Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Temaet i dag er kidstech og navnet mitt er Silvija Seres. Jeg er så heldig i dag at jeg er med 4 utrolig interessante og interesserte jenter på Korsvoll skole. Anne Birgitte, Norna, Amalie og Julie. Velkommen.

Norna: Takk.

Silvija: Vi skal snakke om et prosjekt som dere gjorde for “hvorfor det”. Som dreide seg om bruk av smarttelefoner i skole pauser eller på skole. Og som dere skulle se om det påvirket barnas sosiale liv. Vi skal gå gjennom dette litt strukturert. Før vi gjør det så har jeg lyst til å spørre ut Aga som er med er i dag også, om hvorfor det prosjektet og hva slags forskjeller ser du. Hvilke skoler er det som er kommet lengst med å rulle ut dette prosjektet. Hva er det som skal være på plass?

Ruth Aga: Vi ser at de skolene hvor det er foreldregruppen som driver dette, så krever jo det en ganske sterk foreldregruppe. Det er jo mange aktive foreldre her på Korsvoll, på Skøyen, på Huseby, Kolbotn og Singsaker i Trondheim. Også er det en del skoler i Oslo Øst som er interessert i det. Og på Veitvet så har de en veldig aktiv skolefritidsordning. Så er det en del nytenkende skoler som er veldig opptatt av at barna skal få lov til å drive med utforskning. Og da gjøre det i normal undervisning. Så det blir kjempespennende å se nå med den nye fagfornyelsen og mange skoler har lyst til å slippe barna løs og la de få lov til å velge sine egne temaer å forske på. Det håper jeg de vil.

Silvija: Veldig bra. Okei. Fire veldig flinke jenter som ble interesserte i bruk av smarttelefoner. Jeg har fire barn. Den yngste er 6 år, og på toppen av hennes ønske til jul hos julenissen er en mobiltelefon. Og jeg må innrømme at jeg er veldig usikker. Ikke blankt nei, men usikker. Og jeg skjønner at det er viktig. Jeg har inntrykk av at de andre barna mine nesten uansett alder lever sine sosiale liv i telefonene og er egentlig livredd for at de går glipp av noen andre typer sosiale liv. Så jeg synes prosjektet deres er utrolig spennende. Hvorfor er dere interessert  i dette prosjektet?

Norna: Det var jo egentlig fordi vi hadde veldig lyst til å ta frem telefonene i friminuttene. Men vi lurte på om det påvirket øyekontaktene og det sosiale livet. Eller sosialiteten, da.

Silvija: Ja, at man bruker så mye tid i telefonen at man glemmer å være sammen.

Norna: Ja.

Silvija: Og i stedet for å da bare høre på foreldre som sier nei, nei, nei - så tenkte dere at dere skulle finne litt ut av dette. Det er veldig kult. Hva var hypotesen og hvordan kom dere i gang?

Norna: Vi trodde at elevene kom til å være mer sosiale på den mobilfrie skolen. Og spille litt brettspill og sånn. Også trodde vi at skolen som kunne bruke telefonen - så hadde dem vært veldig mye i telefonen. Og på den andre så ville det vært mye fysisk aktivitet.

Silvija: Ja. Det trodde dere? Også skulle dere sjekke om det stemte?

Norna:  Ja.

Silvija: Hvis jeg spør Amalie da. Det var Norna. Hvis jeg spør Amalie hvordan man kan sjekke om folk er sosiale eller ikke?

Amalie: Man kan se på øyekontakten og sjekke om de ser litt på hverandre, eller om de bare har nesen nede i telefonen hele tiden. Eller om de ser sammen.

Silvija: Ja. Og da satt dere der og målte?

Amalie: De lurte veldig ofte på hvorfor vi var der og hva vi gjorde her siden det er jo litt rart at noen bare kommer inn i klasserommet ditt. Så da svarte vi at det var en undersøkelse, eller et prosjekt svarte vi vel. Og da skjønte de ikke så mye. Vi sa liksom ikke så mye mer enn det.

