LØRN Case #C0563
Hvordan skyte en fotball for å få et presist skudd?
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Elias og Ole som går i 4. klasse på Veitvet Skole. Elias og Ole er to fotballinteresserte gutter som gjennom hvorfor det?-prosjektet har forsket på hvordan man blir bedre fotballspillere. I episoden forteller de hva de har lært gjennom prosjektet: hvordan man forsker på fotball, hvilket utstyr man burde bruke, samt hvordan man bør treffe ballen for å få et mest mulig presist skudd.

Elias, Ole

Elev

Skøyen Skole (3)

"Læreren vår fortalte om “hvorfor det” og hun viste oss at det var kjempekult, så da meldte vi oss på. Og vi lærte masse og fikk publikumsprisen."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 16 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Navn?

Ole Berge-Bang

Skole og klasse?

Embla. Skøyen skole

Alder, interesser og hobby?

8 år. Fotball, venner og film. Hobby: Fotball, håndball, badmington og slalåm.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i forskning?

De viste oss det på skolen, og så synes vi det så kult ut å forske. Så begynte vi bare.

Hva er det viktigste du vil vise med prosjektet ditt?

Hvilke spark som er best i fotball, fordi vi har lyst til å bli bedre. Og vi snakker om hva som er best blant venner.

Hva slags teknologi brukes i prosjektet?

iPad

Hvorfor er det spennende?

Mange spiller fotball, og synes det er gøy med fotball. Og derfor ville vi forske på det. Vi synes fotball er kjempe gøy.

Hva var utfordringene med prosjektet?

Man måtte møtes mange ganger og brukte mye tid hver gang. Og vi måtte lære en helt ny app – ExCeL. Og resultatet ble forskjellig om vi ble slitne eller ikke. Og resultatet kom an på hva slags skudd vi brukte – skudd på mål, pasning eller langpasning. Og hva er egentlig et presist skudd.

Samarbeider du med andre om prosjektet, og hvordan?

Ja, samarbeidet med partneren min Elias. Vi var mye alene og gjorde det. Vi spilte fotball, og vi skrev mest på plakaten.

Hvem inspirerer deg, internasjonalt og nasjonalt?

Norge: En lærer på skolen inspirererte oss til være med på hvorfor det. Og hverandre. I verden: Liverpool inspirerte oss til å ta med merket deres på plakaten, og forske på fotball.

Hva tror du er viktig å kunne for fremtiden?

Å ha en jobb.

Navn?

Ole Berge-Bang

Skole og klasse?

Embla. Skøyen skole

Alder, interesser og hobby?

8 år. Fotball, venner og film. Hobby: Fotball, håndball, badmington og slalåm.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i forskning?

De viste oss det på skolen, og så synes vi det så kult ut å forske. Så begynte vi bare.

Hva er det viktigste du vil vise med prosjektet ditt?

Hvilke spark som er best i fotball, fordi vi har lyst til å bli bedre. Og vi snakker om hva som er best blant venner.

Hva slags teknologi brukes i prosjektet?

iPad

Hvorfor er det spennende?

Mange spiller fotball, og synes det er gøy med fotball. Og derfor ville vi forske på det. Vi synes fotball er kjempe gøy.

Hva var utfordringene med prosjektet?

Man måtte møtes mange ganger og brukte mye tid hver gang. Og vi måtte lære en helt ny app – ExCeL. Og resultatet ble forskjellig om vi ble slitne eller ikke. Og resultatet kom an på hva slags skudd vi brukte – skudd på mål, pasning eller langpasning. Og hva er egentlig et presist skudd.

Samarbeider du med andre om prosjektet, og hvordan?

Ja, samarbeidet med partneren min Elias. Vi var mye alene og gjorde det. Vi spilte fotball, og vi skrev mest på plakaten.

Hvem inspirerer deg, internasjonalt og nasjonalt?

Norge: En lærer på skolen inspirererte oss til være med på hvorfor det. Og hverandre. I verden: Liverpool inspirerte oss til å ta med merket deres på plakaten, og forske på fotball.

Hva tror du er viktig å kunne for fremtiden?

Å ha en jobb.

Vis mer
Tema: Bøker og nye utdanningsmodeller
Organisasjon: Skøyen Skole (3)
Perspektiv: Ungdom
Dato: 191217
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Ulike sparkUtstyr
God forskningsmetode

Mer læring:

Hvorfordet.no

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0129
Bøker og nye utdanningsmodeller

Thomas Fløien Angeltveit

BIM Manager Bane

Norconsult

#C0128
Bøker og nye utdanningsmodeller

Kimberly Larsen

Gründer

TimetoRiot

#C0135
Bøker og nye utdanningsmodeller

Karin Berentsen

Gründer

Arct

Lytt #C0563

Tekst for Case #C0563

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner

 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn. Temaet i dag er KIDSTECH, navnet mitt er Silvija Seres, og jeg er så heldig i dag, at jeg har med to flotte gjester, to veldig flinke gutter, Elias og Ole, fra Skøyen skole. Velkommen.

 

Ole: Hei.

 

Elias: I lige måde.

 

Silvija: Dere er veldig fotballkledde, og vi skal snakke om fotball, og hva er det som gir best spark? 

 

Ole: Vi har jo forsket på fotball, og da fant vi ut at rista var best. Eller den innersiden her.

 

Silvija: Ja, det var sånn det var best å sparke?

 

Ole: Ja.

 

Elias: Mhm.

 

Silvija: Dere har forsket på fotball, altså? Dere jobbet med dette her som en del av Hvorfor Det-prosjektet?

 

Begge: Ja.

 

Silvija: Har dere gjort dette før? Er dette første gang?

 

Begge: Det er første gang.

 

Silvija: Var det gøy?

 

Begge: Ja.

 

Silvija: Var det vanskelig?

 

Ole: Det var litt vanskelig. Når vi hadde gjort det lenge, da ble vi slitne.

 

Silvija: Fordi man måtte gjøre mye spark?

 

Ole: Veldig mye. Vi byttet veldig mye på. Vi jogget til målet, også skyter Elias, også går jeg og skyter også. Så går jeg inn i mål, også skyter Elias. 

 

Silvija: Også måler dere på hvor mange baller som kommer inn hvis man skyter sånn eller sånn?

 

Ole: Ja. Og moren min hun sa sånn her "du trenger litt av det, og du trenger litt av det", så da måtte vi gjøre det.

 

Silvija: Endre posisjoner i sparket?

 

Ole: Nei, gjøre et annen type spark.

 

Silvija: Åja, her må du lære meg, for jeg kan ingenting om fotball. Men jeg skjønner at dere to kan ganske mye om fotball. Har dere spilt fotball lenge?

 

Ole: Ja.

 

Elias: Jeg har spilt... Hvert fall så har faren min sagt at jeg har spilt fotball siden jeg kunne gå. 

 

Silvija: Ja, hehe. Løpe etter ball.

 

Ole: Ikke så lenge som Elias, men ganske lenge.

 

Silvija: Er dere venner også utenfor forskningsprosjekter?

 

Begge: Ja.

 

Silvija: Er det gøy å forske sammen?

 

Begge: Ja.

 

Silvija: Gøyere enn å gjøre det alene?

 

Begge: Ja.

 

Ole: Vi kunne jo ikke ha gjort det hvis vi hadde vært en, da kunne vi ikke gjort det. Siden moren min skrev hva vi hadde gjort, også måtte jeg stå keeper, også måtte Elias skyte. Siden jeg kan jo ikke skyte på mamma imens hun skriver, da tar det litt for lang tid.

 

Silvija: Ja.

 

Elias: Men når vi var hjemme hos meg, så tok vi kortpasninger, og da tok vi pasninger også husket vi på hvor mange pasninger vi tok. 

 

Ole: Så skrev vi ned det.

 

Elias: Ja. 

 

Silvija: Det høres ut som det var mye skriving her?

 

Elias: Ja, og hvilke typer pasninger du tok.

 

Silvija: Husker dere omtrent hvor mange pasninger og spark dere hadde?

 

Elias: Ja! Jeg husker hvor mange pasninger vi tok. Vi tok 263, tror jeg.

 

Ole: Ja.

 

Silvija: Oi, det var mange pasninger! Og spark?

 

Ole: Det var litt mindre spark-

 

Elias: Det var 99!

 

Ole: Det var 99.

 

Silvija: Det var slitsomt å ta 99 spark!

 

Elias: Vi skulle egentlig ta 100, men så rakk ikke vi det, siden jeg har en liten baby, og da måtte mamma gi pupp til babyen.

 

Silvija: Ja, dere gikk tom for tid?

 

Begge: Ja.

 

Silvija: Men. Okei. Liverpool er et bra team?

 

Begge: Ja.

 

Silvija: Sånn passe bra, eller veldig bra?

 

Elias: De vant Champions League i år da. Eller i fjor.

 

Silvija: Ja, det betyr at de er veldig bra?

 

Elias: Ja, veldig gode.

 

Silvija: Og de er flinke til å sparke?

 

Elias: Ja.

 

Silvija: Kan man lære seg mye av å se på dem, eller må man gjøre ting selv?

 

Ole: Man kan lære av å se på dem, for da lærer man reglene i fotball. Og da-

 

Elias: Ja, også er de veldig gode på noe som heter veggspill. Og det er at noen pasner på skrått, også står det motspiller her, også pasner du på skrått, også løper noen andre hit, også pasner man tilbake. Og det betyr at ballen har gått forbi forsvarsspilleren, så de kan pasne videre og score.

 

Silvija: Er det trikset dems?

 

Elias: Ja-

 

Silvija: Det er ikke bare et spark, det er rett og slett strategi?

 

Ole: Man kan lære veldig mye av de som er proffe og har gjort det siden de var 2 år og sånn.

 

Silvija: Og har kanskje mye talent også.

 

Ole: Og de er voksne, og de skyter ekstra hardt.

 

Silvija: Jeg er sikker på at de har også lurt på hva som er de gode sparkene, men spørs om de har gått så vitenskapelig til verks! Hehe. Men hva er det viktigste dere har lært, da?

 

Ole: Det viktigste, det var kanskje-

 

Elias: Hvordan man pasner de beste pasningssparkene man kan ta, og skuddspark man kan ta.

 

Silvija: Ja. Også at man har litt forskjellige typer spark for forskjellige typer pasninger, også, eller?

 

Elias: Ja, og nei. Fordi at man bruker bare en forskjellig del av foten. Og da blir det litt annerledes. For hvis du bruker innsiden av foten, da vil den skru innover. Men hvis du bruker utsiden går den utover.

 

Ole: Men da er det også sånn at du blir litt svakere, siden man må vri foten og så skyte.

 

Elias: Og det er litt vanskelige.

 

Ole: Og da blir man sliten og må bruke energi. 

 

Elias: Og tupp, som vi også hadde med-

 

Ole: Det er helt på forrest av foten, da er det tærne man bruker.

 

Silvija: Er det noe bra?

 

Begge: Ikke hvis man har på joggesko.

 

Elias: Man anbefaler å ikke gjøre tupp når man har på seg joggesko-

 

Ole: Siden da kan det gjøre ganske vondt første gang.

 

Silvija: Hva skal man spille med, da? Dr. Martens? Sånne sko med sånn jerntupp, eller?

 

Ole: Nei, man burde ikke det.

 

Elias: Man burde ikke tuppe i det hele tatt. For når man tupper så får man ikke kontroll over ballen. Den bare går et sted. Men når man gjør innsiden og alle de andre, så kan man sikte.

 

Silvija: Ja!

 

Elias: Og da blir den der du har lyst til å ha den?

 

Silvija: Men man måtte prøve ganske mange spark for å skjønne hvordan man sikter? Det er noe av dette her som rett og slett er ting man må gjøre selv, kanskje?

 

Elias: Og man kan gå på fotballtrening, da.

 

Ole: Og man må øve. Og de som er nybegynnere, de som ikke har spilt fotball så mye, de tupper egentlig.

 

Elias: De tupper litt.

 

Silvija: Det virker som den korteste vei til målet, da.

 

Ole: Ja, det tar kortest tid.

 

Elias: Men vrist er også ganske bra, fordi man kan sikte med den, og det er et veldig hardt skudd. Det er hardere enn innsiden og utsiden. Men kanskje tupp og vrist er like hardt.

 

Ole: Så hadde vi noen hypoteser. Og det jeg trodde var at vrista var best, som det var, fordi man skyter høyt og hardt og presist.

 

Elias: Du sa innsiden. Min hypotese var at innsiden og vrist, fordi at innsiden er best på-

 

Ole: Å skru inn i krysset.

 

Elias: Nei, pasninger. Og vrist er best på skudd.

 

Silvija: Så det er forskjellige typer skudd til mål, pasning og lang pasning?

 

Begge: Ja.

 

Silvija: Også er det forskjell på hvordan man får et veldig presist skudd, eller et veldig sterkt skudd. Eller? Skal man helst ha begge deler?

 

Elias: Noen ganger så er det best å plassere i stede for å skyte hardt.

 

Ole: Og faktisk så gjelder det litt hvilken vinkel man har på. Hvis man tar innsiden på rett... Liksom. Hvis målet er her, da, og du står liksom rett... Hvis du ser målet rett foran deg, da er det veldig vanskelig å ta innsiden. Men hvis du står fra venstre siden og tar innsiden, da er det veldig smart å bruke det.

 

Silvija: Åja. Men jeg lurte på, er det noe dere lærte som dere da kan fortelle til deres trener?

 

Begge: Ehm. Ja. Litt.

 

Silvija: Hvordan?

 

Ole: Liksom, de kan jo også lære seg at siden de pleier ikke å spille fotball, egentlig, de bare har spilt fotball for lenge siden.

 

Elias: Også har de veldig mye erfaring med det.

 

Ole: Og de kan også lære oss.

 

Silvija: De kan lære dere masse, men jeg tror det er veldig spennende at dere tester ting på deres kropper, som er både mye yngre og mye mindre enn de, og fortelle dem at sånn funker det hos oss.

 

Elias: Men vi kunne tatt en sånn øvelse der det er fire som skyter med vrist, også går du bakerst i køen, også skyter de andre med vrist. Og når de er foran igjen, så skyter de med for eksempel innsiden. Også går det sånn.

 

Silvija: Så dere kan endre treningsplanen, rett og slett.

 

Begge: Ja.

 

Silvija: Men dere brukte også en app som heter Excel?

 

Begge: Ja.

 

Silvija: Jeg tenker på en sånn regnskapsapp, men dette er noe annet?

 

Elias: Det er der vi fikk diagrammet fra. 

 

Ole: Det er sånn diagram.

 

Silvija: Aha, så dere puttet inn tallene, også lagde den sånne fine diagrammer for dere?

 

Ole: Ja, vi lagde diagram. Og Excel... Når vi var på skolen og hadde sånn publikumspris, da var det sånn at noen kom bort til oss og sa at de brukte Excel på jobben!

 

Elias: Ja!

 

Silvija: Oi! Ganske mye sikkert, at man bruker det på jobben. Så flinke dere er som har brukt det så tidlig i forskerlivet deres!

 

Ole: Ja, siden vi, jeg og mamma, vi lurte på om det gikk an å lage diagram til fotball. Og det trengte vi egentlig til forskningsprosjektet. Og da så mamma på internett, også søkte hun det opp, også lærte hun meg det, også lærte vi Elias det.

 

Elias: Ja.

 

Silvija: Dere er altså i 3. klasse? Det er kanskje de yngste forskerne vi har snakket med. Dere driver også med andre kanaler for å lære dere om fotball, og en ting er FIFA og Fantasy fotball, lærer man noe av det? 

 

Elias: Ja, man lærer noe av FIFA.

 

Silvija: Hva lærer man?

 

Ole: Da er det veldig mye triks og sånn, så da kan man lære seg nye triks og prøve det-

 

Elias: For eksempel hvis man ser det, så kan man først prøve det, så prøve det igjen, prøve det igjen, prøve det igjen, så til slutt så kan man faktisk lære seg det. Og de som ikke er så flinke på engelsk kan også lære det fordi det er jo også skrift der, på FIFA, og du kan ha mange forskjellige språk der. Men FIFA er, jeg tror det er... Eller jeg vet ikke.

 

Silvija: De har i hvert fall engelsk. 

 

Ole: Ja.

 

Silvija: Så, hvis jeg forstår riktig, så var undersøkelsen sånn at dere lagde en plan for hvordan dere skulle sparke og hvordan dere skulle teste, også sparka dere masse, masse, masse. Også skrev dere ned hva som funka, hva som gikk i mål?

 

Elias: Ja. Vi tok upresist eller presist, og hvis den var skikkelig nærme mål, da tok vi presist. For vi spiller på litt større mål enn det var der, så hvis det var veldig nærme mål, ta tok vi presist, for det hadde gått i mål på sånne mål vi spiller på.

 

Silvija: Ja. Men for meg høres det ut som dere gjorde ganske mye av denne jobbe, dere to? Det var litt hjelp av noe skriving av mammaer, men...

 

Ole: Ja. Mammaen min hjalp oss.

 

Elias: Hun skrev litt av hypotesen, eller noe sånt, tror jeg.

 

Silvija: Som går på at man må tro noe om hva slags spark som funker.

 

Elias: Ja.

 

Ole: Og dagen før, det var sånn forskermesse, da hadde... Vi hadde ikke gjort absolutt alt ferdig når Elias dro hjem, så da gjorde hun det litt ferdig. Hun gjorde det ferdig.

 

Silvija: Men, altså, tredjeklassinger, jeg er kjempeimponert! Flinke er dere!

 

Begge: Takk.

 

Silvija: Men det er en lærer på skolen som rett og slett inspirerte dere til å være med på Hvorfor Det?

 

Ole: Ja, hun viste oss Hvorfor Det, også syns vi det så kult ut. Så vi vurderte det, også gjorde vi det.

 

Elias: Fordi læreren vår spurte hele klassen om hvem som ville være med på Hvorfor Det, også sa vi at vi skal vurdere det. Så ble vi med, også vant vi publikumsprisen.

 

Silvija: Ja, det skjønner jeg godt! Veldig bra. Dere blir inspirert av Liverpool, fordi?

 

Ole: Fordi vi har sett dem spille, også liker vi akkurat det laget. Så da ville vi ha det på plakaten vår, på baksiden, siden vi ville ikke ha bare helt tom bakside. Så vi ville ha sånn kul bakside på plakaten vår.

 

Elias: Så vi tok på Liverpool.

 

Silvija: De er kjempeflinke til å spille fotball, men så er de flinke til å være team også. De har sin egen måte å gjøre ting på.

 

Elias: Ja. Fordi noen, når de spiller sånn som det er kontring, som betyr at alle forsvarsspillerne er nede på den siden, også går de som er i angrep, de går opp til målet dems når ingen er der, og da er det kanskje to som løper sammen. Og noen av dem går solo og scorer, og noen av dem bommer på solo, og noen av dem pasner, fordi da er jo keeperen rett utenfor målet, og da kommer jo angrepsspilleren, også kommer keeperen mot angrepsspilleren og ikke den andre, og da kan den pasne, og da er det helt åpent mål, og da kan han skyte.

 

Silvija: Flinke til å samarbeide, ikke sant. Men dere gutter, jeg syns dere også har vært utrolig flinke til å samarbeide, og jeg syns også dette her med at man forsker sammen med å gjøre eksperimenter sammen. Vet dere hva eksperiment er?

 

Begge: Ja.

 

Silvija: Ja, og det å bli enige om en hypotese, også være så flinke til å presentere resultatet sammen, dere klarer å fullføre hverandres setninger nesten, det tror jeg også mange voksne forskere kunne lært noe av. For vi trenger å jobbe litt mer sammen enn det vi gjør. Så her, igjen, kan voksne lære noe av barn.

 

Begge: Ja.

 

Silvija: Blir dere med neste år, hva tror dere?

 

Ole: Kanskje.

 

Elias: Kanskje, jeg tror det.

 

Ole: Da vil vi ikke forske på akkurat det samme, da.

 

Silvija: Nei, da finner man noe annet som man lurer på. For man lurer på ganske mange ting.

 

Begge: Ja.

 

Silvija: Veldig bra. Elias og Ole fra Skøyen skole, tusen takk for at dere var med oss i Lørn og lærte oss voksne om god forskningsmetode, godt samarbeid og mye kult om fotball. 

 

Begge: Takk.

 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier, og på våre nettsider Lørn.Tech

Quiz for Case #C0563

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

0

C0563 KIDSTECH Hvordan skyte en fotball for å få et presist skudd? - med Elias, Ole

1 / 3

Hvor mange pasninger måtte Elias og Ole utføre for å finne ut av sin undring?

2 / 3

Hva er den største forskjellen på en pasning og et spark ifølge Elisa og Ole?

3 / 3

Hvordan har gutta lyst til å videreføre sitt forskningsresultat?

Your score is

The average score is 0%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: