Velkommen til Lørn Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres. Denne episoden er produsert med støtte fra stiftelsen Teknologiformidling som inspirerer små -og mellomstore bedrifter til å tenke nytt. 

Silvija Seres : Velkommen til Lørn i samarbeid med stiftelsen Teknologiformidling og Kristiansand kulturskole. Mitt navn er Silvija Seres. Temaet i dag er Lornsoc, eller sosiale spekter av teknologi. Gjesten min er Øyvind Laderud som er internasjonal koordinator ved Kristiansand kommune. Velkommen Øyvind.

Øyvind Laderud: Tusen takk.

Silvija: Det er litt spennende, for jeg er ikke helt sikker hva vi kommer til å snakke om i denne podcasten, men det finner vi ut av underveis. Du jobber altså med internasjonalisering eller internasjonal koordinering fra Kristiansand kommune, hva betyr det?

Øyvind: Det betyr at Kristiansand kommune ønsker å ha en strategi eller en handlingsplan for hvordan vi skal lære av andre byer og kommuner. Hvordan vi kan bidra til økt samarbeid mellom næringslivet for eksempel. Fra vårt næringsliv i forhold til utenlandsk næringsliv. Så vi kan både jobbe med for eksempel oljeteknologi og leverandørindustrien som jobber world wide, men også hvordan vi som kommune kan lære av andre kommuner for å bli en bedre og mer effektiv kommune for våre innbyggere og for organisasjonen.

Silvija: Så spennende! På en måte utenriksminister. Øyvind, fortell litte grann om deg selv, hvem er du og hvordan havnet du der du er?

Øyvind: Det er lenge siden jeg havnet i Kristiansand, men jeg er født og oppvokst på Lillehammer og etter at jeg var da ferdig på gymnaset bodde jeg noen år i Oslo. Jeg har fått med meg et halvt år i Barcelona, bare 5-6 år etter at Franco døde, så det var veldig spennende. Så dro jeg til Kristiansand i -83 og begynte på det som var høyskolen i Agder den gangen og gikk der en del år. Så fikk jeg barn og familie og ble her, hvor jeg har hatt en del forskjellige jobber. Jeg har jobbet i Agder Forskning i 10 år med EU som hovedtema, så begynte jeg i Kristiansand kommune som internasjonal rådgiver for 10-12 år siden.

Silvija: Veldig bra. Man får jo røtter underveis, det er sånn det ofte blir.

Der sitter du i en unik posisjon til å mene noe om hva dere er unikt gode på og hvem andre som er unikt gode på noe annet. Hva er Kristiansand kommunes unike styrker?

Øyvind: Kristiansand kommune har for det første en god plassering i forhold til resten av Norge og ikke minst i forhold til Europa. Det har vært en godt og veldrevet kommune. Nå som vi nå slår oss sammen med to andre kommuner som vil heve grunnlaget for å utvikle seg, både teknologisk og utviklingsmessig ellers. Det er bra i forhold til digitalisering og teknologibruk. Det er mye positiv velvilje og ønske om samarbeid. Men om vi har noen spesielle styrker i forhold til andre, det kan jeg ikke svare på.

Silvija: Hvem er det som inspirerer internasjonalt?

Øyvind: Jeg blir fascinert av land som tar i bruk ny teknologi, som har nasjonale strategier for hvordan bruke ny teknologi. Estland for eksempel tok tidlig i bruk blokkjedeteknologi, omtrent umiddelbart da det kom. Det skyldtes jo også at de hadde en del hackerangrep fra Sovjetunionen som gjorde at de måtte sikre seg digitalt. Jeg er opptatt av at Nederland har gått også langt i forhold til å teste og ta i bruk blokkjedeteknologi. Jeg syns vi har mye å lære av både Nederland og Etsland, men også andre land. Norge er ikke alltid først til å ta i bruk teknologi. I Estland er det det offentlige som har gått gjennom og tatt i bruk ny teknologi, mens det ofte er motsatt og at industrien går foran og haler det offentlige etter seg. For industrien ønsker endringer, mens det offentlige ikke alltid er klar for disse endringene. Her syns jeg Estland har vært et gyllent eksempel på at det faktisk er staten Estland som har gått foran. 

Silvija: Du nevnte for meg “åpen innovasjon”, som for meg høres ut som at man er veldig på og lærer fra hverandre, men kanskje også deler med andre det man selv kan. Hva legger du i begrepet?

Øyvind: Jeg er opptatt av at Kristiansand Kommune og offentlig sektor generelt skal i større grad samarbeide både med akademia, forskning, men også næringslivet. Både store og små bedrifter,- gjerne med gründere i forhold til å løse utfordringer. Litt for ofte har det vært sånn at, dette løser vi best selv (..) både stat og kommune har gjerne en forestilling om at de tar ledelsen på dette prosjektet selv, og gjennomfører endringer eller innovasjonsprosjekter selv, med ikke alltid så godt resultat. Det å samarbeide med næringslivet syns jeg både gir næringslivet gode og spennende oppdrag, som vi kan løse mye bedre i fellesskap. Det å samarbeide med både studenter, næringsliv, gründere og sivile i samfunnet ellers gjør vi for lite av. Men holdningen nå er i bevegelse og det er mye positivt som skjer i forhold til dette med åpen innovasjon. Fortsatt savner jeg litt dette på IT-sida, at vi også som kommune og offentlig sektor burde vært flinkere til å se på åpen kildekode og datadeling i stedet for å velge det trauste og trygge,- Microsoft og alt det der. 

Silvija: Man ser all risikoen når det kommer til åpne siloer og det å måtte tråkke i hverandres bedd, mens det er lite belønning for å gjøre ting på nye måter. Vi måler alt på den gamle måten. Det å finne nye måter å måle suksess på, tenker jeg må være kjempeviktig. Så er jeg stor fan av innovative innkjøpsordninger, også.

Øyvind: Det syns jeg også er kjempe spennende og vi har akkurat nå satt i gang et prosjekt innenfor kunstig intelligens gjennom en innovasjonskontrakt hvor vi innenfor sosialt velferdsområdet har hatt manuell gjennomgang  av mange journaler, så tester vi disse dokumentene gjennom kunstig intelligens, så er det spennende å se om man får de samme resultatene. Regelverket og jussen kommer litt haltende etter. Teknologien går foran,- rammene og regelverket kommer etterpå.

Silvija: Dere prøver å legge til grunn til at de små gründerbedrifter og små -og mellomstore bedrifter kommer til. Veldig ofte er det slik at når man kjøper inn fra det offentlige så lager man en kjempelang spesifikasjon, som til slutt er så detaljert og så stor og så krevende at det er bare de største bedriftene som klarer å levere på det. Og det er det tryggeste, tenker man. Mens veldig mye av innovasjonen skjer når man kan gjøre det i sammenheng med at det er de lokale, spennende og mellomstore bedrifter som er med og leker, hvordan åpner dere for det?

Øyvind: Vi har ikke vært flinke nok, men det syns jeg at Kristiansand kommune har tatt mål av seg til å gjøre og at vi ikke har slike veldig nøye krav til spesifikasjon i innkjøpene, men at vi må åpne for for eksempel i stedet for å bestille disse lysstoffrørene som det står 200 watt på og diverse, så sier vi bare belysning. Hvordan kan vi skaffe belysning?

Silvija: [Hva er problemet som skal løses]

Øyvind: Sånn type designtenkning, da,- hva er egentlig problemet og det må vi være mye flinkere til at vi klarer å se. Som du sier, hva er problemet som skal løses? Hva er ditt forslag? Jeg er veldig glad i å tenke at det finnes mye intelligent liv utenfor kommunen og utenfor landets grenser, det må vi prøve å nyttegjøre oss.

Silvija: Du nevnte for meg en bok av en som heter Henry Chesbrough, hva var det for noe?

Øyvind: Det var han tror jeg begynte å skrive om åpen innovasjon aller først, allerede rundt årtusenskifte, og den boken ga meg for det første veldig mye. Ja, det er jo så åpenbart at det finnes mye innovasjon. Tenk deg en bedrift hvor de skal løse noen problemer, så går det an for en bedrift å samarbeide med andre bedrifter om å løse interne problemer eller utfordringer, teknologi. Og for en kommune, ikke minst, eller stat, at vi på ulike måter, da, kan ta i bruk kompetanse, utvikling der ute i samfunnet. Det gjelder IT og da, ikke sant. Dette her med åpen kildekode og Linux type operativsystemer, som så mange har gått gjennom og sett at dette er superbra i stedet for å alltid å velge det proprietære, eller egne løsninger, om du vil.

Silvija: Dette utfordrer tradisjonane roller når oppgavene blir noe annet og ansvaret og risikoen blir noe annet. Hvordan jobber man da med roller?

Øyvind: Ta et eksempel da, hvor vi som kommune ønsker nå å etablere et bærekraftsenter. Hva er vår rolle, da? Vi har noen ønsker om hva vi skal, hva dette bærekraftsenteret skal ha av innhold og hva de skal levere de som skal drive det eller være der. Men vi må være flinke til å si at dette er ønsker fra kommunen, på hva vi ønsker ut av et slikt bærekraftsenter. At vi må være flinkere til bestille uten å detaljebestille, også må vi være flinkere til å be om gode idéer i forhold til de som skal levere til oss. De må bruke sin kreativitet og komme opp med hvordan vi kan drifte dette på en god måte og på en økonomisk gjennomførbar måte,- med en organisasjonsmodell og så videre. For dette er noe konkret vi planlegger å gjøre i disse dager, at i stedet for at kommunen driver noe, så lyser vi ut penger slik at private aktører faktisk kan drifte dette.

Silvija: Er det noen spesielle områder Nye Kristiansand Kommune burde fokuserer på som har slike samlende prosjekter? Som du nevner, bærekraft, men det betyr forferdelig mange ting, hvertfall 17 forskjellige ting.

Øyvind: Det har skjedd veldig fort, har jeg hatt inntrykk av, at næringslivet er blitt mye mer opptatt av klima og fokus på: hva gjør vi for å bli en mer klimavennlig kommune. Til nå så har da klimasaken vært fordelt til ulike typer arbeid og enheter i kommunen. Dette er typisk klima, -miljøtiltak. Det er så mye vi kan gjøre, for eksempel jobbe med redusert avfall, skape fornybar energi gjennom avfall og hydrogen, skape mye mer sirkulær økonomi. Det er mye områder vi kan jobbe med, som ikke er det første som kommer deg i hodet når vi snakker om klima. Det er et område som både Kristiansand kommune og mange andre kommuner må jobbe mye mer med fremover.

Silvija: Ofte skjer det gjennom at man stimulerer og setter i gang forskningsprosjekter og lager arenaer for fremragende forskning og så videre. Markedet fikser mye, men trenger ofte en kjærlig hånd fra det offentlige også, hvordan kombinerer dere det?

Øyvind: Den har ikke kommet i gang enda, men vi har nå etablert en innovasjonsavdeling i Kristiansand Kommune. Det er nytt fra 1.januar. Vis har jo gjennomført forskningsprosjekter i kommunen, men ikke så strategisk som man kanskje kunne ønske seg. Men fra 1.januar nå så vil vi ha en innovasjonsavdeling, som heter “Samfunn og Innovasjon”, derunder vil det da også være en forskning -og innovasjonssjef. Vi holder nå på med å utarbeide en forsknings -og innovasjons strategi, som skal da fortelle hvordan vi skal jobbe med dette og hvilke områder som er viktig. Men det er opplagt at helse, demografi og klima er superviktige områder for oss. Vi har ikke laget en felles strategi for dette enda, det holder vi på med.

Silvija: Har du et sitat som du kan legge igjen til våre lyttere?

Øyvind: Vi kan ikke vinne alt, det er lov å feile. Vi må ha en kultur for å feile. Også for offentlig sektor, så vil det klart være at vi skulle gjerne ønske at alt offentlig sektor gjorde var vellykka, men sånn er det ikke.

Silvija: [ Da gjør man ingenting nytt?]

Øyvind: Da gjør man ingenting nytt. Så det må være lov å feile i kreative prosesser og innovasjonsprosesser.

Silvija: Jeg tror det er veldig ledelsesspørsmål,- at man skal feire mot og dermed skape litt rom for å tilgi?

Øyvind: Det håper jeg og tror at vi har i Kristiansand Kommune. 

Silvija: Hvis det er én ting folk skal huske fra vår samtale, hva vil du det skal være?

Øyvind: Jeg har snakket mye om åpen innovasjon og samarbeid. En forutsetning for at verden skal gå videre er at vi må bli mye flinkere til å samarbeide, fra kommunens side og utover. At alt entreprenørskap foregår i team, det er ikke en enkeltmansjobb. 

Silvija: Vi lader ut internasjonal koordinator ved Kristiansand kommune. Tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss til å tenke mer på åpen innovasjon i offentlig sektor.

Øyvind: Tusen takk.

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier og på Lørn.tech.