Velkommen til Lørn Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres, tema i dag er kanskje vi skal si, skal vi si HealthTech eller Tech4Good, Carine?

Carine Zeier: Begge deler passer jo egentlig. 

Silvija: Jeg tror vi sorterer deg under hel- Tech4Good jeg. For vi må ha en av disse 34 båsene våre. Gjester min er en veldig god venn, venninne Carine Zeier som i dag jobber som CEO hos iGT Technology, velkommen.

Carine: Takk skal du ha.

Silvija: Carine du var en av mine aller nærmeste samarbeids venner i Fast. Vi hadde en fantastisk reise der, nå begynner det å bli veldig mange år siden, men det var noe av det morsomste jeg har holdt på med i min, mitt profesjonelle liv, så det håper at vi kan prate littegrann om.

Carine: Det er klart. Enig forresten.

Silvija: Ja, Ja. Også, også har vi egentlig fått etter Fast gått ganske parallelle veier sånn i forhold til å prøve å hjelpe folk med veldig kul teknologi, kommersialisere teknologien på internasjonalt plan.

Carine: Ja.

Silvija: Ja, og du jobber i dag som også som Venture Developer hvor du er egentlig inn i flere forskjellige caser som du jobber med å utvikle. Vi kan snakke litt om flere av de. Før vi gjør det Carine, si littegrann om ja hvem er du og hva driver deg?

Carine: Ja, på privaten så har jeg samboeren og en bonus sønn, og profesjonelt så har alltid det som har drevet meg har vært det å lage noe og skape noe. Min kreative drivkraften, det har alltid motivert meg. Å få være med å påvirke nye idéer, usikre ting, usikkerhet er faktisk noe som jeg trives i, som kanskje er litt sånn unorskt, og det har også gjort at jeg har vært komfortabel da i startup-scenen i over 20 år nå.

Silvija: Ja.

Carine: Fant jeg ut her om dagen.

Silvija: Ja. ja nei altså, jeg tenker litt sånn en gang gründer alltid gründer, og det har rett og slett noe med både appetitt og toleranse for risiko og usikkerhet. Jeg er nå gründer i dette lille Lørn prosjektet her sammen med Linda og det it´s never ending story altså, du, det er fantastisk gøy, du driver med, det for meg opp om morningen og jeg tenker på den når jeg legger meg om kvelden, og så blir jeg så sliten og så blir det så mye av og til, også er det den der greia, du vet vi sier at man spiser, hvordan spiser man en elefant, jo i biter ikke sant. Jeg tror det er egentlig feil, jeg tror man driver og spiser en elefant ved å skrape av bitene liksom, dag etter dag og bit etter bit da. Men der har vår felles kjære John Markus Lervik sagt et eller annet til meg for mange år siden hvor, jeg husker at vi snakket om dette her, men hvorfor gikk det egentlig, altså den veksten til Fast og sånt? Han sier at av og til lurer jeg på om ikke det dreier seg bare om å ha evnen til å henge ved lenge nok. Altså de som holder ut lenge nok med å fortsette å levere ender opp med å faktisk skape noe.

Carine: Ja det er jeg enig i, og de som holder ut med oss rundt oss må vi nok ikke glemme.

Silvija: Ja jeg er helt enig. Jeg er helt enig. Det er, det er ikke, ikke, ikke dans på roser det å være gründer.

Carine: Nei.

Silvija: Livsløgn om at det er bare gøy.

Carine: Nemlig, og det, og det er ganske overraskende at selv etter så mange år så ender man opp på de samme situasjonene.

Silvija: Ja.

Carine: Som man trodde man hadde lært seg å forutsett.

Silvija: Ja.

Carine: Men så derfor så er, jeg tror det er et helt riktig saying at det er de som holder ut som klarer seg fordi det blir ikke enklere selv om man har vært i startup-økosystemet over 20 år da. Så må man allikevel, reisene er like tunge.

Silvija: Altså det er like vanskelig å bygge, å finne folk, å skaffe penger og.

Carine: Ja alt det der.

Silvija: Men man har sett det før?

Carine: Det har man. Man er nok mer forberedt etterhvert, også tror jeg og selv også at man etterhvert opparbeider kjemisk kompetanse med, med å kjenne når man skal pushe på og holde tilbake, altså jeg som har kun jobbet på kommersialisering stort sett, jeg har jobbet litt med produkt, men, men på et ganske overfladisk sted da kan du si. Jeg er jo ikke teknolog som bakgrunn. Jeg mener jo at jeg, jeg har skjønt den del knep da for å komme raskere til markedet for eksempel som, som gjør at, som jeg kanskje ikke kunne tidligere.

Silvija: Ja.

Carine: Det er noe jeg har opparbeidet meg over tid. 

Silvija: Så vet man at det går bra til slutt.

Carine: Ja på et eller annet vis så gjør det det.

Silvija: På et eller annet mirakuløst vis så gjør det det. Du Carine, det du ikke sa om deg selv er at du har vært også, også du har jobbet med design mye. Det er noe av det jeg synes var utrolig kult med deg, for jeg er da teknolog, og jeg har alltid tenkt at det er på måte det vanskelige teknologiske som er greia, men så var det det du sa med kanskje en eller to andre som jeg synes hjalp oss med å pakke inn ting i Fast på en måte som gjorde det ekstremt mye mer salgbart. Kan du ikke si littegrann om hva teknologer burde lære mere fra designere, og kanskje markedsførings folk og.

Carine: Ja, ja nei bachelorgraden min er jo innen den kunstretning faktisk, jeg har bacheoler of finearts, også har jeg da en business grad på toppen, den er BI. Og det er nok det du sikter til for min første jobb var jo som webdesigner, og jeg alltid vært veldig opptatt av hvordan det visuelle påvirker oss, oppfatninger osv. For jeg er veldig visuelt anlagt, og det var nok det den også som du mente at som en sånn visuell person så, så klarer man på måte å se for seg ting og pakketering og produkter på en litt annen måte enn, enn kanskje en teknolog som er lært opp til mer rasjonell, strukturert fremstilling da, kanskje tankesett rundt det å skape nye ting.

Silvija: Det er ikke bare det jeg tenker på Carine, jeg tenker også på at når man først lager en flott visuell pakke rundt ting som har de riktige assosiasjonene så tror jeg den teknologien også blir bedre tatt i bruk, og bedre spredt.

Carine: Absolutt det tror jeg. Og du kan si at det nå har det blitt mer og mer viktig opp gjennom årene. Tidligere var jo ikke det så viktig. Jeg tror også teknologi har blitt mye mer tilgjengelig som gjør at det å skille seg ut også på design biten så må jo ikke bare handle nødvendig om, om det visuelle, men også funksjonelle elementer i design veldig mye faktisk. Der tror jeg mye av det er ja hva skal jeg si, litt vanskeligere å ta og føle på, man vet ikke hvorfor design fungerer ikke fungerer av og til, og derfor det kunstneriske elementet inn, og det gjør det veldig vanskelig fordi man kan egentlig ikke forklare på så veldig mange gode måter hva som vil og vil ikke fungerer innen design.

Silvija: Ja.

Carine: Derfor blir det også et veldig fremmed fagfelt for veldig masse folk folk som ikke har jobbet noe særlig inn mot designere før, og  skjønner helt deres prosesser kan du si da.

Silvija: Ja, ja.

Carine: Så det var nok det jeg brakte inn, så jeg var jo litt sånn oddball inne i det miljøet, men, men jeg hadde jo en marketing rolle, og der er det på måte lov å være kreativ på det området, innen det fagfeltet. 

Silvija: Ja, vi lagde mye morsom materiale, og vi lagde en bok om "best practice research" osv, og jeg tror det å, det å samle de gode ideene var en ting, men det å få den boka til å være noe som mange på en konferanse har lyst å faktisk plukke opp og lese og sånt. Det var litt litt bragd.

Carine: Ja jeg er superstolt av den. Vi var jo veldig avhengig av at folk skulle på måte bli helter i egen organisasjon så da måtte vi jo utdanne med dem da. Kundene våre på søketeknologi og den, den var jo ganske kul.

Silvija: Ja den var veldig kul. Du Carine for til oss littegrann mer om hvordan gikk det seg til med iGT Technology? Hva er det? Og hvordan havnet du der? Og hva vil du med det?

Carine: Så iGT er et selskap som opprinlig ble stiftet i Hallingdal faktisk. Det er en gjeng som heter Northscaler som tok det caset til meg for litt over ett år siden, og presenterte det som også jobber med å bygge flere caser samtidig, å kommersialisere og skalere teknologiselskaper. Så de mente det var en, en bra match, vi trengte en ny CEO, og jeg tok på meg den oppgave, for jeg syns det var såpass spennende. Innen helseteknologi så løste de et enormt problem, og mens jeg tidligere har jobbet mye med big data selskaper innen business to business inn mot ja finans, Tellco, retail, medieselskap, også vært så vidt innen olje. Så kjente jeg på at her er man doing good rett og slett. Vi løser et problem som berører, jeg kan vel egentlig si alle familier på et eller annet tidspunkt.

Silvija: Det er age-technology eller hva, altså hva gjør dere?

Carine: Ja det kalles age-tech der ute kan du si, så eldre-teknologi. Vi bygger intelligens rundt data som skal finne ut hvorfor folk faller, og prøve å predikere at et fall kommer til å skje, og til slutt forhindre det.

Silvija: Ja. For veldig mye av sånne ordentlige kritiske situasjoner når eldre bor alene skjer etter at de har falt og kanskje ikke kommet seg opp.

Carine: Ja nemlig, og de blir ofte ikke funnet, og jo lengre de blir liggende jo verre blir da skadene både fysisk og psykisk.

Silvija: Ja, ja. Og det er vanskelig fordi man kan ha satt seg, eller man kan ha falt og dette klarer dere å se forskjellen på?

Carine: Ja altså så vi er jo et rent softwareselskap, men vi har den hardware partner som har laget en radar som detekterer hvor i rommet et menneske er kan du si, om det er forandringer. Så, så akkurat dette er laget for eldresenteret, på rommene når de eldre er inne på sine egne private rom da. 

Silvija: Ja.

Carine: Så nå i dag sender de alarmer via vårt system, og vi kobler også så nå etter hvert inn på flere andre data så skjønner de at for en, for eksempel forandring i vekt, medisinering osv, da kan vi bygge modeller og algoritmer rundt det, som gjør at vi kan predikere fall og gi pleierne rett og slett varsel om at denne personen er nå 80% mer likable to fall som vi kaller det på engelsk. Derfor trenger den tettere oppfølging for eksempel. Og the holy grail er jo her å bli preventive til slutt. Så der er vi ikke kommet helt ennå da.

Silvija: Ja, altså dere oppdager ikke fall etter at det har skjedd, dere, dere predikterer det, altså dere ser på mennesker som da begynner å bevege seg rart, og derfor tror dere at dette kan fort lede til et fall, forsto jeg det riktig?

Carine: Ja nå i dag så detektere du og alarmerer i samtid for det i seg selv det så basic problem i dag, at det finnes ikke, altså dette er et, det vi kaller på også på engelsk igjen "under served marked".

Silvija: Ja.

Carine: Eldre-teknologi har, har vært en brukergruppe som ikke har fått tilgang til innovasjon av ny teknologi, men det kommer først nå, så dagens løsninger har, klarer ikke detektere, alarmere med, med god nok margin kan du si da. Det er veldig høye feilmarginer.

Silvija: Ja, og det folk har gått med en sånn alarm rundt også knapp ikke sant, rundt nakken osv, men problemet er at man kanskje ikke er i situasjon til å kunne trykke på den når situasjonen er verst da.

Carine: Akkurat, og hvis du er dement så tar de det ofte av seg den for de skjønner ikke hvorfor de har den på seg, og nå begynner jo baby boomerne å bli eldre. De eldste er faktisk blitt 72 år gamle, og de vil ikke ha dem på seg, de nekter. De mener det er stigmatiserende, de vil føle seg unge og frie og aktive, og det er veldig stigmatiserende å få det kjedet rundt halsen.

Silvija: Ja, ja. Ja altså det er veldig interessant demografi her som gjør at det virker som det er et område, veldig bra område å være i kommersielt også. Også flere og flere av oss kommer til å lenge, leve lengre og lengre ikke sant. Og veldig sannsynlig så har vi kanskje 30 år på slutten av livet i pensjon etter 80.

Carine: Ja, helt klart.

Silvija: Hvor vi går i relativt god fysisk forstand, for det meste kan fikses etter hvert, men kanskje ikke det mentale, og da er det fint at noen andre hjelper oss, og måtte ta ansvar for oss da.

Carine: Helt klart. Og, og det er jo også, dette er også viktig innen hjemmemarkedet for del av, av eldrebølgen på, prøve å få folk, gi folk mulighet til å bo hjemme lengre. Så det er masse spennende som skjer på body-innovasjon og teknologi inn mot eldre, og det kjennes veldig givende å ha gått inn innen helseteknologi så det har vært en spennende reise det siste året.

Silvija: Ja. Du Carine du jobber da i eldre teknologi, og likevel når jeg spør deg hva er det som er spennende med dette her så sier du det veldig gøy å jobbe i umodne markeder, og jeg synes det er bare litt morsom paradoks at eldre-teknologi er umodent marked, men det er det ikke sant. Det er masse masse å ta. Hvorfor liker du å umodne markeder, og hva mener du med det?

Carine: Ja da kommer vi litt tilbake til den usikkerheten jeg snakket om på begynnelsen at jeg trives veldig på, mye usikkerhet for umodne markeder så må du, du må styre hypotesebasert, også må du snu deg veldig fort. Så det vil si at du må kill your darlings underveis, og det krever også et sammensatt team med masse forskjellige kompetanser fordi hypotesene kan ikke bare komme fra en side. Og jeg er veldig fascinert av mangfold i mennesker. Det har jeg alltid vært hele livet mitt. Så, så derfor så trives jeg med den slags folk og kompetanse man får jobbe med i umodne markeder, også trives jeg også med hele det markedssettingen hvor du vet ikke helt hva du skal gjøre så du, du må stole litt på intuisjonen din og, og være åpen for input fra alle mulige rare steder for å prøve å ta best mulig avgjørelse. Og den avgjørelsen må du være villig til å stå opp for en dag og skyte den dag.

Silvija: Men jeg, men jeg tror at det å lukte seg frem til noe som er umodent og som per definisjon så er det også stor vekstpotensiale der ikke sant. Og det å være med på å bygge rett og slett et behov der ute eller hva skal jeg si, understøtte et behov er utrolig morsomt. 

Carine: Det er kjempe gøy.

Silvija: Det er å være on a mission igjen.

Carine: Absolutt, og da, da er vi litt tilbake til hva man har lært seg over tid fordi det er så mange som påvirker hvordan behov i markedet trigges og vokser frem. Og det er ikke nødvendigvis bare kundene og partneren din du må snakke med, og der kommer jo også en del av markedsføringen og PR-bakgrunnen min inn, at å tenke nytt på hvem er det som påvirker markedsfremvekst. Det kan være helt andre typer roller enn det man først tenker på.

Silvija: Ja. Vi har snakket om hvorfor det er spennende, men jeg har lyst til å spørre deg littegrann også om hvor lett er det å få tak i andre som man tar med seg på en sånn reise? For min, min hypotese her at det er altfor få av oss, og at de fleste har blitt vant til å tenke at risiko er bad, mens jeg tror vi skal lære dem å tenke at risiko is necessary.

Carine: Ja. Det er altfor for få av oss, jeg helt enig. Jeg er super stolt fordi jeg har klart ihvertfall å rekruttere en fra corpet-siden over til start-upscenen selv om ikke hun jobber i mitt selskap, men, men det var en, en bekjent rett og slett som spurte meg, og til slutt så tok hun hoppet i voksen alder, og det står det veldig stor, høy respekt av. For jeg skjønner den tryggheten som man har i corpet-jobber. Jeg må si at jeg har faktisk en del som har tatt kontakt med meg opp igjennom årene som har på måte fått med seg at jeg fortsatte videre i start-up scenen etter å ha vært med på et par reiser som jeg har exited, som sier nå at de sitter i trygge jobber etter å ha hatt sin egen start-up reise kanskje tidligere i karrieren, og at de gjerne skulle funnet en vei tilbake, men de tør ikke. Så har vært åpne og har sagt det og spurt meg om hvordan kan jeg finne veien tilbake.

Silvija: Ja.

Carine: Så mye av dette går jo på at man ikke har den langsiktigheten og tryggheten i start-upsfæren, så det er masse kompetanse, også de som har gjort start-up resie før som ikke velger å gjøre det igjen og igjen og igjen, og det er veldig veldig synd. Men så lenge det, jeg tror noe av grunnen er at vi mangler risikokapital, at de fleste casene er underfunded.

Silvija: Ja, og det er en av mine store på måte greier i forhold til alle, alle disse prosjektene rundt kvinner som investorer også, fordi, altså vi har ikke så mange kvinner som har gjort det ordentlig stort i gründerskap før, og da, da har vi ikke de store risikokapitallommene som noen av de store vellykkede enten finansielle investorer fra før av eller under fra før av har. Og samtidig så tror jeg at kvinner er oftere risikoaverse når det gjelder familieøkonomi enn det menn er ikke sant. Fordelingen blir fort sånn at hun har den trygge jobben og sørger for at huslånet bli betalt, mens han skal utl å jakte, liksom den store Valen da. Og der tenker jeg det er veldig veldig viktig å komme til et punkt hvor man føler at vet du hva nå klarer jeg meg uten lønn om jeg må, i, nå er vi der at nå går dette her bra selv om det ikke skulle komme nå lønn på noen måneder. Og hva er det verste som kan skje da ikke sant, jo da har vi prøvd også, også går man tilbake, finner en, en, en ny jobb. Men jeg tror det er viktig å være ærlig på at det er ikke sikkert at lønna kommer den første måneden ikke sant. Det er, det er mye som skal falle på plass før dette blir en, en, en nogenlunde forutsigbar økonomisk situasjon.

Carine: Absolutt, og jeg har en venn i USA som jeg har jobbet inn mot en start-up case på, for han gjør sånn type management for hire, jobber for start-up til start-up, men kona gjør også det samme med tre barn under 6 år. Så spurte jeg hvordan de turte å gjøre begge to da, han er norsk og hun er amerikaner, så sier han at de har funnet ut at det er mindre risiko for dem å faktisk jobbe på start-ups der de selv kan forutsi på måte hva som kommer til å skje enn å være ansatt, men dette er jo selvfølgelig USA, og de ser på egentlig å være i big corporate med, så store endringer som pågår i næringslivet nå. Og hvor du egentlig, da, du må jobbe veldig hardt for å beskytte jobben og rollen din. Da går man ut liksom protektiv modus versus at de begge to kan jobbe som frie krefter, å være kreative.

Silvija: Å være sin egen lykkesmed i større grad kanskje.

Carine: Ja de føler begge to at det totalt sett er tryggere enn om de begge to hadde vært i konserner.

Silvija: Ja.

Carine: Jeg tror det også er en fin tankesett å ta med seg videre rett og slett, så folk har jo så masse forskjellige grunner for hvorfor gikk de, de vil hoppe av, men jeg er helt enig med deg at, at hvis man gjør det for en tidsperiode, og tester det ut så er det ingen skade skjedd. Jeg jobbet også med en, en vc-kapitalist, altså en venture, venture investor, utvandret nordmann til Silicon Valley, og han sa alltid, så han sa til meg at "you know there's always a jobb to be find out there". Det er faktisk det. Det kjennes kanskje ikke sånn akkurat til alle tider, men man kan alltids gå tilbake til det trygge tenker jeg.

 Silvija: Ja jeg er helt enig. Vil du nevne noen av de andre prosjektene? Jeg tenker at særlig kanskje din management for hire hos Disruptive Technologies er noe som vi burde berøre.

Carine: Ja det var rett før jeg gikk inn i iGT så hadde jeg et management for hire hos Disruptive og, og det er jo et super spennende selskap og det jeg også elsker med det selskapet er hvordan de tenker at, for det første er det den mest imponerende kundeporteføljen jeg har sett før de egentlig har hatt et markedsdag produkt. Virkelig. Og de også var jo kolleger så møttes igjen kan du si, det samme teamet, ikke nøyaktig det samme teamet, men mange av de samme menneskene har gått til flere start-ups innen hardware. Så de har opparbeidet seg en kompetanse, og ser også at de er, har opparbeidet seg en kompetanse på et umodent marked innen et visst fagfelt kan du si eller område, teknologiområde som de kan gjenbruke om og om igjen.

Silvija: Og jeg synes det er så kult at de er i et fagfelt hvor Norge er verdensledende, bitte lille Norge innenfor der typper og den type mikroteknologi, fantastisk.

Carine: Jeg tror man kan ta mye lærdom av hvordan de som står bak dette både på investorsiden, teknologisiden og kommersielle siden hvordan de tenker når de bygger selskaper, og det er jo igjen Jon Markus Lervik gjør jo noe av det samme for tredje gang også. Så det er jo også der er det også et miljø som tenker på den måten, men Disruptive gjør det også på hardware. Den gjengen. Ja ja, og Fredrik Halvorsen og Odd Johnny Winge som har vært med og bygget opp 200 selskapet før. Så, så den måten å tenke på, at det er lov til å bygge flere selskaper, du er god på visse faser i markedet. Det merket jeg når jeg var i Fast, at når vi skulle rekruttere i større markeder, rekruttere nye ansatte, når jeg skulle bygge opp teamet mitt internasjonalt så rekrutterte jeg i Tyskland, England, Brasil og Japan. Og da fant jeg folk som hadde, jeg visste at når jeg satte dem i jobben så klarte de fra dag en så ville de kunne sette seg inn i teknologien og, umodenheten i markedet, og visste hva de skal gjøre dag en. For på deres CV hadde de gjort dette kanskje fem, seks, sju ganger før. Og der er det lov til å portefølje-karriere kan du si. Om man går fra case til case til case, og det er på måte ikke så lov i Norge.

Silvija: Nei.

Carine: Da blir det sett på som at man er useriøs.

Silvija: Illojalt nesten.

Carine: Ja, ja. Men innen startup scenen og umodne markeder så, så trenger vi folk som har gjort det mange ganger.

Silvija: Ja, ja, nei jeg er helt enig. Du, du apropos det så nevner du kombinasjons kunnskap som den kunnskapen du mener er mest relevant for fremtiden, si litt mer om det.

Carine: Jo jeg tror at man har godt av å krysskoble ting, og ikke bare bli best på en ting for jeg får, akkurat nå så begynner nesten en del av teknologi å bli commodity for eksempel. Man bygger med åpen kildekoding osv. Så jeg tror det å bruke flere sider av seg selv, og, og også være innom flere bransjer er en god ting, men også det, jeg møtte for eksempel en utdannet veterinær som hadde begynt som smådyrveterinær her om dagen, og gått videre inn i store konsern, og nå jobber hun altså med med for mot oppdrettsnæringen. Så det er bare et godt eksempel på hvordan nå har hun tatt en businessgrad på toppen, og er nå leder i et selskap så hun jobber med det. Så da får hun brukt både veterinær bakgrunnen sin på unike måter og lederutdanningen, businessgraden sin da, som leder i et stort konsern, og styrer jo da utvikling for store verdier. Man skulle kanskje ikke trodd at en veterinær ville få den rollen sånn umiddelbart, men hun har altså klart å forme en karriere som jeg ble veldig fascinert av så jeg tror sånne type krysskoblinger fremover er superviktige. Du har jo også for eksempel HR-faget er jo sterk fremvekst på teknologi-siden om dagen, så har du noen, jeg har også en annen venninne som har tatt da en kombinasjon av sin HR-faglige bakgrunn og tatt en teknologigrad på toppen, og klarer nå å leve av å være HR-tech konsulent. Sånne type koblinger er det jeg tenker på, man må, man må tenke litt ut av boksen.

Silvija: Og jeg tror at folk undervurderer den verdien man tar med seg fra et felt hvor det er gammelt, et eller annet, en eller annen tanke er gammel nytt ikke sant, til et annet felt hvor man får anvendt det for man forstår hvordan den tanken oppsto, også alt har blitt sagt før, alt har vi tenkt før, men det må tolkes på nytt.

Carine: Nemlig.

Silvija: Hele tiden. Og der kommer kombinasjonskunnskap veldig godt med.

Carine: Helt enig. Og så ser jeg jo også at det er veldig mange som er redde for teknologi. Jeg har jo også mens jeg har jobbet på, på mine egne selskaper så har jeg også jobbet litt som rådgiver innen digital forretningsutvikling inn mot større selskap, og da møter jeg ofte forretningsenheter som har en fagkompetanse for eksempel HR som er redde for teknologi, og da handler det om å gjør dem trygge på teknologi, som du jo gjør gjennom podcastserien her og hele Lørn Tech programmet. Og, og de har ikke helt sett hvorfor den faglige tyngden spillere inn mot teknologi da. Så hvis man klarer den kombinasjonen da er man kommet langt tror jeg. Så det tror jeg blir viktig for fremtiden.

Silvija: Det er de beste sykepleiere som blir de beste brukere av HealthTech.

Carine: Helt klart.

Silvija: Ikke sant. Så, Så det er noe med å liksom forstå sin, sin kjernekompetanse og være god bruker av de nye verktøy som er det vi prøver bygge.

Carine: Det var rart du skulle si det for forrige uke var jeg i Milwaukee, da møtte jeg en utdannet sykegivepleier, og hun er nå Chief Operating Officer i et teknologiselskap der borte. 

Silvija: Sykepleiere får ting gjort vet du.

Carine: De gjør det.

Silvija: Har du en bok du vil anbefale til våre lesere som inspirasjon.

Carine: Ja det er en bok som har fulgt meg siden jeg bodde i San Francisco på 90-tallet og tok bachelorgraden min. Den heter "The art of innovation" skrevet av Kelley Brødrene som startet et designselskap som heter IDEO.

Silvija: Var fantastisk.

Carine: Ja det selskapet har jeg fulgt siden den tiden. Og alltid har vært fascinert av hvordan de bygger team og jobber med innovasjon. Og den vil jeg anbefale alle. Den er fremdeles gjeldende, det mulig de har oppdatert den siden 90-tallet, men, men prinsippene i boken mener jeg er fremdeles høyaktuelle.

Silvija: Jeg lurer på om vi skal lage vår egen norske-utgaver som vi kaller for "noe i det og".

Carine: God idé.

Silvija: Du Carine, har du et lite sitat du vil legge inn til våre lyttere som avskjedsgave gave?

Carine: Ja jeg jobber jo bare med big data, og alle vet jo at data er nye oljen, men jeg snublet over en artikkel i Aftenposten for ryktrorestro(?) der det står at kunsten er den nye oljen, og det synes jeg var spennende fordi som jeg tolker det da så er det at humanotoriske kunsten faktisk er noe som roboter og teknologi aldri kan erstatte da, selv om man kan lage kunst basert på AI om dagen så er det noe med det menneskelige touchen som aldri blir borte, så vi må ikke glemme mennesker oppi den store teknologidrevne verden vi lever i. Og jeg maler jo på siden, jeg hobbymaler, og jeg møter sju damer hver tirsdag hjemme hos en kunstner som lærer oss oljemaling, og der har vi hatt masse, nå har vi hatt diskusjoner rundt, rundt dette og hva det betyr da altså, det er noe som jeg skal grave litt mer i hva det i prinsippet betyr, det sitatet, men jeg vil slenge det ut der og dele det videre.

Silvija: Veldig bra. Du Carine, folk hører på disse samtaler av og til på vei til jobb, det er ikke alltid de får med seg alt. Hva var det viktigste du vil at folk skal huske fra vår samtale?

Carine: Jeg tror det viktigste er at man skal stole på den kompetansen man bringer med seg fremover, å lene seg på fagkompetansen sin som man har bygget opp over tid, og ikke gå seg vill i den teknologiske verden. Det er ingen som vet alt om teknologi så det viktigste da er å beholde nysgjerrigheten sin og tenke at erfaring går aldri av moten, så stor på din egen erfaring og kompetanse, vær nysgjerrig på ny teknologi, og hvis du gjør de to tingene da vil du sammen få den kombinasjonskunnskapen som jeg tror er viktig for fremtiden.

Silvija: Veldig bra. Carine Zeier, CEO i iGT Technology og en god venn. Tusen takk for at du var her med oss i Lørn i dag og inspirerte oss til å tenke tverrfaglig og risikabelt rundt nye muligheter.

Carine: Takk for muligheten.

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podkast fra Lørn Tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech.