Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres. Denne episoden er produsert med støtte fra stiftelsen teknologiformidling som inspirerer små og mellomstore bedrifter til å tenke nytt.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med stiftelsen teknologiformidling og Kristiansand Kulturskole. Mitt navn er Silvija Seres. Temaet i dag er AI - kunstig intelligens og gjesten min er Johan Weber som er chief technology officer (CTO) ved Gridd AI Robotics. Velkommen.

Johan Wedel: Hei. Takk for at jeg fikk komme.

Silvija: Jeg har hørt så mye bra om Gridd også kan jeg lite om hva dere gjør, så dette gleder jeg meg veldig til. Dere heter Gridd AI Robotics, men dere driver med software. Ikke hardware roboter?

Johan: Stemmer. Så vi lager egentlig virtuelle roboter. Det vil si at vi bruker kunstig intelligens for å automatisere og effektivisere en del ting som for det meste større bedrifter bryr seg om.

Silvija: Altså prosesser?

Johan: Ja, stemmer. Det vil si at vi automatiserer ikke selve prosessene, men for å si litt om det så er det sånn at vi… Et stort problem med dagens digitalisering, og hvordan virksomhetsarkitektur fungerer, så er det sånn at majoriteten av kostnadene i prosjekter for digitalisering, nærmere 90 prosent, det går til å kartlegge og analysere det som systemet skal støtte. Så majoriteten av ressurser i dag når du skal digitalisere og effektivisere, eller møte, for eksempel globalisere ting og sånn, så går det til å leie manuelle konsulenter som går rundt i bedriften og gjør masse manuelle ting. Og det er jo litt sånn paradoks fordi at dette her er jo de mest digitale menneskene i verden, og det er de som er minst digitale selv. Det er det vi på et forenklet nivå driver med.

Silvija: Veldig gøy. Vi skal snakke mer om hvordan AI hjelper dere å gjøre det her, men jeg tenkte kanskje vi kunne snakke litt om deg først. 

Johan: Mhm.

Silvija: Hvem er du, og hvorfor driver du med det du driver med?

Johan: Ja, jeg er opprinnelig bergenser. Bodd mange år i Oslo, og litt i utlandet. Egentlig så kommer jeg fra mange år med utvikling i Evry og DNB, og har styrt mye prosjekter. Digitaliseringsprosjekter. Men så tok jeg en bachelor i spesialetterforskning - altså som type… du vet disse som hvis du har sett på CSI Cyber, så er det ikke i nærheten av det. Men det er det nærmeste jeg klarer å forklare. Vi går ut på åsteder og tar mobiltelefoner og datamaskiner, og prøver å ta overgripere på nett og sånne ting. Det er egentlig min bachelorutdanning, men jeg er veldig teknisk.

Silvija: Den tok du hvor?

Johan: Den tok jeg på Noroff, men så ønsket jeg å bli værende i Kristiansand fordi mesteparten av jobbene av de store, kan du si, enhetene i Politiet på dette her, er i Oslo. Det syns jeg var litt dumt så da ble jeg værende. Også gikk jeg videre på en master i informasjonssystemer på UIA. Det var mer over i på en måte forretningsverden da. Som jeg kjente veldig godt fra før. Også var jo masteren der da.

Silvija: Ja. Du liker gourmetmat?

Johan: Ja, stemmer.

Silvija: Lager du mat selv?

Johan: Ja, mye.

Silvija: Å, så kult!

Johan: Spesielt sånn franske retter.

Silvija: Ja. Så når du sier at du levde, eller jobbet, eller studerte andre steder så inkluderer det Frankrike eller?

Johan: Ja, du, jeg har reist mye i Frankrike, spesielt Lyon. Jeg har blant annet spist på mye flotte trestjerners restauranter der. Generelt Tyskland, Frankrike, Spania. Jeg har hatt to år i Spania hvor jeg og bodde.

Silvija: Okei. Så kunstig intelligens, også har vi digital forensics. Der har du prøvd å forklare oss litt om digital forensics. Det er da å analysere digitale hendelser og prøve å forstå hva skjedde her egentlig.

Johan: Ja. Hvis du koker det ned så er det egentlig behandling av data. 

Silvija: Mm.

Johan: Så jeg har alltid vært veldig interessert i datakilder, generere data, hente data, manipulere data, men også beskytte data. Jeg er også blant annet PSB sertifisert på høyeste nivå innenfor GDBR. Så alt som egentlig har med data og behandling av det. Elektronisk databehandling, for å bruke et gammelt uttrykk, er jo da veldig interessant for meg. 

Silvija: Og hvordan kom du til Gridd, da?

Johan: Du, nå har jo ikke Gridd vært i eksistens så veldig lenge. Vi vant en innovasjonskonkurranse som ble holdt av DNB for bare 10-11 måneder siden cirka. Og så startet vi et selskap, også har det gått slag i slag med funding og ja.. Så akkurat nå blir vi 24 mennesker etter nyttår, sitter på 700 kvadratmeter med toppmoderne lokaler her i Kristiansand og driver og ruller ut systemet vårt til kunder. 

Silvija: Ja. Selve produktet deres, hjelp oss å forstå det bedre. Hvorfor vant dere den innovasjonskonkurransen?

Johan: Ja, du, det er jo litt komplekst tema.

Silvija: Gi oss et eksempel.

Johan: Ja, det beste eksempelet jeg kan gi er jo det at vi har hatt en oljekrise her på Sørlandet. Og tusenvis av mennesker mistet jobben, og det gikk jo utover på en måte hele samfunnet. Og det som da ett selskap her i byen gjorde, som heter NOV, altså National Oilwell Varco, det var et selskap som ble truffet veldig hardt av krisen. De hadde fem-, seks tusen ansatte. En av deres løsninger var at de skulle få et nytt IT system, og effektivisere prosessene. For det er noe som vanligvis ikke gjøres. Større selskaper de har ikke mulighet for å ha kontroll på alt som foregår. Altså gjøren og laden, altså hvordan ting ble utført. Når de gjorde det så skulle de bruke 160 millioner på det nye IT systemet. Eller, det endte opp med å koste 160 millioner og det tok fem år. Og det var jo en som var og foreleste om dette her på Universitetet. Og fortalte da om hvordan da dette prosjektet foregikk. For dette her var jo noe vi som masterstudenter skulle ta hånd om når vi kom ut i arbeidslivet. Og nå kjente jeg jo litt til dette fra før, men jeg begynte å problematisere dette her mer og mer. For når han gikk inn i detaljene på dette her så viste det seg at ut av de fem årene så tok det tre år og 100 millioner av de 160 millionene og kartlegge alle prosessene. Kartlegge og analysere alle prosessene som foregår i NOV. For det måtte du ha på plass før de i det hele tatt før de kunne ha et nytt datasystem der.

Silvija: Det å forstå hvem gjør hva, og hvor dataene kommer fra for å gjøre det?

Johan: Ja, altså hva alle disse 5000-, 6000 menneske. Hva er det de gjør, når de får en innkommende faktura - hva er alle oppgavene? Hvilke systemer gjør de det i? Hvilken gateways er det som skjer, altså hva hvis en faktura ikke blir godkjent? Og da skal det skje sånn med den? For å ha et nytt IT system som skal digitalisere alt det det må du jo vite hva folk trenger å gjøre. Hva er “As is”, og hva er “to-be” - så kan du begynne å implementere systemet. Dette her gjøres jo i dag forferdelig udigitalt. Så jeg er jo en sånn typisk konsulent som koster egentlig 1500 kroner i timen for å gå rundt i bedriften og intervjue ansatte, jeg holde møter, drikker kaffe, så klart, innenfor arbeidstid, også samle aller alle vi konsulentene oss også diskuterer vi dette her. Og vi går på høring, og vi gjør masse greier med disse. Hvis du har vært på sånn lin kurs noen gang, så tar de konferansebord og ruller ut sånn langt gråpapir. Også begynner de med post-it lapper.

Silvija: Masse post-it lapper.

Johan: Ja, dg de er jo på riktig vei, men vi lever i 2019, snart 2020, så er det ikke sånn vi kan gjøre det. Så da dukket det opp en idé om at hva om vi bruker AI, dataflyt, og den nyeste teknologien som finnes i dag. Og vi har hele tiden sagt at vi skal jo ikke finne opp hjulet eller motoren. Det vi gjør er å bygge bilen, og det er egentlig hva vi gjør. Vi har da, bare for å si det veldig kort, vi bruker conversational AI, altså det vil si i dag så kan vi trene digitale konsulenter til å bli såpass intelligent og gjenkjenne, altså kontekst.

Silvija: Meningen.

Johan: Ja, meningen med hva folk skriver såpass godt at det kan brukes funksjonelt. Vi måtte jo re-engineer det på et vis fordi i dag er AI bygget på en måte som kundeservice.

