LØRN Case #C0568
Verdien av entusiasme
Kan det bli for mye matte? Og hvordan skape en nasjonal bevegelse som mattemaraton er blitt? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med redaktør og forretningsutvikler i Kikora, Anders Baumberger, om hvorfor entusiasme er så verdifullt og hvordan man kan skape entusiasme.

Anders Baumberger

Redaktør og forretningsutvikler

Kikora/MatteMaraton

""Bry deg". Jeg ønsker å bidra til at flere mennesker bryr seg. Om verden. Om hverandre. Men å bry seg er skummelt tett knyttet til å bekymre seg. Å bry seg gir handling, men bekymring kan føre til frykt og apati."

Varighet: 31 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi/innovasjon?

Jeg forsket på Svalbardbreers respons på klimaendringer, men innså fort at det var vanskelig å kombinere jobb på Svalbard med det å drive hjemgården i Ski. Derfor endte jeg opp med å undervise i matematikk og drive hjemgården på si. Da de to Kikora-gründerne banket på døra var jeg et lett bytte.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

– Frigjøre tid for lærere (350 000 000 oppgaver løst i Kikora, ferdig rettet og rapportert til lærere i Norge, Sverige, Brasil og Belgia)

– Gjøre matte mer motiverende for veldig mange elever

– Skaper arbeidsplasser (25 personer/18 årsverk)

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Bruk av teknologi til: Effektivisering, motivering, sosial samhandling og økt fysisk aktivitet.

Hvorfor er det spennende?

Fordi det er viktig og fordi potensialet er gigantisk for den enkelte bruker – og skaleringspotensialet like så.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Innenfor pedagogikk: Verdien av mengderegning. Her er debatten ofte påfallende polarisert. Generelt: At noen fortsatt bestrider at klimaendringene er menneskeskapte og alvoret i situasjonen.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

– MatteMaraton: 188 000 deltakende elever

– Camp Kikora: Realfag i praksis

Dine andre favoritteksempler på din type innovasjon internasjonalt og nasjonalt?

Jeg har veldig sans for Boyan Slats «Ocean Cleanup System» fordi han allerede som tenåring bestemte seg for å ta tak i noe som de fleste av oss andre blir apatiske av; mengden plast i havet. Enkel filosofi, uredd tilnærming, gjennomføringsevne og evnen til å bidra med å sette problemet på kartet. Gjennom MatteMaraton håper og ønsker jeg at vi kan bidra til å skape flere generasjoner med folk som kombinerer visjonære planer med gjennomføringsevne, der kompetent bruk av fakta og tall er et åpenbart suksesskriterium.

Hva tror du er relevant kompetanse for fremtiden?

Blant de viktigste: – Kritisk tenkning – Kreativitet – Samarbeid

Hva gjør vi godt i Norge av dette?

Jeg har jo stor sans for FAKTISK.no som gjør faktasjekk på utsagn som politikere, media og næringslivsledere kommer med. Det er et godt bidrag til et velfungerende demokrati.

Et favorittsitat?

Bry deg.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi/innovasjon?

Jeg forsket på Svalbardbreers respons på klimaendringer, men innså fort at det var vanskelig å kombinere jobb på Svalbard med det å drive hjemgården i Ski. Derfor endte jeg opp med å undervise i matematikk og drive hjemgården på si. Da de to Kikora-gründerne banket på døra var jeg et lett bytte.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

– Frigjøre tid for lærere (350 000 000 oppgaver løst i Kikora, ferdig rettet og rapportert til lærere i Norge, Sverige, Brasil og Belgia)

– Gjøre matte mer motiverende for veldig mange elever

– Skaper arbeidsplasser (25 personer/18 årsverk)

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Bruk av teknologi til: Effektivisering, motivering, sosial samhandling og økt fysisk aktivitet.

Hvorfor er det spennende?

Fordi det er viktig og fordi potensialet er gigantisk for den enkelte bruker – og skaleringspotensialet like så.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Innenfor pedagogikk: Verdien av mengderegning. Her er debatten ofte påfallende polarisert. Generelt: At noen fortsatt bestrider at klimaendringene er menneskeskapte og alvoret i situasjonen.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

– MatteMaraton: 188 000 deltakende elever

– Camp Kikora: Realfag i praksis

Dine andre favoritteksempler på din type innovasjon internasjonalt og nasjonalt?