Silvija: Nei. Det var viktig kanskje, for hvis dere hadde sagt noe om telefoner så hadde de kanskje blitt mer bevisste på sin egen oppførsel.

Amalie: Ja. Det tror vi.

Silvija: Ja. Og øyekontakt er en ting. Du Norna nevnte også brettspill og fysisk aktivitet. Er det også noe som dere prøvde å måle?

Amalie: Nei, vi telte med hvor mange som spilte brettspill og kort og sånn. Og det var egentlig veldig få.

Silvija: Ja. Jeg lever en evig kamp for brettspill hjemme. Men barna sier at “ja, men, mamma, alt det kan vi gjøre på telefonen også”, og da sier jeg at “poenget er at vi gjør det uten telefoner”. Det er ikke enkelt. Hvorfor er det så vanskelig. Dere sa selv også at dere hadde veldig lyst til å gå inn på telefonene deres. Hvorfor det?

Amalie: Fordi det er der alt skjer, og det er så mye å gjøre der. Mens på brettspill er det liksom bare en ting å spille.

Silvija: Jeg skal fortelle dere noe om mitt privatliv. Jeg har foreldre som var veldig glad i å spille en bestemt type kortspill som er et spill som går ganske sakte, men man prater mye. Og nå har jeg og min mann også spilt det. Nå har vi ikke spilt det i det siste på grunn av at det er ikke tid til det. Men det fine med sånne kortspill og brettspill er at det går sakte og det skjer ikke så mye. Og da kan man heller fokusere på det andre mennesket. Og det er et spill mellom mennesker. Og det er den interaksjonen der, og den taper vi litt når det blir alt for spennende underholdning fra den ene lille skjermen.

Amalie: Ja, jeg er veldig glad i at det skjer veldig mye på en gang på en måte. Så for meg så liker jeg best telefonen.

Silvija: Ja. Men det tror jeg generelt hele generasjonen, den oppvoksende generasjonen liker at det skjer mye. Og dere er veldig mye flinkere enn oss voksne til å håndtere mange prosesser på en gang. Og kanskje samarbeide på nye måter. Mens vi er kanskje litt flinkere til å fokusere på en ting av gangen.

Amalie: Ja.

Silvija: Men hvis jeg spør Anne Birgitte litt om denne metoden deres. For det første kan du si litt om hva dere selv føler ville vært gode regler. Og når dere da satt i noen friminutter og prøvde å ikke være altfor synlige, hvordan gikk det?

Anne Birgitte: Alle sammen stirret på oss når vi kom og når vi prøvde å ikke gjøre at de så oss, da.

Silvija: Jo mer usynlige dere prøvde å bli, jo mer synlige var dere.

Anne Birgitte: Ja. Det var litt sånn ja. Det var sånn… Jeg synes på den mobilfri skole hvert fall, så burde lærerne passe litt bedre på mobilene. Fordi de elevene tok jo frem mobilen sin uansett selv om de ikke fikk lov. Så de lærerne burde hvert fall passe litt mer på det.

Silvija: Virket som at de ikke  brydde seg så veldig mye?

Anne Birgitte: Ja, virket litt som at de ikke brydde seg.

Silvija: Men hva synes dere selv?

Anne Birgitte: Altså, det er jo bra på sin egen måte at folk kan være litt mer sosiale og sånt. Men det er jo også bra å få være på mobilen, for da kan man jo liksom se hva som skjer og bli informert om noen ting, da. Som man kanskje ikke visste om, da.

Silvija: Kan jeg spørre dere - hvis jeg spør Anne Birgitte først: kan dere hjelpe oss voksne med å definere noen regler for bruk av mobil? For jeg tror at vi alle sammen kaver litt og vet ikke helt hva vi skal si. Noen sier total mobilforbud, ikke mobiler i soverommet, på skolen, kan bare bruke smarttelefon hvis jeg står bak dem også videre. Og andre sier at dette får man ikke kontrollert, la dem bare bruke det. Hva tenker dere kan være noen gode regler?

Anne Birgitte: Kanskje at man kan ha en fast bestemt - eller at man kan bestemme hvor mange timer man kan være på mobilen for dagen. Også kan foreldrene og barna bli enige. Så kan de snakke litt sammen og sånt. Og hvis den ungen ser alt for mye på mobilen, så kan jo foreldrene si “nei, nå må du gjøre noe annet enn å sitte på skjerm hele tiden”.

Silvija: Ja. Julie, hva fant dere ut? Hva lærte dere?

Julie: Vi fant jo ut at 10ende klasse brukte jo mest mulig selvfølgelig.

Silvija: For dere sammenlignet barn i flere forskjellige klasser? Og 10ende var den eldste?

Julie: Ja. Og da brukte jo de mest mobil. Men da begynte de også å snakke litt mindre. Men det var jo ikke alle som heller satt med mobil også.

Silvija: Nei. Men de var mindre sosiale for det? Eller de som brukte mest mobil var kanskje minst sosiale også?

Julie: Ja.

Silvija: Og hva synes dere om det?

Julie: Det er jo liksom greit. De får jo lov til å bruke mobilen. Men det er jo også fint hvis de også er litt i aktivitet. Og er med de andre barna også.

Silvija: Ja. Hva tenker dere andre? Norna hva tenker dere om hva kan vi gjøre nå med at vi skjønner at skal det være regler for mobilbruk i skolen så bør de håndheves. De reglene burde ta hensyn til at barna faktisk har lyst til å bruke telefon, men kanskje begrense det?

Norna: Ja, jeg synes at den regelen med at det er mobilfritt i 8ende klasse, men ikke i 9ende og 10ende kan være ganske bra. For på den skolen man kunne bruke mobil, så var det 9 personer i 10ende klasse som satt alene uten mobil. Men på den mobilfri skolen så var det ingen som satt alene.

Silvija: Nei.

Norna: Uten telefon.

Silvija: Så det var sånn at folk brukte noen telefoner, men de gjorde det sammen. De delte det de så på?

Norna: Ja.

Silvija: Ja. Så det er en annen måte å være sosial på?

Norna: Ja.

Silvija: Og det kan man oppfordre til?

Norna: Mhm.

Silvija: Hva tenker du Amalie?

Amalie: Jeg er egentlig ganske enig med det de andre har sagt. Men vi fant jo også ut at mobilbruket påvirket veldig mye med snakkingen. Så vi så jo at snakkingen liksom gikk nedover jo mer mobil de brukte.

Silvija: Ja. Hva gjorde dere? Telte dere antall øyekontakt og antall snakking eller målte dere på noe vis? Hvordan målte dere?

Amalie: Vi gikk inn i klasserommet med noe papir og blyant. Også satt vi streker for hver person som snakket sammen og hadde øyekontakt og sånne ting.

Silvija: Ja. Norna hva tenker du?

Norna: Ja, vi observerte.

Silvija: Også prøvde dere å ikke fortelle dem hva dere skulle observere?

Norna: Ja. Eller på den mobilfri skolen så kunne jo vi ikke si at vi skulle sjekke eller at vi bare forsker på mobilbruk. For da kunne det hende jo at dem tok bort mobilene dems og “vi får egentlig ikke lov”.

Silvija: Ja. Veldig bra. Jeg har lyst til å spørre dere. Dere er 4 jenter som gikk sammen dette prosjektet. Det er en av de største gruppene dere hadde Ruth, kanskje?

Ruth: Ja, vanligvis er man 1 eller 2-3. Så dere er en kjempe stor gruppe.

Silvija: Ja. Hvorfor bestemte dere dere for å jobbe sammen? Hvis jeg spør deg?

Anne Birgitte: Vi valgte å jobbe sammen alle 4 fordi først så skulle det egentlig bare være Amalie og Norna, men så ble det meg, Amalie, Norna også fordi vi trodde at Julie skulle jobbe med en annen. Eller vi trodde hun hadde sagt nei til en annen, men det hadde hun ikke. Så derfor så valgte vi å jobbe sammen alle 4 så ingen skulle bli såret og sånt.

Silvija: Ja. Var det gøy å være så mange?

Anne Birgitte: Ja.

Silvija: For det å samarbeide 4 kan være også ganske utfordrende. Men det virket som at dere samkjørte ganske bra. Hva har du å si Julie?

Julie: Jeg synes det ble veldig fint at vi var 4 for da er det 4 hjerner da.

Silvija: Ja. Tenker bedre enn 1 eller 2?

Julie: Ja, også var det fint at alle kunne være med. Vi fire hvert fall.

Silvija: Ja. Jeg tenker at å klare å jobbe sammen når man er en så stor gruppe krever mye respekt og evne til å tilpasse seg. Så dere må være kjempe flinke til å samarbeide. Norna?

Norna: Ja. Vi alle 4 har ganske mye som vi går på i ukedagene. Så vi kunne egentlig aldri unntatt når vi gikk inn på skolene, jobbe alle 4 sammen, sammen. Det ble som oftest 2 og 2 eller 3.

Silvija: Ja. også klarte dere å samkjøre det til slutt?

Norna: Ja.

Silvija: Er dere alle enig i konklusjonene eller er det noen som føler at nei jeg er helt uenig?

Julie: Jeg tror vi er ganske enig egentlig.

Silvija: Ja. Og hva er på en måte konklusjonen vår fra forskningsprosjektet? Hvem har lyst til å si det?

Julie: Hva betyr konklusjon?

Silvija: Hva betyr det Ruth? Hva fant dere ut til slutt?

Julie: Vi fant jo ut at snakkingen påvirker veldig mye mobilbruk. Og som Norna sa at på den mobilfri skolen så var det ingen som satt alene. Mens på Nordberg så var det noen som satt alene.

Silvija: Ja. Så det er greit å kontrollere det litt. Å ha noen regler om at du skal ikke sitte alene. Norna hva tenker du?

Norna: I 10ende klassen brukte dem jo veldig mye mobil. Men det påvirket ikke all øyekontakten.
10ende klasse var dem som oftest hadde litt øyekontakt.

Silvija: Så det går ann å bruke mobiltelefon og fortsatt ha masse øyekontakt?

Norna: Ja, eller dem hadde oftest litt øyekontakt.

Silvija: Ja. Så det er en annen måte å være sosial på kanskje?

Norna: Ja.

Silvija: Og det er noe som vi andre burde lære litt om.

Norna: Ja, vi fant også ut at det var veldig få som egentlig var å spilte basketball eller fotball eller var i fysisk aktivitet. Det fant vi også ut av.

Silvija: Ja. Og det har kanskje noe med telefonbruk å gjøre?

Norna: Jeg tror det var 8 personer på Nordberg som var i fysisk aktivitet. Og alle sammen spilte lillebror i midten. Så det var veldig populært på den skolen.

Silvija: På den mobilfrie skolen?

Norna: Nei på den andre.

Silvija: Ja. Men jeg har lyst til å spørre veldig kort Anne Birgitte og Julie om noe som jeg som voksen kanskje burde lære også. En ting er barn og mobilbruk og sosialisering. Og skoleregler. Men en annen ting er at kanskje har vi voksne noe å lære fra barna i forhold til den nye måten å være sosial på. For rundt meg i et møte hvis du begynner å sjekke telefonen din så antar alle sammen at du ikke lytter til det som blir sagt i møtet. Men det trenger ikke være sant. Er det sånn at dere klarer å bruke telefon og være tilstede mer enn det vi tror?

Anne Birgitte: Ja. Vi kan jo liksom være ganske mye.. Vi får med oss alt det som skjer selv om vi sitter på mobilen. Og vi får med oss ganske mye selv om.

Silvija: Ja. Hva tenker du Julie?

Julie: Jeg tenker jo at når jeg sitter med noe annet så klarer jeg fortsatt å følge med på det de andre gjør eller sier. Så selv om jeg sitter med noe annet, så betyr jo egentlig ikke det at jeg ikke hører på.

Silvija: Ja. Og Norna?

Norna: Jeg synes at det er veldig forskjellig på hva man gjør på telefonen. Hvis man spiller eller driver med Snapchat eller Instagram, så synes jeg at man klarer å høre på hva som foregår også. Men hvis man driver med TikTok eller Youtube eller Netflix, eller hører på musikk, da klarer jeg ikke helt å få med meg hva som foregår.

Silvija: Så det er stor forskjell på hva du bruker telefonen til?

Norna: Ja.

Silvija: Veldig bra. Hvis vi skal gi noen råd. Har dere noen forslag? Norna sa kanskje ikke telefon frem til 8ende klasse også tillate det, men kanskje bestemte ting som blir sånn felles - ikke faste og harde regler, men noe man oppfordrer barn til å gjøre og ikke å gjøre.

Norna: Eller kanskje man kan få lov til å bruke telefonen i begynnelsen av året. Også kan man sjekke hvor mange som sitter alene uten telefon. Og hvor mange som har med seg telefon. Også hvis det er veldig mange som har med seg telefonen og bare sitter med nesa rett i telefonen og det er noen få som bare sitter alene og ikke har telefon. Eller har med seg telefonen, da. Så kan man droppe det.

Silvija: Ja. Hva tenker du Amalie?

Amalie: Jeg tenker at hvert fall på barneskolen så er det jo kanskje ganske bra at vi ikke har telefonene. Fordi det er jo ikke alle som har telefon på barneskolen.

Silvija: Det er så forskjellige regler også fra familie til familie. Så det er kanskje vanskelig for de som ikke får lov hvis andre får lov også videre.

Anne Birgitte: Mhm. Også er det jo ikke sikkert alle som får lov til å ha Snapchat og sånne sosiale medier. Og da har jo ikke de så mye å gjøre. Hvis alle andre driver med det.

Silvija: Ja. Hva tenker dere?

Anne Birgitte: Jeg enig med det Amalie sier og Norna da. Det er jo ikke alle som får mobil like fort som de andre.

Silvija: Og da er det litt synd som du sier Anne Birgitte at de må bare se på at de er i en annen sosial verden enn det de er i.

Julie: Ja, og det kan gjøre at de føler seg utestengt og bli litt lei seg. Fordi de føler ikke at de kan gjøre det samme som de gjør, da.

Silvija: Ja. Hva sier du Julie?

Julie: Også blir jo du kanskje litt alene også, da. Og har kanskje ikke noen å være med hvis alle sitter med mobilen.

Silvija: Ja, men det var flotte råd. Hva tenker du Ruth?

Ruth: Jeg synes dette er veldig spennende tema. Jeg ser jo hvor forandret verden har blitt på de siste 10 og 20 årene og hvor mye tid som er på mobilen. Jeg snakker med mine barn om det der å være på mobilen samtidig som man gjør andre ting. Fordi det er så vanlig. For meg så var jo det ikke sånn når jeg vokste opp. Så det å vende seg til tanken på at dere som vokser opp nå gjør flere ting samtidig, det må vi kanskje bare gjøre.

Silvija: Enda et veldig nyttig og lærerikt forskningsprosjekt av flinke barn. I regi av “hvorfor det”. Anne Birgitte, Norna, Amalie og Julie - tusen takk for at dere var med oss i Lørn og lærte oss voksne om det barna har lært. Og forsket på mobilbruk blant barn.

Du har lyttet til en podcast fra Lørn Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech