekstremt opptatt av hva de spiser, og det var bare super foods og super trening, også var det de som var fullstendig uinteressert, og da var det bare burgere, ikke sant. Jeg syns nesten vi blir litt sånn her også, etterhvert, altså nordmenn spiser generelt ganske sunt, og beveger seg generelt veldig mye, men det er noen som blir sånn superinteressert, da, i mat at det nesten gjør at de andre blir litt mer sånn at "nå kommer den grandiosaen", ikke sant. Det er så mye skriverier, ikke sant, om hvordan du skal spise, og dette endres omtrent årlig, da. Og det er mye sånn kost, og hva heter det, sånne helsekost-kommersielle trender også oppi her. Hvordan skal man navigere dette på en fornuftig måte?

Nina: Ja, og der er du jo i kjernen, fordi... Hva kan jeg si... Altså kosthold er hot stoff i mediene, og ønsker å skrive om, på en måte, kontroverser eller konflikter, eller ting som er spennende, da. Sånn at vi har... Også er kanskje myndighetenes råd litt kjedelige, jeg vet ikke, sånn at vi har på en måte et sånt formidlingspotensiale føler jeg det er. Også... Men samtidig så... Også tenker jeg også det at hvertfall det vi jobber med, eller forsker på hos oss, det... Jeg vil tenke at begge de to gruppene du skisserer er på en måte de... Altså den øverste gruppa trenger på en måte kanskje å moderere seg litt, også trenger man å løfte den andre gruppa...

Silvija: Inspirere de.

Nina: Inspirere de, ja.

Silvija: Kan vi bruke teknologi til det? Kan vi drive med litt gameifiacation, altså, vi har jo fått apper som får unger til å pusse tennene lenger, kunne vi fått apper som får ungene til å spise litt mere grønnsker?

Nina: Og det er jo det vi prøver på. Vi prøver... Vi har ikke jobba mye med gameification, men jeg tenker det med å skulle... Vi har starta for eksempel med en sånn type app, eller nettside, til foreldre, som de skal bruke når barna blir ca 6 mnd, når de går fra morsmelk til fast føde. Det er det foreldre lurer på, hva skal jeg gjøre nå. Det var greit med melk, hvordan... Hva introduserer jeg, hva gjør jeg. Og det er det de sier at de, når de snakker med helsesøster, som de trenger hjelp til. Også leter de på nettet, og der kan du finne egentlig hva som helst. Du kan egentlig bare finne hva som helst, så det kunnskapsbaserte, sånne løsninger, er vi ute etter å lage, og det har vi på en måte laget med alle de mulighetene de har, ikke sant, hvor du har bilder som... Du kan mer se for deg hva som skjer i de ulike situasjonene, det er et helt nytt medium i forhold til disse brosjyrene som tidligere har vært på helsestasjoner også videre. 

Silvija: Jeg syns det hadde vært så spennende å få en sånn app hvor jeg kunne jobbet litt med barna med å innføre nye smaker. De er ganske konservative, altså de liker det de liker, også... Det sies at du må smake noe veldig mange ganger før du faktisk venner deg til det.

Nina: 10-15 ganger, og det er jo bare de aller flinkeste som holder ut så lenge. Men vi har blant annet en sånn digital intensjon, som jeg kaller det, da, som er retta til barnehagepersonale som handler om det å skulle lære barn å tørre å smake, for det handler mye om at man ikke... At det er noe ukjent som jeg ikke egentlig vil... Ja, så det har fungert veldig godt med å skulle lage pedagogiske opplegg.

Silvija: Barn, mot hverandre, kjempeviktig. For det er en periode hvor alle mine elsket, for eksempel, kaviar, også plutselig kommer det en periode hvor alle syns at det er er æsj. Og jeg tror om det er noen som sier at det er æsj, også kan du ikke være en som liker det, da. Så hvordan du hjelper, liksom, med å spre i stedet for å begrense matrepertoaret?

Nina: Jeg tror det er akkurat det vi gjør, og vi prøver å... Hva skal en gjøre... Å gjøre barnehagelærere flinke til å utnytte den situasjonen de har i barnehager, da, til at, hva skal jeg si, at barna rundt faktisk kan stimulere hverandre til å smake.

Silvija: Jeg må spørre deg litte granne også om dette her, på en måte, luksusproblemet vi har i Norge med ekstrem velstand, og kanskje litt for smal matbruk. Og jeg kommer dra fra Syd-Europa, men det jeg savner, en av de tingene, de to tingene kanskje som jeg savner aller, aller mest, man skulle tro det er sol og...

Nina: Varme?

Silvija: Sol og varme, også sort humor, men det jeg savner enda mer enn det, er varm lunsj og stor familie. Men varm lunsj, da, tror jeg... Jeg lurer på hvorfor, og jeg tror det har akkurat noe med det du sa med grønnsaker, og uansett hva du leser, så skjønner du at mer grønnsaker, ikke sant, på grunn av at du unngår det negative som du har da i alle disse prosesserte matprodukter, om det er kjøtt eller fisk eller hva det er, og karbohydrater, ikke sant. Gode karbohydrater. Men vi er så rike, også spiser vi så lite av det som er best for oss. Også har du FN og deres bærekraftsmål som går veldig på at vi skal hjelpe... Man burde hjelpe alle de barna som lever i land hvor de ikke har tilgang til å få i seg det som er i nærheten av det du burde få i seg. Hvordan løser vi de to sidene av, de to ekstreme tilfellene, da, at for mye tilgang og for lite tilgang?

Nina: Det er et veldig godt poeng du har. En av tre i verden er feilernært... Altså enten så spiser de for lite, for mye eller feil mat, og det er et stort problem. Du peker på en måte på forskjellen mellom Norge og andre land, og det du drar opp er kanskje at vi har litt, vi har en litt begrensa mattradisjon. Nå er jeg litt på tynn is, kjenner jeg, men jeg tenker i forhold til sydligere strøk, hvor du har på en måte... Hvertfall, du vet franskmenn, de ser på det som en gave, på en måte, å gi sin mattradisjon videre til barna sine, og sånn, mens vi mangler litt at det er litt mer... Og det er ikke nødvendigvis noe feil med det, men du får ikke den variasjonen i det.

Silvija: Jeg tror det er noe der, fordi vi på grunn av klima, tenker jeg, hadde ikke tilgang til alle disse grønnsakene hele året, ikke sant. Og da var det viktig å ha gode proteinkilder, det man fikk fra dyrene.

Nina: Helt klart. 

Silvija: Men jeg tror at det å... Jeg husker jeg så ett eller annet sånt, bare helt tilfeldig dokumentar om Egypt, også var det en mor som snakket om hvor dårlig tidene har blitt, og hvor dårlig råd hun hadde, så i dag har barnet bare spist tomater, også står hun der og skjærer tomater, og det er svære, flotte, vakre tomater, ikke sant. Og jeg tenker at jeg ville vært glad hvis barna mine spiste sånne tomater, haha.

Nina: Haha, helt klart.

Silvija: Men jeg tror det å gjøre grønnsakene sexy, ikke sant, det er tross alt kjøtt som er ordentlig mat, tenker litt for mange fortsatt, og fisk er fint, men...

Nina: Jeg tror det er kjernen, og det er jo det man på en måte kanskje kan klare å formidle i sånne digitale, eller teknologiske, altså løsninger, hvor man kan vise hvordan man gjør tomater sexy, da, for eksempel.

Silvija: Ja.

Nina: I større grad enn å sitte og få et ark, eller lese seg til det.

Silvija: Men der trenger vi noen nye forbilder, tenker jeg. 

Nina: Det gjør vi sikkert.

Silvija: Kanskje disse her bloggerne kunne blogget litt om det, haha.

Nina: Ja, haha. Det er sant.

Silvija: Enda mer om det. Vi har noen fantastiske bloggere forresten, også på mat. Jeg tenker at... Jeg var litt sjarmert av Michelle Obama og hennes satsning på dette med sunn mat for folket. 

Nina: Ja. Fantastisk var det. Sånt vi kunne hatt i Norge, og vi kunne ha det internasjonalt.

Silvija: Ja. Og du sier ikke noe negativt om befolkningen hvis du prøver å inspirere dem til å spise enda sunnere, tenker jeg.

Nina: Ingen ting, det er helt klart. Så der er det et stort potensiale.

Silvija: Ja. Ehm, har du noen internasjonale eller nasjonale inspirasjonskilder?

Nina: Ja, jeg har jo flere, det avhenger jo av hva man snakker om, men vi tenkte på det... I denne sammenheng så har vi i University og Southhampton, der har de en stor satsning på dette med å lage intervensjoner på app, eller tiltak på app, da, og de har vært så utrolig gode til å... De har laget det til ungdom, hvordan vil ungdom selv ha informasjon om kosthold, ha informasjon om aktivitet, og hva syns de er gøy, hva motiverer de, hele greia handler om motivering. De har brukt lang tid, på en måte, til å ende opp og med masse gamifisering, hvor du har spilt på alt det som er viktig for ungdom, tenker jeg. Og der kan vi bli bedre, absolutt. 

Silvija: Du nevner Mary Barker og Sophia Strummer (18:19)

Nina: Ja, det er de som har utviklet, eller stått i bresjen for denne... Ja, den heter Itchbi (18:46) tror jeg, den er.. Den virker til... De har akkurat... Den har akkurat blitt begynt å testa ut, men det er altså, selve prosessen med å komme dit, har vært så inspirere på måten med brukermedvirkning, tenker jeg.

Silvija: Hva mener du er relevant kunnskap for fremtiden?

Nina: Tja. Det er jo et veldig stort spørsmål, syns jeg. Jeg... Det veldig mange sier er at det er å kunne endre seg. Jeg tror jo at selvsagt må alle følge med i teknologitimen, tror jeg, men jeg er litt redd for at man mister disse livsferdighetene, altså skills for life, litt redd man kan miste de på veien, så jeg tror man må klare å holde balansen mellom disse to, og at det er kunnskap og ferdigheter som man trenger i fremtiden.

Silvija: Uansett hvor mange AI-løsninger man får rundt seg, så man kunne passe på seg selv litt og tenke selv.

Nina: Det er akkurat det! Ta kloke valg, og kunne lage mat selv, og handle selv.

Silvija: Ikke dø av sult foran kjøleskapet.

Nina: Ikke sant! Det er akkurat det! Finner det ikke her, haha.

Silvija: Appen min sier ikke noe, haha. 

Nina: Haha.

Silvija: Ja. Hvor kan vi gå og lese mer? Om noe som kan inspirere oss i disse kloke valgene?

Nina: Tja... Om kloke valg, det er... Jeg vet hvertfall en, altså som forsker så leser man jo utrolig mange ulike forfattere hele tiden, som jeg tenker at... Men det er en som heter professor Susan Michie, som i University of London, eller College...

Silvija: University College London.

Nina: Hun er utrolig... Har jobbet veldig mye med atferdsendring, og hvordan man kan gjøre det digitalt, eller hvordan man kan motivere det.

Silvija: Det må jeg lese, haha.

Nina: Hun har flotte bøker-

Silvija: Så blir det tomater, haha.

Nina: Ja, ikke sant! Det kan godt hende, haha. Ja, nei, så det er en ting.

Silvija: Har du et lite sitat som du vil legge igjen?

Nina: Ja, nei... Hva skal jeg si, da. Jeg syns du har.., jeg er fryktelig glad i sitater, men jeg glemmer veldig fort. Men jeg blir veldig motivert av sitater.

Silvija: Sånne derre vitser?

Nina: Ja, ikke sant! Jeg tror ikke jeg har en eneste vits jeg kan dra. Men, jeg... Det jeg tenkte, for du ba om et sitat for fremtiden, og jeg tenker jo at vi jobber stort sett bare med fremtiden, da, så det grunnlaget man legger i dag, det vil svare seg i fremtiden, og på toppforskningssenteret vårt så har vi en sånn... Så har vi en slogan, kaller vi det mer, som er "diet today, health of tomorrow", som sier på en måte at justerer vi kosthold i dag, enten det er til barnet ditt eller deg selv, eller ungdom, så vil det gagne helsa senere.

Silvija: Diet today, health tomorrow. Den er veldig fin. Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale, hva vil du at det skal være?

Nina: Da vil jeg at det skal være at ernæring, eller, hva skal det være... Jeg tror at det ligger et stort potensiale både i kosthold og i å formidle det digitalt, og det bør vi utnytte oss.

Silvija: Veldig bra. Nina Cecilie Øverby, professor i ernæring ved Universitetet i Agder, tusen takk for at du kom hit til oss og hjalp oss å tenke litte grann klokere rundt de viktige livsvalgene vi gjør hvert dag.

Nina: Tusen takk. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast LØRN.TECH, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier, og på LØRN.TECH