Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn. Tema i dag er Kidstech, og navnet mitt er Silvija Seres. Jeg er så veldig heldig at jeg har med meg to kjempe flinke gutter fra Korsvoll skole, Ulrik og Ulrik, som har jobbet med et veldig spennende prosjekt i regi av Hvorfor det? om hvorfor vi grøsser, eller hvilke lyder som gir mest grøsselyd. Har jeg sagt det sånn nogenlunde riktig?
Ulrik: Ja.
Silvija: Ja. Med meg er også Ruth Aga som er en av ildsjelene bak Hvorfor det? prsojektet. Ruth, jeg er veldig nysgjerrig på hvordan barna velger prosjekteR?
Ruth Aga: Det er jeg også.
Silvija: Hehe.
Ruth Aga: Det jeg ser er at veldig mange velger prosjekter av ting de er interessert i. Miljøengasjement, de er opptatt av tekniske ting, og det kan være humor. Jeg tror at Youtube er en stor inspirasjonskilde for endel og aktivitetene de holder på med. Veldig stor bredde av hva barn lurer på.
Silvija: Ja. Veldig interessant egentlig. Men sånn...sånne som tar for seg en myte o gmotbeviser det. jeg har sett flere ungdommer som gjøre det, men jeg har ikke sett så mange barn eneda. Men det e rutrolig spennende hvordan de lærer med å forske i offentligheten.
Ruth Aga: Ja, jeg må si at jeg digger de prosjektene der foreldrene har påstått noe, og barna ikke tror helt på det, også lager de et forskningsprosjekt for å sjekke om det foreldrene sier er riktig.
Silvija: Hehe, vi foreldre mener ganske mye. Vi mener mye rart også. Er det riktig gutter?
Ulrik: Ja.
Silvija: Ja, hehe. Ulrik og Ulrik; dere er venner. Dette prosjektet ble gjennomført av Ulrik og Sondre, og så har andre Ulrik vært vitenskapelig assistent. Du var kanskje med på å teste grøsselydene?
Silvija: Du nikker, hehe. Men hvorfor lurte dere på dette her med hva som gir mest grøsserlyd.
Ulrik: Vi lurte egentlig på om man kunne lære noe på Youtube, pluss at jeg lurte litt på hvordan det kommer sånne grøsserlyder.
Silvija: Det ringer her på skolen - er det en grøsserlyd?
Ulrik: Nei, men når jeg er veldig nærme kan det grøsse litt.
Silvija: Ja. Du så en eller annen video, og så begynte du med noe som heter ASMR; som er en metode, eller?
Ulrik: Mhm.
Silvija: Hva betyr det for noe?
Ulrik: A: noe spondant som du ikke kan kontrollere. S: en sanseopplevelse. M: Noe sterkt som når en topp. R: at det er en reaksjon på noe.
Silvija: Ja. Man får en følelse man ikke kan kontrollere?
Ulrik: Mhm.
Silvija: Og dette var da en Youtube av et talentshow der en ville vinne med å lage lyder som gav en følelse som gav sånne reaksjoner.
Ulrik: Mhm.
Silvija: Hva slags lyder var det som ble laget da?
Ulrik: Det ble laget knusing av plast…
Silvija: Uff, det hørtes ganske grøssete ut.
Ulrik: Og drops som noen helte oppi munnen
Silvija: Ja.
Ulrik: Og knasing av potetgull.
Silvija: Ja. Det er en god lyd. Eller?
Ulrik: Ja. Det skulle være gode lyder da.
Silvija: Ja. Jeg har en mor som aldri har likt å høre å spise epler. Hun sa hun grøsset av det. Det er rart. Folk grøsser mot forskjellige ting. Det var det dere hadde lyst til å finne ut av?
Ulrik: Mhm.
Silvija: Hva gjorde dere da?
Ulrik: Vi lagde et forsker-kit.
Silvija: Okey. Hva slags forskerkit?
Ulrik: Vi lagde litt forskjellige grøsserlyder
Silvija: dere tok med noe her, noen materialer?
Ulrik: Gaffel og tallerken, isopor, og noen mandler som vi smattet med, og en tavle.
Silvija: Som man grøsser mot hvis det er neglelyd på tavle eller noe sånt noe?
Ulrik: Mhm.
Silvija: Isopor mot vidu; lager det noe særlig lyd?
Ulrik: Ja. Det var ikke min ide å bruke det for jeg grøsset ikke så særlig mye av det
Silvija: Nei. Du er lite grøssete?
Ulrik: Mhm.
Silvija: Men dere tok for dere også at det kanskje var kanskje litt forskjell mellom gutter og jenter, menn og damer, voksne og barn, på hvor mye de grøsset?
Ulrik: Mhm.
Silvija: Hva tenkte dere da?
Ulrik: Jeg tenkte litt at jeg syntes det var litt rart at vi skilte dem.
Silvija: Mhm. Var det noe forskjell på hvordan de grøsset?
Ulrik: Ja. Jeg tenkte jo kanskje at voksne grøsset litt mer enn barn.
Silvija: Ja. Og var det riktig?
Ulrik: Ja.
Silvija: Ja. Voksne grøsser mer enn barn? Barn tåler mer. Så kult
Ulrik: Mhm.
Silvija: Hva med jenter og gutter? Trudde dere jenter grøsset mer enn gutter, at de generelt grøsset mer?
Ulrik: De generelt grøsset mer faktisk
Silvija: Ja. Du andre Ulrik, vil du prøve noen av disse lydene på oss?
Ulrik (2): Ja.
Silvija: Kan vi høre hvordan disse lydene høres ut som, hvis vi holder din mikrofon mot denne tavlen. Hvordan ka ndu gi oss den følelsen mot negl mot tavlen nå?
Ulrik (2): Bare skrape veldig hardt
(Skraper)
Silvija: Okey, da svarer jeg på sjemaet deres om hvor grøssete jeg syntes det var, Kan vi høre gaffel mot tallereken?
(Gaffel mot tallerken)
Silvija: Nå grøsset Linda veldug ihvertfall. Hva sier du Linda - 9? Hva med Isopor mot glass, la oss si telefonen min?
(Isopor mot telefonen)
Ulrik: Nei det var ikke så mye
Silvija: Nei, sjermene er veldig glatte. Kan du grøsse mer mot et sånt glass?
(Isopor mit glass)
Silvija: Ja, nå hører vi det knirker litt. Hva sier vi Linda, det var ikke så ille. Det setter vi en 3er på. Og så smatting i øret. Du kan spise inn mot mikrofonen.
(Smatting i mikrofonen)
Silvija: Det syntes jeg var en godlyd. Den grøsset vi ikke må. Det vi grøsset mest på var gaffel mot tallerken og veldig nære på var negler mot tavlen. Hva fant dere ut om jenter?
Ulrik: De grøsset mest av negler mot tavle.
Silvija: Ja! Og gutter?
Ulrik: Ehm,..
Silvija: Dere trudde gaffel mot tallerken skulle gi mest grøss?
Ulrik: Mhm. Det var...var det ikke...jeg tror det var…
Silvija: Gutter syntes også….
Ulrik: Det var faktisk littt vanskelig
Silvija: Ja, det var vanskelig. De grøsset omtrent like mye. Mot det og negler på tavlen osv. Hva tnenker du Ruth?
Ruth Aga: det ser ut som at jentene grøsset mer. Men at guttene...ihvertfall med gaffel mot tallerken; var det mange gutter.
Silvija: Ja.
Ruth Aga: Men det er jo litt spennende at guttene grøsser mindre. Jeg ble litt spent på om hvordan det er; liker dere grøsse lyder eller er det fært?
Ulrik: Jeg liker det egentlig ganske mye selvom det er mange som ikke synes det er behagelig
Ulrik (2): Eh….
Silvija: Var det litt godt å grøsse?
Ulrik (2): Det er ikke så deilig når andre gjør det på meg, men det er gøy når jeg gjør det på andre
Ruth Aga: Når er det vi egentlig opplever grøsselyder ellers? Kanksje når man spiser med en tallerken? MEn er det sånn at man kager grøsselyder i film og på spill og sånt?
Ulrik: Noen ganger. Ikke alle.
Silvija: Du vet når jeg ser på grøssefilmer; av og til kan jeg bare lukke ørene, og da er ikke filmen så grøssete lenger. Dørknirking og spøkelseslyder og sånt, man venter på sånn”jump scare” og når man lukker ørene så er det pluttselig ikke så skummelt lengre.
Ulrik: Mhm. Jeg vet om noe! Det er ikke skummelt, men det er i starten av løvenes konge, så er det noen som tar neglene sine mot en stein.
Silvija: Ja. Han der Skar - han slemme. Han gjør det for å plage folk litte grann. Eller for å vise at han kan være farlig kanskje?
Ulrik: Mhm.
Silvija: Lyd er viktig! Veldig viktig del av hva vi føler.
Ruth Aga: Ja. Derfor synes jeg det er kjempe spennende det dere har forsket på; nettopp fordi dere har forsket på lyd og følelser. Og grøsselyder kan jo være begge deler. Både skumle lyder, og samtidig som at vi synes det er spennende at det kiler i magen. Det er en veldig spennende følelse.
Silvija: Vet dere hva? Jeg har en Lørn episode av en som driver med doktorgrad som ligner på det dere har forsket på. En som heter Aleksander Efsenius Jensen ved Universitet i Oslo som prøver å koble dette med hvordan vi beveger oss - altså bevegelser med følelser, og kan bevise at det er sammenheng med hvem vi er og hvordan vi beveger oss. Er ikke det kult?
Ulrik: Mhm.
Silvija: Så har han et prosjekt hvor man sitter så stille, så stille, så stille, at det til slutt lager lyd gjennom noen veldig spesielle gitaerer. Er ikke det kult?
Ulrik: Mhm.
Silvija: Det hadde vært morsomt å forsket på det?
Ulrik: Ja.
Silvija: Ja. Jeg tror vi har noen doktorgrader til dere her!
Ulrik: Og jeg vet hva jeg skal forske på neste gang
Silvija: Hva skal du forske på neste gang?
Ulrik: Nødstelefon for brune bananer
Silvija: Nødtelefon for brune bananer? Forklar!
Ulrik: Jeg skal lage en telefon for brune bananer. Jeg vet ikke. Jeg vet ikke hva som er planen for den telenfonen, men jeg skal unngå at de blir kastet ihvertfall
Silvija: Kan man lage noe strøm fra brune bananer?
Ulrik: Ja, jaa - Det!
Silvija: Det skal være et slags rart batteri?
Ulrik: Det gjorde PK faktisk
Silvija: Ja, ja, så gøy. Men hva syntes dere om prosjektet? Hva syntes dere om både metoden og resultatet?
Ulrik: Det var litt flaut å smatte folk i øret?
Silvija: Ja, hehe. Var alle lydene like greie å lage?
Ulrik: Nei. Jeg syntes det var litt vanskelig å lage noen av lydene.
Silvija: Ja. Og var det greit å bli testet?
Ulrik: Ja.
Silvija: Noen syntes kanskje det var litt ekkelt. Ja, sånn er det å være en som det blir testet på. Var det sånn at dere venent dere til noen av lydene - at man sluttet å grøsse etterhvert?
Ulrik: Ja. Vi sluttet å grøsse av noen av lydene etterhvert, mens andre fortsatte å grøsse.
Silvija: Ja. Så man har kanskje forskjellige...vet dere hva? Jeg klarer ikke å bli kilt. Jeg synes det er veldig synd. Jeg skjønner ikke hvordan andre folk klarer å bli kilt. Jeg lurer på om det er noe man bare slutter med, eller om det er forskjell på folk.
Ulrik: Jeg vet hvorfor man ikke blir kilt av seg selv.
Silvija: Fordi man?
Ulrik: Hjernen blir ikke overrasket. Den bestemmer jo at den skal gjøre det. Og om man blir overasket når noen andre gjør det, fordi det er ikke hjernen som planlegger det.
Silvija: Ja. Veldig kult. Da har vi lært noe om kiling også. Så litt avslutningsvis så har jeg lyst til å høre om prosjektet var gøy?
Ulrik: Ja.
Silvija: Syntes du det var gøy å være vitenskapelig assistent Ulrik?
Ulrik (2): Ja.
Silvija: Ja. Gøy å smatte?
Ulrik (2): Det var det ikke jeg som gjorde, det gjorde den andre Ulrik.
Silvija: Ja. Så du fikk lage de andre grøsserlydene?
Ulrik (2): Ja, jeg tok gaffel mot tallerken noen ganger og…
Silvija: Negl mot tavle?
Ulrik (2): Ja.
Silvija: Perfeksjonerte det ser jeg, Veldig god på det.
Ulrik (2): Jeg lærte faktisk at man kan lære noe på Youtube. Det er ikke bare sånn man kan kose seg med.
Silvija: Ja. Bare se på uten å tenke?
Ulrik (2): Mhm.
Silvija: Ja, det tror jeg er viktig for oss voksne å lære. Jeg tror dere lærer mer enn det vi skjønner av å se på Youtube. Men er alt det man lærer der bra?
Ulrik: Ikke alt.
Silvija: Hvordan styrer dere da mot å lære det som er bra for dere?
Ulrik: Mammaen min tror jeg har tatt en brannmur på aldersgrense.
Silvija: Og så går det også ann å tenke selv - bestemme seg for at “dette vil jeg ikke se på”?
Ulrik: Ja.
Silvija: Ja. Det er veldig bra. Ruth hva tenker du om prosjektet?
Ruth Aga: Jeg syntes det var veldig gøy. Dette med følelser...dette med lyd...også synes jeg det er morsomt at dere har funnet kunnskapen om det. Jeg lærte dette begrepet om ASMR. Her er det noen som har tenkt mye om hvike lyder som gir hvilken følelse.
Silvija: Disse spontane følelsene som skjer et eller annet sted i kroppen kanskje, eller i hjernen som vi ikke kontrollerer.
Ruth Aga: Så når jeg ser...jeg blir veldig veldig redd når jeg ser en grøsser eller en skummel film. Så nå tenkte jeg “aha, kanskje de har planlagt at jeg skal bli redd”. Så etter dette prosjektet har jeg begynt å lure på hvilken lyd har de egentlig lagt på bak her. Så etter dette prosjektet deres har jeg begynt å legge merke til “hva er det som skjer”, “hvilke lyder er det egentlig”. Jeg lærte noe av dere. Det syntes jeg var veldig gøy.
Silvija: Den opprinnelig Youtube videoen er på Robs talentfulle. Som vi kan søke opp.
Ulrik: Ja.
Silvija: Flinke dere er som lærer oss å finne nytt og verdifullt innhold. Veldig gøy. Skal dere være med igjen? Neste år?
Ulrik: Ja.
Silvija: Brune bananer?
Ulrik: Ja.
Silvija: Vi gleder oss. Tusen takk Ulrik og Ulrik for at dere var med oss her og lærte oss å tenke mye mer kritisk om lydene rundt oss. Og takk til dere som lyttet.
© 2025 LØRN AS