Silvija: Chatbots…

Johan: Chatbots ikke sant..

Silvija: Standardformat…

Johan: Ja, så vi måtte jo snu inputen helt på hodet. 

Silvija: Veldig sånn legospråk aktig, så lager dere chatbots som klarer å mappe prosessene i en organisasjon på en effektiv måte.

Johan: Ja, vi har da en chatbot, eller en digital konsulent hvis jeg skal kalle det det, som er i stand da til og 24/7 intervjue 1000 vis av ansatte samtidig. Samle all informasjon om hvordan de jobber, og den informasjonen blir da satt over til en ny AI i vårt, vi har bygget et stort system rundt det der, som da igjen genererer disse modellene som man er avhengig av som grunnlag for å bygge datasystem. 

Silvija: Gir det mulighet også til å optimalisere prosesser og modeller?

Johan: Her er du inne på noe spennende fordi vårt endelige mål med AI er jo det at vi skal på veldig kort tid kartlegge hele organisasjonen, også skal vi generere millioner av modeller av hvordan hele organisasjonen og arkitekturen i organisasjonen kan se ut dersom AI fikk bestemme. Så vår fremtidsvisjon, og det som jeg tror er en uunngåelig ting i fremtiden, handler om at det er ikke vi mennesker som egentlig skal sitte å bestemme hvordan organisasjoner og samfunnet skal se ut, det er det AI som gjør, men da må man begynne med et godt datagrunnlag. Det eksisterer ikke i dag, så det er det vi på en måte har taklet først. Rett og slett å generere de modellene. Det utgjør jo i dag 90 prosent av kostnaden. SAP hevder at det er 90 prosent, og det kan jo variere fra prosjekt til prosjekt. Vi er nå i stand til å redusere tiden og kostnaden nærmere 90 prosent. I stedet for 100 millioner koster det nå 10 millioner, eller det vi velger å ta.

Silvija: Jeg tror det er utrolig spennende potensiale her fordi de potensielle modeller som du kan lage optimaliserer antagelig forskjellige ting så der stiller du med en gang veldig strategiske spørsmål til organisasjonen om at hva er det viktigste vi skal effektivisere her. Er det antall pasienter som er behandlet, eller antall timer en lege må sitte med papirarbeid som skal minskes, og der tenker jeg AI kan komme veldig langt, også kan man komme enda lengre med noen veldig gode strategiske menneskelige diskusjoner da, hvis de brukes riktig. 

Johan: Ja, det er jo de mest kjedelige oppgavene i den kartleggingen som vi egentlig automatiserer. For det er jo ikke vits i at det er 50 stykker som snakker med alle disse menneskene. Det er en del viktig informasjon som kan komme fra disse samtalene, men da er det jo bedre at man heller flytter de ressursene over på konstruktive deler av arbeidet. For eksempel det - “to be”. Og der selvfølgelig blir jo alle disse tingene mer og mer effektiviserte og automatisert på sikt, men man må jo begynne et sted. Så i forhold til det vi ser for oss er jo at en AI - så lenge dataen eksisterer der og den er strukturert og tilgjengelig og har en god input fordi altså en AI er crap in - crap out. Så for å mate vår, kan du si strukturelle eller vår virksomhetsarkitektur, AI til å kunne fortelle det at hvis du skal bli miljøvennlig eller hvis du skal effektivisere eller gjøre kunder mer fornøyd eller hva er det du egentlig ønsker å få ut av det her, så må jo den dataen være såpass god at hvis du spør AIen om å vise frem modeller av organisasjonen som gjør de utbedringene så vil en AI kunne håndtere så store mengder med data på mye bedre måte enn vi mennesker å gjøre. Vi kan fortsatt sitte på knappen og si at ja vi går for den modellen som er foreslått, men jeg tror nok det at mennesker i fremtiden som sagt sitter på den knappen, men jeg tror ikke de kommer til å generere noen av de forslagene selv da.

Silvija: Ja, bra. Er det mange andre som gjør dette her? Er det noen du bruker som inspirasjon?

Johan: Det er jo det som er både utfordrende og veldig gøy, men vi er jo først i verden med denne idéen her, så vi har jo da kikket i litteraturen og fagartikler, og egentlig alt som er, men vi er da først i verden. Det gjør det jo også utfordrende fordi vi må også overtale større selskaper om at “nå må du komme om bord på toget”. Så de som kommer til å kjenne dette først, dissosiativt er konsulentbransjen som er vant med å ta mye timer. Vi tror jo teknologienbransjen generelt vil ønske det velkommen fordi Sap tjener for eksempel ikke noe penger på at det tar veldig lang tid, og at konsulenthusene må bruke tre år før de kan levere systemet. Så dette her kommer nok. Det er jo litt sånn spinning-Jenny, hvis du kjenner til den historien, med disse her som spinner ull eller garn manuelt. Så teknologien, det er ingen som spinner garn manuelt garn i dag.

Silvija: Jeg tror ikke det er så mange som savner den jobben heller som jobb. Sikkert mange som savner det som hobby, heller akkurat det er folk som strikker selv om det er maskiner som gjør det raskere enn oss. Det er selve utøvelsen når det ikke gjøres på fulltid, og som plikt, så så er det deilig. 

Johan: Ikke sant.

Silvija: Men vi kan ikke tviholde på jobber som ikke er effektive altså. Og det skulle vi jo lært oss av spinning-Jenny da.

Johan: Ja, ikke sant. Noen av konsulenthusene har sett mulighetene der som vi jobber med. Noen har reagert med på en måte trass da. Men det vil jo ikke hjelpe da. Det var noen som brøt seg inn og knuste spinning-Jenny, men det hjalp jo ikke. 

Silvija: Automated process management - en overskrift, ikke sant. Dere lager forslag da til bedre prosessforbedringer. Det er de forslagene som blir automatisert. 

Johan: Vi er ikke der enda. Fordi datagrunnlaget foreløpig er for dårlig. 

Silvija: Ja, men det er det som er visjonen?

Johan: Ja, det vi har klart nå som vi er i markedet med, er jo da selve innhentingen av selve disse dataene, og det å generere disse dataene om til “as-is” modeller av organisasjonen. 

Silvija: Riktig. Fungerer dette her på liksom alt fra sykehus til fabrikk til skip?

Johan: Yes. Vi har testet nå på blant annet fabrikk, og på butikk, og diverse. Og en av de som kommer til, som vi har inngått en avtale med nå, som er veldig spennende aktør, som er helt annet bransje, er Palmesus. Altså den lokale festivalen, Skandinavias største strandfestival. De har tusenvis av frivillige som koster masse penger. Klær, mat og billetter skal de ha og diverse, i tillegg skal de ha sånn blackbox rundt alt som foregår. Så det da å intervjue alle disse 1000 frivillige og mellomledere og disse her, og samle informasjon, så kan vi få et, på en måte, øyeblikksbilde av hvordan alt egentlig foregår på festival. Og det er jo veldig spennende. Dette kan da brukes da til opplæring.

Silvija: App betaling for øl som funker. Viktig prosessforbedring.

Johan: For eksempel. Og da er det jo det ting som, på en måte man må vite, de som skal levere det systemet. For mellomledere på akkurat  den stasjonen vil jo vite det, og de som jobber der som frivillige vil vite. Og de som kjøpte øl der vil jo vite. Men la oss si at jeg skal levere en app som skal ta imot betaling, også da må jeg vite når ble ølen utlevert, når tar du betalingen som forsåvidt en enkel prosess, men kanskje det skal henge sammen med leveranse av øl, og tracking av mengde øl, og predicte behov for øl på de forskjellige stasjonene. Det begynner å bli ganske komplisert, og da trenger du som et grunnlag for å for eksempel gjøre det, så må du ha disse modellene som viser nøyaktig hvordan ting foregår, og de eventuelle avvikende i prosessen. 

Silvija: Jeg spurte deg om det er noen spennende kontroverser rundt det du holder på med, også svarer du på en måte som jeg har lyst til at du skal si to-, tre setninger til om. Du sier at kontroversene rundt kunstig intelligens ofte er interessante, men dessverre er de på feil premisser fra feil folk. 

Johan: Altså, AI i dag, er jo sånn.. Det er blandet av de som på en måte er teknologioptimister, og de som tror at terminator kommer. Det er jo litt sånn...

Silvija: “Maskinene kommer og tar oss og”

Johan: Ja, og det henger litt sammen med det du spurte meg om i forhold til framtidsitatet mitt hvis jeg får lov å ta det nå.  Det er jo å bekymre seg for AI er som å bekymre seg for overbefolkning på Mars. For AI er jo ikke der i dag, men det kan godt være at det skjer en dag i framtiden, men det jeg sier med feil folk og feil premisser er at debatten er litt sånn… Og det er jo bra for oss som driver med AI fordi du har enten de som er veldig fantastisk flinke teknologene sånn som på Care senteret her på Sørlandet, men jeg føler kanskje de strever litt med kanskje anvendelse da. Men de løser en del sånne AI problematikk. Altså sånn som at AI er en blackbox i forhold til at du vet ikke hvorfor AI tok det valget. I hovedsak diskuteres.. Altså folk må forstå at AI er som er som et sånt superregneark. Og det gjør at debatten blir litt sånn feil, også begynner de å fokusere på… Det er jo alltid viktig å ha en ganske sånn bred diskusjon rundt ny teknologi, for eksempel sånn som etikk. Men akkurat nå så er det litt sånn at det er veldig mye etikk, også er det veldig mye folk som ikke det virker som

Silvija: Ikke kan noe..

Johan: Ja, som ikke virker kan noe om AI da. Som på en måte uttaler seg og blir veldig redd. Også tenker de terminator, eller så tenker de at.. Nei, jeg skal ikke gå inn i spesifikke detaljer, men det er hvertfall… Det virker som at offentligheten ikke helt har forstått det, også i forhold til å ta dette her i bruk - det er det vi er opptatt av i Gridd. At okei, teknologien er der, også skal det brukes. Og der er det et par spennende selskaper som for eksempel Spacemaker som genererer millioner av forslag på hvordan du kan bygge et leilighetsbygg, ikke sant. Da var jo de redd for at arkitektene skulle bli sparket, men dette er jo bare et supert verktøy for arkitekter. På samme måte som vi mener at vårt produktet er et verktøy for konsulenter. Den anvendelsen vi bør være opptatt er, for alle de menneskene som er sykepleiere, eller leger, eller som jobber i industrien, eller rundt omkring, eller sånn som meg som jobber med prosessmodellering og effektivisering, som klarer å se at AI kan være et fantastisk verktøy, men det er ingen som er bevisst på det fordi alle tenker på at sånne skremselshistorier rundt etikk, eller som terminator. 

Silvija: Istedenfor å bekymre oss bør vi tenke konstruktivt på hvordan kan vi bruke det på en måte som er riktig for oss. 

Johan: Ja, tenk på det som superregneark også åpne øynene dine for det som er akkurat for deg og din bransje. Så kan vi se revolusjonen innenfor AI. Også må vi bruke den teknologien som finnes i dag. Det finnes de personene som venter på at det skal komme sånne superhuman AI som kommer om…

Silvija: Der tenker jeg at tiden viser litt vei… Vi bruker den AIen som finnes i dag så mye at det er helt svimlende. 

Johan: Ja.

Silvija: Jeg mener også at vi misforstår dem, men jeg mener at det ikke er så negativt som folk tror. Men la oss ikke starte der nå.

Johan: Det kan bli en lang diskusjon.

Silvija: Lang diskusjon. Jeg spurte om du hadde noe anbefalt lesing, og du nevnte Jon Iden sin bok om prosessledelse, hva er det? 

Johan: Du, det er rett og slett læreboken om prosessledelse og prosessmodellering, og han er jo da professor på NHH i Bergen. Men vi bruker dette her da i IT.

Silvija: Modellene hans?

Johan: Ja, eller på en måte nei.. Hvordan man skal utføre prosessmodellering for å styre og prosessere en bedrift. Det er veldig nyttig, og det bygger også mye på John Hammer som hvis noen som er ekstra interessert så kan de fordype seg internasjonalt i han. Utover det så er det mer for de som er opptatt av effektivisering og ikke AI, da men. Jeg tror nok da at et par kapitler i boken hans blir da erstattet at vår teknologi, men det er veldig fin lesning som også lå til grunn for vår inspirasjon. 

Silvija: Ja. Johan, hvis det er en ting folk skal huske fra vår samtale - hva vil du det skal være?

Johan: I fremtiden så kommer ikke bedriften din til å se ut sånn som vi mennesker tror, men at det er AI som kommer til å bestemme hvordan dere skal jobbe. 

Silvija: Johan Weber CTO ved Gridd AI Robotics - tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss om å tenke om den nye prosessverden vi går inn i nå. 

Johan: Takk.

Silvija: Takk til dere som lytter!

Du har lyttet til en podcast fra Lørn Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier og på Lørn.Tech