Jeg har veldig sans for Boyan Slats «Ocean Cleanup System» fordi han allerede som tenåring bestemte seg for å ta tak i noe som de fleste av oss andre blir apatiske av; mengden plast i havet. Enkel filosofi, uredd tilnærming, gjennomføringsevne og evnen til å bidra med å sette problemet på kartet. Gjennom MatteMaraton håper og ønsker jeg at vi kan bidra til å skape flere generasjoner med folk som kombinerer visjonære planer med gjennomføringsevne, der kompetent bruk av fakta og tall er et åpenbart suksesskriterium.

Hva tror du er relevant kompetanse for fremtiden?

Blant de viktigste: – Kritisk tenkning – Kreativitet – Samarbeid

Hva gjør vi godt i Norge av dette?

Jeg har jo stor sans for FAKTISK.no som gjør faktasjekk på utsagn som politikere, media og næringslivsledere kommer med. Det er et godt bidrag til et velfungerende demokrati.

Et favorittsitat?

Bry deg.

Vis mer
Tema: Bøker og nye utdanningsmodeller
Organisasjon: Kikora/MatteMaraton
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 191219
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Utvikling Onboarding Tilbakemeldinger “chaga effekten”

Mer læring:

FAKTISK.no Alle som bryr seg om framtida bør gå inn på Udir.no og lese Rammeplanen for barnehage og Fagfornyelsen som inneholder nye læreplaner for skolen.

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0135
Bøker og nye utdanningsmodeller

Karin Berentsen

Gründer

Arct

#C0134
Bøker og nye utdanningsmodeller

Ole Goethe

Professor 

Høyskolen Kristiania

#C0133
Bøker og nye utdanningsmodeller

Sigurd Ringstad

Head of Events i Kahoot!

Kahoot

Utskrift av samtalen: Verdien av entusiasme

Velkommen til Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Navnet mitt er Silvija Seres tema i dag er Ed.Tech, og kanskje Kids.Tech. Og gjesten min er Anders Baumberger, en gammel venn jeg skulle ønske jeg hadde mye mere tid til å være venn med. Jeg beundrer han i forhold til hans engasjement rundt blant annet barn og læring. Kanskje særlig naturfag og natur. 

Anders du var gründeren i Kikora?

 

Anders Baumberger: Nei, det er en myte som vi kan avlive her og nå. Det var en god venn av meg fra Siggerud som starta Kikora, Johan Vik, sammen med hele Gjelstad. De våknet en dag og kom på at de laget pedagogiske greier, uten at noen av de var lærere. Så da banka de på døra på Ski ungdomsskole hvor jeg underviste og sa at de trengte en redaktør. Og siden har det vært Kikora. 

 

Silvija: Og du er redaktør og forretningsutvikler i Kikora, og under Kikoraflagget så har du laget også noe som heter Matte maraton?

 

Anders: Ja, det er en 10 år gammel idé som er vel så kjent som Kikora. Når jeg går ut med Kikora hoodien på gata, så er det ganske ofte Matte Maraton som folk sier high five for, og ikke Kikora. Og det lever jeg veldig godt med, for ideen Matte maraton oppsto som en slags erkjennelse av at Kikora neppe kommer til å få elever til å være oppe om natta og vente på å få gjøre mer matte. Jeg har en ambisjon om å gjøre matte engasjerende med Kikora, og mer effektivt. At mattelæring skal skje mer smidig, men ikke på det nivået at elever sitter oppe på natta og venter, men det har vi klart med matte maraton. 

 

Silvija: Da jeg spurte deg om hva vi skal ha som overskrift, så sier du veien fra appelsiner til en nasjonal bevegelse, og den vil jeg veldig gjerne at du forklarer. 

 

Anders: Ja. De fleste gründere har vell opplevd at det er veldig trang starten. Det har nok du også flere ganger Silvija. Første gangen vi arrangert Matte maraton, det er 9-10 år siden nå, da nådde vi tusen elever. Og da dro Elif på butikken og kjøpt appelsiner og sjokolade, vi hadde ikke tallerkener så vi la A4 ark utover bordet. Vi var fem stykker den gangen, og feiret 1000 storslagene elever. Det er fint å se tilbake på. 

 

Silvija: Og nå er det mer Nasjonale bevegelser, for hvor mange barn er det som deltok på Matte maraton det siste året? 

 

Anders: Hvis vi går et år tilbake til 2018, Da har du 121 000 elever som deltok i matte maraton. Det var både i Norge og Sverige, men klart flest i Norge. Det er et høyt tall i seg selv.

 

Silvija: Hvor gamle er de? 

 

Anders: Den gangen var det fra 3. klasse opp til 10. klasse. Da var det så stort trøkk at jeg tenkte, søren også, nå sitter 120 000 ever bokstavelig talt nesten dag og natt og driver med matte Maraton, sitter foran skjermen. Det er kjempekult og litt skummelt. For du som kjenner meg vet at jeg brenner for fysisk aktivitet, å komme seg litt ut i skogen. 

 

Silvija: De gjør rett og slett for mye matte? 

 

Anders: Nettopp. Det har blitt for mye av det gode. Så da dro jeg inn på jobben, da mai var over i fjord og sa at neste år så gjør vi om reglene helt. Vi sier at barna skal løse 422 oppgaver, samtidig som de utfører ett maraton på 42,2 kilometer. 

Nå skal vi faktisk også tilbakelegge 42,2 kilometer neste Mai, i 2019 da. Jeg kan røpe at det var flere som hadde vært relativt skeptiske til det som hadde vært en mattekonkurranse i 8-9 år, plutselig også skulle være en slags gym konkurranse. Men de har gitt opp å prøve å protestere på kontoret når jeg først har fått en idé. Enhver PR sjef jeg snakket med har jo sagt at dette er galskap, fordi at det er jo en kjempesuksess sånn det er. Det er mattelærere, mattetimer også skal du plutselig begynne å få de ut i skauen i tillegg. Men Kikora-gjengen er veldig glad i å være ute, vi drar på fjelltur hvert år. Og det var egentlig ikke så veldig vanskelig å bygge opp litt entusiasme for dette her, så vi bare kjørte på, trosset de velmente rådene fra de som kan god markedsføring, og sa nå kjører vi på. Nå er det 42,2 kilometer og 422 oppgaver i Mai 2019, og belønningen var at vi gikk fra å ha 120 000 elever til å ha 190 000 elever som deltok. Nå husker jeg ikke hvor mange ganger rundt jorda disse elevene løp, men det ble ganske mange ganger. Så det er en god start. Nå bare kjører vi på. Herfra og til evigheten så er dette her både matte og en konkurranse. Det er matte, og det er ikke bare løping, man kan skate, man kan gå på rulleskøyter, rullestol til og meg sykkel godtar vi. Og man trenger ikke å ta det på en dag. Man har hele Mai på seg. 

 

Silvija: Rent praktisk, hvordan funker det. Dette skjer i Mai, og vi har forresten snakket om at dere har matte i Mai, og vi lager sammen en teknologisak på senhøsten. Men hvordan fungerer det? Lærerne melder seg, eller skolene melder seg på? 

 

Anders: Boarding er vanskelig, så hvis man gjør dette her komplisert så får man ikke 180 000 deltakere. Så Kikora er tilgjengelig på over halvparten av alle skoler fra før av, fordi de kjøper Kikora og bruker det gjennom året. Og akkurat i Mai åpner vi for resten også, så det er ikke noe påmelding. Også registreres all elevaktivitet automatisk. 

 

Silvija: Så da teller systemet rett og slett hvor mange oppgaver som ble besvart?

 

Anders: Akkurat, og så er det den distansedelen der kan elevene enten registrere manuelt inni Kikora, eller så har de en App de kan laste ned. Til og med kunnskapsminister Jan Tore Sanner løp halv maraton og logga distanse opp og ned trappen i Regjeringskvartalet. 

 

Silvija: Og som du sa, det er aldersgruppene? 

 

Anders: Det er fra første klasse nå, så har vi ut videt helt opp til tiende trinn. 

 

Silvija: Så er det alderstilpasset matteoppgaver for hvert trinn?

 

Anders: Akkurat. Når man logger seg inn som en tredjeklassing så kan man velge en standardløype med en standard 422 oppgaver, men man kan også klikke seg nedover ett par hakk eller oppover for å få oppgaver som passer for deg. Også vet vi at noen elever som har jobbet seg igjennom 422 oppgaver har lyst å ta en maraton til. Og da kan de klikke seg ett hakk opp, og da får de oppgaven fra ett nivå høyre opp. 

 

Silvija: Og hvor lang tid bruker man omtrent på 422 oppgaver?

 

Anders: Noen bruker en uke, noen fordeler de igjennom hele Mai. Det vi så natt til første Mai i år var at det var mange tusen lever som satt å venta ved midnatt for å få lov til å gjøre mer matte. 

 

Silvija: En veldig positiv diagnose da, Anders. 

 

Anders: Jeg synes vi har gjort noe riktig, ja. Og det jeg har lært er at entusiasme alene er så verdifullt. Man kan ikke tre om det er matte eller noe annet fag over elever, hvis de ikke har en sånn viss interesse av å lære. Vi må lure ungene inn, få dem til å ha lyst til å lære. Og Matte maraton kan være en måte og gjøre det på. 

 

Silvija: Jeg synes dette er så utrolig spennende i forhold til læring og barn. Hjemme har vi en litt sånn morsom dynamikk mellom meg og mine 4 trollunger. Jeg er absolutt for at de skal bruke alt mulig digitalt, jeg tenker at vi kan ikke beskytte dem, vi må lære dem å bruke dem. Men likevel så går jeg i den fella at nå må de hodetelefonen av, og nå må du legge fra deg iPad. Men så smiler de og sier «Men mamma, jeg jobber med læringsapper».  Også er jeg egentlig veldig imot YouTube, men når jeg der snakker med unger så ser jeg at de driver og lærer seg life hacks og alt mulig om klima. De lærer egentlig ganske mye interessant når de ser på YouTube, på en måte som jeg ikke har fantasi nok til å forstå. Og der tenker jeg det veldig spennende å se at nå finnes det verktøyet sånn som matte maraton. Teknisk, det vanskeligste er å lage det tekniske, spredningen var ikke super vanskelig. Men det at barna er så sultne, på nye læringsmuligheter, det er så fantastisk å se! 

 

Anders: Det er jo teknologi på godt og vondt. Jeg synes det er fantastisk å se hva disse barna driver med. Men vi skal ikke undervurdere det potensialet og kraften som ligger i at barnet har glede av å sitte å se ned i skjermene, men gitt en liten hånd på rattet fra deg er en sunn balanse. Og det som er den andre siden av det du gjør er dette med natur og aktivisering av barn. Vi har ikke snakket om deg, jeg vil veldig gjerne du fortelle litt kort om hvem Anders er og hvorfor du er så opptatt av natur.

 

Silvija: Jeg er vokst opp i Ski, på en liten gård som jeg har tatt over. Hadde en plan om å bli lærer, men ble sugd inn i polarhistorien og ble mer og mer fascinert av nordområdene. Det endte opp med 7 år på Blindern og på Svalbard med forskning på isbreer som en del av studiet mitt. Etter hvert så var det litt vanskelig å kombinere det å jobbe på Svalbard med å mate hester morgen og kveld, så da fant jeg ut at planen om å bli lærer egentlig var ganske fin å kunne kombinere med denne gården min da. Også gikk jeg da lærerjobb til Kikora som er veldig beslektet. 

 

Silvija: Og hvis det er noen jeg kjenner som har et enda mere crazy husprosjekt enn meg, så må det være deg. 

 

Anders: Jeg snekrer litt på fritiden. Det er en fin avkobling. Fore hester eller skjære i treverk, vi trenger det. Det blir for mye skjerm. Men den viktigste avkobling min er nok Østmarka. Det var der ideen til Matte Maraton oppsto også, oppe i et tårn med god utsikt. Og der tar jeg elever rett som det er. Jeg har bygd om denne gården hjemme til et læringssenter, så da bygger vi en gigantisk katapult, vi bygger tårn med elever. Du skal få oppleve realfag sånn som realfag bør oppleves. Som noe som er anvendt, noe reelt og ikke bare tall i en bok. 

 

Silvija: Du har også skrevet ett par bøker om barn ute i naturen? 

 

Anders: Ja, jeg har veldig stor tro på at små øyeblikk tidlig i livet kan forme hele liv. Min fascinasjon for polare strøk tror jeg faktisk kan kokes helt ned til en bok jeg fikk av min tante for 35 år siden. Jeg stupte ikke inn i boka med en gang, jeg kikka litt og jeg ble fascinert. Også lå den der gjennom oppveksten, jeg kikka litt og hver gang jeg bladde i den så ble jeg sugd litt mer opp i nordområdene, og jeg tenker det samme at hvis jeg kan påvirke med de bøkene og de artiklene jeg skriver om det å komme seg ut. Hvis det kan inspirere noen til å være mer ute i naturen, så tenker jeg at det har en høy verdi. 

Du ble jo teknolog. Var det noen øyeblikk som beseiret din skjebne som tech interessert? 

 

Silvija: Jeg vet egentlig ikke om jeg er teknolog. Jeg har en far som er en veldig klok matematiker, og som har en sånn sokratisk evne nesten til å formidle kunnskap gjennom å stille gode spørsmål, og tvinger deg inn i et hjørne hvor du ikke kommer ut før du har virkelig lurte på hvorfor er dette viktig, og hva er det egentlig vi prøver å løse her. Og den måten å formidle på er egentlig det jeg tror jeg blir inspirert av gjennom disse mange diskusjoner med pappa. Hvor vi gikk langs Dunav og jeg lurte på hvorfor renner elven den veien og ikke den andre veien, også ble det til en lang historie. Men det er like mye dette her med å forstå verdien av å gjøre ting riktig som mor. Faktisk så skjedde de beste samtalene veldig ofte i naturomgivelser, og det vet jeg ikke hvorfor men det har kanskje noe med at vi er åpne og vi er så avslappet i sånne situasjoner. Så det har noe med hva vi gir barna i tidlig alder som gjør at det er det barnet har lyst til å fortsette å jobbe med når de blir store.

 

Anders: Og de opplevelsene du hadde som du kan knytte tilbake til ganske konkrete situasjoner hvor det var ute, hvor du lærte. Tilsvarende kan jeg fortelle om mine små, korte turer med min sveitsiske bestefar hvor han evnet og gjøre realfag til noe som var virkelig, Arkimedes lov lærte jeg ved en bekk i tidlig alder formulert på sånn måte at det va umulig å ikke bli fascinert av det. Og det er egentlig det som er driven med det. Enten det er Matte maraton eller å skrive turartikler, om vi kan være med å forme unge sinn, la de se gleden av både natur og realfag og gjerne se koblingen mellom de også. 

 

Silvija: Men du har de her 12 hester som skal ha mat morgen og kveld, og disse katapulter osv. Også bygger du da både Kikora og Matte maraton. Vi snakket litt om hva Matte maraton er, kan ikke du si veldig kort hva Kikora er? 

 

Anders: Kikora er ett digitalt læremiddel i matematikk. Det har utspring i en slags frustrasjon over at når matematikk blir gjort digitalt den gangen Kikora ble startet for ca 15 år siden, så ble det fort som multiple choice. Det er vanskelig å gjøre om matematikk til digital syntaks, men det var altså ambisjonen. Det var å ivareta alt det vi er opptatt av som mattelærere også når det er digitalt. Det at elever skal formulere hele prosessen, hvordan de tenker, ikke bare svare en av fire alternativer på en multiple choice test for eksempel. Så hele tankeprosessen og tilbakemeldinger til elever underveis. De elever som trenger mest tilbakemelding, er kanskje de elevene som ikke nødvendigvis får det når de er overlatt til en lekse alene hjemme. Så vi kommer nok aldri til å kunne erstatte læreren eller den gode forelderen som sitter over skulderen, men vi forsøker å gi elevene motiverende tilbakemelding underveis ved og evaluerer det elevene gjør matematisk, også gi en tilbakemelding. Og en tilbake men som sier dette er galt er faktisk også en verdifull tilbakemelding. Selv om det kanskje ikke er den tilbakemeldingen eleven håper på, så er det mye bedre at eleven får beskjed om det mens han eller hun jobber enn at man gjør noe helt galt, leverer inn og får beskjed en uke etter at dette var helt galt. Så det var egentlig rasjonale key-boardet som oppsto, også har matte maraton spunnet ut ifra det.  

 

Silvija: Det er to vidundermedisiner du nevner. Hva er Shaga og hva er Kikora? 

 

Anders: Shaga, det er en kuriositet. Men du vil alltid bak folkene. Og da kommer du ikke unna Østmarka når det gjelder meg. Jeg hadde ikke peiling på hva dette var før jeg jo jogget meg en tur i Østmarka, Og dette er en veldig konkret sjelsettende opplevelse i mitt liv. Det er bare noen i år siden, så jeg var voksen. Jeg ser en bjørk som henger over veien langt foran meg, og som rister så kraftig at jeg skjønte at her må det være ett dyr som henger oppe i den bjørka høyt over veien. Jeg jogger videre, kjempe nysgjerrig og håper på det er en gaupe som satt oppe der, for jeg har aldri sett gaupe. Også henger det en mann og dingler i denne bjørka i olabukse, også ser jeg det står en dame under og kikker opp, og er skikkelig entusiastisk. 

Så går jeg borte å spør hva som skjer, livredd for denne karen her skulle ramle ned, så ser jeg det er Shaga. Og jeg ble enda mer nysgjerrig for hva dette var. Så viser det seg at Shaga er en sopp for kreftsyke som bare finnes på ett av 5000 bjørketrær. Og det er en vidundermedisin. Den kurerer både det ene og det andre, og er fulle av antioksidanter. Jeg trodde først at denne dama var i midten av 40 åra, men jeg tror hun var nærmere midten av 60 åra. Så viser det seg at dette ekteparet fly rundt i skauen og leter etter denne ekstremt sjeldne soppen Shaga som vokser på bjørketrær, og det jeg tok med meg fra den dagen var den entusiasmen de hadde. Jeg vet ikke om Shaga har den vidundereffekten, men jeg vet hvis du løper gjennom 5000 bjørketrær så blir du i god form. Du holder deg i 40 åra, selv om du bikker 60. Det tenker jeg har en veldig sterk overføringsverdi til alt vi gjør som foreldre, eller Matte maraton. Klarer man å skape entusiasme for noe, så kommer effekten. Kanskje ikke helt av seg selv, det bør være substans i det og. Jeg har lest meg opp på Shaga, og det har faktisk en beviselig god helseeffekt. Og kombinasjonen noe som er dokumentert bra, i tillegg til at det skaper entusiasme. Da har du egentlig det jeg vil kalle en vidundermedisin.

 

Silvija: Det er en utrolig god Life strategy, å finne på noen gode teorier som tvinger deg til å gjøre gode ting.

 

Anders: Å tvinge i betydning at de faktisk har lyst å gjøre det. 

 

Silvija: Men ordet Kikora har Afrikans opprinnelse, si veldig kort hva det betyr. 

 

Anders: Det betyr glede. Det var også visjonen bak hele. Ikke glede av å se masse fancy ting skje på skjermen, men glede over og mestre. Og derfor er Matte Maraton laget på en sånn måte at det er ikke en letistisk konkurranse som skiller de beste fra de mindre gode i matte. Dette er en konkurranse der du som deltakere har alt å vinne på å hjelpe alle de andre i klassen til å nå gjennom disse 422 oppgavene. Det skal være glad igjennom å mestre igjennom alt vi gjør. 

 

Silvija: Det er også noe med sosial samhandling som dere prøver å tvinge gjennom, eller oppmuntre til?

 

Anders: Ja, der har jeg til min store frustrasjon gjennom mine ti år i Kikora sett at vi kan ha mange gode intensjoner med det vi lager, men når man setter elever til skjerm så kan det veldig fort bli en skjerm, en elev og litt sånn lite interaksjon. Så vi setter mekanisme for hvordan vi kan få mer liv, mer samhandling. Og da kommer også den fysiske komponent inn, det at vi sier at nå skal dere også ut å være aktive. Som har bidratt til at det blir mer samtaler. Og det handler også om at rent fysiologisk så påvirker jo blomstringen i kroppen evnen til å prestere. Magnus Carlsen er veldig aktiv i Kina, det vet vi. Og det er kanskje en av suksesskriteriene hans, at han er så aktiv at han også klarer å prestere på det nivået med hjernen. 

 

Silvija: Og Camp Kikora?

 

Anders: Det er det litt pretensiøse navnet på den gården jeg driver hjemme. Der samler vi elever og også lærere. Jeg tar imot hele lærergrupper også, for oss å vise hvordan realfag kan gjøre så mye mindre teoretisk. Ikke i stedet for teorien, men i tillegg til. At det begynner med at man ser dette her i praksis. Det kan koke ned til så enkelt som at jeg setter frem 5000 klosser, også sier jeg at de skal bygge så høye tårn som dere klarer. Også bygger de helt katastrofalt dårlige tårn fordi at de setter en og en kloss oppå hverandre. Så sier jeg, gå ut å finn noen murer rundt omkring på gården, hvor det er murt. Kom tilbake og prøv igjen. Noen trenger 2 minutter og kommer tilbake og skjønner det. Mens noen trenger 5 minutter og litt hjelp. Men da har de skjønt hvordan en mur bygges, sånn at en kloss binder to i motfase. Så det er disse små aha-opplevelse. Men det må oppleves, det kan du ikke lese deg til. 

 

Silvija: Hvem inspirerer deg?

 

Anders: Barna mine er nok de største fordelene i livet mitt. Deres tilnærming til forskjellige ting. Deres litt naive tilnærming er noe jeg kan lære mye av. Ikke tenke for mye, men bare stupe inn i ting. Av voksne så er det kanskje Boyan Slat i Ocean Cleanup. Han har en veldig sånn barnslig tilnærming til det. Og ideene kom jo til han som barn også. Han tenkte at plast i havet må vi gjøre noe med. Hva med å bare bygge en kilometer med rør som fanger opp plasten i havet. Det er sånn som et barn kunne tegnet en tegning av for hvordan man kan rydde opp verdenshavene. Og da er vi egentlig tilbake til det her med verdien av entusiasme. Og det jeg er helt sikker på er at hans engasjement for havet har påvirket en hele verden til å få øyne for problemstillingen. Så da har vi den kombinasjonen, det er Shaga-effekten. 

Det er delvis at det fungerer det han gjør, men det er også den verdien av entusiasme. 

 

Silvija: Og det jeg også tror er bra er at han er konkret. Det er ikke bare pratet om nå må vi, nå bør vi. Men at han går ut og gjør, så kommer folk og vil være med. 

 

Anders: Og der har vi mye å lære veldig mange av oss, når vi drukner i våre daglige gjøremål. Bare få en ide og sett den ut i livet. Og ta det derfra.

 

Silvija: Det er et veldig farlig spørsmål å stille deg Anders, men jeg gjør det likevel. Hva tror du er det viktigste vi skal lære barna for å mestre den fremtiden de går inn i? 

 

Anders: Det er jeg glad du spør om Silvija, for det her er en liten kjepphest for meg. Hvis du søker og googler 21 Century skills, som er på en måte det riktige svaret på det spørsmålet, så får du opp veldig mye sånn type «creativity, collaboration, communication». Og da våkner småbrukeren i meg, og minst faren min som produserer mat til verden. Det er veldig lite av de skillsa som jeg ser listet opp der som han trenger for å lage god mat til verden. Jeg har lyst til å bruke det spørsmålet til å si at jeg tror vi kommer til å trenge masse varme hender, som jeg også finner lite av i de her 21 Century skills. Vi trenger de som kan lage mat. De bruker masse teknologi, og faren min sin gård er full av teknologi. Men han er den som sier at «Nei, vi kan ikke kjøre tunge maskiner ut på jordet i dag fordi det kommer til å ødelegge jorda». Og det klarer ikke en datamaskin å vite. 

Så hvis du spør meg, Varme hender, kloke hoder, ikke bare for å lage catchy fraser eller bruker avansert teknologi. Men for å også være nede på bakken.

 

Silvija: Vi kan ikke fraskrive oss det ansvaret til å være mennesker, og ikke minst skapende mennesker. 

 

Anders: Nei. Og de som definerer 21 Century skills mener nok ikke det heller. Men det er viktig å minne om verdien å ha mot på bordet. For det kan vi fort glemme. 

 

Silvija: Jeg har vært ganske mange strategiprosesser, og det jeg ser at litt for mange kjempegodt utdannede ledere har en tendens til å fortape seg i omtrent like komplekse strategier og strukturer som denne lista har. Og vi lager strukturer, og vi skal være så innmari analytiske til det vinduet vi hadde til å lage og gjennomføre en strategi, til at vi er helt sikre på at vi vet hva vi skal gjøre. Og det vet vi jo ikke før vi begynner å gjøre ting.

Derfor tror jeg denne holdningen du har med, la oss begynne å gjøre ting på en klok og menneskelig og varm måte, og så lærer vi av det også beveger vi verden videre i riktig retning. Det er utrolig viktig. Men så er det også noe med at barna våre lever i en annen verden enn vi lever i. Og jeg tror det også er veldig viktig at vi forbereder dem på. Så å forberede enn sånn hybrid, mellom å kunne navigere det nye på en trygg og god måte.

 

Anders: Kjempe godt poeng. Og Matte maraton er på en måte ikke entusiasme alene. Det er jo koblingen til dette her med et tall. Jeg har så stor tro på at uansett hvilken vei barna velger å gå i livet, så er verdien av å beherske tall, stupe inn i statistikk å ta stilling til harde fakta. Den blir bare viktigere. Når selv norske politiske partier evner og mikse å trikse med grafer. Da skjønner du hvordan de kommersielle aktørene gjør tilsvarende. Og derav eksempel på hvor viktig det er å beherske det helt konkrete og analytiske, men i kombinasjon med de mer varme tingene. 

 

Silvija: Jeg spurte deg om noen inspirasjonskilder. Og da nevnte du faktisk.no. Også udir.no, med rammeplanen for barnehager og fagfornyelsen. Jeg er egentlig enig, men jeg vil at du kommenterer. 

 

Anders: Ja. faktisk.no har jeg der fordi at det går jo i strupen på alle de som prøver å manipulere fakta. Det har vært ett skikkelig friskt pust inn i bygging av ett demokrati. Når det gjelder rammeplanen for barnehage og fagfornyelsen, så tenker jeg at alle som bryr seg om den oppvoksende generasjon, og det er alle, burde også ha en idé om hva Norge egentlig sier om hva neste generasjon skal lære. Og det finner man veldig oversiktlig nå på Udir. 

 

Silvija: Har du ett lite sitat du vil legge igjen som en gave til våre lyttere? 

 

Anders: Jeg er en veldig enkel person, og jeg hørte nå for noen uker siden en som sa til dattera mi «Bry deg, men ikke bekymre deg». Det synes jeg var veldig fint sagt. Bekymring kan føre til Apati, en handlingslammelse. Mens Empati fører til en handling. Og jeg tenker at med det som skjer rundt i verden, så kan vi ikke bry oss nok. Men det skal ikke gå over i bekymring. Så jeg synes det var så enkelt og så godt sagt at jeg tenker det kan det kan stå som mitt sitat. 

 

Silvija:Jeg leste helt nylig i forbifarten et eller annet sted at «Take time to be kind». Det har jeg bestemt meg for at jeg skal skrive ved siden av senga mi nå. Det er noe med det at vi er så bussy med å være effektive at vi glemmer at uten godhet så spiller det ingen rolle. 

 Vi snakket høyt og lavt, men hvis det er en ting du vil folk skal huske fra vår samtale, hva vil du at det skal være?

 

Anders: Jeg håper kanskje at effekten av Shaga, effekten av entusiasme og verdien av engasjement. Det er nok det jeg tar med meg som det sterkeste fra de siste ti årene med arbeid. Fra å gjøre matte maraton til det som det er i dag. Aldri glem det, verdien av å trigge noe som fører til et genuint engasjement hos de du ønsker å nå.

 

Silvija: Jeg tror det er kjempeviktig det du sier, for meg er du veldig inspirerende Anders. Med hva de har fått til både med Kikora og Matte Maraton. Og dette her med at det tar mange år å starte en bevegelse, det gjøres et barn og en lærer i gangen. Og det er veldig konkrete ting som må skje, men så kan det blomstrer til noe nesten utenkelig stort. 

 

Anders: Det er sant. Jeg pensjonere meg ikke før hele verden konkurrerer i Matte maraton.

 

Silvija: Anders Baumberger, den gode redaktøren fra Kikora, og ildsjelene bak både Camp Kikora og Matte Maraton. Takk for at du var her med oss og inspirerte oss til å hjelpe Barna våre med kunnskapsgleden de har. 

 

Anders: Selv takk, Silvija. 

 

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech. 

 

Quiz for Case #C0568

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: